Hvordan du kan bli mer selvsikker

Du har hørt det igjen og igjen; jenter liker selvsikre gutter! Men hva ER egentlig selvsikkerhet?

Vi har tidligere skrevet en del om selvfølelse her på bloggen; selvfølelse er troen på sin egen verdi, troen på at en er verdt lykke og kjærlighet, altså en fundamental del av hvem man er dypt inne i seg. Selvsikkerhet, derimot, er noe mer situasjonsavhengig og avgrenset. Selvsikkerhet er troen på sine egne evner innenfor et gitt felt!

Å være selvsikker som spiller av et dataspill som Battlefield 3 betyr å være trygg på at man vet hva man skal gjøre i forskjellige situasjoner i spillet og har en forventning om at man kommer til å klare det man kommer til å bli stilt ovenfor. Denne selvsikkerheten har man utviklet fordi man har fått lære spillets regler og teknikker fra bunnen av og så øvd på dem i møte med gradvis økende utfordringer, og opplevd at man ble flinkere og stadig mestret mer.

Når vi i dagligtalen sier at en person er "selvsikker" mener vi stort sett selvsikkerhet i sosiale sammenhenger; dette betyr på samme måte at man er trygg på hvordan man skal oppføre seg i forskjellige situasjoner samt at man har en tro på at andre kommer til å like en og reagere positivt på en. En sentral del av selvsikkerhet er altså fravær av, eller evnen til å ikke la seg affisere for mye av, sosial frykt!

Sosial frykt er frykten for at andre skal synes du er dum... frykten for at de skal synes du er rar eller kjedelig... frykten for at de skal synes det du gjør eller sier er teit eller upassende... frykten for at de skal skjønne at du er redd, nervøs eller usikker... frykten for at de skal le av deg eller latterliggjøre deg... frykten for at de skal oppføre seg negativt mot deg eller tenke negativt om deg på noen som helst måte.

Sosial frykt finnes i alle alvorlighetsgrader fra lett sjenanse til ødeleggende fobi, og hvor mye av den vi har bestemmes av det vi opplever i oppveksten, genene vi er født med samt en slump med tilfeldigheter. I lette tilfeller kjenner man kanskje bare litt indre uro eller tvil om hvordan man skal oppføre seg i sosiale situasjoner. Når frykten blir mer uttalt vokser denne uroen seg så stor at man begynner å fokusere på den istedenfor det man driver med, og både konsentrasjon og oppmerksomhet blir dårligere... dette fører ofte til at man blir klumsete og rar. Man begynner å rødme, hjertet banker fortere, hendene og stemmen begynner å skjelve. I alvorlige tilfeller kan man til og med få brystsmerter og pustevansker. Man kjenner en trang til å rømme fra situasjonen, og til å unngå den i fremtiden... man blir forsiktig eller unnvikende i forhold til andre, redd for å ta initiativ eller skille seg ut.

Mange kan føle sosial frykt dersom de må holde tale i en stor forsamling... eller dersom de skal gå bort til en fremmed jente og prøve å sjekke henne opp! Begge deler er svært vanlig og nærmest for normalt å regne hos folk som ikke har trent spesifikt på disse tingene. Noen har det imidlertid verre... de har utviklet så sterk sosial frykt at de blir nervøse i stort sett alle sosiale sammenhenger. Man kjenner at man blir nervøs, og så blir man redd for at andre skal oppdage nervøsiteten, redd for å rødme eller for at stemmen skal skjelve... hvilket fører til at man blir ENDA mer nervøs! Man har havnet i en ond sirkel hvor den sosiale frykten vedlikeholder seg selv.

Det å blir mer selvsikker i sosiale sammenhenger dreier seg om tre ting: lære hvordan man skal oppføre seg i forskjellige situasjoner, lære seg å tenke på måter som er hensiktsmessige og ikke ødeleggende, og sist men ikke minst, å ØVE på disse tingene i møte med gradvis økende sosiale utfordringer. Hensiktsmessige tankemåter og hvordan man går frem for å øve skal ikke være temaet i dette innlegget; her skal vi konsentrere oss om det første, nemlig hva slags væremåte og oppførsel som kjennetegner sosialt selvsikre mennesker (evt. det motsatte).

Dette er altså et forsøk på å presentere "oppskriften" på hvordan man skal oppføre seg selvsikkert! Ikke fordi vi ønsker at du skal "være en annen enn den du er"... snarere tvert imot! Du er aldri så mye "deg selv" som når du slapper av med mennekser du er trygg på og ikke styres av frykten for at andre skal mislike deg... hele cluet er å ta denne væremåten med seg ut i alle sosiale situsjoner! Når vi vil du skal lære hvordan selvsikre personer oppfører seg er det for at du skal kunne plukke vekk de ødeleggende tingene som ubevisste instinkter dine får deg til å si og gjøre i situasjoner hvor du ikke føler deg helt komfortabel.

"Den selvsikre væremåten" har flere dimensjoner... det man sier, blikkontakten, ansiktsutrykket, stemmebruken og kroppsspråket. Vi skal gå igjennom disse etter tur, og se hvordan selvsikkerhet eller mangel på sådan formidles gjennom hver av dem.

Det man sier
Den mest ødeleggende måten manglende selvsikkerhet kommer til utrykk på er ofte gjennom å påvirke det man sier. Dette kan skje på flere forskjellige vis.

1) Trangen til å imponere
Vær helt ærlig nå. Hender det at du sier noe til andre fordi du har lyst til å imponere dem? Fordi du har lyst til at de skal synes at du er smart, morsom, kul eller tøff? Hender det egentlig ganske ofte? Isåfall er du ikke alene: Dette er noe du deler med de fleste andre mennesker. Problemer oppstår imidlertid når trangen til å imponere blir for sterk: Den fører til at man sier ting som virker rare og upassende, ting som virker skrytete, ting som ødelegger flyten i samtalen. Det er for eksempel stor forskjell på en morsomhet i en passende situasjon og de kleine utspillene som kommer når man forsøker for hardt å være morsom! Dette er typiske symptomer på usikkerhet, og selv om de sjelden blir direkte avslørt som sådan fører de alltid til at man virker “ukul”, usympatisk eller teit. Bli bevisst på de tingene du sier og de tingene du får lyst til å si. Vær ærlig med deg selv: Hvorfor har jeg lyst til å si akkurat dette? Dersom du kommer frem til at trangen til å imponere ligger bak, så HOLD MUNN! Jenter er vant til at gutter forsøker å imponere dem, så det mest imponerende du kan gjøre er å være fyren som ikke prøver å imponere noen i det hele tatt!

2) Tendensen til å rakke ned på andre
Noe av det verste man kan gjøre er rakke ned på andre for å hevde seg selv: Slike tendenser er ekstremt viktige å kvitte seg med, de får både gutter og jenter til å mislike deg.

A: Hørte at Tom var ferdig som lærling nå, så fint han fikk seg en skikkelig utdannelse til slutt!

B: Pff, bilmekaniker, det er vel ikke noen skikkelig utdannelse!
Underforstått: MIN utdannelse derimot, DEN er skikkelig!

Egentlig kan man kort og godt bare kutte ut å snakke negativt om folk... prøv å bli mer positivt innstilt til andre og ros dem når de får til noe! Slutt å prøve å overgå dem... når kameraten din forteller om det kule han gjorde i helgen, så smil og gi ham annerkjennelse istedenfor å fortelle om noe ENDA kulere du har gjort! Det å være positiv ovenfor andre reflekterer positivt tilbake på deg selv og får deg til å virke trygg på din egen posisjon.

3) Tendensen til å føle seg truet eller krenket
Problemer med selvfølelsen kan medføre at man lett kjenner seg truet eller krenket av andre... man avslører dette ved å gå i forsvar eller reagere med sterke følelser. Typiske eksempler er at man blir lett fornærmet, ikke takler uenighet eller kritikk, eller at man ikke klarer å innrømme feil. En selvsikker person har ingen problemer med å trekke på skuldrene og si: “Vet du hva? Der må jeg bare ta selvkritikk. Jeg tok helt feil, og det beklager jeg.” Dersom du kverulerer og bortforklarer og nekter å innrømme feil fremstår du uærlig, arrogant og usympatisk... dersom du ber om unnskyldning og viser gjennom kroppsspråk, stemmebruk og blikkontakt at du er ukomfortabel med å gjøre det blir resultatet at du virker som om du kryper eller underkaster deg. Men dersom du gjør det på en måte som demonstrerer at du ikke er det minste ukomfortabel med å innrømme feil virker du ærlig og selvsikker.

En annen klassiker er når gutter føler seg truet av jenter som prater om en annen gutt og sier at han er tiltrekkende. Mange reagerer på dette ved å kalle vedkommende pingle, femi eller noe lignende, men det eneste de oppnår er å vise jentene at de har en skrøpelig selvfølelse. Neste gang du befinner deg i denne situasjonen, så smil og vær enig! Det er ikke så vanskelig når du vet at du scorer masse selvsikkerhetspoeng ved å gjøre det.

4) Fisking etter komplimenter
Noen mennesker har en tendens til å snakke nedsettende om seg selv fordi de håper at andre skal motsi dem - de fisker etter komplimenter for å heve den ustabile selvfølelsen sin. Man kjenner seg kanskje bedre når man får komplimentene man fisker etter, men man betaler for det ved å virke sutrete og usikker. Dersom man snakker nedsettende om seg selv til en potensiell kjæreste har det dessuten den effekten at vedkommende begynner å legge merke til feilene du peker ut for ham/henne, selv om han/hun kanskje ikke har tenkt på dem før.

Unntaket er selvironi, som er et tegn på selvsikkerhet og definitivt kan anbefales dersom man bruker det riktig. En usikker tykk fyr som kødder med å være tykk kan fort bli litt stusselig, en som prøver å le bort kompleksene sine og søke aksept gjennom å fiske etter komplimenter. Det å forstå når selvironi virker og ikke er egentlig ganske komplisert... men som en hovedregel er det smart å ikke tulle med
ting man egentlig føler seg usikker på. Selvironi er bare attraktivt dersom du allerede har demonstrert at du er selsikker; Det at en selvsikker person viser svake sider virker tillitskapende.

Vi skal se på et eksempel som demonstrerer hvordan manglende selvsikkerhet kommer til utrykk i det man sier.

Tidligere i dag var jeg innom en blogg hvor jenter diskuterte hvorfor Twilight-filmene var så populære. De ramset opp en rekke årsaker: Forbudt kjærlighet, dragningen mot det litt "farlige" osv. Det tok imidlertid ikke lang tid før gutter begynte å kommentere innlegget... under er et par av kommentarene gjengitt i fullstendig og uredigert form.

"blir kvalm av sånt. det e jo latterlig. Han edward fyren ser jo ut som han har vært sprøyte narkoman i
niiii år."

"Ja, er heller ingen hemmelighet at jenter er sluts som tiltrekkes mot det som er ulovlig, utroskap etc. Kos deg med møkkafilmen!"

"Så det du egentlig sier er at jentekjønnet er splitter pine gal, full av irrasjonell tankegang og tåpelige psykologiske komlekser? Ingenting nytt, men godt at dere starter å forstå deres egen natur selv. Er så lei av status quo-, stereotypiske kvinnfolk som lirer ut sitt eget lille, simplistiske verdensbilde."

Noen som ser hva som foregår i hodet til disse guttene? De ser på helten i Twilight-filmen og hører at jentene sier det er tiltrekkende med badboys og "farlige" gutter... og tenker "sånn er ikke jeg". De opplever dette som en personlig avvisning, og derfor kommer den sterke følelsesmessige reaksjonen på innlegget. De begynner også å rakke ned på både jentene og helten i filmen... og det er elementer av forsøk på å imponere og virke overlegen, ihvertfall i den siste kommentaren. Ironien i at den siste gutten beskylder jenter for å ha "tåpelige psykologiske komplekser" er intet mindre enn utsøkt... og demonstrerer på en fin måte hvor vanskelig det er å ha selvinnsikt nok til å skjønne hva som skjer inne i sitt eget hode.

De som er tøffe nok til å være ærlige med seg selv kan imidlertid glede seg over å få sjansen til å vise at de er blant de få guttene som ikke går i denne typen feller. Sånt blir lagt merke til. Det er imidlertid viktig å være klar over at det å luke bort ting man sier fordi man har problemer med selvsikkerheten absolutt IKKE betyr at man ikke skal stå for det man mener. Gutta over avslører dog at det er noe annet enn bare subjektiv uenighet om film som ligger bak utsagnene deres fordi reaksjonen er så sterk, så full av sinne. En diskusjon om Twilight mellom en selvsikker gutt som ikke er fan og en av jentene i bloggen hadde hørtes omtrent slik ut:

Hun: Ååå, Twilight-filmen er kjempebra! Han Edward er bare så deilig...
Han: Jeg vet, han er en skikkelg hunk! Men jeg synes filmen generelt var ganske kjedelig.
Hun: Det kan du ikke mene!
Han: Jo:) Men sånn er det, folk er forskjellige!

Denne gutten synes filmen var kjedelig og står for meningen sin, men han føler seg ikke truet... han kan til og med kødde med å synes hovedpersonen er kjekk.

Generelt er det lurt å stoppe opp å tenke noen ganger... "vent litt, her hadde de fleste nok følt seg truet eller ukomfortable! Dette er en gratis sjanse til å fremstå selvsikker ved å ikke reagere i det hele tatt!"

Stemmebruk
Det man sier er altså viktig... men HVORDAN man sier det kan også signalisere selvsikkerthet eller mangel på sådan. I situasjoner hvor vi ønsker at andre skal like oss legger vi ofte stemmen litt lysere enn vi ellers pleier å gjøre... bli oppmerksom på dette, og kutt det ut. Velg et toneleie som er så mørkt at du kan snakke avslappet og bedagelig, men ikke overdriv og prøv å høres ut som Barry White.

Snakk med sikker, klar stemme... konsentrer deg om å prate litt høyere og tydeligere enn du vanligvis ville ha gjort. Usikkerhet avsløres dessuten ofte ved at man prøver å være rask... dette fordi man er redd for at andre skal miste interessen før man er ferdig, eller fordi man synes det man skal si er ubehagelig og vil bli fortest mulig ferdig. Tør å ta litt mer plass, både ved å prate saktere og ved å bruke litt flere ord i setningene dine. "Hei! Jeg heter Tom! Hyggelig å treffe deg." vs "Hei. Tom. Hyggelig." Skjønner?


Blikkontakt
En annen måte selvsikkerhet kommuniseres på er gjennom solid blikkontakt... spesielt i de første sekundene av et møte med en ny person! Din reaksjon når øynene møtes for første gang bidrar mye til inntrykket den andre får av hvorvidt du er selvsikker eller ikke. Bryt blikkontakt raskt, og du har fått en dårlig start... ihvertfall dersom du gjør det ved å kikke ned! Dette er et typisk tegn på underkastelse som vi kjenner igjen fra dyreverdenen. Enda verre er det å bryte kontakten raskt, for så like raskt å gjenopprette den... ihvertfall for gutter, for jenter kan dette være en flørteteknikk som sier "ta vare på lille meg!" eller noe i den duren.

Det betyr imidlertid ikke at du skal stirre folk inn i øynene absolutt hele tiden... de fleste som hører disse rådene overdriver i motsatt retning og blir for intense. Du bør bryte blikkontakt nå og da utover i samtalen, så lenge du unngår å gjøre det hver gang og med en gang den andre ser deg inn i øynene.

I forbindelse med flørting kan man også bruke blikket bevisst for å oppnå
forskjellige ting: Man kan skape spenning med øyeblikk av intens blikkontakt, signalisere tilsynelatende mangel på interesse ved å se bort eller vise sårbarhet ved å se ned og spille litt på å være sjenert. Mer om dette
finner man i boken om flørting.

Vær spesielt forsiktig med å stadig skotte bort på andre hele tiden... dette signaliserer at man er urolig for hva vedkommende måtte synes om en, man driver liksom kontinuerlig og sjekker reaksjonen deres. Dette gjelder spesielt hvis man forsøker å være morsom... det man kommuniserer er "Nå var jeg morsom, ikke sant? Le da! Ikke sant jeg er morsom? Vær så snill, gi meg positiv feedback!"

Problemer med blikkontakt, særlig ovenfor fremmede, er typisk for mennesker med mye sosial frykt... gradvis trening er derfor medisinen for å bli bedre. Man kan begynne å øve seg på venner eller folk man er trygg på... tren på å holde blikket deres selv om du synes det er litt ubehagelig, så kommer du til å lære å takle det. Når du blir komfortabel med dette kan du begynne å leke "blikkleken" - den har
følgende regler:

1) Se på ansiktet til mennesker som kommer gående mot deg på gaten til du får blikkontakt.

2) Forsøk å holde kontakten. Lær deg å tåle det eventuelle ubehaget du måtte føle.

3) Legg merke til hva den andre gjør.. ofte vil han/hun se raskt bort. Hvis ikke, så vær forsiktig dersom du holder blikket i mer enn 1-2 sekunder... det å holde blikkontakt med fremmede kan oppfattes som provoserende. Det finnes imidlertid et triks som motvirker dette: Smil! Dersom du får blikkontakt, og begge holder denne i over ett sekund, så gi den andre et hjertlig smil.

Ved å leke denne leken kommer du til å bli mer bevisst på hva folk kommuniserer med øynene sine, og du kommer til å bli flinkere til å holde blikkontakt med andre på generell basis.

Ansiktsutrykk
Koblingen mellom følelser og ansiktsutrykk er sterk. Vi ser ikke vårt eget ansikt, så det å være helt bevisst på hvilket ansiktsutrykk man har er ikke alltid så lett... slå disse to faktorene sammen, og vi forstår raskt hvordan mimikken vår kan kommunisere usikkerhet til omverdenen uten at vi er klar over det selv.

Det finnes to ansiktsutrykk som er typiske for usikkerhet: Redd/engstelig og overlegen/arrogant. Koblingen mellom følelser og ansikt er som nevnt sterk, så det nytter ikke å gå rundt å kontrollere ansiktet sitt hele tiden... det man kan gjøre er imidlertid å lære seg hvordan det kjennes ut når man slapper av og er nøytral i ansiktet, gjerne foran speilet, og så ta små "stikkprøver" hvor man kjenner etter og forsøker å slappe av.

En siste ting: Bli bevisst på å smile mer, og tør å være den første til å gjøre det! Det å ikke tørre å smile til folk er typisk for usikre mennesker. Uansett hva den andre gjør tilbake har du ved å tørre å være den første til å smile signalisert selvsikkerhet! Dersom den andre ikke smiler tilbake er det sannsynligvis fordi vedkommende selv er usikker.

Kroppsspråk
Selvsikkert kroppsspråk signaliserer i prinsippet bare en ting: At man føler seg trygg og avslappet. I praksis viser man dette ved å blottstille den sårbare fremsiden av kroppen - brystet og haken opp, skuldrene tilbake. Ikke gjem deg bak armene, ølglasset eller hva du nå måtte holde i hendene. Dersom du holder noe, så la armene henge ned og hold det langs siden isteden. Slapp av i kroppen og unngå raske, hyppige bevegelser... beveg deg heller litt tregere enn du pleier! Len deg tilbake hvis mulig, still deg gjerne med ryggen mot en vegg. Sitt med bena litt fra hverandre, ikke vær redd for å ta den plassen du trenger for å ha det komfortabelt. Asymmetri er også et tegn på at man slapper av: Sitt med ett ben litt foran det andre, og la ryggen vende mot det ene hjørnet i stolen istedenfor vinkelrett på
stolryggen. Legg vekten på det ene benet når du står. Unngå for all del å forsøke for hardt å se tøff ut: Ikke skyt brystet overdrevent langt frem, ikke spenn
musklene, ikke knytt hendene og ikke hold armene ut fra kroppen for å virke stor. Ikke brei deg overdrevent når du går eller sitter. Et slikt kroppsspråk er typisk når man føler man må demonstrere verdien sin... litt som når en sint liten hund gjør sitt beste for å overbevise både seg selv og andre om hvor tøff han er. Ikke vær en sint, liten hund... vær avslappet og bedagelig isteden.


***

Det er ikke lett å lære om selvsikkerhet bare ved å lese. Noen synes det er nyttig å bruke filmer og TV for å bli mer bevisst på hvordan selvsikkerhet kommuniseres: Sean Connery i "James Bond" er et godt eksempel på selvsikkerhet, mens Pelle i "Hotell Cæsar" (basically samme fyr som Svein i "Nissene på Låven")og David Brent i den engelske versjonen av "The Office" er typisk usikre figurer... det samme er Gareth Keenan i samme serie. Legg merke til detaljene i måten de oppfører seg på... måten David og Pelle stadig kikker bort på folk for å sjekke reaksjonen deres og det vettskremte ansiktsutrykket, flakkende blikket og usikre kroppsspråket til Gareth... og hvordan de hele tiden forsøker å imponere, være morsomme eller tøffe, men bare fremstår som rare og “ukule”.

Det er imidlertid viktig å være klar over at man ikke trenger å gjøre alt perfekt... det virker rett og slett unaturlig å oppføre seg 100% selvsikkert absolutt hele tiden. Bruk vår beskrivelse av selvsikker væremåte som en guide, ikke som en oppskrift du MÅ følge slavisk, men identifiser de mindre bra tingene du gjør og forsøk å fjerne dem.

På mange måter er selvsikkerhet FRAVÆRET av ødeleggende oppførsel.