Hvordan velge riktige bilder til nettdating

Det å gjøre det bra med jentene er VIKTIG for oss gutter.

Det er et tema som fortjener å tas på alvor, et tema som fortjener å bli hentet opp fra "lett underholdning"-kategorien i mediene hvor man gir råd om hva man tror er lurt å gjøre basert på lite annet enn magefølelsen sin. Vekk fra klørne til guruer med ego på størrelse med luftskipet Hindenburg og bort fra sleipe, TV-shop aktige selgere.



Nettdating er kanskje et av de temaene hvor det blir gitt flest underlige råd. Et av de rareste jeg har lest var dette rådet fra navneforsker Kristoffer Kruken:

"Derimot når det kommer til valg av partner kan det [navnet] ha stor innvirkning. På nettdating for eksempel er nok navnet selve inngangsporten til kontakt, nettopp på grunn av forestillingen som navnet gir av vedkommende, sier han."

Navnet er selve inngangsporten til kontakt? Vår erfaring er at navnet man velger på en datingside har lite å si, så lenge man ikke bruker et navn som gir negative assosiasjoner. Det å velge et navn som man tror kommer til å gi positive assosiasjoner medfører ofte med at man virker som om man prøver for hardt å imponere eller fremstår klysete, så man er stort sett bedre tjent med noe mer nøytralt. Jeg er sikker på at Kruken mener det godt, men samtidig er jeg villig til å vedde på at han gir råd om noe han aldri har forsøkt i virkeligheten.

Navneforsker Kristoffer Kruken i ferd med å logge på Sukker

Det at hotornot.com er et godt verktøy til å velge ut gode bilder av seg selv er et annet råd som går igjen. Er det smart? Vel, forsøk gjerne dette enkle eksperimentet; last opp det samme bildet flere ganger, og se om resultatene er konsistente. Det er de ikke; det samme bildet kan få vidt forskjellig score hver gang det vurderes. Den eneste konklusjonen vi kan trekke av dette er nok en gang at en eller annen har anbefalt noe han syntes hørtes lurt og logisk ut, uten å ha testet det i praksis... og det er nøyaktig den mentaliteten man må komme til livs. Synsing må erstattes med personlig erfaring, og der det er mulig, med gullstandarden for kunnskap: kombinasjonen av erfaring og objektive, kontrollerte forsøk.

Nettdating egner seg spesielt godt for slike forsøk. Jeg har gjort en innsats for å studere denne sjekkearenaen på en systematisk måte i en del år nå, og i dette innlegget tenkte jeg å redegjøre for den ganske fersk undersøkelse.

Målet var å undersøke forskjeller i hvordan de to kjønnene vurderer hva som er gode og dårlige bilder av gutter. Materialet vi har samlet opp gjennom arbeid med deltagere til Perfekt Profil gir oss en unik mulighet til å kikke på dette; på dette kurset tar vi jo en haug med bilder av deltagerne våre. Det vi gjorde var å velge ut tre deltagere for så å:

1) La tre av gutta på bloggen vurdere deltagerens bilder
2) La tre uavhengige jenter vurdere deltagerens bilder
3) La deltageren selv vurdere sine egne bilder

Målet for vurderingene var for alle parter å

1) Plukke ut de fem beste bildene
2) Plukke ut det av de fem bildene som var aller best

Ingen av deltagerne hadde truffet noen av de som skulle vurdere bildene i virkeligheten. Dette fordi jeg var redd for at det å ha truffet personen i virkeligheten vil påvirke vurderingen av bildene. Deltagerne som var med ble selvsagt spurt om tillatelse før vi "forsket" på bildene deres, og de fikk en liten rabatt som betaling.

Spørsmål vi ville ha svar på:

1a) Er det samsvar mellom hvilke bilder jentene liker seg imellom?

1b) Er det samsvar mellom hvilke bilder instruktørene liker seg imellom?

1c) Er det samsvar mellom hvilke bilder instruktørene liker og hvilke bilder jentene liker?

1d) Er det samsvar mellom hvilke bilder deltageren liker og hvilke bilder jentene liker?

2) Hvis man lager tre profiler for hver deltager, en profil med bildene til jentene, en med bildene til instruktørene og en med bildene til deltageren, vil det være forskjell i svarprosentene profilene får?

La oss se på hva vi fant.

1a) Er det samsvar mellom hvilke bilder jentene liker seg imellom?
Ja. Det vil si; jentene var enige om hva som var det beste bildet for alle de tre deltagerne, de var også temmelig enige om de andre bildene, selv om det da var en del tilfeller hvor de valgte forskjellige bilder fra en serie hvor bildene lignet ganske mye på hverandre. Jentene fikk se igjennom hverandres valg etter at de var ferdige, og i de tilfellene hvor andre jenter hadde valgt bilder de selv ikke hadde valgt var responsen stort sett "ja, det var bra det også, jeg kunne egentlig ha tatt det med". I noen ganske få tilfeller hendte det imidlertid at en jente valgte et bilde som de to andre virkelig ikke likte.

1b) Er det samsvar mellom hvilke bilder instruktørene liker seg imellom?
Instruktørene var litt mer uenige seg imellom enn jentene, men fremdeles var tendensen at de valgte ut mange av de samme bildene. Spesielt det beste bildet var det bred enighet om.

Meningene om hvilke bilder som er gode og dårlige var altså relativt ensartet både innad i jentegruppen og innad i instruktørgruppen. Dette virker å motsi den gamle myten om at "alle har forskjellig smak"; det er tydelige mønstre for hva som er bra og hva som er dårlig, selv om disse selvsagt aldri blir absolutte. Dette stemmer forøvrig godt med erfaringen vi har fra nettsider; det er ikke slik at alle får like mange medlinger. Noen får meldinger fra MANGE jenter, noen får nesten aldri meldinger i det hele tatt.

Vi går til neste spørsmål.

1c) Er det samsvar mellom hvilke bilder instruktørene liker og hvilke bilder jentene liker?
Instruktørene klarte å plukke ut det beste bildet for to av tre deltagere, og mange av bildene jentene likte var med i utvalget deres. De hadde imidlertid også en tendens til å velge en del bilder som jenter absolutt ikke likte. Det forekom mye oftere at instruktørene valgte et bilde som jentene hatet enn at den ene jenta valgte ut et bilde som de to andre jentene hatet.

1d) Er det samsvar mellom hvilke bilder deltageren liker og hvilke bilder jentene liker?
Det korte svaret: Nei! Deltagerne selv var helt klart de dårligste til å plukke ut både det beste bildet og de øvrige bildene. For meg, som var den eneste som hadde sett deltagerne i virkeligheten, syntes det å virke som om de forsøkte å velge bilder hvor de lignet minst mulig "på seg selv", men det blir bare spekulasjon.

2) Hvis man lager tre profiler for hver deltager, en profil med bildene til jentene, en med bildene til instruktørene og en med bildene til deltageren, er det forskjell i svarprosentene profilene får?

Dette er den viktigste delen av forsøket, hvor vi prøver måle om det er noen forskjell på resultatene til en profil hvor bildene er valgt ut av en jentegruppe, av mannlige instruktører eller av deltageren selv. Til nå har vi bare beskrevet tendenser på en kvalitativ måte, men nå skal vi gå grundigere til verks.

Eksperimentet ble utført som følger:

Jeg fant en amerikansk datingside og laget tre profiler for deltager 1. Jeg lastet opp deltagernes egne bildevalg til den første, bildene alle instruktørene var enige om til den andre og bildene alle jentene var enige om til den tredje. Alle profilene fikk den samme korte og gjennomsnittlige profilteksten, og jeg fylte ut personlighetstestene deres ved å svare "midt i" på alle spørsmålene for alle tre profilene. Profilene ble bosatt i hver sin storby (Boston, Seattle og New York); jeg valgte tre forskjellige byer fordi jeg ville ha et stort utvalg jenter å sende melding til fra hver profil, og fordi disse byene er kjent for å ha en noe mer "europeisk" mentalitet. Ideelt sett skulle jeg ha gjort dette i Norge, men det var ikke praktisk mulig hvis jeg skulle få mulighet til å sende meldinger til mange nok jenter.

Så sendte jeg melding fra hver av profilene til jenter. Jentene ble valgt fra en liste sortert ut etter matchprosent, bosted i samme by, krav om nylig aktivitet på siden og alder fra deltagerens alder til ti år yngre. Jeg jobbet meg rett og slett nedover denne listen inntil jeg hadde sendt 80 meldinger som ble lest. Hvorvidt meldingen er lest av den andre part kan man se i mailboksen til profilen, og de av jentene som aldri leste meldingen utelot jeg fra statistikken ettersom de antageligvis ikke lenger er aktive på profilen sin. Tallet 80 ble valgt fordi dette var det maksimale antallet datapunkter statistikk-appen jeg brukte til analyse hadde plass til.

Jeg noterte svarprosenten, definert som hvor mange som både har lest og svarer på meldingen "Hi, i'm Mike:) What's up?" innen to uker.

Så ventet jeg to uker, og gjentok prosessen for deltager 2. Deretter ventet jeg enda to uker, og gjentok det hele for deltager 3. Jeg endret bilder og brukernavn på profilene, og byttet ut Mike med John og så Chris i meldingen, men profiltekst, matchverdi og all annen info var den samme.

Resultater (Gjennomsnittlig svarprosent, rundet av til nærmeste heltall):

Profilene med jentenes valg: 76% svar

Profilene med instruktørenes valg: 37% svar

Profilene med deltagerens valg: 27% svar

Blå er besvarte meldinger, røde er ubesvarte.

Gruppe 1 er jentene, 2 er instruktørene, 3 er deltageren.

Profilene med bilder som jentene hadde valgt ut hadde altså nesten dobbelt(!) så høy svarprosent i snitt som profilene de erfarne instruktørene valgte ut. I statistikken bruker man ofte verdien p, som sier noe om hva sannsynligheten er for at et resultat kan ha oppstått ved tilfeldigheter; hvis vi tar utganspunkt i forskjellen i svarprosent mellom profiler med jentenes og instruktørenes valg og beregner p-verdien blir denne 0.00025. Man sier ofte at p-verdien bør være under 0.01 dersom man skal akseptere en forskjell som reell, og i dette forsøket ender vi altså langt under denne verdien. Utregningen er gjort med dette verktøyet hvor jeg satte svar = 1 og ikke svar = 0 som resultater.

Diskusjon
Av innvendinger mot forsøket og måten det ble gjennomført på skal det først og fremst nevnes at denne artikkelen selvsagt ikke beskriver seriøs forskning men snarere en uformell undersøkelse. Jeg har for eksempel ikke fått uavhengige og kritiske utenforstående til å gjennomgå forsøk og resultater. Jeg vet ikke engang om noe fagmiljø egentlig forsker på akkurat disse tingene her. Det er kun den siste delen av forsøket, hvor jeg forsøker å måle om det er forskjell i svarprosent mellom profiler med bilder valgt av forskjellige grupper er behandlet på en kvantitativ måte og med tilstrekkelig store tall til å kunne si noe om sikkerheten av konklusjoner. Men med tanke på at standarden for"sjekkeråd" gitt i media stort sett er "noe jeg synes høres lurt ut men som jeg egentlig ikke har prøvd" eller "noe som virka den ene gangen jeg har turt å gå bort til en jente for å sjekke henne opp" synes jeg allikevel i all beskjedenhet at denne undersøkelsen virker noe sikrere fundert.

En annen innvending er at jeg ved opprettelsen av profiler i siste del av forsøket ideelt sett ikke burde ha fått vite hvilken av bildene som var valgt ut av hvilken gruppe; dette hadde imidlertid blitt vanskelig å få til i praksis med de midlene jeg hadde til rådighet. Jeg føler at metoden for utvelgelse av hvilke jenter meldingene skulle sendes til samt standardiseringen av profilene og meldingene som ble sendt usannsynliggjør at min kjennskap til gruppenes identitet skulle få noen påvirkning på resultatene.

Metoden for utvelgelse av jenter differiensierte ikke på attraktivitet, som man selvfølgelig kan tenke seg at er en faktor mtp. hvor lett det er å få svar; min antagelse var at det blant 80 tilfeldige profiler kom til å være en relativt lik fordeling av attraktivitetsgrad i de tre byene. En mulig kilde til systematisk feil i dette forsøket er selvsagt at man kan tenke seg at jentene i de tre forskjellige byene har forskjellig smak, men det faktum at hver deltager fikk prøve seg i hver by og at tendensen fremdeles var at jentenes bildevalg ga best resultater synes jeg usannsynliggjør at dette skal ha hatt betydning.

Jeg gjennomførte forsøket i løpet av juni og juli, og sommeren er erfaringsmessig litt dødtid på nettdatingsider, ihvertfall her i Norge. Jeg tror imidlertid dette har liten betydning for resultatene, ettersom svarprosent ble målt som prosent svar blant leste meldinger, og ikke prosent svar av sendte meldinger.

Et siste poeng som skal nevnes var at bildene ble tatt av undertegnede som, med fare for å høres skrytete ut, er den personen i Norge som har mest erfaring med å ta bilder av gutter og menn til nettdatingprofiler. Jeg har gjort det profesjonelt siden 2009 og har etterhvert bygget opp en anselig mengde triks (jeg kunne f.eks. holdt et kvarters foredrag om hvordan det å bruke riktig linse på riktig avstand kan gjøre at man får subtile forvrengninger i bildet som kan være positive ift. ansiktsformen man jobber med). For at jentene skal kunne velge ut optimale bilder kreves det nødvendigvis at det foreligger bilder som er optimale i materialet jentene skal velge ifra; så selv om det å la jenter velge ut de beste bildene sine garanterer at man finner ut hvilke bilder som er best av de som foreligger betyr det ikke nødvendigvis det at bildene man ender opp med er så bra som man overhodet kan få dem.

Konklusjoner:
Vi har lenge, basert på erfaring, sagt at man ikke bør velge ut sine egne bilder. Nå føler jeg vi har enda sterkere grunn til å hevde dette. Noe av det som overrasket meg mest med denne undersøkelsen er at profilene med instruktørenes valg gjorde det såpass dårlig; instruktørene plukket jo visselig ut mange av de samme bildene som jentene, og de har mye erfaring med nettdating. Jeg har en følelse av at det som ødela for instruktørenes profilforslag var deres tendens til å velge enkelte bilder jentene virkelig ikke likte; erfaringsmessig kan et dårlig bilde ødelegge resultatene dine selv om du også har gode bilder. Vi har en tendens til å tenke "ah, det er slik han EGENTLIG ser ut!" dersom et bilde plutselig er dårligere enn de foregående.

Den store og viktige konklusjonen er imidlertid, ikke overraskende, at jenter er flinkest til å velge ut bilder som andre jenter liker. En interessant bikonklusjon er at det er viktig å la alle jentene gå igjennom hverandres valg etter at de er ferdig, for så å la hver av dem ha "vetorett" slik at man kan luke ut de enkeltbildene en jente liker men som de andre ikke liker.

Dette blei tunge greier; neste gang lover jeg å skrive en hyggelig grei artikkel uten å bruke %-tegnet en eneste gang:)