mandag 27. februar 2012

Liker jenter meg selv om jeg spiller dataspill?


Hvis en gutt hadde spurt meg om dette spørsmålet, hadde jeg svart nei. Men det har oftest svært lite med det at du liker datamaskiner i seg selv å gjøre, vanligvis er det nemlig noe helt annet.

Jeg har alltid likt datamaskiner, tall, teorier og spekulasjoner. Og det er ikke mange år siden jeg følte at dette var og kom til å bli et problem for meg jente-messig. Jenter liker nok ikke vimsete nerder, og sånn er det, tenkte jeg.

En dag kom en kompis bort til meg. "Jeg prøver å unngå å si til jenter at jeg studerer juss. Hver eneste gang jeg sier det så føler jeg bare samtalen dabber av, og at jenta ikke er interessert lengre".

Jeg begynte å tenke over det. Der og da kunne jeg sikkert gjort hva som helst for å ha litt mer interessante hobbier å prate om. Hvordan er det mulig at en som studerer juss ikke har lyst å si det til jenter. Og hvordan kan jenter miste interessen av det?

Det hang rett og slett ikke helt på greip. Noen dager senere prata jeg med en annen kompis om det, han studerte faktisk datamaskiner. "Mister ikke jentene interessen så fort du sier at du studerer det du gjør?". "Om de mister interessen? Å studere informatikk er jo dritsexy og jeg får ofte komplimenter på hvor kult det virker". Det gikk et lys opp for meg.

Det er ikke hva du studerer, hvilke hobbier du har, hvor du bor, hva du heter, hvilken farge du har på håret, hvilke venner du har, (osv.) som har noe å si. Det er hvor fornøyd du selv er med det selv, hvor godt du trives, og hvordan du regner med at andre reagerer på det.

Fyren i starten av innlegget vil mest sannsynlig ikke bli likt, nettopp fordi han faktisk er så usikker på om folk liker det han driver med at han stiller spørsmålet. Gjør det du har lyst til, og ikke vær redd for å vise det fram. Det er det som er mest tiltrekkende.


- Andy (er på den grønneste siden av gjerdet)

9 kommentarer:

  1. Liker jenter meg selv om jeg er full, hvis jeg er stolt av det?

    SvarSlett
  2. Vær så snill å ta dere tid til å lese dette.

    Jeg har fått høre at jeg ser veldig bra ut utseendemessig,er også selv veldig fornøyd! Klesstilen min har jeg også fått skryt for,både fra jenter og kamerater. Kjenner meg igjen i klesguiden her på 0330,da det med klær og stil faller naturlig for meg.

    Problemet mitt? Jeg har et ganske så uvanlig norskt navn,noe som medfører at jeg ble ertet for det da jeg var yngre.
    Dessverre finnes det folk selv i 20 årene som er så overfladisk at jeg har fått høre ting som: Hæ? Heter du det? etterfulgt av litt latter når jeg introduserer meg. Dette fra både gutter og jenter.
    Jeg må også gjenta navnet mitt et par ganger for at de skal få med seg hvordan det skrives eller uttales.

    Dette hemmer meg veldig i forhold til damer,gjør meg flau og ubekvem.
    Når jeg er på ferie utlandet og sjekker utelivet,der ingen vet om et norskt navn er "normalt" eller ikke,er det som natt og dag for meg. Jeg er veldig frempå og har havnet på hotellet med flere strøkne damer eller i intim omfavnelse på utestedet.

    Det virker som en bagatellmessig sak,men for meg er det et problem. Dette er faktisk det eneste området der selvtilitten min ikke er god,ellers er jeg storfornøyd med tilværelsen.
    Har selvsagt vært sammen med endel norske damer og innerst inn vet jeg at navn er bare et navn. Det kunne likegodt ha vært et nr.

    Men dette hemmer meg som sagt endel fra å introdusere meg ovenfor jenter,spesielt med tanke på noen reaksjoner jeg har fått. Det virker som om noen synes det er kult å rakke ned på andre mennesker..
    Det har gått så langt som at jeg har vurdert å endre på navnet/skrifte det helt.

    Noen som har gode råd å komme med?:)

    SvarSlett
  3. @Anonym 08:53: Registrer deg på forumet vårt, godevibber.no/forum og still det samme spørsmålet der. Da vil du få mange gode svar fra flere hundre aktive sjekkere. Du er garantert ikke alene om å ha et uvanlig navn :)

    SvarSlett
  4. Det burde være så enkelt som å introdusere seg som noe annet enn ditt virkelige navn. Og så si hva du egentlig heter når du har fått de på kroken.

    Så kan du jo gi deg selv et mellomnavn og bruke det, da er det ikke engang løgn :)

    SvarSlett
  5. Tja,den var ikke dum:)

    SvarSlett
  6. Finn på et kallenavn, forkortelse eller noe som du bare kan bruke på byen. Burde ikke være noe problem, de fleste hører vell nesten ikke navnet uansett hvis de er litt fulle.

    SvarSlett
  7. Eventuelt kan du jo alltids skifte navnet ditt hvis det plager deg så mye:

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Veiledninger_brosjyrer/2002/Meldingsskjema-for-navneendring.html?id=450610

    Det er en langtekkelig prosess og må gjennom ulike instanser. Itillegg kan det jo være at dine foresatte gjerne ikke setter pris på at poden skifter navn fra Guttorm, Kurt-Willy, Bjørn-Viggo eller hva nå enn navnet er.

    Ellers hadde jeg sansen for å "finne" opp et kallenavn, nickname som en kan presentere seg som. "Vennene mine kaller meg bare xxxx". Pseudonymer bør en vel i grunnen holde seg unna. Å begynne med løgner gjør at en avslutter som en løgner. Innforstått, du fremstår som uærlig person.

    Som de også sier her, er det jo til syvende og sist kun et navn, men personlig vet jeg at enkelte personlige "defekter" kan være hemmende enten det er navn, hårfarge, fasong e.l. Det er den ekle lille stemmen i hodet som legger skylden/rasjonaliserer avslag som følge av x,y eller z.

    Har en kompis med tilsvarende "problem" siden han som oftest må vise identitetskort for å bekrefte at han virkelig heter det han heter. Folk tror navnet hans er en fortkortelse eller bare et kallenavn. Vedkommende har meg bekjent ikke noe problemer med å møte damer og de mister ikke interessen fordi navnet hans er uvanlig.

    Stusser forresten over artikkelforfatteren sin kompis som prøver å unngå at han studerer juss. Det fører utelukkende etter min erfaring kun positive ting med seg så lenge en ikke legger ut en avhandling om juridiske spissfinurligheter etc.

    Sosial verdi etableres iform av at en tar høyere utdanning i et forholdsvis vanskelig fag. Men selvfølgelig, om jenten(e) har personlige antipatier mot de som studerer juss eller andre "høystatus"-fag så kan en ikke gjøre så mye med det. Artikkelforfatteren har også et vesentlig poeng når han påpeker at det er ikke HVA en gjør med hvor FORNØYD en er med det en gjør. Vær stolt og hold hodet høyt. Jenter er alltid en sucker for personer med høy selvtillit og som er komfortabel med seg selv.

    Saksbehandler'n

    SvarSlett
  8. Superbra kommentar Saksbehandler'n ! :)

    SvarSlett
  9. Takker Andy. Det må nok skyldes oljå fra Vestlandets vakreste by;)

    Saksbehandler'n/Donnie Darko

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...