Hva ER egentlig sjekking?

Hva forbinder DU med ordet sjekking?

Ofte har vi har en tendens til å ta for gitt hva enkelte begreper betyr, og da spesielt de som blir mest brukt i hverdagen. Kan det hende at to personer som virker uenige faktisk er enige, og at de hadde skjønt det selv også om de bare hadde oppklart hva de egentlig la i begrepet som de snakket om? I så fall er det jo et ganske viktig aspekt å være klar over i forhold til kommunikasjon.

Et av disse begrepene er ordet sjekking. Alle snakker om det og alle har en mening om det, men snakker vi alltid om det samme når vi uttaler oss om sjekking?

Og hva innebærer det egentlig "å sjekke", "være en sjekker", "å ha sjekket opp noen" eller "å være på sjekkern"?

Inspirasjonen for å ta opp dette temaet kommer fra dette innlegget fra datingmagasinet på sukker.no, og jeg kan avsløre med en gang at jeg ikke akkurat er helt enig i alt som står skrevet der. Derimot, istedenfor å skulle begynne å kverrulere og si "du tar feil, din mening er feil, det er sånn her det EGENTLIG er" (noe som for så vidt ikke ville vært forsvarlig da utgangspunktene våre er for forskjellige til at de kan omtales som samme sak) vil jeg bruke artikkelen som grunnlag for å snakke om hvordan folks meninger, holdninger og innstillinger fargelegger deres syn og bruk på enkelte begreper; i dette tilfellet om sjekking.

Først skal jeg se litt på hva Preben Z. Møller skriver i sitt innlegg og noen av mine tanker rundt det, deretter komme med mine egne meninger og syn på temaet.

"Jeg er ingen sjekkeekspert"

Preben er absolutt ingen sjekkeekspert. Han skriver det selv. Ikke bare fordi han ikke liker tittelen, men også fordi han ikke liker sjekking overhodet. Det er litt interessant, og derfor lurer jeg på hva Preben mener at sjekking egentlig er for noe, hva det innebærer og hva som ligger i det.

Hvis man leser litt nøye ser man at Møller tydeligvis forbinder sjekking eksklusivt med motiv, og da som et uærlig motiv hvor senga er målet og alt er lov for å komme dit. Jeg syntes også det er interessant hvordan et negativt ord som "uærlig" også settes i direkte forbindelse med hva sjekking innebærer. At det per definisjon er moralskt galt.

En annen interessant observasjon (og jeg vet ikke om dette er med vilje, om det bare er en glipp eller tilfeldig fra Møller sin side) er at han ikke nevner kjønn direkte, men fortsatt impliserer veldig tydelig at sjekking er noe MENN gjør. Uttalelser som "sex er målet", "pua-miljøer" og "forvandle sjenerte, usikre gutter" har ganske sterke antydninger til dette (jeg ser i hvertfall ingen referanser hvor dette kan linkes opp mot kvinner eller kvinnelige miljøer) og er sterkt med på å definere hva Møller mener at sjekking er og innebærer. Sjekking er med andre ord noe umoralske menn gjør for å oppnå sex, uavhengig av hva kvinnene selv ønsker eller om de har fått gjort et "informert valg" som han kaller det.

Men hva med kvinner? Kan jenter dra på sjekkern? Er det en todelt kategorisering der også kvinner som aktivt går bort til menn på byen fordi hun "ønsker seg noe" den kvelden driver med sjekking og da "uærlig kurtisering"? Eller heter det noe annet når en kvinne gjør det, mens bare menn kan begå denne moralske forbrytelsen som er "å være på sjekkern"?

Hva om en kvinne har et klart ønske om å bli kjent med en mann ute på byen en kveld slik at de kan dra på date til uka som kommer, vet hvordan man kommuniserer med menn på en god måte, vet hva menn har behov for, er direkte og ærlig med hva hun ønsker og direkte oppfordrer han til å ta samtalen videre til et senere møte? Hvis hun kun hinter om hva hun vil, men aldri selv tar steget om å ta det videre? Er det også sjekking, eller må vi kalle det noe annet? Hvis det i så fall ikke er "sjekking": Hva hadde skjedd om menn også brukte en slik strategi for å kunne være blant de "ærlige kurtisererne"? Et umiddelbart problem da er hvordan noen skal kunne komme noen vei som helst med noen andre hvis alle skal være den passive parten. Det kan se ut til at det er behov for ihvertfall én aktiv part. Kanskje Møllers poeng er at det er kvinner som skal ta denne rollen?

Jeg lurer på hvor Preben ville ha plassert bruk av sminke, pushup-bher, høye hæler, hair extensions og falske øyevipper: Ærlig eller uærlig kurtisering? Hvis det er slik at uærlig kurtisering er aktiv sjekking, kan vel ikke det å dolle seg opp og å stå til pynt i håp om at en mann kommer bort være noe annet enn ærlig kurtisering per definisjon? Likevel er det kanskje ikke alle som er like kjappe til å si seg enige i at det å dolle seg opp i forskjellige grader alltid er å gi den andre et "informert valg".

Det er også spesielt interessant å se hvordan Møller deler inn begrepene "informerte valg" og "ikke-informerte valg". Like etter å ha skrevet "hvis man ønsker å forbedre sine muligheter, så må man også forbedre seg selv" kommer han med statestikk om hvordan vi foretrekker symmetriske partnere. Om poenget hans er at det å bruke mannesminke, å utvikle mindreverdighetskomplekser fordi man mangler en viss type kropp eller ansikt eller bruk av plastiske operasjoner er å gi kvinner informerte valg vet jeg ikke, men det er skumle hentydninger til det, enten det er meningen eller ikke. Han kaller det også ærlig kurtise å tjene mest mulig penger for å kompensere for det man mangler av utseende, noe som ser ut til være eneste løsningen dersom man tror på at utseende har alt å si, noe jeg syntes er en ganske trist innstilling. Dette mener han visst er ærlig kurtisering ved å vise "hvem man er" for slik å la kvinnen ta et "informert valg".

Hvis man derimot tror at en selv er nok slik man allerede er og har innsett at det er fremgangsmåten man bruker som er problemet, hvis man forsøker å forstå kommunikasjon, forstå hvordan tiltrekning fungerer, forsøker å utvikle seg til å bli en mer selvsikker og trygg mann, da holder man på med det Møller kaller den uærlig kurtisen (og da den umoralske). Selvutvikling og personlig vekst, å bygge karakter og selvtillit avskrives som manipulering og hjernevask. De ærlige ønsker å øke sin materialle status og symmetri, de uærlige ønsker å øke sin karakter og lære om hva det det motsatte kjønn liker og reagerer positivt på.

Mye tyder på at Møller vet fint lite om hvordan "Bootcamp" og annen virksomhet i å lære seg å bli flinkere med det motsatte kjønn faktisk fungerer.

Hva annet kan man forbinde med sjekking?

Mitt syn er ganske annerledes enn Møller sitt, og jeg tror en diskusjon om sjekking egentlig ikke engang er mulig da vi helt klart legger noe vidt forskjellig i begrepene.

Jeg ser på det å sjekke først og fremst som det å ha en INTENSJON om å møte noen for å så AKTIVT handle på denne intensjonen, UAVHENGIG av ens motiver eller fremgangsmåte. Sjekking kan dermed være så mangt og dekke et bredt spekter av fremgangsmåter, arenaer, moralske motiver, livsstiler, preferanser og tilbøyeligheter, for ikke å snakke om et bredt spekter av resultater og utfall.

JA, det finnes de som er uærlige og sleipe, det finnes de som primært går for kortvarig gevinst i form av sex og validering, men de fleste menn "på sjekkern" er de som søker langvarige og solide, trygge løsninger og ønsker å bli bedre på fremgangsmåtene og forståelsen. Sleip og uærlig sjekking er nettopp sleip og uærlig sjekking, det er ikke sjekking i seg selv som er sleipt og uærlig. De aller fleste har gode hensikter. Mange ønsker å finne seg en drømmejente de kan være lykkelige med, men de har problemer med å få det til i praksis da de mangler erfaring, teori og kunnskap om det motsatte kjønnet. I motsetning til Møllers erfaring tilsier min mangeårige praksis med sjekking at sosial status og symmetriske ansikt er sterkt underordnet andre faktorer som selvtillit, sosial verdi (ikke status), proaktivitet, karakterstyrke, humor, og kanskje viktigst av alt: Hvor flink du er med jenter generelt.

Etter min mening er ikke sjekking kun begrenset til ett kjønn (menn), og det er heller ikke begrenset til den som tar initiativ og fysisk handling: Ei jente som står og snakker med en gutt (selv om gutten gikk frem til henne og er den som tar det hele videre) kan fortsatt være på sjekkern! Hun kan f.eks bevisst ha posisjonert seg på et sted hvor det var lett for gutten å komme i kontakt med henne, holdt blikkontakten da han så på henne, hun har kanskje bestemt seg på forhånd om hun har lyst til å møte noen og hun har kanskje en klar retning hun selv ønsker at interaksjonen skal gå. Hun flørter helt bevisst, hun hinter til at hun kan tenke seg å møtes igjen og hun gir gladelig bort telefonnummeret sitt når han spør.

Hvis vi bruker min definisjon på sjekking (INTENSJON om å møte noen for så å AKTIVT handle på denne intensjonen) kan jenter også være på sjekkern og være aktive i sine møter og valg av menn, uten å måtte være en som flyr rundt og tilbyr seg selv til alle som er villige til å ta imot. Så lenge de vet hvor de vil hen, f.eks om de er åpne for tilfeldig sex eller om de kun vil ha kjæreste, og de reagerer på mannens eskalering ut i fra hva de selv ønsket av utfall, er man fortsatt aktiv i en sjekkeprosess som en deltaker, ikke et passivt offer for miljø og omstendigheter. Det er også sånn vi lærer jenter å "sjekke" på kurs gjennom Fantastisk Forhold; hva menn tiltrekkes av og hvordan ha kontroll og være aktiv i hva som skjer - ja, faktisk være den som LEGGER OPP TIL hva som skal skje, samtidig som de overlater til mannen å være den som tar det videre i akkurat den retningen.

På samme måte kan også menn være på sjekkern uten å måtte være en som flyr rundt til alt og alle: Han kan møte ei jente på byen ved at HUN ga et blikk og en invitasjon, de prater ca like mye hele kvelden også er det HUN som ber han om å ringe henne til uka. Han har fortsatt vært på sjekkern hvis han ble interessert i jenta, fikk lyst til at ting skulle skje videre og handlet ut i fra det (tok telefonnummeret hennes da hun spurte og fulgte det opp med å sende melding og invitere på date).

Jeg ser ikke på sjekking som noe én gjør pga et motiv og som en annen blir utsatt for; sjekking er prosessen hvor to mennesker møter hverandre, og det kreves noe av begge partene for at det skal skje noe videre - det er et sammarbeid med gjensidig ansvar.

Selvutvikling ER en viktig del av sjekking, hvertfall for de som ønsker valgfrihet og solide, trygge forhold. Du er deg selv i en mye større grad når du føler deg KOMFORTABEL til å kunne si det du har på hjertet, hva du føler og mener, enn når du er nervøs eller redd for andres reaksjoner og avhengig av bekreftelse for å tørre å si at du er uenig.

En ting er ens evne til å tiltrekke, en annen er å kunne holde på tiltrekningen over tid, ens evner til å kommunisere godt og ikke minst å kunne forstå sin partners behov og å kunne kommunisere ens egne. Det er lett å ta for gitt at dette er noe alle kan fra fødeslen av eller følger med pakka av å endre status til "i forhold" på Facebook, men det er nok av statestikk om skilsmisse og ødelagte familier og forhold basert på utilfredshet og dårlig kommunikasjon som tyder på det motsatte. God kommunikasjon må læres og erfares.

Sosial trening og kunnskap om tiltrekning, kommunikasjon og behov er ESSENSIELT. Hvis ikke er det lett å endte opp bitter og å skylde på ens omgivelser eller ens uflaks i det genetiske lotteriet. Og en offermentalitet er i tillegg til å være selvoppfyllende også lite tiltrekkende.

Det er veldig lett å komme med meninger om hvordan ting kanskje BURDE være eller hva vi alle sammen hadde vært mest TJENT med at ting var og moralisere ut i fra dette, men det er en litt annen sak å finne ut hva som EGENTLIG fungerer, HVORFOR det fungerer og hvordan dette er FORENELIG med sunne og fruktbare holdninger og verdier for å bli konsistent flink med det motsatte kjønn og å utvikle gode relasjoner. Og jeg må innrømme at det er dette som utgjør min personlige lidenskap for dette temaet.

Møller ser kanskje på sjekking med skulende og kritiske øyne, men jeg ser på det med stolthet, optimisme og iver. Årsaken til at vi har så forskjellig syn er helt klart fordi vi ikke forbinder det med samme sak, egenskaper og etikk.

Hva er sjekking for DEG? Er du gutt eller jente, og er du aktiv på sjekkefronten? Bruk kommentarfeltet!

- Lars