Her er et spørsmål fra en leser som vi har fått på mail, og som jeg tenkte det kunne være interessant å ta opp i plenum!
***
Hei! Først vil jeg takke for en god blogg og en god podcast. Ler masse og fortviler litt over mine egne feil, men ser samtidig potensiale for forbedring. For å være ærlig aner jeg ikke helt hvor jeg skal starte... men historien om Kristian inspirerte meg virkelig.
Jeg har imidlertid begynt å lure litt på om vennene mine i Oslo er så gode venner som jeg tror. Når jeg spør gutta om råd angående damer så har de ingen, de fleste bare ler det vekk. Når jeg spør om de blir med ut så jeg kan møte noen så er ingen med, og alle skylder på dama. Lagde meg også en profil på Sukker, og som du sikkert skjønner (jeg har dysleksi) så trengte jeg hjelp til å lese igjennom den... men da jeg spurte bare lo de av meg. Da jeg spurte venniner om hvilke bilder jeg burde bruke så ville de ikke hjelpe.
Det jeg lurer på er vel egentlig: hvordan kan jeg forandre meg og komme videre? Hvor er det egentlig jeg kan treffe jenter?
Uansett, takk for den hjelp jeg allerede har fått ved hjelp av bloggen og podcasten!
Thomas (23), Tromsø
***
Jeg tror ikke vennene dine er dårlige venner, Thomas... men allikevel beskriver du en situasjon som jeg tror mange kjenner seg igjen i.
Man kan spekulere mye i hvorfor det er slik, og årsaker kan selvsagt variere fra person til person og fra vennegruppe til vennegruppe... men jeg tror ihvertfall en del av forklaringen ligger i en holdning som ikke er helt uvanlig i samfunnet vårt. Du SKAL nemlig ikke gjøre noe aktivt for å finne en kjæreste, SPESIELT ikke dersom det er en sannsynlighet for å bli avvist hvis du gjør det... da er du deperat! Er du sjenert og klumsete ovenfor jenter? Da må du finne deg i å være det... for dersom du gjør noe aktivt for å trene på å bli mindre sjenert blir du "en sånn som trenger hjelp til det man skal klare av seg selv!" Eller enda værre... en som "ikke er seg selv"!
Med dette som bakteppe blir det eneste "riktige" rådet fort det gode, gamle "slapp av, det går nok bra, bare vær tålmodig så møter du nok noen en dag" (gjerne fulgt av en nervøs latter som understreker hvor ubehagelig man synes det er å snakke om disse temaene). Så nei, jeg tror ikke vennene dine er dårlige venner... men jeg tror du hadde hatt VELDIG godt av å supplere dem med noen flere venner, noen som er litt mer på samme sporet som deg selv!
Sjekk ut forumet vårt... finn noen på samme kant av landet som deg selv, sett sammen en liten gjeng og stikk ut sammen for å ta noen øl og utveksle erfaringer. Hvis du vil bli flink i idrett gjelder det å henge med andre som er flinke og som vil det samme som deg... det er oppskriften her også. FØRSTE SKRITT er å finne noen som ihvertfall ikke dømmer deg for å prøve! Hver gang en av dere treffer en jente betyr de masse venninner de andre kan bli kjent med... og sånn baller det på seg.
Dette gjelder ikke bare deg... det gjelder de aller, aller fleste. Faktisk oppfordrer jeg alle som er på forumet til å lage egne "grupper" i sitt område, hvor målet i første omgang er å bli kjent og ta en øl, for så å gå videre for å bli superflinke sammen:)
-Sondre
Hei! Først vil jeg takke for en god blogg og en god podcast. Ler masse og fortviler litt over mine egne feil, men ser samtidig potensiale for forbedring. For å være ærlig aner jeg ikke helt hvor jeg skal starte... men historien om Kristian inspirerte meg virkelig.
Jeg har imidlertid begynt å lure litt på om vennene mine i Oslo er så gode venner som jeg tror. Når jeg spør gutta om råd angående damer så har de ingen, de fleste bare ler det vekk. Når jeg spør om de blir med ut så jeg kan møte noen så er ingen med, og alle skylder på dama. Lagde meg også en profil på Sukker, og som du sikkert skjønner (jeg har dysleksi) så trengte jeg hjelp til å lese igjennom den... men da jeg spurte bare lo de av meg. Da jeg spurte venniner om hvilke bilder jeg burde bruke så ville de ikke hjelpe.
Det jeg lurer på er vel egentlig: hvordan kan jeg forandre meg og komme videre? Hvor er det egentlig jeg kan treffe jenter?
Uansett, takk for den hjelp jeg allerede har fått ved hjelp av bloggen og podcasten!
Thomas (23), Tromsø
Jeg tror ikke vennene dine er dårlige venner, Thomas... men allikevel beskriver du en situasjon som jeg tror mange kjenner seg igjen i.
Man kan spekulere mye i hvorfor det er slik, og årsaker kan selvsagt variere fra person til person og fra vennegruppe til vennegruppe... men jeg tror ihvertfall en del av forklaringen ligger i en holdning som ikke er helt uvanlig i samfunnet vårt. Du SKAL nemlig ikke gjøre noe aktivt for å finne en kjæreste, SPESIELT ikke dersom det er en sannsynlighet for å bli avvist hvis du gjør det... da er du deperat! Er du sjenert og klumsete ovenfor jenter? Da må du finne deg i å være det... for dersom du gjør noe aktivt for å trene på å bli mindre sjenert blir du "en sånn som trenger hjelp til det man skal klare av seg selv!" Eller enda værre... en som "ikke er seg selv"!
Med dette som bakteppe blir det eneste "riktige" rådet fort det gode, gamle "slapp av, det går nok bra, bare vær tålmodig så møter du nok noen en dag" (gjerne fulgt av en nervøs latter som understreker hvor ubehagelig man synes det er å snakke om disse temaene). Så nei, jeg tror ikke vennene dine er dårlige venner... men jeg tror du hadde hatt VELDIG godt av å supplere dem med noen flere venner, noen som er litt mer på samme sporet som deg selv!
Sjekk ut forumet vårt... finn noen på samme kant av landet som deg selv, sett sammen en liten gjeng og stikk ut sammen for å ta noen øl og utveksle erfaringer. Hvis du vil bli flink i idrett gjelder det å henge med andre som er flinke og som vil det samme som deg... det er oppskriften her også. FØRSTE SKRITT er å finne noen som ihvertfall ikke dømmer deg for å prøve! Hver gang en av dere treffer en jente betyr de masse venninner de andre kan bli kjent med... og sånn baller det på seg.
Dette gjelder ikke bare deg... det gjelder de aller, aller fleste. Faktisk oppfordrer jeg alle som er på forumet til å lage egne "grupper" i sitt område, hvor målet i første omgang er å bli kjent og ta en øl, for så å gå videre for å bli superflinke sammen:)
-Sondre
Det er så sant! Noen av de gamle vennene mine er ganske liberale på jentefronten, mens noen holder seg til det gamle trygge, og heller trener 15 timer med vekter i uka. Uten at det hjelper så mye - vekttrening er liksom akseptert som en form for å gjøre seg mer attraktiv som gutt, ikke det å gå ut på byen og sjekke opp jenter.
SvarSlettNår det er sagt har jeg klart å overbevise de fleste av dem, og hadde det ikke vært for at vi levde i hver vår enda av Norge skulle vi nok gått ut mye samme. Det jeg prøver å si er at hvis du virker sterk nok i din sak, og tør å stå for det du mener, vil vennene din før eller senere bli med på det. For etter hver skjønner de fleste at å forbedre seg innenfor sjekking er gull! Dog det kan ta litt tid før de realiserer dette.
Hehe, det er en klassiker... det er viktig å trene, det er viktig å jobbe med livet sitt og karrieren sin osv, men dersom man har gale måter å oppføre seg på ovenfor jenter og dårlige strategier for å møte/kontakte dem hjelper det ikke en dritt:)
SvarSlett