Hei!
Greia er det at jeg dater en gutt nå.
Det hele begynte med at vi møttes på Kroa. Han la til meg på facebook og vi snakket litt. Han var veeeeldig interessert i å henge med meg. Han spurte om vi skulle spise i kantina, bowle, dra på kafe osv. Jeg syntes det blei litt for mye for jeg ikke var så veldig intressert i å gjøre det med han. Følte på en måte at han stalket meg, så blei mindre intressert i han.
Etterhvert som tiden går, og vi møtes tilfeldig på kroa, ser jeg at han er overlegen, gidder ikke å snakke med meg, at han prøver å unngå meg. Noe jeg syntes var veldig barnslig gjort (Han gjorde det vel sikkert fordi jeg ikke ville finne på noe med han).
Men etterhvert som tiden går, begynner jeg å bli interessert i han selv om han prøver å ikke snakke med meg. Etter en kveld da vi er fulle og han skulle til å dra spør jeg han om jeg ikke kunne få et hade-kyss. Vi kysser og han drar hjem.
På skolen er han veldig overlegen, vil ikke si ''hei'' og prøver å unngå å se meg. Men hver gang vi er på kroa kommer vi i kontakt og ender opp med å henge sammen og vi kliner.
En kveld hvor det var arrangement med sandvolleyball i byen han bor i 20 min fra mitt sted, henger vi sammen og vi kliner. Da jeg skal hjem på kvelden får jeg beskjed av venninna mi at hun ikke kan hente meg så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Han forteller at jeg kan sove hos han, men da sier jeg det at jeg må passe på at venninna mi kommer seg trygt hjem. Han virker veldig sur og skuffa for dette, og venninna mi blir henta av noen venner, så ender med at jeg sover hos han allikevel.
Jeg forteller at jeg ikke vil ligge med han (for det syntes jeg ville blitt for tidlig). Han syntes det var helt greit. Han ville bare ligge å kose, kysse, klemme osv. Hos han forteller han meg (han er full fortsatt, haha) at jeg er favorittjenta hans, at jeg har fint og langt hår osv. Dagen etterpå er mamma og pappa på vei hjem fra fisketur, de forteller at de kan hente meg ved 10 tiden. Da spør jeg han: Vil du at jeg skal dra eller ikke? Han forteller at jeg burde reise hjem med dem (jeg håpet jo selvfølgelig at han ville si at jeg skulle være der lengre).
I ettertid spurte han meg om vi skulle se film, vi gjorde det og vi var kanskje litt sjenerte begge to siden vi ikke hadde funnet på noe i edru tilstand. Andre gangen vi finner på noe er siste dagen før han reiser hjem til sitt hjemsted for sommerferien. Da kjøper vi is og bare slapper av hos han. Etterhvert bare tuller han med meg, kiler, studerer kroppen min (tror at han er litt opptatt av at det er så stor høydeforskjell mellom oss. 157 og 195) osv. Og etterhvert kommer han på min side av sofaen og vi kliner.
Når vi snakker sammen på facebook tuller vi ganske mye, bruker ironi og snakker mye surr for gøy.
Tror dere at han er intressert i meg? Han hater å fortelle om følelser, det har han sagt i fylla. Jeg er litt sjenert selv, så vil ikke virke for desperat for å fortelle at jeg liker han. Har egentlig lyst til å bare sende den linken til bloggen deres om '' Hvorfor gir menn hadet-kyss uten å mene noe med det?'' Og høre om det stemmer i dette tilfellet.
Han gir på en måte blandene følelser... Noen ganger er han veldig care-face mens andre ganger virker det som om han har lyst til å bli bedre kjent med meg. Jeg aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre. HJELP.
Jeg blir på en måte så usikker på hva som egentlig skjer mellom oss. Er han intressert? ikke intressert? Gjør han dette for å tulle med meg? Liker han meg?
Er han redd for å fortelle sine følelser fordi jeg ikke var interessert i han i starten? Burde jeg ta initiativet da til å snakke om det?
Håper dere kan svare på dette. Da hadde jeg blitt utrolig glad og takknemlig.
Hilsen Ine :)
Hei Ine!
Selvfølgelig er han interessert i deg. Ihvertfall seksuelt, og garantert ganske emosjonelt også. Nok til at han ønsker å tilbringe mer tid med deg ihvertfall. Om han ønsker et forhold eller ikke (enda) er vanskelig å vite, men er han det er det viktig at du lar HAN få lov til å ta initiativ til det, og at du IKKE presser han til det. At han sier at han hater å snakke om følelser kommer av at vi menn ikke er like flinke som dere til å:
a) VITE hva vi føler (Vi er ikke like "i kontakt" med følelsene våre).
b) FORTELLE hva vi føler (Vi klarer ofte ikke like lett å sette ord på hva vi føler).
Resultatet er at mange menn synes det er vanskelig å skulle forklare hva de føler og at de ikke synes at de mesterer det noe særlig godt. Etterhvert forbinder de det å skulle "snakke om hva de føler" med å sitte i finalen på Vil Du Bli Millionær og få et superabstrakt og vanskelig spørsmål uten å kunne spørre salen eller ringe en venn. Sannheten er at menn ofte har kjempesterke følelser for ei jente uten å være klar over det selv. Når han derimot får litt tid alene til å tenke på jenta og savne henne litt går det derimot opp for han at han faktisk er forelska! Klassikere som "Jeg er forvirra", "Jeg trenger litt tid til å tenke", "Har vi det ikke fint sånn vi har det?" og "Slutt å mas" er egentlig mannespråk for "Jeg er ikke i kontakt med følelsene mine akkurat nå og trenger litt tid til å bearbeide de og finne ut hva jeg egentlig føler".
Så vet du det.
-Andreas
Så hva hvis en gutt sier etter å ha vært overlegen en stund; du er mer sexy enn hva jeg husket, du har vokst på meg! Og det at jeg ikke har kunnet få deg har gjort at jeg har fått mere lyst på deg?
SvarSlettHei.
SvarSlettEr i litt samme situasjon som Ine. Jeg har siden februar i år vært hos eksen min(4 år siden) litt nå og da. Vi snakker en gang i blant på facebook/mld, men ikke like ofte som jeg vil, fordi jeg føler jeg trenger meg på. Han er en av de sjenerte typene. hvis man ser grovt på det, så handler dette "forholdet" om sex, men samtidig er det følelser involvert. Vi spiser middag sammen, ser filmer, er ute lamme venner og sier til og med at vi er glade i hverandre. Vi klarer også å ha seriøse samtaler, men aldri om følelsene våre. I likhet meg gutter, hater jeg å prate om følelser til den personen det gjelder.
Siden februar har jeg spurt et par ganger hva vi er for noe. Ingen av oss vet. Jeg vet ærlig talt ikke hva vi er, og jeg har så innmari lyst til å hoppe i det å si akkurat hva jeg føler. Og det er at jeg har føleser for han. Nå har det gått så lang tid at jeg (nesten) driter i hva han kommer til å si. Jeg er lei av å være uviten. Da er det (nesten) bedre å vite at han ikke føler det samme som jeg føler for han, slik at vi begge kan gå videre. Dere har vel ikke noen tips til hvordan jeg kan formulere meg slik at jeg forhåpentligvis får et positivt svar fra han?
Jeg har aldri turt å innrømmer dette før NÅ, men jeg er rett og slett forelska for første gang på 3 år, noe som er skremmende.
- J