En ting jeg syntes er interessant er hvordan vi vanligvis bruker ordet "sammen"; det blir ofte brukt synonymt med forhold, og da gjerne et monogamt forhold. Men det finnes mange typer forhold, f.eks det er venneforhold, lærer-elev-forhold, kjæresteforhold, åpne seksuelle forhold, familieforhold, naboforhold, osv. Det handler om hvordan man forholder seg til hverandre, altså hvilke roller, ansvar og forventninger man har mellom hverandre, men også personlige ønsker, behov og følelser ovenfor hverandre.
Forhold dreier seg om hvordan man forholder seg til hverandre, og når det kommer til kjærlighetsforhold vil jeg komme med en påstand: Det er ingen nødvendig forbindelse(men det er ønskelig!) mellom hva man er enige om på et formelt nivå, hva som faktisk skjer på et emosjonelt nivå, og hva som skjer i praksis.
F.eks i et ekteskap er det mange forventninger og ansvar som følger med og som varer livet ut, men følelser kan avta og til og med dø ut til tross for det, og de lever videre ut sine liv distansert fra hverandre(det formelle er på plass, men de mangler det emosjonelle og praksisen, hvordan de faktisk lever sammen). På den andre siden finnes det mennesker som aldri gifter seg, men som lever i dype, monogame kjærlighetsforhold livet ut fordet(det emosjonelle er på plass, og de lever som et par).
Poenget mitt er at "et forhold" eller "å være sammen" i seg selv ikke et mål, men hvordan man føler for hverandre og hvordan man oppfører seg i forhold til hverandre.
Dette betyr ikke at man ikke kan sette grenser! Man må ta monogami-praten etter å ha holdt på litt hvis man ønsker at man bare skal ha hverandre seksuellt, men bortsett fra det, har det VIRKELIG mye å si om dere offisielt sett er sammen, eller om dere "bare" lever SOM OM dere er sammen? Til syvende og sist, hva er det som egentlig er viktig? Som vi har skrevet i tidligere innlegg, så lenge han fortsetter å investere i deg er dere på riktig vei, og han får rom til å utvikle sine følelser for deg og å komme i kontakt med dem i sitt eget tempo.
Jeg tror at det i verste fall kan være en liten blindvei å tenke "vi er nå her(dating), men jeg vil ditt(forhold). Også begynner man å presse litt på for å komme seg fra dating til forhold, og så blir mannen stressa og trekker seg tilbake. Menn vil selv ta initiativet til å si "vi er jo sammen nå" når de føler at dere er det på et EMOSJONELT plan(og menn knytter seg generelt sett saktere emosjonelt enn det kvinner gjør).
Ikke SNAKK om å være i et forhold; LEV det å være i et forhold. Til syvende og sist handler det om hvordan man forholder seg til hverandre, ikke hva man er enige om eller kaller det. To stykker som møtes 3 ganger i uka fast i flere uker, har sex og inkluderer hverandre i deres liv er mer et par enn to stykker som står " i et forhold" med hverandre på facebook, men sees 1 en gang i uka, krangler hele tiden og ikke engang har sex sammen lenger.
Jeg tror at det i verste fall kan være en liten blindvei å tenke "vi er nå her(dating), men jeg vil ditt(forhold). Også begynner man å presse litt på for å komme seg fra dating til forhold, og så blir mannen stressa og trekker seg tilbake. Menn vil selv ta initiativet til å si "vi er jo sammen nå" når de føler at dere er det på et EMOSJONELT plan(og menn knytter seg generelt sett saktere emosjonelt enn det kvinner gjør).
Ikke SNAKK om å være i et forhold; LEV det å være i et forhold. Til syvende og sist handler det om hvordan man forholder seg til hverandre, ikke hva man er enige om eller kaller det. To stykker som møtes 3 ganger i uka fast i flere uker, har sex og inkluderer hverandre i deres liv er mer et par enn to stykker som står " i et forhold" med hverandre på facebook, men sees 1 en gang i uka, krangler hele tiden og ikke engang har sex sammen lenger.
Trygghet er viktig for mange jenter i et forhold, men paradokset er at jo mer man prøver å få bekreftet fra mannen at dere skal inngå et "trygt og etablert" forhold, jo mer kan han føle seg stresset, "låst nede" eller kanskje få skyldsfølelse fordi du forventer mer enn hva han er klar for, noe som vil virke mot sin hensikt. Dette igjen fører til en stor utfordring og plage for mange jenter, og det er at det ofte er MER trygghet på veien til et forhold ved å leve litt i usikkerhet.
Når det er sagt skal jeg komme med litt trøst: Dette gjelder hovedsakelig i startfasen, og menn vil ofte selv verbalisere den bekreftelsen dere ønsker hvis forholdet utvikler seg på han sitt initiativ, som går i han sitt tempo.
Har du noen erfaringer, gode eller dårlige, med slike menn? Gjerne del med de andre leserne i kommentarfeltet.
- Lars
Kjenner meg veldig igjen! Er forelsket nå. Er helt fantastisk, og enda mer fantastisk at han jeg er forelsket i, er forelsket i meg tilbake.
SvarSlettMEN, jeg blir helt "jente" og friker ut over at vi ikke har definert oss! Jeg har flere ganger hintet om at vi bør ta "praten", men han sier at vi har det fint som vi har det, og ikke har noe behov for å sette noe merkelapp på oss. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Vi er forelsket. Han sier at han aldri har følt det for noen andre som han gjør det for meg, men jeg vil at dte skal bli offisielt!
På facebook (ja, faen heller så stor rolle det spiller) så har jeg endret statusen min til "i et forhold", han på sin side har fjernet at han er singel, men ikke lagt til noe mer. Jeg vil stå i et forhold med han. Vise verden at vi er sammen, og forplikter oss til hverandre.
Er jeg helt ute å kjøre?
Jeg skjønner behovet ditt for å få det avklart Eline. Det er mer romantisk, og det føles sikrere og tryggere å ha det avklart og på det rene.
SlettDet høres jo ut som at dere er på riktig spor. Så lenge dere er forelsket og har avklart om dere skal være eksklusive seksuelt så er du fortsatt like "trygg" som om dere var sammen da det i seg selv er en ganske stor investering for en mann å gjøre.
Så lenge du ikke gjør dette til et tema ved å ta det opp flere ganger(typisk for menn å oppfatte det som mas og drama) vil han, hvis dere fortsetter å ha det bra sammen, ønske å investere mer tid og følelser i deg, og med det føle en sterkere emosjonell tiltrekning.
Jeg kan skjønne at det er vanskelig, men du må la det gå i han sitt tempo, ellers kan du fort dytte han lenger fra deg enn nærmere. Det vil virke mot sin hensikt.
Det går i riktig retning så lenge han tilbringer tid med deg og inkluderer deg i livet sitt :)
Ser dette er for 1. år siden, men kan jo være aktuelt i dag også.. Han sier: "vi har det fint som vi har det!" Snakker han ikke da kun om egne følelser? Hvor tar han vi ifra? Hva med dine følelser?
SlettJeg er så glad jeg har bloggen deres som minner meg på og bekrefter at jeg gjør rett i å bruke laaang tid nå som jeg "holder på" med en fyr (som ikke er hvilken som helst fyr, men en jeg er oppetter øra forelska i). Jeg definerer ingenting, men vi har allikevel snakket om at vi ikke treffer andre, vi sees når det passer inn ellers i livet, men lager allikevel rom for hverandre til å sees, vi gjør ulike ting når vi er sammen og trives godt i hverandres selskap. Han har nevnt meg for felles venner når de snakker sammen og vi er kjæreste-aktig når vi er sammen, men derimot å "bli sammen" ser jeg på noe som ligger langt frem ennå. Jobb spiller en del inn her + at jeg generelt tror tid er en faktor som man skal tilsette en god del av i mange tilfeller og jeg er veldig enig i betrakningene deres om at LEV det ikke SNAKK om det. Takk:)
SvarSlettSkulle virkelig ønske dere hadde skrevet dette innlegget for et par uker siden, før jeg tråkket i salaten og spurte han jeg holder på med om han ville være kjæresten min :P Vi har det veldig bra sammen, og sees som regel hver dag (bor i en bitteliten by og har leilighet i samme blokk) og sover og har sex sammen omtrent hver dag. Han sier at han er glad i meg, og vi oppfører oss veldig kjærsete hele tiden. Alle felles venner/venninner ser på oss som et par, men da jeg tok det opp så fikk jeg et sånt typisk guttesvar om at "vi har det da fint sånn vi har det.. jeg er jo glad i deg.. du er den eneste jeg vil ha nå.. men det er en lang historie.. du skal få vite det snart" ble jo ikke akkuratt mindre forvirret da, men nå, etter å ha lest dette innlegget så gir det litt mer mening. Så tusen takk for at dere tar opp slike ting fra en gutts perspektiv, det hjelper ihvertfall meg veldig til å få tilbake troen på fremtiden, og å forstå at selv om jeg følte meg avvist av at han ikke ville bli kjæresten min nå, så var det egentlig ikke en avvisning, ettersom han har investert like mye tid og kjærlighet i meg i ettertid også, og at det at han ikke vil bli sammen nå, ikke betyr at vi ikke kan ha en fremtid sammen. Så tusen takk!! Dere er fantastiske :D
SvarSlettJeg holdt på med verdens herligste fyr for en stund tilbake, og han var faktisk den som begynte å definere oss da han kalte meg jenta han datet. Men det morsomme var at jeg reagerte som gutta med å freake litt ut og tenkte at jeg ikke ville definere oss så fort og at vii hadde det fint sammen uten at vi måtte si at nå datet vi. For da var jeg redd for at han skulle sette alt vi gjorde og følte for hverandre skulle settes i bås: datet, ble betatt, litt mer dating, forelsket, litt mer av alt og så PÆNG Da var vi sammen. Da har vi nådd målet. Neii, ikke er det spennende og heller ikke gøy. Mye morsommere at alt bare skjer, føler alt bare klaffer. Og som innlegget sier om å oppføre seg som kjærester, vil jo egentlig definere et forhold nok, og kanskje bedre. For da er det ikke"jepp, da var dealen dratt i land, nå kan jeg slappe av". Ved å ikke definere alt helt, jobber man mer for det en vil ha, her;gutten sin. Men slapp av, og la andre definere forholdet deres, de vil se at dere er et par når dere oppfører dere som det.
SvarSlettHei, må si at dette faktisk kan skje omvendt også. Jeg er jente på 30 som har ett barn fra før. I ett forhold med en mann nå kun i 1/2 år. Han pusher nok veldig på det med å flytte sammen, barn osv. Hvor jeg freaker helt ut, og har det egentlig bra som jeg har det. For øyeblikket trenger jeg kun en kjærste. Det har gått utover mine følelser for han, og jeg valgte for 1 uke side å avslutte forholdet da jeg ikke kan love han barn. Men når plutselig forholdet var over, kom alle de gode følelsene tilbake, og jeg er kjempe forelsket. Han også har dype følelser for meg. Konklusjonen min er at jeg fikk for stort press på meg, og greide ikke å ha det bra i forholdet. Med engang presset var borte og forholdet ikke var definert kom følelsene tilbake. Så det er faktisk mulig at vi jenter også ikke ønsker å gå så raskt frem og definere forholdet:-)
SvarSlettDet dere skriver her er veldig sant. Jeg tror det er noe som er viktig for jenter å være klare over! Men like vel, for å snakke fra mitt eget perspektiv: selv om hodet mitt skjønner logikken og sier "slapp av, ta det som det kommer", forstår ikke følelsene mine det. De lever sitt eget liv, og jeg merker usikkerheten! Følelsene mine vil at han skal ville være kjæresten min og ville vise det til hele verden.
SvarSlettDet er absolutt ikke alltid sånn, tidligere har jeg slått opp med guttene fordi jeg ikke har hatt nok følelser for dem. Men nå er jeg bare så sinnsykt forelska at det nesten er slitsomt!
Problmet mitt er gutter jeg vil DATE vil være i forhold med meg. Men jeg kan jo ikke være sammen med noen jeg ikke er forelsket i. Je tror at jeg tenker som en gutt når det gjelder forhold og derfor har jeg vanskeligheter med å falle for noen også.. hva gjør jeg galt?
SvarSlettproblemet er at man også kan ende opp som en plan b som gutten bare holder på med der og da, og trives med det, men som tar en ny så fort det kommer noe mer "interessant" i kikkerten. Jeg tror hvis man er i forhold i 20årene så kan man ikke regne med at det blir "dere to for alltid"for når man er ung vil man utforske, man må nesten opp i aldersgruppa for å finne noe seriøst, selv har jeg et forhold med en i slutten av 30årene selvom jeg er 23 selv, men det er fordi jeg "orker ikke" spill og liksom forhold:-) vær i forhold, men ikke push, og vil du ha noe seriøst så må man finne noen seriøse, menn som er redde for forpliktelser er også redde for ansvar, og det er jo ikke særlig mandig:-)
SvarSlettNYT heller forholdet enn å stresse med det:-)
Du er inne på noen viktige områder her ja. Valg av mann, hans modenhet, hans generelle livssituasjon(f.eks er han i utdanning eller er han etablert og klar for å satse på forhold og familie?) og tidligere erfaringer med jenter(har fått "utforsket nok") spiller absolutt inn på hvordan ting utvikler seg videre.
SlettNesten 20 dager uten et nytt innlegg, har noe alvorlig skjedd? Bare lurer ! Digger dere :D
SvarSlettBare fryktelig travle. Har skrevet et nytt innlegg nå ;)
SlettHei! :)
SvarSlettFor det første synes jeg dere har to dødsbra blogger!
Har et spørsmål. Jeg traff en gutt ute på byen, tonen var der med en gang. Vi satt og snakket lenge og endte opp med å stikke på narch til han. Her endte vi i sengen, uten å ha sex, fordi jeg ønsket å treffe han igjen og syntes derfor det var en dårlig start. Traff han igjen dagen etter, både litt på dagen og på kvelden. Vi hadde sms-et litt frem og tilbake, der det var han som tok initiativet til meldingenene. Da vi traff hverandre på kvelden snakket vi mye og koste oss, og endte opp hos han igjen, der vi hadde sex. Dagen etterpå lå vi og koste og snakkte i sengen til klokken 3. Han ville at jeg skulle fortelle om meg selv, osv. Er han bare hyggelig eller interessert? Og vil gutter miste interessen hvis de "får" en jente så fort?
tilleggsspørsmål: hvordan klare å få han til å opprettholde/få interessen etter at "jakten" er over. For nå har han på en måte "vunnet" deg..? Og han måtte på en måte ikke jobbe særlig mye for å få deg, eller du for å få han. Og ja, hvordan er dette motsatt.. Jenter liker jo også å jakte. Får menn følelser for kvinner etter one night stands?
SlettHei!
SlettFor meg høres det absolutt ut som at han er interessert, dere møttes jo ett par ganger og har hatt sex, men det er vanskelig å vite hvor mye han er interessert. At han ønsker å vite mer om deg og bruker tid på deg etter sex er jo en god ting. Spørsmålet er hvordan han følger opp i ettertid, om han tar noe mer initiativ.
Det å ha sex tidlig er i seg selv ikke et middel til å få til forhold eller øke interesse hos menn hvis du er ute etter noe langvarig, men det er heller ikke skrevet i sten at alle menn mister interesse av å ha sex tidlig. Men det er å anbefale å vente litt med sex hvis man er ute etter noe langvarig; man mister ikke gutter som er genuint interesserte på den måten.
Dersom man har tråkket i salatan, dvs kanskje tatt litt for mye initiativ og dermed "skremt" gutten (og fått bekreftet at han ikke er emosjonelt tiltrukket), er det da noe håp for at dette kan endre seg eller er det bare å komme seg videre?
SvarSlettHei! Jeg er ei jente på 22 år, og jeg holder på med en mann på 30. Vi har holdt på i ca 8 mnd nå, og vi har det bra sammen. Men han sier han er redd for forhold og ikke vil forplikte seg. Og jeg har hele tiden sagt at det er greit og at vi ikke trenger å være i et forhold. Vi ser hva som skjer med tia. Men at jeg i fremtiden vil ha et forhold, men ikke enda. Men de siste dagene har vi snakket sammen og han sier at han føler at vi er sammen siden vi har vært så mye sammen de siste månedene og det skremmer han at det går mot forhold. Og han sa at det kanskje er lurt at vi ikke ses så ofte som vi pleier, men da sa jeg at da høres det ut som at du vil se meg mindre og etterhvert si at du ikke vil noe mer. Det er noe jeg ikke vil, jeg er veldig glad i han og det veit han. Men tror det skremmer han at han tror jeg vil ha forhold og forpliktelser.
SvarSlettHva kan jeg gjøre for at han forstår at jeg ikke stresser med forhold, og at det viktigste for meg er at vi har det bra sammen. Jeg er redd han trekker seg mer unna meg nå.
Trenger hjelp!
Situasjonen kan se litt vanskelig ut, men mulig jeg ikke forstår deg helt heller.
SlettHvis det er slik at du vil ha et forhold på sikt så kan det være risikabelt å holde på med denne mannen. Dette sier jeg fordi han helt tydelig sier at han ønsker å treffes mindre fordi han får en følelse av forhold selv om dere ikke har tatt den praten.
På en annen side, får han nok tid på seg kan det kommer mer følelser og at han selv vil inn i et fast og trygt forhold.
Spørsmålet her, virker det for meg, er at du må gjøre en avveining mellom hva du ønsker, hvor lenge du er villig til å vente/hvor mye tid du vil bruke på det, og hvilke grenser du trenger å sette. For hvis dere vil noe helt forskjellig kan det koste deg mye tid og vonde følelser på å håpe på at han vil endre mening og intensjon.
Siden dere ikke er i forhold, treffer noen av dere noen andre personer? Er det noe du kunne tenkte deg å ha gjort, og heller satset på forhold med en annen som kan være klar for det hvis følelsene kommer?
Med begrenset informasjon er det vanskelig å si noe om situasjonen deres, men det er en fare for at han trives slik dere er og ikke ønsker noe mer, og med vilje sørger for å holde nok avstand til at det vil forbli slik. Jeg tror også sterkere på dette da dere har holdt på så lenge som åtte måneder allerede(men jeg kan så klart ikke vite sikkert!).
Eneste sikre måten å vite om han vil noe mer er om han investerer mer i deg og tar ting videre på eget initiativ. Foreløpig ser det ut til at det er en stund før han kan føle for å gjøre det.
Takk for svar :) Jeg tok ikke kontakt ned han pp en dag og da skrev han til meg på facebook og spurte hva jeg hadde gjort denne dagen, så da tok han jo initiativ :) Og dagen etter skulle han på byen og jeg skrev en enkel meld til han og skrev ha det gøy i kveld :) Og da spurte han hva jeg skulle og han sa kanskje vi ses. Jeg møtte han senere på kvelden og han var veldig opptatt av meg og kyssa meg mye og holdt rundt meg.. Han nevnte noe om at han elska meg og at jeg ikke må synes det er dumt.. Sov sammen denne natta og var sammen dagen etterpå :)
SvarSlettJeg har et spørsmål. Har datet en fyr i litt over en mnd. Og vi har det veldig kjekt sammen. Det var han som var mest på i starten. Men nå er han mer tilbakeholdene. Han sier det er fordi han bare blir sånn når ting begynner å bli alvorlig. Men fra min side er det ikke alvorlig enda. Liker at vi tar det sakte og skal reise vekk i en mnd så sa kan vi ikke heller kose oss nå også ser vi heller hva som skjer når jeg er tilbake. Og det likte han. Men han er fremdeles tilbakeholdene... forstår ikke det helt? Og hva kan jeg gjøre for å gjøre det lettere for han?
SvarSlettJeg var sammen med en fyr i 3 år (holdt på i ca.3mnd først). Ting begynte plutselig å bli veldig anstrengt mellom oss og til slutt gjorde han det slutt over tlf på det grunnlaget av at han ikke hadde følelser for meg lenger. Var helt knust i 6mnd etter bruddet. Etter 8mnd tok han kontakt med meg igjen, men da hadde jeg møtt en ny som jeg datet. Datet han i nesten 6mnd før vi fant ut at det ikke var noe håp for oss (han satt med følelser for ei annen og jeg satt med følelser for eksen). Eksen og jeg tok opp kontakten igjen, for han gikk igjennom en ganske tøff periode og jeg følte at jeg måtte hjelpe han (men gjorde det fordi jeg selv ville). Ting begynte å skje mellom oss igjen og lurte til tider på om det var så lurt siden han faktisk gjorde det slutt med meg. Det holdt på sånn i ca.5mnd før han plutselig tok steget til å si at han ville bli sammen med meg igjen. Jeg følte meg som verdens lykkeligste jente, at alle bitene endelig falt på plass. Vi var sammen i over ett år, hvor vi har vært på ferie sammen, hyttetur og romantiske dater. Plutselig gjør han det slutt igjen over tlf, og igjen på det grunnlaget av at han ikke har følelser for meg. Jeg skjønner ingenting, for jeg har ikke merket noenting. Trodde vi hadde det kjempe bra. Var på hyttetur to uker før han gjorde det slutt, og vi hadde det kjempe koselig. Vi har ikke bodd sammen, så ikke alltid vi har hatt tid sammen med tanke på jobber som kræsjer med hverandre, og etter at vi kom tilbake fra hytta så var vi ikke sammen en eneste dag. Jeg forstår ikke helt hva som foregår. Noen som skjønner noenting her? Sitter med kjærlighetssorg igjen over samme mann, og ingenting gir mening på hva som har skjedd!
SvarSletthei,
SvarSlettEtter et nylig brudd med typen møtte jeg en fyr som jeg hadde one night stand med og dette utviklet seg til at vi nå har holdt på i 3 mnd. I begynnelsen virket det som bare sex, men etterhvert så har han begynt å vise at han liker meg foran venner med kyssing, holde hender osv. Likevel føler jeg han er av og på om han faktisk liker meg. Jeg tok opp praten for å høre om han holdt på med noen andre, og om vi holder på eller bare er pp. Han ble litt stum i svaret sitt og så ut som et spørsmålstegn. Han hadde rett og slett ikke tenkt på det. Er dette feil å ta den praten? Er veldig redd for at jeg har skremt han vekk. Og jeg ønsker gjerne at han skal ta mer initiativ til at vi skal finne på mer ting sammen. Jeg vet at han har mye jobb, og har aldri hatt en kjæreste før. Han er nå 30 år gammel og jeg er 24.
Hei !
SvarSlettKjenner meg igjen i mye her...jeg har datet en fyr i 9 mnd nå, vi definerte oss som kjærester på førsten og pluselig ville han ikke at vi skulle være kjærester lenger...han ville være fri og fikk helt hetta bare ordet kom opp... men nå har vi det så godt som aldri før, han er mer avslappet , blidere og mer kjærlig !men han sier han alltid vil være alene ? det som bekymrer meg er om jeg kaster bort fremtiden min med å håpe at han vil definere oss etter hvert...når han blir trygg ? eller vil det aldri skje ? jeg er veldig forelsket og glad i denne mannen !
Hei!
SvarSlettLurte på hvordan man skulle ta den "monogami praten" uten at mannen begynner å tenke at "nå vil hun definere hva vi er", og blir skremt og stikker?
Vi har datet og hatt sex i ca en mnd, og jeg ønsker jo å vite om vi tenker det samme i forhold til det å kun ligge med hverandre...
Lisa
En måte å kunne gjøre dette på er så si til han, i en ikke-seksuell situasjon:
Slett"Jeg liker veldig godt å henge med deg, men det er viktig for meg at hvis jeg skal ha sex med noen over lengre tid så har vi bare sex med hverandre. Men hvis du ikke er helt der så kan vi godt fortsette å treffes/date som vi ellers har gjort."
Det som er viktig her er 1) at han selv får valget og ikke føler seg presset. Han kan velge å ha sex med bare deg hvis han er klar for det, og han kan velge å la være om det er for tidlig for han, men hvor han ikke mister deg og kan ta valget på nytt senere hvis han ombestemmer seg.
2) Utrolig viktig at dette blir tatt opp i en ikke-seksuellt setting, gjerne mot slutten av et treff hvor dere ikke sover med hverandre. Du vil at han skal få tenke på det mest mulig alene uten å føle at han er presset til å svare det ene eller det andre. Serverer du han dette rett før dere kanskje har sex kan han fort svare ja og så angre i ettertid. Gjerne legg til at han burde tenke litt på det og vente litt med å svare.
Skal jeg legge til et tredje punkt så er det at UANSETT hva han svarer, så er det ikke et rett eller galt svar. På samme måte som at han må respektere dine grenser og dine behov, så må du respektere han sine. I verste fall kan han love noe han ikke kan holde hvis han er redd for å bli dømt for det han egentlig vil, og du vil jo at han skal ta sine egne valg i sitt eget tempo skal han utvikle mest mulig følelser.
Unngå all snakk om forhold, hold deg bare til dette ene temaet og det alene.
SlettDesverre så vil en slik monogamiprat lett kunne føre inn på tanker om forhold da det helt klart er en stor investering for en mann å gjøre. Derfor er det viktig at du ikke gjør noe mer ut av det enn at det er et behov for deg som er viktig, og det er alt som endres.
Hjelp.. :(
SvarSlettHva gjør en når en til vanlig er en super utadvendt jente men ikke klarer og snakke om sine indre følelser..
Jeg seriøst klarer det ikke og det dreper meg!
Hodet er full av frustrasjon og tanker og følelser og meninger men hver gang jeg er med han jeg treffer blir jeg stille! Er ikke sjans! Helt angst :(
Truffet han ett år!