Mote for manly menn: En innføring i klokker

Tradisjonelt finnes det ikke mange "manne-smykker".

Vi har selvsagt mansjettknappene... giftering sier seg jo selv. Back in the day var det dessuten stas med en tie-bar (en slags nål man fester bak slipsknuten men som sjelden brukes i dag). Også den mest brukte av dem alle da... uret.

Armbåndsuret er faktisk en relativt ny greie og stammer (så vidt jeg husker uten å slå det opp) fra første verdenskrig eller så. Før dette var det lommeur som var tingen; armbåndsur ble, såvidt jeg husker, sett på som feminint. Svære ur som må fiskes ut av innerlomma var imidlertid rimelig upraktisk i skyttergravene, så en eller annen smarting tenkte tydeligvis "bedre femi enn dau". Og siden det skal litt til å beskylde soldater i skyttergravene for å være femi mens man selv sitter på pub og vokser snurrebarten sin ble plutselig armbåndsuret akseptert blant resten av mannfolka også.

Men hvorfor i alle dager skriver jeg et innlegg om klokker på en nettside om sjekking? Fordi en fet klokke gjør at man drar damer?

Vel, nei. Som vanlig er det måten man er på, strategiene man har for å finne og kontakte interessante jenter, erfaring, flørteskills, utseende og generell klesstil som er de viktigste momentene. Dette med klokker kommer inn som en detalj i det siste punktet, og er strengt tatt ikke engang et must her... det er aldri feil å ikke gå med klokke. I sum forstår vi at det å ha en fet klokke er forbundet med en temmelig beskjeden tiltrekningseffekt.

Når det er sagt; en fet klokke brukt på riktig vis kan være pikken over i-en i et antrekk... den lille detaljen som gjør at jenter blir litt ekstra imponerte dersom de andre egenskapene alt er på plass. Og noen ganger kan status-symboler (fancy bil, fancy klokke osv.) føre til at folk legger merke til deg og begynner å prate om deg... i disse tilfellene øker tiltrekningsverdien de har. Eksempel:

Gutt til jente: Jeg har en skikkelig dyr og fin bil!
Jente: [Gjespe på]

Venninner til jente: Har du SETT han nye fyren som kom eller? Han har DEN bilen liksom... tror han er skikkelig player ass!
Jente: [Skli av stol]

(eller enda vanligere: Si "Æsj, en sånn klyse hadde aldri jeg likt!" for så å ende opp med å gjøre helomvendigng så fort han prater med henne og viser seg å være kul og ålreit)

OK, jeg overdriver selvsagt litt, men dere skjønner hva jeg mener;D Men uansett; hva slags klokke man har er, totalt sett, for en liten detalj å regne i det store bildet. Dette er derfor et innlegg om klokker for deg som er interessert i klokker... IKKE for deg som ser etter effektive måter å forbedre resultatene med jenter på.

La oss begynne med å dele klokker i to hovedgrupper: "Eksklusive" og "vanlige"

Ved å beskrive noen klokker som "eksklusive" mener jeg ikke å si at andre klokker er crap og at disse er de eneste som er verdt å eie. Jeg vil bare gjøre deg klar over hva som virkelig ER en eksklusiv klokke og hva som ikke er det, slik at du slipper å sløse bort penger på ræl dersom du faktisk vil ha noe som ER fancy!

Eksklusive klokker har mekanisk urverk som må trekkes opp eller som trekker seg selv opp når du beveger deg. De er tradisjonelt konstruerte i Sveits, selv om dette i dag er en regel med unntak. Og de er DYRE; over tjue lapper, noen vil nok si over femti. Her er det selvsagt mye snobberi, men noen begrunner dette med at en VIRKELIG eksklusiv og dyr klokke ikke vil tape verdi og således er en investering, mens man som regel ikke vil kunne si det samme om en klokke i mellomsjiktet. Poenget er uansett: en klokke til ti lapper er ikke eksklusiv. Dette lave mellomsjiktet i området 5-20 lapper bør man ihvertfall holde seg unna. Klokker laget av klesdesignere ligger ofte i dette sjiktet, og er definitivt noe man bør gå klar av... det man kommuniserer er "jeg har kjøpt en drittklokke og betalt fire tusen ekstra fordi det står "Armani" eller "Boss" på den". Man har effektivt gruppert seg selv sammen med folk som har Ferrari-laptop. Eller rumpetaske i lær som det står Porche på.

Videre synes snobbene det er stor forskjell på klokkefabrikanter som har et egenprodusert urverk og de som bare kjøper et "standard-urverk" av en annen produsent for så å lage en fin innfatning. Modeller og fabrikanter som er gamle og som har en historisk betydning får ofte mye cred; første klokke på månen, første klokke som var vanntett ned til x meter osv. Rolex er i så måte kjent for de fleste... det er et merke som er vanskelig å avskrive pga. historien, men som nok har blitt litt VEL mainstream for de som virkelig er fine på det. For å si det sånn; hvis en bonde fra Orkdal vinner i lotto og skal kjøpe seg en fet klokke så blir det Rolex, for det er det eneste han har hørt om. Det VIRKELIGE cred-merket er kanskje først og fremst Patek Philippe, men også nyere og litt særere fabrikanter som Glashütta er right up there.

Det at klokkemakere reklamerer for klokkene sine er også noe som er forbundet med mye tsk-ing fra snobbene; men her dukker det opp et interessant dilemma. 99.9% av alle nordmenn ville se på en Breitling eller Tag Heur-klokke (begge middels respekterte fabrikanter som imidlertid anses for å være litt vel kommersielle) til 25 000 og tenke "det var en dyr og eksklusiv klokke"... mens de nok ikke ville ha kjent igjen en Patek til 10-25 ganger prisen! Tag Heur har de jo sett DiCaprio reklamere for... Patek er det bare feinsmecherne som kjenner til.

Falske klokker kan, dersom de er bra konstruerte, by på et tilsvarende dilemma. For klokke-kjennere er dette noe som anses for å være utrolig tacky, men de færreste normale mennesker vil nok være istand til å se forskjellen. Skal man forsøke å lure på denne måten er det uansett viktig at stilen generelt og "typen" du er virker kongruent med det å ha en slik klokke... en 19-åring med t-skjorte, jeans og Rolex Submariner skriker ganske tydelig "jeg har vært på ferie i Egypt og kjøpt fake klokke!" Og uansett, vær forberedt på å bli busta hvis du møter noen som har greie på klokker.

Hvis man skal ta skrittet og kjøpe en eksklusiv klokke er det viktig å gå for noe klassisk og stilfullt. Generelt er det tre "typer" eksklusive klokker: metall-lenke, lærrem og gummirem(!). Metall er tradisjonelt en allround "hverdagsklokke", lær er typisk litt finere og mer dress-aktig (selv om disse to første kan brukes om hverandre hvis man ikke er purist). Klokker med gummi-rem er sportsklokker men kan også brukes til hverdags... men IKKE til dress! Dette vil som regel være noe man kjøper når man alt har et eksemplar av de to første. og således lite aktuelt for alle som ikke er SYKT glad i klokker.

Størrelsen skal være moderat, ikke for stor... og skrikende "bling" er SELVSAGT forbudt med mindre du har gitt ut flere internasjonalt annerkjente rap-skiver (og selv da er det jaggumeg diskutabelt). Hva slags metall man velger vil avgjøre hva klokken passer til... gull vil gå bra med blått og brunt, men nok være litt mindre anvendlig og litt mer "bestefar" enn blankt metall.

Så, det var en liten innføring i eksklusive klokker... de kan gi deg prikken over i-en hvis stilen din er "stilful, vellykket kar", og mange er fasinert av dem som samlerobjekter alene. Men pass på... dette er en stil med noen faremomenter. For det første: den MÅ parres med nok tilgjengelighet til at man ikke blir klysete. For det andre; du må kjøre gjennomført. Joda, alle har råd til en klokke til 20-30 hvis de virkelig vil, men dersom man har råd til lite annet her i livet virker det straks ganske patetisk å bruke så mye på en klokke. Hensikten er liksom åpenbart at man ønsker å imponere eller fake noe. "Stilfull, vellykket kar"-imaget går best hånd i hånd med det å faktisk VÆRE relativt vellykket... hvis du har det småtrått økonomisk men prøver å late som om du er storkar blir det bare trist! Leid leilighet og dritdyr klokke liksom... da er det nummeret før "luksusfellen" fra TV3 dukker opp på døra di. Not kewl.

For de fleste av oss er altså mer "vanlige" klokker det mest logiske å satse på... disse er MYE billigere, og befinner seg stort sett i prisområdet 500-3000. Hvis du vil se klassisk stilfull ut men ikke er hypp på å brue MASSE penger er f.eks. Seiko et respektabelt merke, til og med blant forståsegpåerne. Ligg dog unna de modellene som åpenbart er laget for å ligne på mer kjente klokker fra andre fabrikanter, f.eks. Rolexer.

Først og fremst må du tenke over hva slags stil du kjører sånn helhetlig... klokka/klokkene dine må passe med den. Her snakker vi alt fra "kul, fattig kunstnerfyr" til "snowrboardboms", "hipster", "rocker", det er masse som funker så fremt man har tenkt litt over hva slags jenter det er man egentlig ikke liker. Nixon er bla.a. et merke mange har sans for; spesielt de som er into brettsport og denslags. De har alt fra plastklokker i sterke farger til den ganske så understated men allikevel breiale "The Player". I enkelt, blankt metall er sistnevnte faktisk en klokke du kan bruke til det aller meste... en detalj som sier "jeg er en skiboms" selv om du går med dress. Fossil er et annet merke som er litt sånn "moteklokke", og de har noen kule modeller. Denne typen klokker er dessuten så billige at man kan ha et par i forskjellige farger hvis man vil gå den veien... f.eks. en knalloransj som man kan matche med blått (komplimentærfarger) eller med jeans med sømmer i oransje tråd.

For mer casual stiler er nemlig mulighetene ganske endeløse. Det finnes merkelige klokker som viser tiden på underlige og nesten romvesen-aktige måter (sjekk ut Nooka). Det finnes "retro-klokker" som ser ut som Casio-digitalklokkene man hadde på 80-tallet, og som kan være sykt kule på en tongue in cheek-måte. Casio G-shock er forøvrig også en smålegendarisk klokke på sin måte... den er klumpete og stygg, men kan funke som del av en sporty stil.

"Moroklokker" er det også en del av. Jeg har truffet folk som var av den oppfatning at en slik klokke, fordi den var egnet til å gi oppmerksomhet, også ville gjøre at man ble mer interessant for jenter. Sett bort ifra det faktum at klokke som sjekketriks i utgangspunktet er en dårlig idé slik vi nevnte innledningsvis, er det viktig å se på hvilke andre mennesker som har slike klokker før man bestemmer seg. Hvilke assosiasjoner vekker man? Er det "han kjekke" som vanligvis har sånne klokker? Eller er det "klassens klovn?" Moro-klokker, akkurat som moro-slips, moro-beltespenner osv, er oftere enn ikke en dårlig idé. Joda, jeg kan se for meg karer som kan pull it off... men for de fleste vil det være bedre å sikte på noe som sier litt mer "George Clooney" og litt mindre "barnetv-onkel".

Lyst til å sjekke ut noen klokker? Noen av de mest eksklusive kan man finne her. Denne nettbutikken fører også eksklusive klokker, men ryktene sier at de ikke er helt til å stole på mht. leveringstider og fort går både to og tre måneder over tiden de lovet. Har dog aldri hørt om noen som har blitt direkte svindlet der og prisene er gode, så om man kan vente kan det være et alternativ. Ellers har sider som denne og denne et stort utvalg med veldig mye rart, noe fett og noe crap. Ta en titt og døm selv!

Er du VIRKELIG klokkeinteressert finnes det egne forumer for denslags også... sammenlignet med noen av gutta der må jeg bare innse at jeg er direkte kunnskapsløs (selv om mange av dem har en lei tendens til å BARE ha peil på klokker og faile totalt på resten av antrekket:)

- Sondre (klokkenerd)