Som vanlig på søndager, og som vanlig helt presis, kom Jenny på besøk. Liten, en god del yngre enn meg, og eksistensialist på heltid. Ofte kunne vi ligge og bare prate filosofi, eller se en film vi begge syntes det var flaut at vi ikke hadde sett enda.
Jeg gikk på kjøkkenet for å lage te idet jeg hører Jenny åpner døra og går inn i leiligheten min. "Hei" roper jeg. "Hei" lyder det fra gangen. Jeg tar med to kopper og går inn på rommet mitt hvor Jenny allerede har plassert seg innerst på sengen min.
"Jeg har fått låne Red Dead Redemtion til Playstation av Sondre" sier jeg entusiastisk. "Åja.." svarer Jenny. "Det er sykt kult. Jeg spilte det i hele går og har kommet halvveis allerede". "Åja" svarer Jenny. "Jeg har forresten lastet ned et two player spill som heter Trash Panic som vi kan spille sammen hvis du har lyst?" sier jeg og tar opp begge håndkontrollene. Jenny ser ufornøyd ut. "Er det noe galt?" spør jeg forsiktig.
Jenny sukker tungt og går ut på gangen for å hente noe i veska si. Jeg skrur på Playstationen min.
Hun kommer tilbake med en bok og setter seg innerst i sengen igjen. Jeg begynner å spille Red Dead Redemtion.
"Skal du lese bok?" sier jeg og ser på henne. "Ja. Men du kan bare spille. Jeg er ikke så glad i å spille TV-spill". Jeg skrur oppgitt av Playstationen og legger vekk håndkontrollene. "Er det noe galt?" spør jeg igjen. "Neida" sier hun, og fortsetter å lese i boken sin. "Er du sur fordi jeg spurte om du ville spille TV-Spill?". "Njeei.. Neida". Jeg føler meg ikke veldig overbevist.
"Hei. Du kan ikke bare være sur uten å si hva som plager deg" sier jeg konfronterende.
"Det er ingenting. Jeg er bare vant med at man kanskje er litt mer sosial når man møtes".
Som mann kan kvinner ofte være veldig forvirrende. Og som kvinne kan menn ofte virke veldig uromantiske. Denne historien kunne endt med at både jeg og Jenny var frustrerte over hverandre, eller i verste fall kunne det blitt en krangel av det. Men ved å grave litt dypere i BEGGES behov fant vi ut at vi egentlig ville DET SAMME, men hadde to helt forskjellige måter å utrykke SAMME BEHOV.
"Er det noe annet som EGENTLIG plager deg?" sier jeg og smiler lurt. Jenny ser opp på meg og smiler. "Du ga meg ikke klem når jeg kom". Jeg så forundret på henne. "Men jeg holdt på å lagde te til deg. Dessuten pleier jeg da alltid å gi deg klem når du kommer?". Jeg var fortsatt forvirret. "Jammen, jeg hadde liksom gått og gledet meg til å gi deg en klem når jeg kom. Dessuten har jeg fått meg ny lue som jeg gledet meg til å vise deg, også så du den ikke." Begge begynte å le. "Var DET den egentlige grunnen til at du var sur?" "Hehe, når jeg tenker igjennom det så var det egentlig bare det ja". "Få se på lua di da" sa jeg og smilte.
Jenny hadde gledet seg til å vise frem den nye lua si. Hun hadde et behov for anerkjennelse og bekreftelse. Ironien er at jeg OGSÅ hadde gledet meg til å vise frem noe, nemlig Playstationspillene mine. I tillegg hadde jeg en romantisk forestilling om at jeg og Jenny kunne spille SAMMEN, sånn at hun hadde passet med det bildet jeg har av DRØMMEJENTA som kan være med meg på ting jeg synes er gøy.
Begge hadde faktisk en romantisk intensjon, men fordi begge er klønete på å formidle behovene sine oppstår det misforståelser. Jenter er dessuten mye mer vant til å subkommunisere behov TIL HVERANDRE, slik at de ofte UNDERKOMMUNISERER når de forsøker å gi menn hint om hva slags behov de har. Et klassisk eksempel er når jenta egentlig prøver å hinte til at gutten skal holde rundt henne ved å si at hun fryser og gutten bare svarer "Ja, nå var det kaldt".
Samtidig kan gutters behov ofte overses av jenter selv om gutter kommunserer de ganske tydelig, rett og slett fordi jenter ikke har de samme behovene og derfor ikke forstår at behovet er reelt.
-Andreas (gleder seg til jentekurset som lanseres i morgen)
PS: Har du opplevd missforståelser mellom kjønnene? Diskuter i kommentarfeltet!
hmm.. fikk noen aha-opplevelser her nå.
SvarSlettMenn er fra Mars,kvinner er fra Venus
SvarSlett"Og som kvinne kan menn ofte virke veldig uromantiske" Og som mann kan kvinner ofte virke veldig uromantiske vil jeg legge til da. Enten det eller så har vi (mann/kvinner) helt forskjellig syn på hva som er romantisk.
SvarSlettFor å komme med et eksempel: Jeg og ei som jeg har hatt ting på G med en stund har akkurat sett film (inkl. middag, tente lys osv.) hjemme hos meg. Etter filmen blir vi liggende på sofaen sammen, og jeg setter på litt stemningsfull musikk. Vi (jeg?) ligger og lytter på musikken, og jeg har egentlig ikke intrykk av at det skulle være noe pinlig stillhet. Likevel snakker hun om ting og oppfører seg på en måte som dreper stemningen helt. Slik blir det strengt talt hver gang vi kommer i (det jeg opplever som?) en slik situasjon. Slik har jeg ofte opplevd jenter før også, om så ikke så ille som hun jeg holder på med nå.
Neida. Jeg påstår ikke at alle jenter er uromantiske. Men jeg mener at påstanden om at jenter er mer romantiske en gutter er en myte. Men at vi snakker forskjellige språk er jeg enig i da! ;P
Sa til samboeren min at hun måtte bli flinkere til å utrykke seg tydligere,det er ikke alltid det er rom for å drive å gjette på hintene jentene gir oss.
SvarSlettKjempeinnlegg!
SvarSlettDet er disse signalene mellom linjene som av og til er så jævlig vanskelig å tyde, spesielt om du er sliten/nedbrutt o.l eller selv har et behov for bekreftelse. Da har de jo en tendens til å bare fly en forbi, og ende opp med at den ene parten blir liggende å furte.
@IMIB, vil jo tro at folk har forskjellig syn på hva som er romantisk?
Noen syns jo det å ligge og høre på søt musikk, rett og slett er kvalmende :)
Merkelig (eller kanskje ikke?) hvordan det er så stor forskjell individuelt på dette med subkommunikasjon, uavhengig av kjønn.
SvarSlettHusker jeg diskuterte dette med en kompis for en stund siden, vi grublet bl.a. på om det kan ha noe å gjøre med kommunikasjonsmønstrene i familiene vi vokste opp i. (Vi har ganske lik familiebakgrunn.)
En ting jeg har fått slengt i trynet flere ganger er at jeg "leser signaler som ikke er der". Men det handler like mye om at h*n har sendt ut signaler ubevisst, noe som dessverre lett kan skje hvis man ikke har helt roen på seg selv. (Men som oftest blir man flinkere ettersom tiden går...)
kjenner til dette veldig godt, og det er frustrerende. Vi jenter trenger ofte anerkjennelse fra gutten, det å få høre; du er så bra! får oss mye lykkeligere enn dere forventer :)
SvarSlettForresten så er dette veldig forskjellig fra gutt til gutt, hvor godt dere skjønner hint. Har opplevd gutter som ikke tar et eneste hint og som er helt ignorant og andre som tror jeg hinter hele tiden, når jeg ikke gjør det.
Forresten så elsker deg denne bloggen, eneste jeg tar meg tid til å lese.
p.s. første gang jeg kommenterer!