1. Hun sier at du er altfor snill.


2. Hun prøver å spleise deg med andre jenter.


3. Dere kan snakke sammen om ALT.


4. Hun omtaler deg som "en av oss jentene".


5. Hun ringer deg bare når hun vil at du skal kjøre henne steder.


6. Hun ringer deg bare når hun er lei seg.


7. Hun forteller om andre gutter hun er på dealern med.


8. Hun snakker om ekstypen sin når dere er sammen.


9. Hun klager på at menn er drittsekker og legger til at det ikke gjelder deg.


10. Hun sier at "du kommer garantert til å gjøre en jente lykkelig en dag".


Hvis du kjenner deg igjen i punktene over er du høyst sannsynlig godt plassert i den fryktede vennesonen, også kalt vennefella. Jenta du er hemmelig forelska i ser på deg kun som en god venn, men er overhodet ikke TILTRUKKET. Det er nemlig stor forskjell på det å LIKE noen som PERSON, og det å være FORELSKA.

Men er det virkelig sant? Er vennefella virkelig en felle? Er det sånn at jenter bevisst forsøker å lure menn inn i vennskap vel vitende om at de egentlig er keen? Og er det sånn at når du først har havnet i vennesonen så er det ingen vei tilbake?

Neida. Selv om det å LIKE noen ikke er det samme som TILTREKNING, så er det likevel et godt utgangspunkt. Å være VENN i seg selv er ikke negativt. Det er fraværet av SPENNING, fraværet av en romantisk INTENSJON og total mangel på FLØRTING som gjør vennesonen til et så øde og kaldt sted å være. Og alt er ting DU kan gjøre noe med.

Du er NØDT til å subkommunisere det vi kaller sosial verdi. Du er NØDT til å skape spenning mellom deg og jenta, og du er NØDT til å vise jenta at du har intensjoner om noe annet enn bare vennskap. Du er nødt til å lære deg hvordan du flørter.

-Andreas

PS: Har du noen gang havnet i vennesonen? Fortell i kommentarfeltet!

Vet du hva du vil i livet? Har du noen gang tenkt gjennom hvor du har lyst til å ende opp?

Veldig mange vet veldig godt hvor de absolutt IKKE vil ende opp, men ikke like mange har en konkret plan om hvor de faktisk VIL. Negativ motivasjon ("Jeg vil ikke være fattig", "Jeg vil ikke ende opp ensom", "Jeg vil ikke bo hjemme hos mamma resten av livet") er bra å ha i den forstand at det gir deg en drivkraft og en sterk vilje om endring. Problemet med å ikke ha en plan om hvor du har tenkt til å ende opp i stedet er at du risikerer å ende opp HVOR SOM HELST. Uten en klar plan, en klar retning, en klar strategi legger du skjebnen din helt og holdent i hendene til ... ehm ... skjebnen.

Jeg hørte en gang en historie om en mann som ble millionær 3 ganger. Imponerende i seg selv, men det store spørsmålet er jo hvorfor han ble det TRE ganger? Det betyr jo at to av gangene så mistet han pengene sine og måtte starte på nytt? Det viste seg nemlig at den eneste motivasjonen han hadde hatt for å tjene penger var at han IKKE ville være fattig. Og i hodet hans hadde han en klar idé om hvor mye penger han måtte ha for å ikke lenger være fattig. Problemet var bare at så fort han hadde tjent så mye at han ikke var "fattig" lenger, så forsvant motivasjonen hans! Det var ikke før han hadde brukt opp såpass mye at han begynte å føle seg fattig igjen at han fikk behov for å endre på det. Den tredje gangen bestemte han seg for å BLI RIK og HOLDE SEG rik.

Hva har dette med sjekking og dine evner til å treffe jenter å gjøre? Det har faktisk ALT med det å gjøre. Hvis den eneste motivasjonen du har til å bli flink med jenter er at du IKKE vil ha det sånn du har det nå, så kommer du til å miste motivasjonen så fort du har det LITT bedre, for deretter å falle rett tilbake i gamle mønstre.

Personlig er jeg tilhenger av å lage store, fete, hårete, ambisiøse, DETALJERTE planer for hvor jeg kunne tenke meg å ende opp, samtidig som jeg forsøker å nyte VEIEN dit like mye som målet.

-Andreas

PS: Hvilke fremtidsplaner har du? Svar i kommentarfeltet under!

Eksepsjonelt sexy. Jeg har ikke noe valg. Selv om hun går nedover gata med en annen gutt.

Denne gangen var klokka faktisk 03:30, og jeg var egentlig på vei hjem. Alene.

Men noen meter ved siden av meg går ei jente på rundt 20 år sammen med en blond bolegutt. I utgangspunktet ikke et godt utgangspunkt. Men jeg hadde som sagt ikke noe valg. Hun var HEIT.

My spidersense is tingling: De er ikke sammen. Jeg kunne merke at hun ikke kjente gutten fra før, at han forsøkte å sjekke henne opp, og at han var sekunder fra å feile. Et lite sideblikk bekreftet at hun ikke var imponert. Den lille åpningen jeg trengte. Øynene våre møttes og hun sendte meg et telepatisk "Redd meg".

"Hey, hun er kjæresten MIN" sa jeg og tok tak rundt henne. Hun lo. Gutten lo ikke.

"Hvorfor svarer du ikke når jeg ringer? Jeg blir jo urolig!" fortsatte jeg. Hun lo fremdeles.

"Jeg har glemt nummeret ditt" tullet hun tilbake. "Og jeg har glemt hva du heter" parerte jeg. "Ingrid" smilte hun.

"Vi ser hverandre alt for sjeldent. Jeg er faktisk ikke sikker på om dette kan funke lenger. Jeg trenger nærhet", sa jeg oppriktig bekymret. Hun tok tak rundt meg. "Vi kan forsøke å jobbe med det?"

-Andreas

Du har tråkket i salaten. Det var aldri meningen, men du har gjort eller sagt noe du gjerne skulle kunne skru tiden tilbake og endret på. Det er på tide å si unnskyld. Men hvordan gjøre det på en god måte?

Først og fremst: Det viktigste når du skal si unnskyld er å lytte:

Det er kanskje en uvanlig påstand. Men det er helt klart min erfaring: Har du gjort noe galt og er i en samtale med personen det gjelder så ikke si unnskyld for tidlig. Har du ikke klart å overbevise den sårede om at du forstår hvordan dette har gått utover han/henne så blir det fort litt for billig å si sorry. Først når du forstår kan du gi en skikkelig unnskyldning.

Nest viktigste er hvorfor:

Hvorfor gjorde du det. Hva var intensjonen din der og da. Hva tenkte du rett før det skjedde. Ofte sitter de som har blitt forulempet på en rekke spørsmål. Hvorfor akkurat meg? Hva hadde jeg gjort deg? Har du noe personlig i mot meg? Det er viktig at alle disse spørsmålene blir besvart. Du skylder den du har såret et svar på disse tingene.

Ikke bruk ordet "men":

"Det var dumt gjort av meg, men ..."
"Sorry, men du provoserte meg så veldig".
"Sorry, men jeg hadde så dårlig tid og du var i veien". 

Ordet "men" har en tendens til å stryke ut alt du sa rett før. Det er hva du sier etter "men" som blir stående igjen som den egentlig meningen i det du sier. Helt generelt kan en si at en unnskyldning blir svakere jo mer man forsvarer seg. Ta heller ansvar for det du faktisk gjorde.

Ikke unnskyld andres følelser:

Gerd Liv Valla kom med en klassisk uttalelse: "Hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende, så beklager jeg det." 

Hvis man skal gi en ordentlig unnskyldning må man unnskylde for det en selv har gjort og ikke hvordan det ble oppfattet. Ellers blir det bare en annen måte å gå i forsvar eller å si at det er den andres reaksjon det var noe galt med. Ikke ens egne handlinger. 　
　
-Tom (Veldig snill, men god på unnskyldninger)

PS: Hva synes du er en god måte å si unnskyld på? Bruk kommentarfeltet.

Det vil si, det er ikke et rent "sjekkekurs", selv om vi riktignok lærer bort hvordan du som jente kan ta kontakt med menn på riktig måte. Kurset går mye dypere enn det.

Jeg er en av de som mener at menn og kvinner i utgangspunktet er veldig like. Vi sliter stort sett med de samme tingene, tenker stort sett de samme tankene, og begge kjønn tror at det motsatte kjønn er MYE mer selvsikre enn vårt eget (jepp, de fleste gutter tror faktisk at jenter stort sett er kjempeselvsikre). MEN på ett område er vi VELDIG forskjellige: Fordi kroppene våre er laget sånn at det er kvinner som blir gravide så har evolusjonen også gjort det sånn at vi har behov for HELT forskjellige ting i en partner.

Rent evolusjonært er det egentlig litt dårlig butikk for en mann å holde seg til bare en partner. Verdensrekortholderen i antall barn er 867 og ble satt av en marokkansk hersker ved navn Ismail Ibn Sharif. Den rekorden hadde han neppe satt dersom han hadde holdt seg til kun en partner. Betyr det at alle menn går rundt og har lyst på flere sexpartnere absolutt hele tiden? Uansett hvor lykkelig han er med EN jente? 

Vel.. Ja. Driften vil alltid være der. Men han vil samtidig ha muligheten til å VELGE om han vil handle på den driften eller ikke. Og heldigvis har menn også en sterk drift om å finne EN jente som er så bra at han kan lene seg tilbake og tenke at "Yes! Jeg klarte det. Jeg har klart å få en så bra jente i livet mitt. Nå trenger jeg ikke andre". Et nøkkelord her er at han faktisk føler at han måtte jobbe litt for å få henne. Vi menn verdsetter nemlig ting vi føler vi har jobbet for å få mye høyere enn ting vi har fått lett. Vi liker også å føle at det er VI som tar initiativet til noe mer. Å "pushe" en mann inn i et forhold er noe av det dummeste du kan gjøre, og er DØMT til å dytte han ENDA LENGER fra deg.

Hvis du er klar for å ta kontroll over ditt eget kjærlighetsliv og gi sjebnen et velplassert spark bak så sjekk ut www.fantastiskforhold.no og bli med på kurs til helgen!

-Andreas og Lars

Hvis du får utslett av generaliseringer så bør du hoppe over denne artikkelen. Jeg skal nemlig generalisere en hel masse.

Primært er det to strategier gutter som regel bruker når de har lyst til å komme i kontakt med jenter:

1. De viser seksuell interesse (Kommuniserer: "Du var heit, deg har jeg lyst på")

eller

2. De viser romantisk interesse (Kommuniserer: "Du var søt, skulle ønske vi var kjærester")

Litt på bakgrunn av filmene man har sett i oppveksten, råd fra jentevenner osv, har gutter ofte en klar og sterk mening om at kun EN av disse tilnærmingene er "riktig", og at gutter som går fram på en annen måte ikke har "skjønt det".

Personlig pleide jeg å være overbevist om at fremgangsmåte nr 2 var den "riktige", både fordi jeg tenkte at "sånne jenter som faller for fremgangsmåte nr 1 ikke er jenter jeg vil ha uansett", og fordi jeg ofte hadde hørt jenter snakke nedsettende om gutter som "bare var ute etter en ting". Jeg fikk til og med feedback av venninner om at "Å, du er jammen en romantisk og bra fyr. Jenta som får deg til slutt er jammen heldig". Jeg var overbevist om at jeg var drømmegutten, sånn rent bortsett fra at jentene rundt meg hele tiden falt for dårlige gutter.

I motsatt leir finnes det gutter som er overbevist om at måten å gjøre det på er å vise at man tørr å være seksuell og direkte. Playere på byen som går bort til jenter de håper er fulle nok og hvisker hva de har tenkt til å gjøre med jenta om hun blir med han hjem.

Hvilke av disse to strategiene virker? Jeg vil egentlig argumentere for at ingen av de er ideelle.

Det finnes nemlig to typer jenter:

1. De som utelukkende liker playere og responderer på direkte og seksuelle tilnærminger.

og

2. De som liker at gutten liker de romantisk, og SAMTIDIG tør å vise at han tenner på henne.

Med andre ord: Det finnes ekstremt få jenter som foretrekker en REN romantisk tilnærming, uten at gutten viser NOE tegn på at han faktisk synes hun er digg og faktisk har lyst på sex med henne.

Kategori-1-jentene finnes i såpass stort antall (mange flere enn de fleste gutter ville trodd) at de guttene som kjører en direkte seksuell stil holder seg i aktivitet, og blir enda mer overbevist om at de gjør noe rett.

MEN de aller aller fleste jenter er i kategori 2. De vil ha en mellomting. De vil føle at du ikke går rundt og prøver deg på alle, men faktisk liker henne og håper at det kan bli noe mer eller mindre seriøst mellom dere, samtidig som jenter har lyst til å føle seg sexy og at du tør å ta seksuellt initiativ.

Så hvordan bør du gå frem? Aller først bør du finne ut hva du EGENTLIG vil, og hva du EGENTLIG er ute etter. Hvis du kun er ute etter sex er det ikke noe i veien med det. Og du kan godt (sub)kommunisere det ganske tidlig i samtalen med jenter du møter. Det kan hende du vil bli overrasket over hvor mange jenter som faktisk har samme intensjon. Hvis du derimot har romantiske interesser i jenta du liker, trenger du heller ikke være redd for å vise det, bare du ikke er for desperat, og dersom du samtidig tør å vise at du synes hun er sexy.

-Andreas

PS: Har du erfaringer rundt dette? Svar i kommentarfeltet.

　
Melbourne, Australia: Jeg hadde avtalt date med ei vietnamesisk jente. Hun var ganske ung, og hadde et veldig uskyldig utseende, og med verdens søteste smil. På tekstmeldingene var det helt tydelig at hun gledet seg veldig til å møtes.


Vi begynte med en sjokoladepizza. Dette var en ganske hipp kafé midt i sentrum hvor alt de servert var av sjokolade. Helt fantastisk. De hadde mange herlige sjokoladeretter, både i flytende form og i fast form. Og min favoritt var helt klart sjokoladepizza med marshmallows og banan. 


Hun var såpass stille at jeg først begynte å lure på om det kanskje ikke gikk så bra, men hun smilte søtt og fulgte godt med på alt jeg sa. Hun var litt unnskyldende for at hun var så ung og ikke hadde opplevd mye enda og synes nok at noen av spørsmålene mine var litt vanskelige.

Etterhvert dro vi videre til en bakgatepub. Melbourne har et yrende men bortgjemt uteliv og de beste pubene ligger ofte skjult i bakgater. Men jeg visste om et sted som var passe elegant, med utsikt utover hovedgata. Det var kult å sitte litt bortgjemt på en veranda som vendte rett ut mot hovedgaten og kikke på folk som gikk forbi. Vi satt og pekte og lo og var generelt litt teite.

Samtalen kom etterhvert innpå at en av favoritt-tingene mine å gjøre i Melbourne var å dra på pingvinsafari. Jeg visste om en plass der pingvinene kom opp fra vannet på natten for å hvile seg (http://stkildapenguins.com.au/). Vi hoppet på første trikk i retning pingvinstranda. Der nede gikk det som det ofte gjør når man ser søte ting hoppe rundt: Det ble god stemning. Vi satte oss ned langt ute på utstikkeren ved bryggene og så utover byen som hadde tusenvis av lys i mørket.

Det var akkurat så kaldt at det var naturlig å holde rundt hverandre. Vi kysset hverandre for første gang med mange små pingviner hoppende rundt oss.

Senere på kvelden dro vi på et stort utested med tre etasjer, alle med forskjellig tema. Vi endte opp i en knøttliten bås med skyvedører. Inne i båsen var det en buet sofa og et lite bord i midten. Det var kun små luftehull i dørene og veggene, ellers satt man ganske i fred. På veggene var det bokhyller fulle av kjærlighetsromaner som sto til pynt. Jeg tok en ut og foreslo lekent at jeg skulle lese høyt for henne. Fant en side med ekstra romantisk innhold og leste sakte med mørk lesestemme. Jeg holdt øyenkontakt med henne og merket at spenningen steg i takt med lesingen. Etterhvert forsvant boken og høytlesningen gled over i kyssing og etterhvert ganske het tafsing. På utsiden av skyvedørene kunne vi se glimt av andre gjester gå forbi. Det var helt klart ekstra spennende at folk nesten/kanskje kunne se oss.

Jeg bodde langt unna sentrum og hun bodde sammen med en annen gutt som ofte hadde besøk av kjæresten sin. Hun turte absolutt ikke å ta meg med hjem til henne, selv om jeg fikk inntrykk av at hun hadde lyst. Så jeg tilbydde henne å følge henne hjem, og det var greit. 

På veien gikk vi gjennom en mindre trafikkert gate. Plutselig stoppet hun opp og pekte inn i en mørk bakgate. 
　
"Bor du der"? spurte jeg forvirret. 
　
Hun ristet forsiktig på hodet og så opp på meg med et ikke lenger så uskyldig smil. 

-Tom

Dagens tema er bukser. Bukser er i seg selv et veldig enkelt plagg, men som fortsatt kan gjøre en stor forskjell. Etter min mening er det egentlig bare to typer bukser det er noe vits å snakke om, jeans og penbukser.

Det aller, aller viktigste med bukser er PASSFORM. Dette kan ikke understrekes nok. Farge, mønster, designerslitasje og hva enn du kan finne på bukser, de kommer ikke i nærheten av viktighet en gang. FØRST må du finne en bukse som SITTER riktig etter din kroppsfasong, DERETTER kan du vurdere selve utseendet.

Regular fit er som regel alltid safe, men gjerne slimfit om du finner et par som sitter bra. En viktig erfaring jeg har gjort meg når jeg har hjulpet venner og kursdeltakere med å velge ut bukser er at man må alltid alltid alltid PRØVE buksene på seg for å se hvordan de er. Jeg har sett folk gå ned flere størrelser og begynt å bruke bukser de før mente var "for stramme", for så å skjønne at når vanen først er brutt og man ser med mer nøytrale øyne i speilet så ser de nye buksene så sykt mye fetere ut på en selv. Jeg sier ikke at alle skal bruke slimfitbukser som sitter klin inntil beina, men de fleste gutter kan glatt bruke litt strammere bukser. Prøv deg frem og finn modellene som passer for deg.

Zack Effron med nydelig passform på klæra

Som jeg skrev om innledningsvis for denne serien så er fokuset vårt på "en enkel, fleksibel og universiell klesstil som passer for ALLE hvor målet er å se kjekkest mulig ut, for de fleste typer jenter, i de fleste typer anledninger." Derfor anbefaler vi at enhver standardgarderobe burde inneholde bukser som har RIKTIG PASSFORM først og fremst. Deretter unngå mønster på buksene; sånne svære dragemønstre eller designer"flekker" og designerslitasje er bare harry og try-hard som kanskje noen få jenter liker, men en helt enkel bukse uten noen type mønstre og som har samme farge på hele buksa er ALDRI FEIL. Du frastøter ingen jenter med et clean og fresht utseende. Det er ingen som ser på deg og sier "Hvor i all verden er mønstrene på buksa di??? Hvorfor er det ingen hull i den?"

Det er også ett mål at buksene dine skal være fleksible, dvs passe til mest mulig sko og overdeler, og ikke minst mest mulig anledninger. Derfor tipsene:

- Samme farge på hele buksa

- Unngå mønster og motiver

- PASSFORM

Kanskje kult for noen, men langt i fra safe eller fleksibelt. Elendig passform også, buksa ser veldig "posete" ut, det er for mye overflødig stoff som bare henger der.

Heller ikke ha slitte tupper, da du ikke kommuniserer en kul "gi faen" holdning, men mer en "jeg er en slabbedask som ikke vet bedre". Hvis buksene dine får slitte tupper så er de rett og slett for lange. De fleste bukser er faktisk laget for lange, det er meningen at de skal legges opp hos en skredder for at de skal slutte perfekt rett over anklene.

Fin passform, buksene følger løst beinas figur og stopper der de skal.

Lyse bukser toner opp hele looken din, både på det positive og negative. Prøvd deg frem.

Når det gjelder penbukser har jeg noen enkle tips man kan forholde seg til:

- Grå er den mest nøytrale fargen og passer til det meste.

- Gjerne diskre mønster, f.eks tynne striper som går i ruter

- Slimfit

- Unngå brunt(gjelder egentlig de fleste klær.)

- For den litt mer elegante looken, bruk penbukser.

Diskret mønster er tillatt.

Penbukse

Jeg mener alle gutter burde ha minst:

1x sorte bukser

1x grå bukser (grå lyser opp litt, OG passer til det meste)

2x vanlige bluejeans

1x penbukser

MINST.

Kan ta litt kjapt om belter også. Her må man tenke "less is more". Belter er et enkelt tilleggs"plagg". En helt vanlig firkantet beltespenne kjøpt på H&M holder i massevis. Store beltespenner er bare harry. Unngå for lange belter, det skal optimalt sett kun gå igjennom en stropp når beltet er på, og da ikke stikke langt ut slik at den henger og slenger.

Helst sort belte, da det passer til alt.

- Lars

Jeg kom over dette innlegget, og jeg kunne nok ikke ha skrevet det bedre selv. Eller, det vil si... jeg HAR skrevet det selv, både en og to ganger, her på denne bloggen:) Derfor var det gøy å se en jente som skriver akkurat det samme.

Som vi pleier å si: det er en grunnleggende forskjell på det å bruke mote som et kreativt medium og det å bruke mote for å fremstå tiltrekkende ovenfor det annet kjønn. Dersom det er det siste man satser på er grunnregelen å satse på det maskuline, det klassiske, det som er assosiert med "kjekkas"... på å plukke opp enkelte elementer som er kompatible med dette fra "motebildet" uten å ta helt av... på å sørge for at klærne passer perfekt og at hårsveis og annen grooming er tatt hånd om på best mulig måte... for så å HOLDE KJEFT OM ALT SAMMEN. Det er helt i orden for en mann å være forfengelig; men han må alltid late som om han ikke er det. Jenter liker gutter som ser ut som om de bryr seg, men som oppfører seg som om de ikke gjør det.

Klesstil for menn er nemlig en hårfin balansegang. Mr. Metroseksuell med oppbretta bukser og bare ankler er som regel håpløs... men det mr. Clueless med Starwars t-skjorte og hestehale (eller fetteren hans med brunkrem og full Ed Hardy-outfit) også. Erfaringsmessig er det vanskelig å få de sistnevnte til å forstå at de trenger å fikse stilen sin fordi de bruker førstnevnte som eksempel på hvorfor menn IKKE skal bry seg om mote. Det skal sannelig ikke være lett.

"Det riktige" er som ofte ellers en middelvei. Klassisk er bra, et lite touch av mote er bra... men aldri, ALDRI, mist det maskuline! Tenk litt over det... er det viktig for deg at jenter er feminine? Jepp, tenkte meg det. Det funker omtrent på samme måte i motsatt retning.

- Sondre (maskulin)

PS: Nei, jeg har ingen god forklaring på Justin Bieber;)

Om rollene var snudd, og jentene var på sjekkern:

Hmm.. Kanskje greit at det ikke er helt omvendt på sjekkemarkedet. Men det er i hvert fall to ting jeg synes er urettferdig når jeg er ute på byen.

For en stund tilbake kom jeg til å tenke på hvor takknemlig jeg er for å være mann når jeg er ute på byen. Hvis jeg ser en jente jeg synes er søt, så kan jeg gå rett bort og hilse for å se om jeg liker henne eller ikke. Liker jeg henne ikke kan jeg gå videre og eventuelt snakke med en ny jente.

Men jenter forholder seg i all hovedsak mye mer passivt. Satt på spissen så kan en si at de står og venter, og håper på at en kjekk mann skal komme bort til dem. Kanskje kommer det en kjekk og hyggelig fyr bort og innleder en samtale og kanskje kommer det en overberuset gutt som har drukket seg til mot. Mens jeg, jeg kan velge helt selv jeg. Og det er vel kanskje ikke helt rettferdig når jeg tenker meg om.

En ting jeg har merket meg med gutter som er ganske ferske i å være på sjekkern er at de ofte går raskt tilbake til kompisene sine etter å ha snakket med en jente. De har selv avsluttet samtalen de startet. Ofte sier de at det ble pinlig stillhet, det var ikke noen kjemi eller at jenta ikke likte dem. Men det var de som gikk; altså valgte å avslutte samtalen. Jeg tipper at jentene ofte føler seg minst like avvist eller frustrert som gutten, det var jo tross alt han som gikk fra henne. Hadde en av dem eller begge vært flinkere til å holde interessen oppe og/eller samtalen i gang hadde han mest sannsynligvis blitt. Dette er jo også urettferdig. Siden det er forventet at det er gutten som skal drive det hele fremover begrenser det jo jentas muligheter til å påvirke utfallet.

Lars og Andreas har i det siste året brukt mye tid på å finne ut hvordan jenter aktivt kan ta kontroll over sjekkearenaen. Jeg er i hvert fall veldig spent på hva de har funnet ut. På mange måter handler det jo faktisk om likestilling.

Uansett: Gratulerer med dagen alle jenter. <3

-Tom

Tenk så gøy om alle som leser denne bloggen svarer på dette spørsmålet:

Hva er ditt aller største problem når det gjelder sjekking og dating? 

Svar i kommentarfeltet under (skriv gjerne alderen din og kjønn).

-Andreas

Etter at jeg skrev om forskjellige stiler vi anbefaler gutter å gå med, var det en observant leser som påpekte at kjekkaser ofte er FØDT kjekke.

Nå hadde det vært ekstra lett å argumentere for at kjekk er noe man ER og ikke noe man er FØDT som dersom ALLE kjekkaser ble født stygge. Men vi har gutter som Brad Pitt, George Clooney og Johnny Depp som ødelegger veldig for argumentasjonen min. Jepp, de er BÅDE klassisk pene OG kjekkaser. MEN, betyr det at man MÅ være født kjekkas for å VÆRE kjekkas?

Det første deltagere på bootcamp pleier å si om oss instruktørene er "Jøss, dere er helt annerledes enn jeg trodde. Dere ser jo helt normale ut". Med "normale" er jeg redd de mener "mindre pene enn man skulle trodd gutter som er populære hos jenter var".

Vi er, med andre ord, normalt utseende gutter som kler oss og oppfører oss på en måte som jenter synes er attraktivt. Vi er stygge kjekkaser.

Heldigvis finnes det også en haug med kjente stygge kjekkaser:

Benicio Del Toro er selve stygg-kjekk-ikonet.

Pete Doherty datet Kate Moss

Sean Penn datet Madonna

Jack Nicolson er kanskje vår tids største kvinnebedårer.

"Vår egen" Mads Mikkelsen er sexsymbol nummer 1 for veldig mange jenter.

Vincent Gallo er i en egen klasse. Til tross for sitt utfordrende(?) yttre selger han sin egen sperm på internettsida si, og har datet det meste av kvinnelige kjendiser.

-Andreas (stygg kjekkas)

P.S: Kjenner du til flere som burde vært på lista?