fredag 16. september 2011

Vennskap og hverdagseksistensialisme



Fire gutter sitter i shorts og t-skjorter på en bryggekant i Barcelona.

Din tur, sier Anders. Jeg nikker ettertenksomt. Vi sitter og knuger på hver vår pils og dingler med føttene over det mørke vannet. Klokken er halv ett på natten og vi skal snart ut på byen sammen.

Jeg har aldri, begynner jeg. Jeg løfter pilsen klar til å drikke. Tenker at jeg er den eneste som kommer til å drikke, og at de andre gutta kommer til å syntes at jeg er sær.

- Jeg har aldri tenkt tanken: Tenk om det bare er jeg som eksisterer og at verden og alle andre mennesker bare er en illusjon jeg selv dikter opp.

Alle fire løfter hver sin pils unisont og drikker.

Det blir stille. Vi ser på hverandre.

Hm, sier Lars.

Hm, sier jeg.

Jeg føler meg ikke så teit lenger.

-Andreas

8 kommentarer:

  1. Neineineine, det er JEG som eksisterer og DERE som bare er oppspinn!:D

    SvarSlett
  2. Digger bildet.

    SvarSlett
  3. Digger bildet.+1

    SvarSlett
  4. Sykt bra skrevet. Få ord med mye mening!

    SvarSlett
  5. det har jo alle tenkt en eller annen gang, ihvertfall etter å ha sett The Truman Show :P

    SvarSlett
  6. solipsisme, utrolig fascinerende teori. Tror det er en meget utbredt teori blant ensomme sjeler der ute som føler at verden går imot dem. Kan og føre til at du blir lagt inn. på 1800 tallet.

    SvarSlett
  7. Ser nå at innlegget er skrevet for 3 år siden men såå deilig å lese at andre tenker sånn!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...