Den store hemmeligheten bak sjekking

For ikke lenge siden var jeg på et seminar hvor foreleseren viste dette bildet. Alle i salen lo, kanskje spesielt jentene; jeg også, for den saks skyld, bildet er jo både morsomt og søtt (spesielt for de av oss som var over gjennomsnittlig interessert i å leke doktor da vi var små;) Men samtidig vet jeg at under uskyldigheten og humoren så skjuler det seg en virkelighet mange gutter ikke ler av i det hele tatt; en reell følelse av å leve i en verden hvor de går rundt med både romantisk ensomhet og voldsomme biologiske behov, men hvor jentene har kontrollen og kan velge og vrake.

Jenter har makten på kjønnsmarkedet, er det noen som sier.

Jeg er totalt uenig, bare så det er sagt; joda, det stemmer at gutter er mer opptatt av å få tak i jenter enn jenter er av å få tak i gutter, det stemmer at det er lettere for en jente å finne en gutt som er interessert enn det er for en gutt å finne en jente som er interessert. For mange jenter er gutter noe som vokser på trær, og problemet er å finne en som er bra... for mange gutter er jenter noe man finner en sjelden gang hvis man har flaks, og BRA jenter er enda vanskeligere å få tak i.

Men samtidig er det slik at gutter har noen store fordeler som jenter ikke har. Som mann kan man bruke andre faktorer for å kompensere for manglende ytre skjønnhet... man går heller ikke ut på dato når man bikker 30. Og sist men ikke minst; som mann er det helt i orden at man er frempå ovenfor kvinner og at man har mange prosjekter på gang, så lenge man ikke er i et forhold eller bedrar noen... det er snarere forbundet med ØKT interesse fra kvinner når de hører at "Andy er så sykt jentefut"! Dersom man som hankjønn vet hvordan man skal komme i kontakt med jenter og ikke lar dette bli noe som skjer kun når tilfeldighetene vil det, er det ikke noe i veien for å spille på mange hester samtidig når man er singel og på dealern... og plutselig har maktbalansen endret seg.

Dersom du som gutt vil bli flink med jenter er du simpelthen NØDT til å jevne ut denne maktbalansen. Du KAN ikke gå rundt i jentetørke i måneder for så å treffe drømmejenta og forvente at du skal gjøre alt riktig... det å møte henne kommer til å bety så mye for deg at du mest sannsynlig kommer til å gjøre noe som saboterer! Jeg skal ikke driste meg til å forsøke å forklare hvorfor her, men erfaringsmessig er dette noe vi ser igjen og igjen og igjen og igjen, vi som prater med mange gutter om jenter og sjekking. Det å ha få jenter fører til en ond spiral hvor man får færre jenter, det å ha mange jenter fører til en god spiral hvor man får flere jenter.

Man trenger å komme dit hvor man tenker at "joa, hun er kul og søt, men hun jeg skal treffe fra nettet i neste uke virker også kul... og hun jeg traff forrige uke var jo sykt digg da!"

DET er hemmeligheten bak sjekking... OVERFLODSMENTALITET. Og det er det dere trenger, alle dere som skriver mail og forteller at "Hjelp, jeg har datet en jente litt men nå tror jeg hun holder på å miste interessen!" Dere skriver det dere skriver fordi dere ikke har overflod; dere har EN mulig kandidat dere føler dere MÅ ha! Hadde dere hatt tre andre dere likte kjempegodt hadde dere bare trukket på skuldrene når denne jenta kjølnet litt, og mest sannsynlig ville det ført til at hun hadde blitt mer interessert igjen. Overflod avler overflod.

"Men, men...", tenker du kanskje. "Din uromantiske, kyniske faen! Det er da ikke så enkelt, jeg er jo forelska!" Vel... er du virkelig det? Er det noe vi ser hos gutter som går fra en tilværelse med lite tilgang på jenter til en tilværelse med stor tilgang, så er det at de oppdager at det de pleide å tro var forelskelse er en følelse med mange komponenter. Hvor mye av "forelskelsen" er ønsket om å ha kjæreste? Hvor mye er ekstasen over å endelig ha funnet en bra jente man føler man har tjangs på, lykkerusen over å føle man har mulighet til å få en man innerst inne føler er for bra? Hvor mye av forelskelsen er fantasien om den du har gjort henne til i hodet ditt, fantasien om det livet du ser for deg med henne? KJENNER du henne egentlig, eller har du bare bygget opp en figur i hodet ditt? For all del, får du jenta så er alt dette brillefint... men jeg tipper du har lagt merke til at det som oftest ikke er slik verden fungerer. Jenta har en tendens til å velge gutten som er på tvilern, han som har mange andre muligheter på gang, fremfor han som bare har øyne for henne og ville ha gått til verdens ende og tilbake... så urettferdig det enn måtte høres ut.

En gutt som vet at han har mange mulige options har nemlig en magisk tendens til å oppføre seg på en tiltrekkende måte, og han får hjelp av den velkjente psykologiske mekanismen hvor vi mennesker vil ha det vi ikke er sikre på om vi kan få, det som vi er redde for å gå glipp av. Det vi VET vi kan få blir kjedelig, men det som er aaaakkurat utenfor rekkevidde blir vi desperate etter... det er sant for gutter og dobbelt sant for jenter.

For all del, dersom det man vil ha er en kjæreste må man velge til slutt... og etter at man har gjort det må man droppe alle de andre og være trofast, alt annet er rett og slett rævva stil. Men fremdeles vil vissheten om at hvis det ryker så kommer du til å ha null problem med å treffe nye jenter føre til en mye jevnere maktbalanse i forholdet enn den vi ofte observerer i forhold hvor gutter som har hatt lite tilgang på hunkjønn er involvert.

Det er en visshet som lar mannen være mann... og det er MENN kvinner vil ha, ikke smågutter som lar seg kontrollere.

- Sondre

PS: Jente, før du blir provosert... dette er ikke en artikkel for playeren du traff på byen men som aldri ringte igjen. Det er en artikkel for den gutten som har vært forelska i deg i et år, men som du bare vil være venner med!