Noe jeg syntes er veldig interessant angående sjekking er avvisning. Både på bootcamp og under coaching, når vi snakker om hvordan det har gått med jentene guttene har prata med og når jeg ser live hvordan det går er det ganske interessant å se hvor forskjelige terskler vi har for avvisning. "Hvorfor gikk det?" "Nei, jeg følte det stoppet opp litt, jeg ble vel avvist." "Men det var jo du som gikk. Bad hun deg om å gå?" "Eh, nei, hun gjorde jo ikke det". "Men det gikk jo bra. Gå tilbake og si at dere burde ta en kaffe sammen til uka, også tar du nummeret." Funker som faen.
Noe Andreas lærte meg for litt over 4 år siden, da jeg selv var deltaker på bootcamp, har vært gull i forhold til avvisning: Meningen ligger i tolkningen. Sagt på en annen måte, du er med på å bestemme realiteten selv.
Det er noen sekunder stillhet. Er det klein stemning og hun ikke er interessert? Neppe, hun er nok bare sjenert og litt stressa fordi en kjekk fyr kom bort til henne og turde å si hei. Grunnen til at jeg påstår at man"bestemmer" realiteten selv at er samtaler og hvordan vi tenker og føler om hverandre er dynamisk; hva du tenker og tror vil gjenspeile seg i hva du sier og hvordan du oppfører deg, og helhetsinntrykk kommer over tid. En humpete start kan fort ende med å bli sterk tiltrekning hvis du viser at du takler situasjonen videre ved å ha tro på deg selv. Innstillingene dine er filteret som påvirker hvordan du oppfører deg, som igjen er kommunikasjon om hvordan du ser på deg selv og deg selv i forhold til jenter(eller andre mennesker generelt). Jenter fanger intuitivt opp veldig mye informasjon om gutter veldig fort. Det kan virke paradoksalt, men virkeligheten er "enten om du tror du kan, eller ikke tror du kan, så har du rett".
Gutter overvurderer jenter veldig ofte. Menn tror gjerne at jenter generelt er veldig selvsikre mens de selv er usikre, og kvinner tror menn er selvsikre mens de selv er veldig usikre og sårbare. Det er nesten litt søtt.
Det som er kjekt å være klar over er at mange jenter er usikre, har lite erfaring med å bli sjekket opp(og da inkluderer jeg ikke fulle idioter som bare slenger kommentarer eller gnukker på dem på dansegulvet, jeg mener ordentlige samtaler og interaksjoner), mange er ikke vant til å bli gått opp til på en ærlig og nogenlunde direkte, avslappet måte og blir stressa av det, mange jenter er sjenerte, mange er redde for å vise interesse, man kan føle at man er i feil setting for å kunne vise interesse(venner ser på, eksen er i rommet etc), de er ikke sikre enda på om du virkelig er interessert slik at det er trygt å vise interesse tilbake osv.
Jenter VIL møte gutter. De VIL bli sjekket opp. Du har ofte mye mer å gå på enn du aner. Selv om jenter har den mer passive rollen kan de være klønete de også.
- Lars
Si at man er deprimert, kanskje på grunn av Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS), og mange jenter avviser deg fordi du ser ut som du skal begynne å grine...som igjen fører til mer "the one"-tanker (siden alle de andre avviser deg:p) hva gjør du da?
SvarSlettHar man seriøse diagnoser eller lidelser burde man først og fremst oppsøke en profesjonell innenfor det feltet, denne bransjen eller det å bli flink med jenter er ingen snarvei til bedre mental helse.
SvarSlettDet du lurer på er egentlig et ganske omfattende spørsmål som krever at en coach kjenner godt til vedkommende for å vite bedre hva som burde være neste steg. Generelle svar kan fort bli like dårlige som gode.
Et kort svar er at det mye man kan gjøre for å aktivt endre ens ansiktsmimikk til et kjekkere ett eller sette av mer tid til å komme i godt humør før man drar på sjekkern(i et miljø man føler seg trygg på). Kropp og sinn speiler hverandre, den enkelte og kjappeste måten å føle seg mer selvsikker er å aktivt endre ens kroppspråk og ansiktsmimikk til et mer selvsikkert et. Dette kan man gjøre, og humøret er nødt til å følge etter.
Det lange svaret, og mye bedre og sikrere svaret, er umulig å svare generelt på desverre. Den som rådgir og veileder må sette seg inn i situasjonen til den som lurer.
"Har man seriøse diagnoser eller lidelser burde man først og fremst oppsøke en profesjonell innenfor det feltet"
SvarSlettDu mener Andreas? Så vidt jeg vet er det han som oppdaget diagnosen KPS.
Ah, hadde helt glemt det innlegget om KPS, trudde du mente noe annet jeg.
SlettDet tidligere svaret mitt gjelder fortsatt forresten. Ved å lære seg hva jenter egentlig tiltrekkes og hva som egentlig fungerer så vil man mye lettere kunne komme seg vekk fra KPS=) Ved man hva man skal gjøre får man bedre respons, som gjør en mer optimistisk som igjen vises gjennom ansikt og kroppsspråk, som igjen gir bedre resultater osv, sånn går det i en selvforsterkende sirkel hvis man øver over tid.
Hvor går engentlig grensen for "seriøse lidelser"? Jeg har i flere å hvert veldig deprimert fordi jeg følte meg mislykket sosialt. Etter at jeg kom over denne bloggen for ca et år siden har jeg aldri hvert det siden.
SvarSlettTror kanskje dere klarer å fikse mer alvorlige ting uten at dere vet det? :)