tirsdag 3. januar 2012

Hører du egentlig hva jeg sier?

Å være en god lytter handler om mye mer enn å ha en åpen øregang til å fange opp lydbølger(skau i øra anyone?).

Vi har veldig lett for å benytte oss av et "personlig filter" når vi snakker med andre mennesker hvor vi "hører" samtalen i hodet vårt slik vi først og fremst FORVENTER at den skal gå, men også slik vi ØNSKER at den skal gå. Med utgangspunkt i dette venter vi på vår egen tur til å prate(gjerne mens vi avbryter eller begynner å prate når man skjønner at den andre holder på å avslutte sitt eget innlegg) for å så fortsette på denne interne dialogen vi har hatt med oss selv. Dette er spesielt vanlig når samtaletemaet er noe som opptar oss veldig mye. Denne interne dialogen har veldig lite med LYTTING å gjøre da man i praksis ekskluderer den andre parten fra dialogen. Man får istedenfor en personlig og intern MONOlog, og den andre personen blir redusert til noe som ligner mer på en statist enn en samtalepartner.

Det er ikke overraskende at vi fungerer slik. De eneste "knaggene" vi har til å henge informasjon på er tross alt våre egne erfaringer og tanker, og mennesker er generelt sett veldig selvsentrerte. Likevel, vi har muligheten til å kunne sette oss inn i andre mennesker situasjon. Sånn sett mener jeg at EMPATI er en viktig egenskap når det gjelder å være en god lytter. Å LYTTE til en annen person er å "høre" deres følelser, meninger, opplevelser og erfaringer; det er et helt liv som bakgrunn for ordene som blir valgt for å uttrykke seg.
En trenger altså trene seg opp til å kunne legge fra seg dette egoistiske og distanserende filteret, denne interne samtalen, og virkelig HØRE på hva som blir sagt ut i fra den ANDRE sitt perspektiv. Lytting handler om andre, ikke deg selv. Det er ikke HVA som blir sagt, altså ordene/gramatikken, som er av viktighet, men HVOR disse ordene KOMMER I FRA. Ord og setninger kan ha forskjellig mening og betydning ut i fra følelsestilstanden og erfaringene til den som ytrer dem, og derfor må vi legge litt innsats i å bearbeide setningene for å fange opp det som ligger imellom og bak dem. Ord og setninger er tross alt verbalisering av følelser, intuisjoner, minner, meninger osv som er personlige; språk er bare mellomleddet, budbringeren, for selve budskapet.

Et kjekt tips som jeg benytter meg mye av selv er å stille oppfølgende spørsmål for å grave og for å få utdypet hva den andre prøver å få frem, gjerne ved å presentere ett par alternativer på en spørrende måte for å se om jeg har forstått riktig. Mange ganger, når andre har gjort dette tilbake til meg, har jeg innsett at jeg må ordlegge meg annerledes ikke bare for å nå frem til akkurat dem, men at jeg kanskje har ordlagt meg direkte FEIL ut i fra hva jeg egentlig prøver å få frem. Språket vårt er ganske begrenset i seg selv, og i tillegg mesterer vi dette begrensede språket i varierende grad. Vi vil ikke bare slite med å uttrykke oss, men også trenge lang tid på å få det til best mulig ut i fra det vi klarer. Dette gjør det utrolig viktig for oss å å forstå at det ligger som regel MYE MER bak det som blir sagt enn slik du hører og forstår det ut i fra kun deg selv og din egen bakgrunn, følelser og meninger.
Ofte krever det litt tid og arbeid for å virkelig skjønner hvor den andre kommer i fra, og det vil være lett å ta snarveien ved å veie det opp mot ens egne meninger og behov og reflektere dette tilbake til andre som deres eget. Men snarveier har desverre en tendens til å utelate detaljer som er avgjørende.

Mellom oss mennesker, og spesielt mellom de forskjellige kjønnene, har vi enkelte behov som er forskjellige, og blant dem vi har til felles har vi forskjellige prioriteringer om våre behov. I forhold(både kjæresteforhold, vennskapsforhold og alle andre typer sosiale forhold) ville jeg tro at masse unødvendig smerte, krangling og missforståelser har oppstått på bakgrunn av at vi ser andres kommunisering av sine behov gjennom et filter av våre EGNE behov. For å gjenta meg selv med litt andre og mer oppsummerende ord; hemmeligheten bak GOD kommunikasjon og gode og sunne forhold til andre mennesker er å kunne LYTTE til hverandre. Da må man kunne sette seg selv til side en liten stund, og det burde vi alle kunne klare å gjøre. Vi føler oss ganske verdsatte, forståtte og ikke minst RESPEKTERTE når vi føler oss hørt, og det er noe alle parter tjener på.

Det er utrolig hva man kan lære og oppdage om andre om man tar seg tiden til det.

- Lars(back in business, writing with the best of them!)

9 kommentarer:

  1. Kort, men relevant historie: For noen dager siden kom jeg tilbake til Danmark hvor jeg studerer, og mine beste venner her inviterte meg bort for å dra på byen. Det som skjedde da jeg kom, var at de fortalte meg at de skulle starte opp en "sjekke-business", og ville at jeg skulle komme med argumenter for å bli med i businessen. De mente de hadde utviklet seg så mye i løpet av juleferien at jeg sikkert ikke hadde holdt følge. Jeg sa at jeg overholde ikke ville bli med på noe sånt, og sa at det var nok for meg å dra på byen. Her kommer det relevante. Den ene kameraten min sa at vi ikke kunne være venner mer, nå som de startet opp business og skulle bruke hele sin tid på det. Jeg roste dem for deres engasjement, men sa at jeg ikke hadde tid til det, og at vi ikke hadde integritet nok til å drive noe sånt. Denne setningen fikk jeg egentlig aldri sagt, for de avbrøt meg konstant i en halvtime med å kalle meg en "pussy" og klage over at "vennskap ikke betydde noe for meg" (!) Da de lot meg prate ble de enige om å lukke øynene så de kunne "lytte" til det jeg sa, og mente at det var den beste måten å forstå hverandre på. Lukke øynene! Det endte med at de overså meg totalt, jeg dro hjem, og på denne måten mistet jeg mine beste venner.

    SvarSlett
  2. Anonym: Høres ikke ut som folk som drar noe særlig damer sjøl, bare sitter inne med masse teori og formeninger om hvordan det burde virke.

    For de har jo åpenbart ikke sosiale antenner etter hva du har fortalt, og hvis de ditcha deg for at du ikke ville være med på tullet dems så var det kanskje ikke de beste vennene dine likevel?

    SvarSlett
  3. Dette var interessant. Når jeg havner i situasjoner der jeg snakker med fremmede, så stagnerer samtalen litt etter noen timer. Jeg føler også at jeg skjelden får til skikkelige gode og fyldige samtaler. Kan noen anbefale mer lesestoff om dette?

    SvarSlett
  4. Syyyyk historie i den første kommentaren! Det må være noe av det verste jeg har hørt om noen gang. Føler med deg. Triste greier.

    OT:
    Fin artikkel Lars. Enig i at god lytting en bra greie.

    Selv har jeg kanskje tatt det alt for langt. I hvertfall når jeg sjekker. Noen damer mister helt kontrollen, når de finner noen som er interessert i dem, og faktisk lytter.

    Kan sitte i to-tre timer å høre på at de prater non-stop, med bare lytte-kommentarer fra min side:"Kult, hva skjedde da?"
    Føles som jeg følger sjekketipset fra American Pie: "Just listen to what they have to say and shit. Be sensitive"

    Det er sjokkerende hvor effektivt det er, hvor lite de bryr seg om skjeivfordelingen, og fraværet av gjennsidighet i samtalen.

    Oftere enn ikke kommenterer de:"Du er så mystisk du!" <--wonder why, de har ikke giddet spurt meg et eneste spørsmål siden: "Hva heter du?"

    SvarSlett
  5. Bra skrevet Lars, setter stor pris på dine innlegg :)

    SvarSlett
  6. lars du ord legger deg som en kurs leder jeg hadde en gang, og dette kursett hadde ikke noe med sjekking og gjøre:p litt artig og se at skills jeg bruker vær dag på jobb kan brukes til andre ting:)

    SvarSlett
  7. Veldig bra innlegg om noe veldig viktig Lars! :)

    SvarSlett
  8. @Gatsby,

    Haha, hatt et par saanne som bare prater og prater. Forste gang trodde jeg at alt kom til aa gaa i dass siden jeg fikk jo ikke vist noe av meg selv. Men viste seg vist at det ikke var saa viktig, hun folte at jeg "forsto" henne.

    Ellers har jeg merket at kun enkle ting som aa huske navn og evnt oyen farge (hvis man klarer det) kan ha ekstremt positiv effekt for aa faa jenter til aa fole at du lytter til de. Virker som mange gutter ikke gidder/klarer aa huske navnet engang.

    SvarSlett
  9. @VB, de fleste legger for lite vekt på å huske navnet som blir presentert når man hilser, de fleste tror jeg tenker "ok, nå hilser vi, nå må jeg være klar til å si navnet mitt".
    Og om du blir presentert navnet først, vil du faktisk klare å overse det fordi fokuset ditt står på "ditt eget navn".

    Jeg pleier å være den siste til å si navnet, for så å gjenta navnet deres spørrende, slik at jeg får en bekreftelse på at det er riktig, og i samtalene som følger bruker jeg navnene deres ofte i begynnelsen ihvertfall.
    Det hender også at jeg "pugger" navnet i ny og ne samme dag, spesielt hvis navnet er vanskelig, typisk utlandsk.

    SvarSlett