Den simpleste måten å sjekke på Face på er kanskje å adde ukjente man liker trynet på, enten venners venner eller folk man kommer over på andre måter. For all del, jeg vet om mange eksempler på gutter som har hatt suksess med dette; mange jenter opererer etter "Tja, hvis han ser ut som en tiltrekkende kar så kan jeg godt prate med ham og se om det skjer noe"-prinsippet. Det er imidlertid noen problemer med denne fremgangsmåten: man blir lett "han der som driver og adder folk på Face". Facebook er et minefelt av muligheter for å begå virtuelle faux pas, og det å ukritisk adde folk man ikke har pratet med er litt som å plukke opp telefonen og ringe vedkommende... blir fort creepy. Gjør det med noen i venners venner-kretsen, og du har raskt fått deg et rykte som følger med på vors i flere år fremover.
En langt bedre måte å bruke ansiktsboka på er som erstatning for telefonnummer. Du kan ta deg en lang F på at hvis du tar nummeret til en jente på byen, for så å sende henne en melding senere, så kommer hun til å
1) Søke opp nummeret ditt
2) Google deg
3) Snoke på Faceolini
Så selv om du faktisk tok nummeret hennes kommer profilbildet ditt på Face ofte til å spille en rolle mtp. hvorvidt hun svarer eller ikke (både dersom hun ikke får muligheten til å se hvordan du så ut og dersom du har et dårlig bilde er ødeleggende for sjansene dine). Ta det heller helt ut; gå for Face istedenfor nummer, og sørg for at du har en bra profil. Da får profilen din mulighet til å jobbe for deg, gi henne et tiltrekkende inntrykk av deg, og gjøre sjansen større for at det skjer noe videre... i motsetning til hvis du bare tar et nummer. "En eller annen fyr jeg traff på byen som jeg egentlig ikke helt husker hvordan så ut" er det veldig lett å ikke svare når han sender melding.
Hvordan "ber man om Facebook"? Man spør rett ut: "Men du, jeg kan adde deg på Face, hva heter du der?"... eller litt mer indirekte: "Men du, jeg skal være med å arrangere en fest på et utested i nærheten neste måned... gi meg Facern din så kan jeg invitere deg". (Festen trenger du aldri å nevne igjen, og etter at dere har blitt venner kommer hun erfaringsmessig ikke til å spørre heller. Hvis hun spør er det alltids lett å si at den ikke ble noe av;)
Enda bedre enn å gå inn for å utveksle Facebook-detaljer med jenta kan det, ihverfall i mange situasjoner, bare være å notere seg navnet hennes. Dette gjelder spesielt i situasjoner hvor det blir litt rart å be om nummeret. Jeg har en kompis som nenvte et godt eksempel; han kom tilfeldig i prat med en jente på dagtid på grunn av en omstendighet som skjedde der de var, og de pratet i noen minutter... kjemien var der, og stemningen var god, men begge skulle videre og han følte det kom til å bli weird å spørre om nummeret. Det gjorde det forsåvidt også.
Nettopp her kunne Facebook ha vært et godt alternativ; hadde han fått tak i navnet hennes kunne han bare takket for seg og gått mens spenningen og flørtingen mellom dem var på en high-note... for så å adde henne neste dag. Istedenfor å gjøre noe som virket rart og ødelegge den gode stemningen de hadde kunne han ha skapt en situasjon som bygget videre på positive følelser: først gitt henne litt skuffelse og følelse av å miste noe i det han bare gikk når hun begynte å føle at stemningen mellom dem var bra, for så å gi henne en følelse av spenning i det hun fikk en uventet friend-request, med påfølgende snoke-lyst og nysgjerrighet når hun går igjennom profilen hans, som er bygget opp på en slik måte at den forsterker det tiltrekkende inntrykket hun fikk da de møttes. Mye mer spennende.
Det å få tak i navnet må imidlertid gjøres med litt finesse. I det overnevnte eksempelet hadde det vært enkelt; jenta hadde fortalt at hun var musiker, så det hadde vært en smal sak å spørre hva hun het og om han hadde hørt noe hun hadde laget. Man må rett og slett være litt obs i samtalen og se etter naturlige muligheter for å få tak i navnet, evt. bare fornavnet og hvor hun bor, jobber eller går på skole... hvis det gjelder betjening på kaféer, tog, butikker osv. har disse ofte navneskilt. Dersom du ikke klarer å merke det navnet på en nonchalant, naturlig måte er det bedre å bare hilse før man går:
"Jeg må stikke jeg, men var hyggelig å treffe deg... får nesten hilse da:)"
Hun merker nemlig fort hvis du er usmooth og fisker etter navnet eller andre detaljer om henne, og det blir lett creepy... så denslags skal man ha litt erfaring for å fikse på en smooth måte. Det viktigste er å la samtalen lede og ta eventuelle muligheter som dukker opp naturlig, samt å akseptere at noen ganger skjer det ikke, fremfor å forsøke for hardt å presse muligheter frem.
Bottom line er uansett dette: Hvorvidt jenta blir interessert i å gå videre med deg avgjøres av
1)
Den kontakten dere hadde i virkeligheten (hvis hun husker denne... jeg har f.eks.en kompis som er sammen med en jente som serverte ham på en restaurant, hun husket ham knapt men aksepterte når han addet henne og lot seg sjarmere videre). Men det sier seg selv at dersom hun slett ikke likte deg i virkeligheten har du ikke tjangs på Facebook i ettertid.
2)
Facebook-profilen din (her er det VIKTIG å ha gode bilder som gir det riktige inntrykket, altså bilder hvor du ser naturlig, kjekk og kul ut, bilder som er tagga av andre, bilder som ser ut som om de hører hjemme der og ikke er tatt av en proff fotograf for så å bli lasta opp til Face). Å optimalisere Facebook-profiler er en vitenskap i seg selv, så det skal vi ikke gå nærmere inn på her... men du kommer ikke utenom. Å bruke Face som effektivt sjekkeverktøy forutsetter en god profil. Det er mye jobb, så derfor er det en del av profilpakken
3)
Kommunikasjonen mellom dere. Når du adder henne bør du komme fra en "Hey, this is crazy and I just met you"-mentalitet (for å sitere den jævla sangen jeg har hatt på hjernen i et par måneder nå, takk for den Elixia). Så må du gå raskt over til å prate om noe annet... "Jeg vet det er litt weird, men jeg bare fikk så lyst til å adde deg jeg... skjer hos deg a?;)" Det er litt som med åpnere på byen, det blir liksom ikke en naturlig samtale mellom dere før dere forlater selve åpneren. Videre er planen å sende noen meldinger, chatte litt, akkurat slik man gjør på nettdating... før man foreslår å møtes. Meldingsutveksling på nettdating er også et tema for seg selv som vi ikke skal gå inn på her.
Det var altså noen ord om sjekking på Face... et nyttig verktøy å ha i kassa til de rette situasjonene.
- Sondre (nybakt Twitterhore @Spilloppmaker)
Jeg er for øyeblikket midt i en prosess hvor jeg for meg selv holder på å gå gjennom alle mine bekymringer for å dele de opp i rasjonaliseringer og faktiske problemer, før jeg virkelig starter prosessen med å skaffe meg et sosialt liv. Ett av bekymringene jeg har hatt lenge, og som jeg for en stund siden definerte som en rasjonalisering, var facebook.
SvarSlettGrunnen til at jeg bruker facebook er først og fremst at man trenger det til omtrent alt, om det så er sosiale saker eller ei. Bekymringen min er at facebook sees på som et oppslag på livet ditt. Det sosiale livet mitt er jævlig. Facebook-profilen min reklektere også nettopp det. Jeg kan ikke trylle fram hundrevis av venner på en to tre, og plutselig havne i alle bildene deres.
Nettopp det var bekymringen min, som gjorde at jeg ikke turte å ha andre der eller gjøre meg synlig i det hele tatt for andre enn de aller nærmeste. Samtidig så leste jeg rundt og så folk si at "antall venner på facebook har null å si" eller at "ingen bryr seg om det som skjer på facebook". Dette bidro til at jeg til slutt puttet bekymringen i rasjonaliserings-katergorien, og begynte å gjøre meg litt mer synlig og invitere noen flere enn de aller nærmeste. Og har dritet i hva som skjer med facebook videre (bortsett fra å snoke på andre - og se hvor top de har det).
Derimot, etter å ha lest innlegge her så kommer bekymringene mine tilbake. Profilen min er på ingen måte attraktiv. Ikke fordi jeg ikke vet eller tror jeg kan lære hvordan jeg gjør den attraktiv, men fordi jeg rett å slett ikke har noe innhold å fylle den med. Jeg kan ikke adde flere enn de jeg har added nå (kjenner ikke flere). Omtrent de eneste bildene der er bilder jeg har tatt av meg selv (alternativet er ingen bilder). Poster jeg et innlegg får jeg null respons (jeg har prøvd flere ganger, spørsmål funker heller ikke). Antall gratulasjoner på en bursdag er utrolig få, rundt 10 (ikke så morsomt når andre får 100-200 gratulasjoner).
Jeg valgte som sagt å ikke bry meg en periode, men med artikkelen over så ser jeg at jeg ikke kan det... Jeg får utrolig lite lyst til å adde eventuelt nye bekjente, og spesielt jenter jeg vil treffe i framtiden, til facebook nå. De ser rett å slett at jeg ikke har noe liv - at jeg ikke er en kul person å henge med.
Problemet mitt nå? Jeg ser ikke hvordan jeg skal bryte sirkelen. For å starte opp en sosialt liv så må jeg vist begynne å adde nye bekjente på facebook, altså rett å slett fortelle dem med en gang at jeg ikke har noe liv, isteden for å holde det skjult for meg selv. Hadde ikke facebook fantes hadde ikke dette hvert noe problem... Jeg skulle virkelig ønske facebook ikke fantes...
Ellers synes jeg dette er en veldig bra blogg, har hjulpet utrolig mye med livsgnist og motivasjon ("ting kan fikses"). Jeg venter nå på en åpning i tidsplanen min hvor jeg forhåpentligvis kan begynne skikkelig med å jobbe på selvutviklingen min (rasjonalisering very much at jeg ikke begynner nå med en gang).
Wow, dette var et veldig langt spørsmål som jeg synes fortjener et veldig langt svar... vi skal spille inn podcast til uka, vi kommer til å ta det i plenum der!
SvarSlettAnonym: Artikkelen er nok myntet på de som har et aktivt forhold til facebook, men det er det slett ikke alle som har. Du trenger ikke facebook for å ha et sosialt liv. Det er bare å gå ut og snakke med mennesker. Vennene dine finner deg uansett, og de som ikke gidder å holde kontakten utenom facebook, er det ikke verd å samle på.
SvarSlett"Men du, jeg skal være med å arrangere en fest på et utested i nærheten neste måned... gi meg Facern din så kan jeg invitere deg"
SvarSlettDette er jo fucking GENIALT!
Hvordan finner dere på sånne ting?? :D
Tore
hvis man har møtt en jente på byen, er det da ok å sende henne melding på facebook!!
SvarSlettAnon:
SvarSlettIkke send dagen etterpå og i hvert fall ikke rett etterpå; da virker du bare desperat. Tror jeg leste tidligere at du kunne vente ca. en uke og deretter spørre etter en kaffe et sted.