Sjekkeuniversitetet: Hva tiltrekkes jenter egentlig av?

De aller fleste gutter har en modell i hodet sitt for hvordan de tror tiltrekning fungerer

Modellen har oppstått som en følge av det man har blitt fortalt mens man vokste opp, ting man har hørt jenter si, ting man har lest i aviser eller sett i filmer, ting man har opplevd... basert på disse ofte ganske tilfeldige begivenhetene utvikler man en forståelse, en modell, for hvordan man tror dette med tiltrekning fungerer, for hva det er man tror jenter liker og hva de ikke liker. Denne modellen er man ofte temmelig så sikker på, selv om den, når man ser mer nøkternt på den, ofte har oppstått på et temmelig tynt grunnlag; så fort man har begynt å tro på den, så har hjernen en tendens til å legge merke til alle tegn på at modellen stemmer, men se bort ifra alle bevis på at den ikke gjør det.

For å sitere kommentarfeltet til en blogg jeg var innom tidligere i dag:

"For å få seg noe som mann må man uansett se dritbra ut eller være kjendis!"

OK? Så la meg spørre: kan du komme på eksempler på gutter som har draget men som IKKE er kjempepen eller kjendiser? Er det egentlig slik at du DAGLIG legger merke til par og tenker "faen, hvordan har HAN DER klart å bli sammen med HENNE?" Jeg tror de fleste er nødt til å svare ja på det spørsmålet... virkeligheten vi ser rundt oss gjenspeiler en tiltrekningsmodell som er noe mer komplisert enn den vår bloggkommenterende venn opererer med.

Jeg pleier ofte å fortelle om en relativt kjent dokumentar hvor en av hovedpersonene hadde over gjennomsnittlige penis-komplekser. Fordi han hadde hørt jenter snakke om en gutt og hvor kult det var at vedkommende hadde svær pikk, samt fordi han selv var blitt ledd av da han var yngre, konkluderte han med at størrelsen på lillemann hadde ALT og si. Han tok en operasjon, men det hjalp han naturlig nok ikke en dritt med å dra damer. Førte det til at han innså at han hadde misforstått? Neida. Han tok ENDA en operasjon.

Dette eksempelet er selvsagt ekstremt, og det er godt mulig at vedkommende sin situasjon var komplisert av f.eks. det man vil kalle Body Dysmorphic Syndrome... men jeg tror den generelle mekanismen i adferden og tenkemåten hans er noe vi ofte finner igjen hos helt vanlige gutter: jeg tror jenter tiltrekkes av x -> jeg forsøker å gjøre x -> jeg opplever ikke bedre resultater -> jeg forsøker å gjøre ENDA MER av x fremfor å innse at det er noe jeg har misforstått

Tiltrekningsmodellen som gutter går rundt med i hodet sitt utgjør nemlig en svært viktig beslutningsfaktor når det kommer til valg de tar i sin interaksjon med jenter de er interesserte i, og sogar ofte i livet generelt... så dersom modellen er feil får det store konsekvenser. La oss se på følgende historie fra en jente:

Selve daten gikk helt ok, men jeg følte ikke at det var en gnist der, og det sa jeg til han på slutten av daten. Etter en stund tok han kontakt igjen, og sa at han likte meg kjempegodt, men at han var utrooolig nervøs, og lurte på om jeg kunne gi han en sjanse til. Jeg var skeptisk, men lot det gå. Andre date var også grei, men det var fortsatt ikke noe gnist der. Jeg fortalte det på melding når jeg kom hjem. Svaret jeg fikk var "Er du sikker? Jeg arver nemlig 4 millioner om 5 år"!

Tenk litt over det... hva sier dette eksempelet om tiltrekningsmodellen denne fyren opererer med? For å ta det mest åpenbare poenget; han tror, som mange andre, at "jenter tiltrekkes av penger". Men hva skjer egentlig når han prøver å bruke ”jeg har penger” til å skape tiltrekning? Tror du utsagnet om hvor mye penger han har hever eller senker verdien hans i jentas øyne? Han gjør en masse for å forsøke å overbevise henne om at hun burde like ham med logiske argumenter... men ikke en døyt for å skape den spenningen, den gnisten som hun EGENTLIG er på utkikk etter. Det syke er at denne fyren ofte kommer til å konkludere med "jeg er ikke kjekk nok" selv om det jenta etterspør er økt spenning mellom dem, og selv om hun faktisk ville møte ham en gang til etter å ha sett ham (og således åpenbart IKKE anså ham som "ikke kjekk nok").

I denne artikkelen skal vi forsøke å komme litt nærmere et svar på spørsmålet "hva tiltrekkes jenter av". Hensikten er å gi gutter et mer funksjonelt "kart" å styre etter i sin interaksjon med jenter. Vi skal ta utgangspunkt i både erfaring og forskning, forsøke å sammenfatte og trekke konklusjoner basert på begge deler.

Noen, kanskje spesielt i jentenes egne rekker, vil argumentere for at man ikke KAN lage regler for hvordan tiltrekning fungerer; de vil hevde at alle mennesker er forskjellige og at forskjellige jenter liker forskjellige ting. Og for all del, dette er selvsagt et poeng. Å lage ufeilbarlige og nøyaktige formler for tiltrekning, hypoteser som alltid stemmer og som kan forutsi menneskelige reaksjoner med 100% nøyaktighet, er selvsagt en umulighet. Allikevel er det rimelig åpenbart at det finnes mønstre og tendenser hva tiltrekning angår... hvis vi ser på verden rundt oss oppdager vi raskt at enkelte gutter opplever mye tiltrekning fra jenter mens andre opplever veldig lite. Og kanskje enda viktigere... at det jenter SIER at de vil ha ikke alltid er det de ender opp med å bli tiltrukket av.

Det er faktisk gjort ganske mye forskning på tiltrekning opp igjennom årene; det er i all hovedsak psykologenes fagmiljøer som har stått for denne, og den har avstedkommet en rekke interessante funn og teorier.

En faktor som ofte trekkes frem er den såkalte "nærhetseffekten", som sier noe om at jo mer man omgås en person, jo større er sannsynligheten for at vedkommende ender opp med å bli en venn eller en partner. Dette er utvilsomt sant; men studiet av denne effekten illustrerer imidlertid noen typiske problemer med tiltrekningsforskning. Selv om det er lett å påvise at nærhet over tid ofte foranlediger kjærlighetsforhold, kan man si at nærheten i seg selv skaper tiltrekning? Kan det være slik at det å tilbringe mye tid sammen gir økt hyppighet av forhold rett og slett fordi man får TID til å "prøve seg", tid til å flørte? De fleste mennesker har tross alt hverken kunnskap eller mot nok til å klare å sette inn støtet på en effektiv måte i løpet av det første og eneste møtet med en fremmed person. Eller er statistikken et utrykk for at kvinner har en tendens til å føle tiltrekning til overordnede f.eks. på jobb? "Nærhetseffekten" er forøvrig like viktig for utviklingen av platoniske vennskap... akkurat som den medfører at du kommer til å bli glad i en hamster hvis du passer på den hver dag i et år. Personlig heller jeg mot å være svært skeptisk til tanken på at nærhet over tid skal SKAPE tiltrekning, selv om jeg helt klart ser at effekten kan gi evt. tiltrekning som alt er tilstede bedre mulighet til å utvikle seg til forhold.

Teorien om at "likheter tiltrekker" er også velkjent. Man har gjort undersøkelser hvor man ser at mennesker rangerer datagenererte ansikter hvor deres eget ansikt er morfet inn som mer attraktive enn ansikter hvor dette ikke er tilfelle... og det hersker vel ingen tvil om at det å ha lignende personlighetstyper, lignende meninger, lignende humor og lignende interesser er en fin oppskrift på "god kjemi". Men det er åpenbart ikke NOK... for dette er jo like sant hva vennskap angår! Dessuten er det ting å utsette på forskningen rundt dette med likhet også... man har f.eks. studert par og kommet frem til at mennesker tiltrekkes de som er på samme sosioøkonomiske nivå som en selv og som er omtrent like fysisk tiltrekkende som en selv. Dette er etter min mening en noe forhastet slutning; kan det ikke heller være slik at det er høyere sannsynlighet for at forhold oppstår mellom to personer som vurderes omtrent like fysisk tiltrekkende? Det finnes jo en del eksempler på menn som er sammen med kvinner som relativt sett er en god del hottere enn dem selv... når dette allikevel ikke er tilfellet for flertallet, handler det om at flertallet av menn ikke er TILTRUKKET av kvinner som er hottere enn dem selv eller om at flertallet av menn ikke har tilstrekkelig med andre tiltrekningsfaktorer å spille på til at de klarer å få tak i en jente som er hottere enn dem selv? Og når man finner ut at religiøse mennesker foretrekker partnere med samme overbevisning som dem selv... er det egentlig tiltrekning vi snakker om? Eller handler det mer om hvem man gir seg selv "lov" til å involvere seg med?

Fysisk utseende er en tiltrekningsfaktor, det tror jeg alle er enige om... HVOR viktig er imidlertid et tema for diskusjon. Det er gjort studier som viser at fysisk utseende er viktigere for menn enn for kvinner, mens andre studier ikke har vist denne forskjellen. Generelt finner man at kvinner tiltrekkes av fysiske faktorer som klart maskuline ansiktstrekk, V-formet overkropp og høyde... men det er også vist at disse preferansene forandrer seg i løpet av menstruasjonssyklus. Det er dessuten gjort mange undersøkelser som viser at kvinner tiltrekkes av lukt, og at de foretrekker lukten av menn som de også vurderer fysisk tiltrekkende. Generelt er forskningsmiljøene enige om at "reglene" for mennesklig tiltrekning er et produkt av de stammesamfunnene vi utviklet oss til å leve i; den fysiske delen av tiltrekning blir ofte sett på som et resultat av hvilke trekk som kommuniserer god helse og fruktbarhet. Mange mener dessuten at det er forskjell på reglene for menn og kvinner; at kvinner har hatt evolusjonære fordeler av å føle tiltrekning til menn som kan bidra med ressurser og beskyttelse og således hatt flere faktorer å gå etter enn de rene indikatorer på fruktbarhet og helse, mens menn i hovedsak har gått etter kvinner som kan produsere mye og friskt avkom. Det er lett å vise at menn i større grad tiltrekkes kvinneansikter som ser unge ut; det å morfe inn bilde av en liten jente i ansiktet til en modell gjorde i et forsøk at mannlige forsøkspersoner fant resultatet mer tiltrekkende. Den samme effekten ble ikke vist for kvinner.

Hvor stor del av tiltrekning som skyldes gener og evolusjon, og hvor stor del som skyldes miljøpåvirkning, er imidlertid vanskelig å få noen sikker oversikt over. Det er lett å demonstrere at idealene for fysisk skjønnhet har vært svært vekslende igjennom historien... eller har de egentlig det? Selv om malere i middelalderen fremstilte kvinner med små bryster, blek hud og store hofter, kan vi med sikkerhet si at den gjennomsnittlig middelalderske mann siklet over denne kroppsfasongen? Dagens catwalk-modeller er f.eks. ikke representative for hva den gjennomsnittlige mann tiltrekkes av... så å slutte for mye fra kunstneriske idealer skal man kanskje være forsiktige med. Mer interessant er det kanskje å studere faktisk valg av partnere i andre kulturer, hvor det utvilsomt finnes eksempler på at idealene varierer selv om det finnes mange parametre som går igjen. Det er jo egentlig ikke så underlig... dersom hele samfunnet rundt en er enige om at x er tiltrekkende, kommer man til å begynne å assosiere x med tiltrekning. I sum blir tiltrekning, som det meste annet, en fin miks mellom biologiske forutsetninger og miljømessig påvirkning.

Hvis vi ser på både forskningen og de erfaringer vi har fra å observere verden rundt oss synes jeg det foreligger godt belegg for å sette opp noen "grunnregler" for tiltrekning. I det følgende skal vi gå igjennom dem og peke på hvordan man kan bruke dem i praksis.

Tiltrekning er basert på regler som praktisk talt er umulige å endre
Uasnett hvor GALT eller URETTFERDIG vi måtte mene det er at gutter tiltrekkes av X og jenter tiltrekkes av Y, så kan vi ikke forandre virkeligheten. Jenter velger ikke hva de tiltrekkes av! Tenk over det; dersom du vil vinne VM nytter det ikke å møte opp på fotballbanen og være uenig i at det å få ballen i motstanderens mål medfører poeng eller at det å klippe ned spissen innenfor sekstemetern gir straffespark. Du bli nødt til å akseptere de reglene som foreligger, og spille innenfor dem... andre strategier kommer bare til å føre til frustrasjon og dårlige resultater. "Tiltrekningsreglene" gir visse fordeler til kvinner og visse fordeler til menn... fokuser på muligheter og fordeler, på hvordan du kan bruke sterke sider til å veie opp for svake sider.

Det er et skille mellom det å "være glad i", det å "la seg selv få lov til å like noen" og det å være TILTRUKKET
Dette tror jeg de fleste vet rent intuitivt... men jeg synes tiltrekningsforskningen generelt gjør en for dårlig jobb med å differensiere mellom dem. Det er nok hovedsaklig fordi man har vært mest interessert i de mekanismene som er i spill i forhold, som jo er en salig miks av de overnevnte... men i vår verden, hvor vi i hovedsak beskjeftiger oss med de mekanismene som er i spill helt i begynnelsen av interaksjoner mellom to personer av motsatt kjønn er det alfa og omega å forstå selve TILTREKNINGEN.

Vi ser nemlig massevis av gutter som forveksler faktorer som skaper tiltrekning med faktorer som gjør at man "blir glad i", "stoler på" og faktorer som gjør at man "gir seg selv lov" til å like noen. Alle jenter drømmer f.eks. om en gutt som er trofast, men trofasthet i seg selv skaper ikke tiltrekning! Gutter forsøker også til stadighet å sjekke jenter ved å spille på alle de faktorene de har som gjør dem til "et bra parti"... men det å fortelle en jente at man har fin leilighet, hytte ved sjøen eller råd til dyr champagne skaper ikke tiltrekning! Dessuten er det ofte slik at det å forsøke for hardt å bruke faktorer som "jeg har masse penger" eller "jeg kommer alltid til å være trofast" sender signaler om desperasjon og lav verdi, og således kan virke FRASTØTENDE.

Dersom man vil få bedre resultater med jenter trenger man å forstå hvilke faktorer som faktisk skaper tiltrekning og jobbe med dem... vi skal prate om dem hvert øyeblikk!

Begge kjønn tiltrekkes av "god kjemi"
Å ha "god kjemi" betyr å ha matchende personligheter, matchende humor, matchende meninger og matchende interesser. "Kjemi" er en viktig tiltrekningsfaktor, selv om den erfaringsmessig må backes opp av andre faktorer for å føre til mer enn vennskap.

En forutsetning for at den gode kjemien skal kunne oppdages er at ingen av partene er for påvirket av nervøsitet; i så tilfelle hender det nemlig ofte at man lar nervøsiteten skape en stemning som imiterer "dårlig kjemi" selv om kjemien i utgangspunktet er bra. Både det å slappe av når man prater med en person man synes er attraktiv, samt det å la den nervøsiteten man faktisk føler få slippe ut på måter som ikke er ødeleggende, er noe man både kan og bør øve på dersom man vil bli flinkere med jenter... det skal vi snakke mye om senere i denne serien. Det å ikke klare å finne kjemien fordi man er for stressa når man prater med jenter er en VANLIG sjekkefeil!

Videre er det også slik at, i siste instans, så er det noen mennesker som er veldig kompatible og andre som ikke er det; dersom jenta du synes er søt ikke gjengjelder interessen din trenger det ikke bety at du er "for dårlig" på noen som helst måte, bare at din bit av puslespillet ikke passet så bra med hennes. Gutter blir ofte litt blendet av skjønnhet... men tenk litt over det, neste gang du opplever at en jente du likte ikke er interessert. Hadde dere egentlig så superbra kjemi, eller var du bare hypp fordi hun var så pen? Ofte vil du finne at det siste var tilfellet dersom du er helt ærlig med deg selv. Det er et element av flaks og tilfeldigheter her som du rett og slett ikke kan styre... og det burde du heller ikke forsøke på. Den jenta du kommer til å bli lykkelig med er hun som du har god kjemi med OG som du synes er søt, og det er ingen grunn til å slå deg til ro med noe mindre.

Begge kjønn tiltrekkes av utseende, men menn er mer opptatt av dette enn kvinner
Kvinner på sin side vektlegger andre faktorer som er indikatorer på mannens evne til å beskytte og tilby ressurser. Etter min mening er denne teorien det beste alternativet som foreligger når det kommer til å forklare verden vi ser rundt oss; at en kjekk, ung mannlig modell skulle ha noen som helst interesse av å bli sammen med en eldre og mye mindre attraktiv kvinne fordi hun var Frankrikes president er ganske så vanskelig å tenke seg, mens det motsatte snarere er regelen enn unntaket.

Men hvordan passer dette sammen med det vi alt har sagt, nemlig at det som er utrykk for å ha mye ressurser i vårt moderne samfunn (bra jobb, penger) ikke skaper tiltrekning? Vel, det er jo egentlig ganske logisk. Jobber og penger var jo ikke oppfunnet den gangen da menneskene utviklet seg... de virkelig betydningsfulle indikatorene er de som har vært tilstede siden den gang menneskerasen var ung. Kroppsspråk og væremåte brukes f.eks. til å signalisere posisjon i flokken hos de fleste pattedyr, og så også hos mennesker... kroppsspråk og væremåte er altså viktige og reelle tiltrekningsfaktorer. HVA slags kroppsspråk og oppførsel som signaliserer høy verdi kommer vi tilbake til senere i denne serien. Det å kunne flørte - dvs. oppføre seg på en slik måte at man skaper spenning mellom seg selv og den andre parten - er også viktig for å få tiltrekningen igang.

Hvordan andre reagerer på en mann er også en slik eldgammel faktor; gjennom denne kan det å ha mye penger og makt få en indirekte tiltrekningskraft, derav misforståelsen om at penger og makt i seg selv skaper tiltrekning. Mao; dersom pengene eller makten din fører til at du blir en person mange mennesker må forholde seg til, en mange gir mye og stort sett positiv oppmerksomhet, begynner man å trykke på knapper som faktisk skaper tiltrekning. Det å fortelle en jente at "jeg har fet bil" er verdiløst som enkeltstående tiltrekningsfaktor; det å komme kjørende til en fest i den fete bilen slik at folk begynner å prate om deg og bli nysgjerrige på hvem du er derimot, DET gir en helt annen effekt. Det er ikke bilens verdi som skaper tiltrekning; det er andres reaksjon på deg. Det samme gjelder makt; det å fortelle en jente på byen at du er sjef på et kontor er lite verdifullt som tiltrekningsfaktor, men det å være sjef på dette kontoret kan være en reell tiltrekningsfaktor ovenfor kvinner som jobber der.

I sum kan vi altså konkludere med at strategier for å skape og utnytte reaksjoner fra andre, samt det å jobbe med kroppsspråk og væremåte slik at man signaliserer høy verdi og klarer å skape spenning, er fruktbare områder å jobbe med dersom man ønsker å bli bedre til å skape tiltrekning.

Hva så med utseende? Det sier seg selv at det å optimalisere det utseendet man har fått fra naturens side er viktig for å maksimere tiltrekning... man bør gjøre dette SAMTIDIG som man optimaliserer kroppsspråk og væremåte for å få best effekt. Derfor skal vi også ta dette for oss i en egen artikkel... for generelt er det slik at mange gutter rett og slett mangler KUNNSKAP om hva jenter synes er tiltrekkende utseendemessig, spesielt hva klær og stil angår.

Menn tiltrekkes, i motsetning til kvinner, kraftig av ungdom
Både forskning og erfaringer fra verden rundt oss støtter tydelig at det er slik ting fungerer. Den praktiske betydningen av dette for menn er at de har mulighet til å treffe kvinner som er en del yngre enn seg selv, siden kvinner ikke er så opptatt av ungdom; det er således ingen grunn til å, slik enkelte menn gjør, tro at alderen vil være et hinder i å skape tiltrekning. Den praktiske konsekvensen for kvinner er at det vil være lettere å lande veldig tiltrekkende menn dersom man velger menn som er en del eldre enn seg, da vil man som kvinne få bonuspoeng for alder.

PS: Det er et tidsbegrenset unntak fra regelen om at menn foretrekker yngre kvinner som jeg tror forvirrer mange jenter. Gutter tidlig i tyveårene blir nemlig ofte gjerne sammen med jenter som er eldre enn seg! De husker fremdeles hvordan det var på ungdomsskolen og videregående, hvor det å være sammen med en eldre jente bare var noe de ALLER kuleste gutta kunne være; de beholder liksom litt av dette synet. Det har imidlertid en lei tendens til å bli helt bort og sogar reverseres fullstendig så fort gutten begynner å nærme seg 30.


***
Hva er de EGENTLIG tiltrekningsfaktorene? Kroppsspråk, oppførsel, personlighet, utseende og hvordan andre mennesker reagerer på en. Dersom et tiltak ikke virker på en av disse tiltrekningsfaktorene har det neppe noe for seg... du vil få MYE mer igjen for å jobbe med klesstilen din, kroppsspråket ditt og flørteskillsene dine enn for å jobbe mye overtid og forsøke å tjene ekstra penger for så å kjøpe champagne på byen.

Alle disse tingene kommer vi tilbake til senere i denne serien!