Burde voldtekt være lov?

En av de aller største tabbene man kan gjøre som menneske er å leve hele livet i sitt eget hode.

Se alt fra sitt eget perspektiv... tolke alt utifra sine egne antagelser og erfaringer... la seg rive med av sine egne følelser uten egenlig å forstå hvor de kommer fra eller tørre å være kritisk til dem. Slik manglende innsikt koster deg nemlig på svært konkrete måter; frustrasjon, dårligere muligheter til å få venner eller en kjæreste, dårligere muligheter til å få den jobben du har lyst på.

Studiet av egen og andres psyke handler ikke om filosofering for filosoferingens skyld... kunnskap som er mer praktisk anvendlig i dagliglivet skal man faktisk lete lenge etter.

I den anledning tenkte jeg at jeg skulle anbefale en bok. "Love's executioner" er en samling fortellinger hvor vi får et unikt innblikk i psyken til ti svært forskjellige mennesker, samt en kikk inn i hodet til mannen som behandler dem.

Vi møter Thelma, en 70 år gammel dame som er besatt av en mye yngre mann etter å ha hatt en 27 dagers fling med ham for 8 år siden... hvorfor klarer hun ikke gi slipp på besettelsen sin? Hvorfor tar hun ikke hintet når han ikke har svart på telefonen en eneste gang på ÅTTE ÅR? Og hvorfor i alle dager oppstod det i det hele tatt en romanse mellom denne gamle damen og en ung, kjekk mann?

Og så er det Carlos, en pervers gris som nesten blir kastet ut av terapigruppen sin fordi han forteller to kvinnelige voldtektsofre at de burde slutte å syte, Carlos som egentlig synes voldtekt burde være lov og som gjerne kunne tenke seg å bli voldtatt selv... hvordan går det an å si noe slikt? Fyren må jo bare være ond? Eller er det noe annet som ligger bak?

Og viktigere enn noe annet; gjennom hele boken er forfatteren bevisst på, og brutalt ærlig om, sine egne tanker og følelser ovenfor leseren. Dette er et grunnleggende prinsipp i psykoterapien; ALLE MENNESKER har sin bagasje, sine såre områder, sine "knapper", og dersom vi ikke er klar over når disse knappene blir trykket på og hva aktiveringen de medfører gjør med oss ender vi raskt med å oppføre oss på måter som kan være ødeleggende og uhensiktsmessige i forhold til det vi egentlig ønsker å oppnå. Det gjelder terapisettingen spesielt... men også for livet som sådan, for alle oss andre, hver eneste dag. Vi overreagerer, vi underreagerer, vi gjør og sier ting som for oss virker riktige og fornuftige mens som for andre fremstår usympatiske, utiltrekkende, urimelige og noen ganger beint frem ondskapsfulle... vi ender med å støte fra oss de vi egentlig vil tiltrekke og ødelegge det vi egentlig vil bygge opp.

"Love's executioner" representerer komprimert livserfaring fra ti forskjellige personer levert med et underholdende, skjønnlitterært preg... det er vanskelig å ikke anbefale den, og enda vanskeligere å lese den uten å lære noe om seg selv, om andre eller om livet.

Som Anders ville ha sagt det; terningkast seks.

- Sondre