Ikke synes synd på kompisen din

En ting som er veldig smart å gjøre, uansett om man er helt nybegynner eller i forsettelsen av sin utvikling i å bli mer attraktiv hos det motsatte kjønn er å finne seg en samarbeidspartner. En "sjekkekompis" som jeg ofte (litt harry) kaller det.

Etter at jeg for noen år siden var på Bootcamp, kom jeg hjem til hjembyen min uten noen å dra ut med. Etter en stund fant jeg en kompis av en kompis av meg som også var singel og interessert i å treffe jenter. Jeg bestemte meg for å prøve å gå ut sammen med han, og det viste seg å være et ekstremt godt valg.

Jeg har lyst til å reflektere litt over hva jeg tror gjorde oss til et bra team.

Empati fremfor sympati:

På veien møtte vi selvfølgelig på noen usikkerheter og personlige utfordringer: Da var det godt å ha noen som var god til å lytte og forstå. En ting mange ikke er bevisste på er forskjellen mellom empati og sympati. Veldig enkelt kan man si at sympati går ut på å føle med noen og støtte dem. Mens empati går mer på det å forstå hvordan den andre har det. Det er derfor mulig å ha sympati uten å ha empati. For eksempel hvis du ser noen du ikke kjenner går nedover Karl Johan og gråter så kan du helt klart ha sympati for vedkommende. Men du vet antagelig ikke mye om hvorfor vedkommende gråter og har derfor ikke muligheten til å ha stor grad av empati.

Og her kommer poenget: Når noen er enige med deg er sjansen for at du endrer synspunkt på noe, mye mindre. Når en prøver å endre seg selv så ønsker en ofte å bryte fri fra gamle måter å se seg selv på, at man synes synd på seg selv osv. Jeg vil si at sympati kommuniserer at "Jeg er enig med deg i hvordan du ser situasjonen". Dette styrker ofte den andres oppfatning. Derfor skal en være litt forsiktig med å vise for mye sympati.

Min sjekkekompis var nemlig aldri enig med meg i at jeg ikke kunne åpne de jentene som sto i hjørnet, at jeg ikke hadde sjans på hun superhotte jeg hadde møtt kvelden før, at jeg ikke hadde sjans på de jentene jeg likte mest osv.

At noen forstår deg og er der og hører på deg føles godt. Men forståelse uten å være enig fører ikke til at ens negative og begrensende tanker krystalliserer seg og blir enda større. Sympati er også noe som kommer inn på dette med å synes synd på eller å skulle trøste (som selvfølgelig er greit i blant). Men ikke nødvendigvis når man møter på begrensningstanker som man prøver overkomme.

Jeg anbefaler derfor hovedsakelig: Jeg forstår deg fremfor at jeg er enig med deg. Endring handler jo om det å ikke være stuck der hvor du er nå.

Mer tro på deg enn det du har selv:

Denne henger litt sammen med det forrige punktet og utgjør sammen en veldig kraftfull kombinasjon.
Jeg mener at de aller fleste går rundt med alt for lave tanker om hva de kan få til. Det er et ordtak som heter at: "Om du tror at du får det til eller tror at du ikke får det til, så har du antageligvis rett uansett".

Du trenger ikke å synes synd på noen du tror har evnet til å fikse ting på egenhånd. Hvis du tror at kompisen din kan komme gjennom de vanskelighetene som dukker opp på egenhånd, så trenger du heller ikke å synes synd på kompisen din, kun støtte han og gi råd. For meg var det å finne noen som hadde tro på meg gull verdt.

Diskutere situasjoner sammen:

Vi var opptatte av å diskutere egne styrker, svakheter og alternative handlingsmåter. Rett etter vi kom hjem fra byen eller dagen etter satt vi ofte lenge og diskuterte det som hadde skjedd. Hva hadde skjedd om vi hadde gjort noe annerledes? Hvilken effekt ville det hatt?

Vi blant annet opptatt av at vi skulle kommunisere tydelig med jentene vi møtte. At vi skulle vise vår intensjon og aldri lure noen. Vi fant til og med opp et eget ord: "Kjærstete". Når man oppfører seg "kjærstete" så kommuniserer man til jenta at man ønsker å bli deres kjæreste. Vi diskuterte ofte hvordan vi skulle unngå å gi feil inntrykk, og hvordan man kunne være ærlig.

Ærlige tilbakemeldinger:


Vi hadde ikke en dømmende holdning til hverandre og vi kunne snakke om alt. Samtidig holdt vi en balanse slik at vi ikke drev med unødig synsing hele tiden, men heller lot hverandre få resonere seg frem til ting selv. Samtidig ga vi også ærlige svar når den andre spurte om det. Vi ønsket blant annet å kle oss bedre enn vi hadde gjort tidligere og vi brukte derfor en del tid på å diskutere og sette oss inn i klær og hva som var god passform. Her var det ekstra viktig med ærlige tilbakemeldinger på hva som så bra ut og hva som ikke gjorde det.

-Tom

PS: Hva synes du kjennetegner en bra sjekkekompis? Diskutér i kommentarfeltet under:

Filmdate: 6 komedier

1. The Royal Tenenbaums (2001)

Passer til: Alle

2. Intouchables (2011)

Passer til: Alle

3. Smoke (1995)

Passer til: Tom Waitsjenter

4. Almost Famous (2000)

Passer til: Festival-jenter

5. Tucker & Dale vs Evil (2010)

Passer til: Horror fans

6. The Party (1968)

Passer til: Når du er ute etter noe enkelt

OBS! 

Dette er ikke listen "filmer som automatisk fører til sex", det er kun 6 filmer jeg personlig liker og ofte setter på når det er filmdate. 

Les mer om hvordan velge riktig film til daten her.

-Anders

Sammenligner du deg med andre menn?

Selv om jenta liker deg nå, så kan det jo komme en annen kar med mer muskler, mer penger, mer status, mer hår på hodet, høyere, mer sjarm, mer "game", kjekkere, penere og kulere og ta henne fra deg?

Hun sier at hun liker at du får henne til å le, at hun setter pris på at du er så morsom å være sammen med. Greit nok det, men hva om hun møter en som er morsommere enn deg da? En som er enda morsommere å være sammen med? Stikker hun av da eller, siden det er det hun liker med deg? 

Alle slike tanker kommer av knapphetstankegang. Løsningen er overflodsmentalitet.

Det vil ALLTID finnes noen som er flinkere enn deg i ALLE ting. Det vil alltid finnes en eller annen kar som har større muskler enn deg, en annen kar vil være morsommere, Johnny Depp vil alltid være kjekkere enn deg, og George Clooney vil alltid ha mere sjarm. Men spørsmålet du må stille deg er: Gjør det noe?

Selv om Johnny Depp er penere enn deg, så er det garantert andre kvaliteter du har hvor du er bedre enn Johnny igjen. Kanskje Johnny har noen fryktelig ekle uvaner som du ikke har, eller kanskje du er mye bedre i senga enn han er? Kanskje han er elendig til å lage mat, kanskje han er notorisk utro, kanskje han har et rusproblem? Det får du aldri vite. Poenget er bare at selv om noen er FLINKERE eller BEDRE enn deg på et felt, betyr det ikke at de er bedre enn deg på ALLE felt.

Det betyr heller ikke at de har mer MENNESKEVERD enn deg. Du er ikke dårligere enn andre mennesker, samtidig er du heller ikke bedre. Du er akkurat like bra/dårlig som alle andre.

Det er heller ikke sånn at alle jenter liker samme kvaliteter hos menn. Noen jenter liker bolegutter, noen foretrekker tjukke bamser, og noen liker tynne rockegutter. Noen jenter liker pusegutter, andre vil ha mannemenn. Noen jenter liker sjarmerende kvinnebedårere, andre jenter foretrekker tryggheten i å ha en som synes at akkurat henne er det beste han kan få. Noen jenter liker menn med penger, andre jenter synes det er et tegn på feil prioriteringer i livet. Noen jenter liker menn som er flinke til å lage mat, andre jenter liker å føle at det er noe hun mestrer og at mannen kan andre ting.

Å være "flink med jenter" består av to ting: Erfaringen man har og gjentatt eksponering. De gutta som drar ut mye har større sjans for å treffe en av de jentene som passer han perfekt, og de får etterhvert så mye erfaring at de har kontroll på hva som skjer. Dersom det er noe du har lyst til å mestre er det stort sett bare en måte å fikse det på: Erfaring, erfaring, erfaring. Modellering er også bra fordi det gir deg "hopp" i læringskurven, men det holder ikke bare å modellere, du er nødt til å erfare også. Derfor er erfaring viktigst. Du kan ikke regne med å bli "best" med en gang du prøver, og du kan heller ikke regne med å noen gang bli "verdens beste". Både fordi det alltid vil være andre som er bedre enn deg, og også fordi forskjellige jenter liker forskjellige gutter.

-Andreas (ikke verdensmester)

Hva ER egentlig sjekking?

Hva forbinder DU med ordet sjekking?

Ofte har vi har en tendens til å ta for gitt hva enkelte begreper betyr, og da spesielt de som blir mest brukt i hverdagen. Kan det hende at to personer som virker uenige faktisk er enige, og at de hadde skjønt det selv også om de bare hadde oppklart hva de egentlig la i begrepet som de snakket om? I så fall er det jo et ganske viktig aspekt å være klar over i forhold til kommunikasjon.

Et av disse begrepene er ordet sjekking. Alle snakker om det og alle har en mening om det, men snakker vi alltid om det samme når vi uttaler oss om sjekking?

Og hva innebærer det egentlig "å sjekke", "være en sjekker", "å ha sjekket opp noen" eller "å være på sjekkern"?

Inspirasjonen for å ta opp dette temaet kommer fra dette innlegget fra datingmagasinet på sukker.no, og jeg kan avsløre med en gang at jeg ikke akkurat er helt enig i alt som står skrevet der. Derimot, istedenfor å skulle begynne å kverrulere og si "du tar feil, din mening er feil, det er sånn her det EGENTLIG er" (noe som for så vidt ikke ville vært forsvarlig da utgangspunktene våre er for forskjellige til at de kan omtales som samme sak) vil jeg bruke artikkelen som grunnlag for å snakke om hvordan folks meninger, holdninger og innstillinger fargelegger deres syn og bruk på enkelte begreper; i dette tilfellet om sjekking.

Først skal jeg se litt på hva Preben Z. Møller skriver i sitt innlegg og noen av mine tanker rundt det, deretter komme med mine egne meninger og syn på temaet.

"Jeg er ingen sjekkeekspert"

Preben er absolutt ingen sjekkeekspert. Han skriver det selv. Ikke bare fordi han ikke liker tittelen, men også fordi han ikke liker sjekking overhodet. Det er litt interessant, og derfor lurer jeg på hva Preben mener at sjekking egentlig er for noe, hva det innebærer og hva som ligger i det.

Hvis man leser litt nøye ser man at Møller tydeligvis forbinder sjekking eksklusivt med motiv, og da som et uærlig motiv hvor senga er målet og alt er lov for å komme dit. Jeg syntes også det er interessant hvordan et negativt ord som "uærlig" også settes i direkte forbindelse med hva sjekking innebærer. At det per definisjon er moralskt galt.

En annen interessant observasjon (og jeg vet ikke om dette er med vilje, om det bare er en glipp eller tilfeldig fra Møller sin side) er at han ikke nevner kjønn direkte, men fortsatt impliserer veldig tydelig at sjekking er noe MENN gjør. Uttalelser som "sex er målet", "pua-miljøer" og "forvandle sjenerte, usikre gutter" har ganske sterke antydninger til dette (jeg ser i hvertfall ingen referanser hvor dette kan linkes opp mot kvinner eller kvinnelige miljøer) og er sterkt med på å definere hva Møller mener at sjekking er og innebærer. Sjekking er med andre ord noe umoralske menn gjør for å oppnå sex, uavhengig av hva kvinnene selv ønsker eller om de har fått gjort et "informert valg" som han kaller det.

Men hva med kvinner? Kan jenter dra på sjekkern? Er det en todelt kategorisering der også kvinner som aktivt går bort til menn på byen fordi hun "ønsker seg noe" den kvelden driver med sjekking og da "uærlig kurtisering"? Eller heter det noe annet når en kvinne gjør det, mens bare menn kan begå denne moralske forbrytelsen som er "å være på sjekkern"?

Hva om en kvinne har et klart ønske om å bli kjent med en mann ute på byen en kveld slik at de kan dra på date til uka som kommer, vet hvordan man kommuniserer med menn på en god måte, vet hva menn har behov for, er direkte og ærlig med hva hun ønsker og direkte oppfordrer han til å ta samtalen videre til et senere møte? Hvis hun kun hinter om hva hun vil, men aldri selv tar steget om å ta det videre? Er det også sjekking, eller må vi kalle det noe annet? Hvis det i så fall ikke er "sjekking": Hva hadde skjedd om menn også brukte en slik strategi for å kunne være blant de "ærlige kurtisererne"? Et umiddelbart problem da er hvordan noen skal kunne komme noen vei som helst med noen andre hvis alle skal være den passive parten. Det kan se ut til at det er behov for ihvertfall én aktiv part. Kanskje Møllers poeng er at det er kvinner som skal ta denne rollen?

Jeg lurer på hvor Preben ville ha plassert bruk av sminke, pushup-bher, høye hæler, hair extensions og falske øyevipper: Ærlig eller uærlig kurtisering? Hvis det er slik at uærlig kurtisering er aktiv sjekking, kan vel ikke det å dolle seg opp og å stå til pynt i håp om at en mann kommer bort være noe annet enn ærlig kurtisering per definisjon? Likevel er det kanskje ikke alle som er like kjappe til å si seg enige i at det å dolle seg opp i forskjellige grader alltid er å gi den andre et "informert valg".

Det er også spesielt interessant å se hvordan Møller deler inn begrepene "informerte valg" og "ikke-informerte valg". Like etter å ha skrevet "hvis man ønsker å forbedre sine muligheter, så må man også forbedre seg selv" kommer han med statestikk om hvordan vi foretrekker symmetriske partnere. Om poenget hans er at det å bruke mannesminke, å utvikle mindreverdighetskomplekser fordi man mangler en viss type kropp eller ansikt eller bruk av plastiske operasjoner er å gi kvinner informerte valg vet jeg ikke, men det er skumle hentydninger til det, enten det er meningen eller ikke. Han kaller det også ærlig kurtise å tjene mest mulig penger for å kompensere for det man mangler av utseende, noe som ser ut til være eneste løsningen dersom man tror på at utseende har alt å si, noe jeg syntes er en ganske trist innstilling. Dette mener han visst er ærlig kurtisering ved å vise "hvem man er" for slik å la kvinnen ta et "informert valg".

Hvis man derimot tror at en selv er nok slik man allerede er og har innsett at det er fremgangsmåten man bruker som er problemet, hvis man forsøker å forstå kommunikasjon, forstå hvordan tiltrekning fungerer, forsøker å utvikle seg til å bli en mer selvsikker og trygg mann, da holder man på med det Møller kaller den uærlig kurtisen (og da den umoralske). Selvutvikling og personlig vekst, å bygge karakter og selvtillit avskrives som manipulering og hjernevask. De ærlige ønsker å øke sin materialle status og symmetri, de uærlige ønsker å øke sin karakter og lære om hva det det motsatte kjønn liker og reagerer positivt på.

Mye tyder på at Møller vet fint lite om hvordan "Bootcamp" og annen virksomhet i å lære seg å bli flinkere med det motsatte kjønn faktisk fungerer.

Hva annet kan man forbinde med sjekking?

Mitt syn er ganske annerledes enn Møller sitt, og jeg tror en diskusjon om sjekking egentlig ikke engang er mulig da vi helt klart legger noe vidt forskjellig i begrepene.

Jeg ser på det å sjekke først og fremst som det å ha en INTENSJON om å møte noen for å så AKTIVT handle på denne intensjonen, UAVHENGIG av ens motiver eller fremgangsmåte. Sjekking kan dermed være så mangt og dekke et bredt spekter av fremgangsmåter, arenaer, moralske motiver, livsstiler, preferanser og tilbøyeligheter, for ikke å snakke om et bredt spekter av resultater og utfall.

JA, det finnes de som er uærlige og sleipe, det finnes de som primært går for kortvarig gevinst i form av sex og validering, men de fleste menn "på sjekkern" er de som søker langvarige og solide, trygge løsninger og ønsker å bli bedre på fremgangsmåtene og forståelsen. Sleip og uærlig sjekking er nettopp sleip og uærlig sjekking, det er ikke sjekking i seg selv som er sleipt og uærlig. De aller fleste har gode hensikter. Mange ønsker å finne seg en drømmejente de kan være lykkelige med, men de har problemer med å få det til i praksis da de mangler erfaring, teori og kunnskap om det motsatte kjønnet. I motsetning til Møllers erfaring tilsier min mangeårige praksis med sjekking at sosial status og symmetriske ansikt er sterkt underordnet andre faktorer som selvtillit, sosial verdi (ikke status), proaktivitet, karakterstyrke, humor, og kanskje viktigst av alt: Hvor flink du er med jenter generelt.

Etter min mening er ikke sjekking kun begrenset til ett kjønn (menn), og det er heller ikke begrenset til den som tar initiativ og fysisk handling: Ei jente som står og snakker med en gutt (selv om gutten gikk frem til henne og er den som tar det hele videre) kan fortsatt være på sjekkern! Hun kan f.eks bevisst ha posisjonert seg på et sted hvor det var lett for gutten å komme i kontakt med henne, holdt blikkontakten da han så på henne, hun har kanskje bestemt seg på forhånd om hun har lyst til å møte noen og hun har kanskje en klar retning hun selv ønsker at interaksjonen skal gå. Hun flørter helt bevisst, hun hinter til at hun kan tenke seg å møtes igjen og hun gir gladelig bort telefonnummeret sitt når han spør.

Hvis vi bruker min definisjon på sjekking (INTENSJON om å møte noen for så å AKTIVT handle på denne intensjonen) kan jenter også være på sjekkern og være aktive i sine møter og valg av menn, uten å måtte være en som flyr rundt og tilbyr seg selv til alle som er villige til å ta imot. Så lenge de vet hvor de vil hen, f.eks om de er åpne for tilfeldig sex eller om de kun vil ha kjæreste, og de reagerer på mannens eskalering ut i fra hva de selv ønsket av utfall, er man fortsatt aktiv i en sjekkeprosess som en deltaker, ikke et passivt offer for miljø og omstendigheter. Det er også sånn vi lærer jenter å "sjekke" på kurs gjennom Fantastisk Forhold; hva menn tiltrekkes av og hvordan ha kontroll og være aktiv i hva som skjer - ja, faktisk være den som LEGGER OPP TIL hva som skal skje, samtidig som de overlater til mannen å være den som tar det videre i akkurat den retningen.

På samme måte kan også menn være på sjekkern uten å måtte være en som flyr rundt til alt og alle: Han kan møte ei jente på byen ved at HUN ga et blikk og en invitasjon, de prater ca like mye hele kvelden også er det HUN som ber han om å ringe henne til uka. Han har fortsatt vært på sjekkern hvis han ble interessert i jenta, fikk lyst til at ting skulle skje videre og handlet ut i fra det (tok telefonnummeret hennes da hun spurte og fulgte det opp med å sende melding og invitere på date).

Jeg ser ikke på sjekking som noe én gjør pga et motiv og som en annen blir utsatt for; sjekking er prosessen hvor to mennesker møter hverandre, og det kreves noe av begge partene for at det skal skje noe videre - det er et sammarbeid med gjensidig ansvar.

Selvutvikling ER en viktig del av sjekking, hvertfall for de som ønsker valgfrihet og solide, trygge forhold. Du er deg selv i en mye større grad når du føler deg KOMFORTABEL til å kunne si det du har på hjertet, hva du føler og mener, enn når du er nervøs eller redd for andres reaksjoner og avhengig av bekreftelse for å tørre å si at du er uenig.

En ting er ens evne til å tiltrekke, en annen er å kunne holde på tiltrekningen over tid, ens evner til å kommunisere godt og ikke minst å kunne forstå sin partners behov og å kunne kommunisere ens egne. Det er lett å ta for gitt at dette er noe alle kan fra fødeslen av eller følger med pakka av å endre status til "i forhold" på Facebook, men det er nok av statestikk om skilsmisse og ødelagte familier og forhold basert på utilfredshet og dårlig kommunikasjon som tyder på det motsatte. God kommunikasjon må læres og erfares.

Sosial trening og kunnskap om tiltrekning, kommunikasjon og behov er ESSENSIELT. Hvis ikke er det lett å endte opp bitter og å skylde på ens omgivelser eller ens uflaks i det genetiske lotteriet. Og en offermentalitet er i tillegg til å være selvoppfyllende også lite tiltrekkende.

Det er veldig lett å komme med meninger om hvordan ting kanskje BURDE være eller hva vi alle sammen hadde vært mest TJENT med at ting var og moralisere ut i fra dette, men det er en litt annen sak å finne ut hva som EGENTLIG fungerer, HVORFOR det fungerer og hvordan dette er FORENELIG med sunne og fruktbare holdninger og verdier for å bli konsistent flink med det motsatte kjønn og å utvikle gode relasjoner. Og jeg må innrømme at det er dette som utgjør min personlige lidenskap for dette temaet.

Møller ser kanskje på sjekking med skulende og kritiske øyne, men jeg ser på det med stolthet, optimisme og iver. Årsaken til at vi har så forskjellig syn er helt klart fordi vi ikke forbinder det med samme sak, egenskaper og etikk.

Hva er sjekking for DEG? Er du gutt eller jente, og er du aktiv på sjekkefronten? Bruk kommentarfeltet!

- Lars

Har du lært sjekking av Hollywood?

For en stund siden satte jeg meg ned og så igjennom noen filmer det var svært så lenge siden jeg hadde sett. De var filmer jeg vokste opp med, filmer jeg pleide å digge... jeg helte meg en Whisky og satte meg ned for å mimre litt.

"American Pie" var den første, og gjensynet var interessant langt utover det faktum at jeg tydeligvis ikke har blitt for gammelt til å le på meg navlebrokk av scenen hvor Shitbreak blir tvunget til å gjøre sitt fornødne på skolen for første gang. Ettersom kvelden skred frem begynte jeg nemlig å innse hvor mye av forestillingene gutter har om jenter og hva de tiltrekkes av som kommer fra filmer, TV-serier og dataspill.

Jenter liker egentlig ikke sex men aksepterer det som en del av et forhold... gutter som er ute etter sex er klyser som alltid går på en smell... jenter blir tiltrukket av gutter med fin bil og bra jobb... hvis man liker en jente bør man be henne ut på kino eller middag og si rett ut at man er forelsket i henne...  hvis hun ikke er interessert må man bare fortsette å håpe, for til slutt er den den snille og romantiske gutten som vinner.... så lenge han fortsetter å være seg selv kommer jenta til å legge merke til ham til slutt.

Men herregud... alle vet jo at film er film og virkeligheten noe helt annet? Vel, tenk over det... hvem er det egentlig som forteller unge gutter hva jenter tiltrekkes av? Var det et fag på skolen? Ikke da jeg gikk der. Er det pappa som setter seg ned med junior og forklarer ham hvor skapet skal stå? Sjelden, selv om det kanskje burde vært slik. Lærer man av kamerater og egen erfaring? Ja; hvis man er så heldig å vokse opp med kamerater som er flinke med jenter og dersom man var såpass frempå at man faktisk klarte å skaffe seg erfaring i ungdomssårene. Resten av oss ender opp med å lære av Hollywood, og mange menn kan beholde forestillingene de får derfra resten av livet.

Det er også interessant at det verdensbildet jeg beskriver over vanligvis forfektes av filmer for gutter. American Pie er en typisk slik film; den er laget for tenåringsgutter og er full av rumpehumor og ting gutter kan relatere seg til. Derfor gjorde jeg en helomvending; jeg sukket tungt, helte meg en enda større Whisky og satte på Twilight.

Twilight-fenomenet er konstruert rundt en enkel formel: La oss trykke på så mange tiltrekningsknapper som mulig og launche hele greia rett i eggstokkene på verdens fjortisbestand. Og dersom du ikke har lagt merke til det - det fungerer. Bare for fjortisjenter, sier du kanskje? Vel, ta en titt på Titanic. Eller Dirty Dancing. Eller på husmorporno alá Fifty Shades, for den saks skyld, prinsippet er det samme over alt.  Og hva forteller jentefilmene oss om tiltrekning?

Gutten blir mer tiltrekkende når jenta ikke er sikker på om hun kan få ham... gutten blir enda mer tiltrekkende hvis noen forsøker å holde dem fra hverandre... tiltrekkende gutter flørter og skaper seksuell spenning... gutter som pådrar seg mye oppmerksomhet fra andre er interessante... gutter som mange andre jenter er tiltrukket av er ekstra tiltrekkende... klesstil er med på å skille de kjekke tiltrekkende guttene fra de kjedelige.

Hvorfor er det slik diskrepans mellom synes på hva jenter tiltrekkes av i guttefilmer og jenterfilmer? Hvorfor fremstilles kjærlighet som noe rent og romantisk i guttefilmene mens interpersonlig spenning og dyrisk tiltrekning er fokus i jentefilmene? Fordi guttefilmene skal tekkes gutter. "American Pie" skal gi en gjennomsnittlig fjortisgutt akkurat det han vil ha: bæsjehumor, flaue runkescener, synet av et par pupper og troen på at jenta i B-klassen som han er hemmelig forelska i kommer til å bli sammen med ham til slutt dersom han fortsetter å håpe. Jentefilmer, derimot, skal tekkes jenter...  og det gjør de best ved å trykke så hardt de kan på de tiltrekningsknappene som faktisk finnes.

For en tid tilbake var jeg på en fest med en god kompis og vennene hans. Litt unna meg hørte jeg en av dem prate med en jente... "Han der er sånn playertype!", sa han, åpenbart rettet mot undertegnede selv om jeg er jesus, julenissen og godheten sjæl inkarnert i et og samme yndige vesen. Hva skjer? Jo, fem minutter senere kommer jenta bort, introduserer seg, begynner å prate og er veldig fnisete.

Denne karen, som virket rimelig bitter og kjip, forsøkte å ødelegge utifra de reglene han har lært av American Pie... men ifølge reglene fra Twilight gjorde han meg bare en tjeneste. "Den fyren der er det mange jenter som er interessert i, han er bad news, du må holde deg unna!" Den setningen er jo crack for jenter ifølge Twilight-reglene. Hva skjedde i virkeligheten? Twilight-reglene vant, og jenta ble nysgjerrig. Hvorfor var denne karen bitter og kjip? Jo, han sliter meg jenter, og det faktum at han har noen veldig gale forestillinger om hva de tiltrekkes av er nok en stor del av årsaken.

Så gutta: Benk dere foran TV-en, lad opp med Twilight, Dirty Dancing og Titanic... det gjør kanskje vondt, men det er verdt det.

- Sondre

PS: "James Bond" er eksempler på "guttefilmer" hvor man faktisk kan lære ett og annet om tiltrekning... ihvertfall fra Sean Connery og Daniel Craig, som utover det å være kjekke NAILER den tiltrekkende væremåten. De fleste gutter har imidlertid en tendens til å konkludere med at 007 er tiltrekkende fordi han er hemmlelig agent og kjører dyre biler fremfor å se på måten han oppfører seg på, hvordan han ser på jentene og hvordan kroppsspråket hans er!

Men in tights

Husket jeg holdt på å le meg skakk første gangen jeg så denne filmen:

Lite viste jeg om at dette en dag skulle bli realitet. Som dere sikkert vet er Italienere ofte gode på mote, men denne gangen her er i hvertfall jeg skeptiskt. 

-Tom

Innvandringen er toppers!

Forhåpentligvis tråkker jeg på et vepsebol av føtter med dette innlegget, men jeg synes det er verdt det. Er jeg ekstra flink klarer jeg å irritere på meg rasister, muslimer, feminister, somaliere, kristne, buddhister, ateister, samer og sikkert en og annen jøde. Men det er noe jeg føler jeg må få sagt. Det er ikke sikkert det passer helt inn i en temmelig upolitisk blogg om sjekking og mennesklig samspill, men det er tett knyttet opp mot det vi kaller "overflodstankegang".

Jeg skal først starte med en liten realitycheck:

Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 600 922 (12,2% av befolkningen), og da er de som er født i Norge med utenlandske foreldre inkludert.

De to klart største gruppene av disse innvandrerne er Polakker og Svensker. Under halvparten av innvandringen er fra land i Asia og Afrika.

I kommentarfeltet på Dagbladet virker det som om tilstanden er ute av all kontroll og at vi straks er muslimer alle sammen. Så er jo spørsmålet: Er det noe hold i det? Er situasjonen kritisk? Får vi Sharia-lover i Norge om noen år? Og det folk egentlig er redd for men ikke tør å si: Er hvit hud virkelig i fare for å bli utryddet i nærmeste fremtid?

Grunnen til at rasistene har sluttet å møtes i kjellere på bygda og nå har blitt så vanvittig hissige på nettet istedet er at de føler at politikerne ikke har noen konkret plan og at de er frustrerte over at ingen sier "Slapp av, dette går bra, bare se her!" og viser frem en konkret plan for hvordan Norge skal se ut i fremtiden. Aggressjon kommer som regel av frykt, og i dette tilfellet kommer det av frykten for det ukjente. 

Nordmenn er ikke spesielt kjente for å være utadvente og sosiale, men vi er heller ikke kjent for å være rasister. Jeg tror dog vi er litt i overkant Xenofobe (redd for det fremmede). Hvis man har reist litt er det faktisk påfallende hvor skeptiske vi nordmenn er til andre kulturer, hvor usosiale og ugjestmilde vi er (bare tenk på hvor vanskelig det er å komme inn i vennegjenger som allerede er satt). Vi er av natur skeptiske til naboen, og ihvertfall skeptiske til hvordan resten av verden styres. Fra vi er små lærer vi om hvor farlig resten av verden er, og hvor trygt og godt og bra Norge er. 

En mulig forklaring på hvorfor nordmenn er så redde for andre mennesker kan faktisk være svartedauen som tok livet av to tredjedeler av Norges befolkning på 1300-tallet. De mest sosiale og imøtekommende døde selvfølgelig først, mens de som var skeptiske og låste døra når de fikk besøk fra nabobygda overlevde. Den lille rest av sosiale og imøtekommende mennesker som var igjen dro med båten til Amerika på 1800-tallet. Vi som er igjen liker å ha det sånn vi alltid har hatt det og er lite keen på forandring.

Vil muslimer ta over verden? Niks. Til det er ateistene alt for flinke til å misjonere. Verdens to klart raskeste voksende religionssyn er nemlig Ateisme og Universalisme. Begge deler er helt fri for selvmordsbombing og rare lover.

Men får ikke muslimer så mange barn at de tilslutt vil være i flertall? Niks. Selv om muslimer i gjennomsnitt får 2.2 barn, synker tallet allerede drastisk i takt med bedre levevilkår og er forventet å havne på 1.5 i løpet av de neste tjue årene. Andelen muslimer i verden som bodde i Europa i 2010 lå på 2.7%. I 2030 vil tallet fremdeles ligge på under 3%. Andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner føder 1,95 barn hver, det samme som norske kvinner ellers. 

Men er det ikke mye mer kriminalitet i Norge på grunn av all innvandringen? Neida, kriminaliteten i Norge har holdt seg stabilt de siste 25 årene. Voldskriminaliteten i verden generelt STUPER. Aldri har det vært tryggere å være menneske på jorda:

Innvandring er heller ikke et nytt fenomen i Norge. Vi er allerede en god blanding av gener, i utgangspunktet fra Spania og Frankrike men også fra Øst-Europa (ikke ulikt Polakkene som innvandrer i dag), etterhvert masse Russere, Engelskmenn, Tjekkere, og i "nyere tid" (1800-tallet) masse tatere (ca 100 000 normenn er av taterslekt i dag). Samene er innvandrere som slo seg ned over hele Norge (helt ned til Hedmark), og de aller fleste samer bor i dag i Oslo (ca 5000). De aller fleste i norge har likevel blondt hår (riktignok mørkeblondt). Å være ekte blond er faktisk ikke unikt for Norge, det finnes for eksempel samfunn i både Afganistan, Iran og Pakistan hvor ca 10% har blondt hår. Det finnes til og med enkelte deler av urbefolkningen i Australia hvor nesten ALLE har blondt hår.

Men hva med kulturen vår? Blir ikke den rasert? For det første er det meste av det vi kaller "norsk kultur" veldig subjektivt, og for det andre temmelig "nytt" i et historisk perspektiv. Vi nordmenn har stort sett vært en liten og traust gjeng med bønder, med unntak av vikingtida som vi er stolte av fordi vi angivelig dro til andre land for å gjengvoldta og stjele. 

Vi var faktisk så flinke til å kidnappe pene jenter tilbake til Norden som treller (slaver) at vi gjennom systematisk voldtekt avla frem de peneste jentene  i verden (no kidding). 

Når det gjelder feiring av 17. mai og flagget vårt og ostehøvel og Fleksnes og Kvikklunsj og dugnad, så er det ofte akkurat disse tingene innvandrere har MEST lyst til å være en del av (med unntak av dugnad som er så særnorsk at vi er de eneste i verden som har et eget ord for det). Spør en hvilkensomhelst innvandrer hva som har gjort størst inntrykk ved den norske kulturen og han svarer nesten alltid 17. mai. 

Men hva med integreringen? Innvandrerjenter holdes jo innelåst, og kvinnesynet i mange kulturer er jo helt horribelt? Isåfall er det jo genialt at de får komme hit og bli integrert, en generasjon av gangen. Nå er det Somaliere vi er skeptiske til, før var det Pakistanere. Før det igjen var det Samer, og før det igjen var det Nordlendinger. Vår generasjons pakistanske jenter drikker akevitt og har sex for andre grunner enn reproduksjon, og ser på bokstavtro religion som gammeldags.

Det er på ingen måte lurt å tenke at "dette med innvandring ordner seg selv" og ikke ha en klar plan, men det er enda farligere å sette på skylappene og tenke at "dette går rett vest". Å tenke "vi har masse utfordringer vi må løse, og det skal vi klare" er å være proaktiv og optimist. Det motsatte er å ha knapphetstankegang ("det finnes ikke nok til alle, så jeg må streve for å overleve og beskytte det jeg har"). Det er lov å føle frykt, det er lov å bli bitter hvis man har opplevd noe kjipt, og det er lov å være bekymret for fremtiden og utviklingen. Det er bare viktig at man ikke lar seg oppsluke av hat, av paranoia og psykotiske generaliseringer. Det finnes masse ekstremt dårlige holdninger blant en del utlendinger, og spesielt blant en del muslimer, men det vanvittige store flertallet er en gjeng med supertrivelige folk.

Personlig ser jeg på innvandringen som superfett fordi det finnes så mange søte jenter fra hele verden i Oslo. Nydelige persiske jenter, supersøte asiater, uvirkelig digge mulatter i alle varianter. Utelivet i hovedstaden føles som en konfekteske med eksotisk sjokolade. Det hadde vært kjedelig om det bare fantes Kremtopper.

-Andreas

PS: Hvis du ble kjempeprovosert nå så svar i debattfeltet til Dagbladet istedet for kommentarfeltet :)

Viktigheten av tålmodighet når du sjekker

"Kan du passe på veska mi mens jeg er på toalettet?" sier hun og gir deg veska si. Du blir stående med veska i hånda og det store spørsmålet er: Skal man virkelig gidde å vente på at hun kommer tilbake og stå og se teit ut i all evighet?

Denne gangen har vi funnet frem et videoklipp som understreker hvorfor det er så utrolig viktig å ha tålmodighet når du skal sjekke:

Legg spesielt merke til ca 2:35 hvor Lars står i bar overkropp og venter tålmodig på at Andy skal bli ferdig med å vise et korttriks. Anders er ikke med før helt i slutten, hvor han viser hvordan du effektivt kan bruke cliffhangere til å spille på nysgjerrigheten til jenta.

-0330

PS: Noen som vet hvilken sang som spilles i bakgrunnen? Svar i kommentarfeltet!