En vesentlig forskjell på gutter og jenter

Etter mørketiden på 60- og 70-tallet begynner verden å våkne opp igjen.

Vi begynner å innse at det er forskjeller på menn og kvinner. Vi begynner å bli voksne nok til å ta av oss de politiske og ideologiske brillene når vi ser på disse temaene; vi begynner å forstå at mennesker er kompliserte vesner, og at både gener og miljøpåvirkninger spiller viktige roller når det kommer til å forklare hvordan vi er.

Simon Baron-Cohen er professor i utviklingspsykologi ved Cambridge i England... han er forsåvidt fetteren til "Borat" også, men det er en annen historie. Baron-Cohen står bak noe veldig interessante studier på forskjellene mellom hvordan kvinner og menn tenker; i disse studiene har han studert systematiseringsevne (tendensen til å kategorisere og tenke i systemer) og empatiseringsevne (tendensen til å tenke i følelsesmessige baner og til å tune seg inn på hva andre føler). Dersom man måler systematiseringsevne (SQ) og empatiseringsevne (EQ) hos et tilfeldig utvalg av forsøkspersoner kommer man frem til følgende fordeling:

For de av dere som ikke er veldig glade i statistikk og grafer skal jeg oppsummere kort hva funnene viser; kvinner (røde) har i snitt en tendens til å empatisere mens menn (blå) i snitt har en tendens til å systematisere. ALLE individene som har en veldig høy SQ og en veldig lav EQ er enten autister (grønne) eller menn... Baron-Cohen tar disse tankene videre til en teori om at autisme (= en medfødt manglende evne til å forstå sosiale regler og normer) er et resultat av det han kaller en "ekstrem mannlig hjerne", en hjerne hvor de systematiserende tenkemåtene har blitt overutviklet mens de empatiserende tenkemåtene er underutviklet.

Hvorfor er dette så interessant? "Vanlige folk" har jo visst at kvinner er mer følsomme og menn mer logiske i alle tider, har de ikke?

Inndelingen mellom SQ og EQ minner dessuten mye om dimensjonen Thinking (T)/Feeling (F) for de av oss som er kjent med Myers-Briggs typeteori, som er grunnlaget for mange tester som brukes i jobbintervjuer og lignende.

Personlig synes jeg Baron-Cohen sine studier og synsvinkel er interessante fordi de i så stor grad gir oss innsikt i hvordan biologien bidrar til disse forskjellene. Dette er relevant for oss som arbeider med å hjelpe vanlige folk til å bli over gjennomsnittlig flinke i sosiale sammenhenger... ikke bare for de som arbeider med autister! Det sier noe om måten vi forstår verden rundt oss på, noe om at vi ikke kan VELGE å være slik eller slik!

På denne bloggen ser vi f.eks. til stadighet jenter som kommenterer hvordan de synes det er teit å kategorisere og lage regler for hvordan man bør gå frem på sosiale arenaer. Detter sogar den fremherskende holdningen i samfunnet rundt oss; det å være flink sosialt er noe man skal "ta på feelingen"... det er bare sånn det skal være.

Dette er en desidert empatiserende måte å se ting på!

Kanskje er det på tide at vi åpner oss for at vi rett og slett lærer og tenker på forskjellige måter? I Gode Vibber er vi veldig opptatt av at opplæring i sosiale ferdigheter må bli mer individualisert.

Det er f.eks. ren IDIOTI å råde en person med uttalt sosial angst til å gå nedover Karl Johan med en dildo i panna slik deler av sjekkemiljøet driver med... han kommer bare til å bli verre! Forsøk å stenge et barn med edderkoppskrekk inn i et mørkt skap fullt av edderkopper og se hva som skjer.

Det man trenger er et "treningsprogram" som tar hensyn til hvor man er. Er man flink fra før skal man begynne høyt for å bli enda flinkere... er man ikke så flink skal man begynne på et riktig sted og jobbe seg oppover. Ikke bare i forhold til graden av sjenanse og sosial angst, men med tanke på flere sinnsdimensjoner som er relevante i forhold til interaksjon med andre mennesker! En person med dårlig selvfølelse vil trenge et helt annet fokus på hvordan han tenker om seg selv enn en person med et grunnleggende bra selvbilde, og en person med mye erfaring med jenter vil trenge et annet opplegg enn en person med lite erfaring, et opplegg hvor man tar spesiell hensyn til tanker rundt prestasjonsangst, tanker rundt det å være uerfaren osv.

På samme måte er det nytteløst å forsøke å tvinge en person med høy SQ/EQ-ratio inn i tankemønsteret til en person med høy EQ/SQ-ratio... han (hvilket det som oftest er) eller hun (hvilket det selvsagt også er noen ganger, bare mye sjeldnere) vil ha bedre hjelp av å lære å bruke de systematiserende evnene sine til å utføre de samme oppgavene!

Det er ikke "bedre" eller "dårligere" å tenke på en empatiserende eller en systematiserende måte... det er bare annerledes, og det er av den største viktighet at vi slutter å avfeie hverandres tenkemåter slik vi i stor grad har for vane å gjøre, at vi lærer oss å møte folk der de er. I siste instans er menns tendens til å systematisere et utrykk for noe som tross alt har hatt en evolusjonsmessig fordel... og er det NOE historien har lært oss så er det at man skal ha respekt for det naturen har kommet frem til av seg selv gjennom millioner av år med prøving og feiling.

- Sondre

PS: EQ/SQ test kan du finne her. Hva slags score fikk du?