Vennskap og hverdagseksistensialisme

Fire gutter sitter i shorts og t-skjorter på en bryggekant i Barcelona.

Din tur, sier Anders. Jeg nikker ettertenksomt. Vi sitter og knuger på hver vår pils og dingler med føttene over det mørke vannet. Klokken er halv ett på natten og vi skal snart ut på byen sammen.

Jeg har aldri, begynner jeg. Jeg løfter pilsen klar til å drikke. Tenker at jeg er den eneste som kommer til å drikke, og at de andre gutta kommer til å syntes at jeg er sær.

- Jeg har aldri tenkt tanken: Tenk om det bare er jeg som eksisterer og at verden og alle andre mennesker bare er en illusjon jeg selv dikter opp.

Alle fire løfter hver sin pils unisont og drikker.

Det blir stille. Vi ser på hverandre.

Hm, sier Lars.

Hm, sier jeg.

Jeg føler meg ikke så teit lenger.

-Andreas