Å lære sjekking - bare placebo?

Nok en gang kan vi takke en bloggleser for å gi oss en idé til et innlegg! Denne gangen skal vi svare på følgende kommentar, som dessverre er skrevet av en som er anonym... men tusen takk anyways:)

"Tro og overbevisning er kraftige greier. Derfor tror jeg at en veldig stor del av sjekke-teknikkene dere underviser i og skriver om (tenker da f.eks. på posisjonering og litt stemmebruk) først og fremst gir deltagere på kurs en overbevisning/tro om at det er på grunn av teknikkene at man får bedre respons/rapport osv. Ikke teknikkene i seg selv, men troen på dem altså. På samme måte som med at enkelte har god effekt av healing, fordi de tror på det så sterkt. Så kan instruktører eller andre argumentere med at man har forsøkt ulike teknikker i felten og kun denne og denne funket. Men da kan det være på grunn av enten en mental (ubevist eller bevisst) overbevisning i utgangspunktet, man har altså en følelse for metoden. Altså ikke noe galt med det, resultatet blir jo det samme og det hjelper mange."

Hei Anonym!

Som vi pleier å si; hvis man går dypere inn i ting vil man finne at de er kompliserte.

Det å være bevisst på posisjonering f.eks, handler om flere ting: det handler, som du helt riktig påpeker, om at man FØLER seg mye kulere når man står med ryggen mot veggen eller sitter på den bra plassen, det handler om at man, for de fleste som er til stede, vil SE mye kulere ut dersom man har ryggen mot veggen og prater med jenta enn dersom posisjoneringen hadde vært omvendt (det er en grunn til at kjekkaser på bilder osv. ofte lener seg mot ting), det handler om at det å ha et bevisst forhold til hvor man plasserer seg kan gjøre det mye lettere å prate med flere samtidig slik at man kan leke litt med å vise andre enn hun man er hypp på interesse for å gjøre henne bittelitt småsjalu, det handler om at det blir vanskeligere å havne utenfor samtalen og bli utkonkurrert av andre gutter osv. Hvordan tror du det har blitt sånn at vi mener posisjonering har en betydning forresten? Fordi vi har SETT på gutter som har draget, gutter som kan strene inn på et utested og alltid finne en jente... og vi har sett på gutter som IKKE har draget når de er på sjekkern. Gjør man det så finner man raskt ut at det er forskjeller i måten det posisjonerer seg på.

Men hey, hva hvis vi bare går ut i fra at bevissthet rundt posisjonering utelukkende er lurt fordi det gir en placeboeffekt; det er jo, som Andreas sier, en ganske liten del av pakka!

Hva tror du om de virkelig store temaene vi fokuserer på, f.eks. kroppsspråk og klesstil? Tror du det samme der, at kroppsspråket og klesstilen til en mann er revnende likegyldig mhp. hvor attraktiv han fremstår? Hva med strategiene for å ta kontakt? Like greit å følge "drikke seg dritings, kjøpe drinker og snøvlende fortelle jenta hvor pen hun er"-strategien eller den enda vanligere "ikke tørre å gjøre noe som helst og bare sitte i et hjørne med kompisene sine"-strategien bare man har VELDIG tro på at det kommer til å virke?

Og sist, men ikke minst: det å bli flinkere dreier seg ikke bare om å lære hvordan det er lurt å gå frem. Det dreier seg om å ØVE på å sjekke i relativt edru tilstand, lære seg å ta initiativ, skaffe seg erfaring... det handler om å lære å lage seg et "treningsopplegg" tilpasset hvor skummelt man egentlig synes det er å ta kontakt med fremmede jenter og så utføre det.

Egentlig minner det i det hele tatt litt om trening; hvorvidt man følger det ene eller det andre programmet spiller mindre rolle og her er nok placebo-effekten i det minste delvis inne i bildet hva eventuelle forskjeller angår.

Men hvorvidt man faktisk løfter vekter eller sitter foran skjermen med et vibrerende egg fra TV-shop på magen er en mer signifikant forskjell.. uansett hvor mye man tror;)

For å oppsummere; vi er helt enig med deg at tro kan flytte fjell, og at det å tro at det man gjør fungerer er en viktig del av effekten det får, om det så er sjekking, idrett eller medisinsk behandling... men å forklare HELE effekten med dette blir litt for enkelt. Som sagt; virkeligheten, når man faktisk går inn i den, er som regel komplisert.

- 0330 (kompliserte)

PS: Når det gjelder stemmebruk handler det mer om å ikke gjøre vanlige feil, som å snakke for lyst og "oppover" (type "wanting to please" eller "på jobbintervju og vil gjøre godt inntrykk")... det er ikke slik at vi tror at det å snakke på en spesiell måte er supertiltrekkende:)