Innvandringen er toppers!

Forhåpentligvis tråkker jeg på et vepsebol av føtter med dette innlegget, men jeg synes det er verdt det. Er jeg ekstra flink klarer jeg å irritere på meg rasister, muslimer, feminister, somaliere, kristne, buddhister, ateister, samer og sikkert en og annen jøde. Men det er noe jeg føler jeg må få sagt. Det er ikke sikkert det passer helt inn i en temmelig upolitisk blogg om sjekking og mennesklig samspill, men det er tett knyttet opp mot det vi kaller "overflodstankegang".

Jeg skal først starte med en liten realitycheck:

Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 600 922 (12,2% av befolkningen), og da er de som er født i Norge med utenlandske foreldre inkludert.

De to klart største gruppene av disse innvandrerne er Polakker og Svensker. Under halvparten av innvandringen er fra land i Asia og Afrika.

I kommentarfeltet på Dagbladet virker det som om tilstanden er ute av all kontroll og at vi straks er muslimer alle sammen. Så er jo spørsmålet: Er det noe hold i det? Er situasjonen kritisk? Får vi Sharia-lover i Norge om noen år? Og det folk egentlig er redd for men ikke tør å si: Er hvit hud virkelig i fare for å bli utryddet i nærmeste fremtid?

Grunnen til at rasistene har sluttet å møtes i kjellere på bygda og nå har blitt så vanvittig hissige på nettet istedet er at de føler at politikerne ikke har noen konkret plan og at de er frustrerte over at ingen sier "Slapp av, dette går bra, bare se her!" og viser frem en konkret plan for hvordan Norge skal se ut i fremtiden. Aggressjon kommer som regel av frykt, og i dette tilfellet kommer det av frykten for det ukjente. 

Nordmenn er ikke spesielt kjente for å være utadvente og sosiale, men vi er heller ikke kjent for å være rasister. Jeg tror dog vi er litt i overkant Xenofobe (redd for det fremmede). Hvis man har reist litt er det faktisk påfallende hvor skeptiske vi nordmenn er til andre kulturer, hvor usosiale og ugjestmilde vi er (bare tenk på hvor vanskelig det er å komme inn i vennegjenger som allerede er satt). Vi er av natur skeptiske til naboen, og ihvertfall skeptiske til hvordan resten av verden styres. Fra vi er små lærer vi om hvor farlig resten av verden er, og hvor trygt og godt og bra Norge er. 

En mulig forklaring på hvorfor nordmenn er så redde for andre mennesker kan faktisk være svartedauen som tok livet av to tredjedeler av Norges befolkning på 1300-tallet. De mest sosiale og imøtekommende døde selvfølgelig først, mens de som var skeptiske og låste døra når de fikk besøk fra nabobygda overlevde. Den lille rest av sosiale og imøtekommende mennesker som var igjen dro med båten til Amerika på 1800-tallet. Vi som er igjen liker å ha det sånn vi alltid har hatt det og er lite keen på forandring.

Vil muslimer ta over verden? Niks. Til det er ateistene alt for flinke til å misjonere. Verdens to klart raskeste voksende religionssyn er nemlig Ateisme og Universalisme. Begge deler er helt fri for selvmordsbombing og rare lover.

Men får ikke muslimer så mange barn at de tilslutt vil være i flertall? Niks. Selv om muslimer i gjennomsnitt får 2.2 barn, synker tallet allerede drastisk i takt med bedre levevilkår og er forventet å havne på 1.5 i løpet av de neste tjue årene. Andelen muslimer i verden som bodde i Europa i 2010 lå på 2.7%. I 2030 vil tallet fremdeles ligge på under 3%. Andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner føder 1,95 barn hver, det samme som norske kvinner ellers. 

Men er det ikke mye mer kriminalitet i Norge på grunn av all innvandringen? Neida, kriminaliteten i Norge har holdt seg stabilt de siste 25 årene. Voldskriminaliteten i verden generelt STUPER. Aldri har det vært tryggere å være menneske på jorda:

Innvandring er heller ikke et nytt fenomen i Norge. Vi er allerede en god blanding av gener, i utgangspunktet fra Spania og Frankrike men også fra Øst-Europa (ikke ulikt Polakkene som innvandrer i dag), etterhvert masse Russere, Engelskmenn, Tjekkere, og i "nyere tid" (1800-tallet) masse tatere (ca 100 000 normenn er av taterslekt i dag). Samene er innvandrere som slo seg ned over hele Norge (helt ned til Hedmark), og de aller fleste samer bor i dag i Oslo (ca 5000). De aller fleste i norge har likevel blondt hår (riktignok mørkeblondt). Å være ekte blond er faktisk ikke unikt for Norge, det finnes for eksempel samfunn i både Afganistan, Iran og Pakistan hvor ca 10% har blondt hår. Det finnes til og med enkelte deler av urbefolkningen i Australia hvor nesten ALLE har blondt hår.

Men hva med kulturen vår? Blir ikke den rasert? For det første er det meste av det vi kaller "norsk kultur" veldig subjektivt, og for det andre temmelig "nytt" i et historisk perspektiv. Vi nordmenn har stort sett vært en liten og traust gjeng med bønder, med unntak av vikingtida som vi er stolte av fordi vi angivelig dro til andre land for å gjengvoldta og stjele. 

Vi var faktisk så flinke til å kidnappe pene jenter tilbake til Norden som treller (slaver) at vi gjennom systematisk voldtekt avla frem de peneste jentene  i verden (no kidding). 

Når det gjelder feiring av 17. mai og flagget vårt og ostehøvel og Fleksnes og Kvikklunsj og dugnad, så er det ofte akkurat disse tingene innvandrere har MEST lyst til å være en del av (med unntak av dugnad som er så særnorsk at vi er de eneste i verden som har et eget ord for det). Spør en hvilkensomhelst innvandrer hva som har gjort størst inntrykk ved den norske kulturen og han svarer nesten alltid 17. mai. 

Men hva med integreringen? Innvandrerjenter holdes jo innelåst, og kvinnesynet i mange kulturer er jo helt horribelt? Isåfall er det jo genialt at de får komme hit og bli integrert, en generasjon av gangen. Nå er det Somaliere vi er skeptiske til, før var det Pakistanere. Før det igjen var det Samer, og før det igjen var det Nordlendinger. Vår generasjons pakistanske jenter drikker akevitt og har sex for andre grunner enn reproduksjon, og ser på bokstavtro religion som gammeldags.

Det er på ingen måte lurt å tenke at "dette med innvandring ordner seg selv" og ikke ha en klar plan, men det er enda farligere å sette på skylappene og tenke at "dette går rett vest". Å tenke "vi har masse utfordringer vi må løse, og det skal vi klare" er å være proaktiv og optimist. Det motsatte er å ha knapphetstankegang ("det finnes ikke nok til alle, så jeg må streve for å overleve og beskytte det jeg har"). Det er lov å føle frykt, det er lov å bli bitter hvis man har opplevd noe kjipt, og det er lov å være bekymret for fremtiden og utviklingen. Det er bare viktig at man ikke lar seg oppsluke av hat, av paranoia og psykotiske generaliseringer. Det finnes masse ekstremt dårlige holdninger blant en del utlendinger, og spesielt blant en del muslimer, men det vanvittige store flertallet er en gjeng med supertrivelige folk.

Personlig ser jeg på innvandringen som superfett fordi det finnes så mange søte jenter fra hele verden i Oslo. Nydelige persiske jenter, supersøte asiater, uvirkelig digge mulatter i alle varianter. Utelivet i hovedstaden føles som en konfekteske med eksotisk sjokolade. Det hadde vært kjedelig om det bare fantes Kremtopper.

-Andreas

PS: Hvis du ble kjempeprovosert nå så svar i debattfeltet til Dagbladet istedet for kommentarfeltet :)