Spørsmål fra en leser:
Jeg er en jente på 18 år som tidligere gikk i samme klasse som en gutt jeg likte da og som jeg fortsatt liker. Jeg er ganske sjenert av meg. Det hendte tidligere at han viste litt fysisk kontakt, men likevel såpass uskyldig at det kunne vært bare i en vennskapelig tone (eks: hånd på skulder mens man prater og sånt). Var også en gang han ble ganske nysgjerrig på om jeg hadde kjæreste da noen andre spurte og han hørte det. Det hendte ofte at han ga meg ekstra oppmerksomhet på gruppeoppgaver og lignende situasjoner. Generelt legger merke til meg. Likevel ikke så mye at noen andre enn meg tenkte på det.
De få av venninnene mine som jeg har fortalt det til mener at det ikke betyr noe dette her. Jeg har inntrykk av at det er mest fordi han nettopp er han, vi har ganske forskjellig omgangskrets. Men ettersom jeg liker han gir jeg liksom ikke helt opp tanken. Nå har jeg også hørt at man skal være forsiktig med å høre på venninner når det kommer til dette med gutter. Jeg turte aldri og vise han noe særlig interesse, for jeg skjønte aldri om han bare var snill og hyggelig uten noen hensikt eller om det var noe mer. Når da i tillegg de jeg forteller det til sier at de ikke tror det er noe, har jeg ikke turt å ta noen sjanse. Kan det være at han faktisk likte/liker meg og at jeg ikke har vært tilgjengelig nok? Ettersom jeg er sjenert, eller er det sånn med gutter/menn at de gjør alt de kan om de faktisk liker noen? Hva tror dere?
Heisann!
Det korte svaret: Ja, det kan hende at han var interessert i deg.
Det lange svaret: Ja, det kan hende han var interessert i deg, men fokuset ditt er ikke helt optimalt. I likhet med veldig mange jenter opererer du med følgende innstilling til menn og forhold:
Er han interessert så er han interessert, og er han ikke interessert så er han ikke noe for meg uansett.
Enkelt og greit, ikkesant? Problemene med den innstillingen er forøvrig mange. For det første flytter du ALL kontroll over situasjonen vekk fra deg selv og over på menn. For det andre blir du passiv, og for det tredje er det ikke sånn det fungerer i den virkelige verden, og for det fjerde er det ikke sånn menn ØNSKER at det skal fungere engang. Har du noen gang sett ansiktet til en mann idet han har vunnet noe? Selv om han egentlig hater fruktkurver kan du vedde på at han går opp på scenen, tar i mot fruktkurven med stolthet og forteller alle om det i etterkant. Eller hvor ofte han bruker klær han har kjøpt SELV med sine egne hardt opptjente kroner, kontra hvor sjeldent han bruker klær han har fått av andre?
Du synes kanskje det både er rart og til og med litt smålig, men de fleste menn har et voldsomt konkurranseinnstinkt. Det betyr ikke at han ikke kan elske deg for akkurat den du er, eller at du trenger å "spille spill". Etter hvert handler ALT om å bare ha det fint sammen og trives sammen. Men akkurat i startfasen, de første gangene dere treffes, når den aller første flørtingen begynner å skje, er det for mange menn litt viktig at de får lov til å lure litt på om DU er interessert i HAN, ikke motsatt.
Det er derfor jeg mener at fokuset ditt ikke er optimalt. I stedet for å lure på hvilke menn som er og ikke er interessert i deg, spør deg selv heller om hvilke menn DU er interessert i. Gi blaffen i om du tror de er interesserte eller ikke. Er de ikke det så kan de bli det!
Se deg rundt. Et HAV av kjekke, oppegående menn du ikke en gang har lagt merke til fordi du var alt for opptatt av de mennene du var 100% sikker på at var interessert i deg. Istedet for å passivt vente på at prinsen skal dukke opp (for det kan ta sin tid), bør du ta deg en tur ut av fangetårnet og finne han.
At du er sjenert er ingen hindring (og ingen unnskyldning), du kan FINT vise interesse til menn uten at det hverken blir kleint, at noen andre merker det, eller at noen i etterkant kan "ta deg" på det. Det vil si, jeg anbefaler egentlig ikke å vise "interesse", men heller "tilgjengelighet". Du bør altså ikke (sub-)kommunisere at "Hei! Jeg liker deg, håper du liker meg?!" (som har en tendens til å drepe utfordringen og spenningen), men heller et slags "Hei. Jeg er litt nysgjerrig på deg, og hvis det viser seg at du er en bra fyr kan det hende at vi kan utvikle noe sammen".
Jeg var litt inne på det i forrige artikkel. Istedet for å vise direkte interesse, og istedet for å vente passivt på at han skal vise interesse, kan du kommunisere tilgjengelighet gjennom en teknikk vi kaller å "gi invitter". Ved å hinte til at han har mulighet til å imponere deg gir du han både utfordringen han drømmer om å få, samt muligheten til å UTVIKLE følelser for deg i sitt EGET TEMPO.
Du kan aldri vite sikkert om han er interessert eller ikke ved mindre han faktisk tar initiativ til noe mer. Det kan GODT hende at han er interessert, men ikke tør å ta det videre fordi han ikke vet om du engang har lyst til at han skal forsøke. Vis tilgjengelighet, ikke direkte interesse for fort.
Spørsmålet du bør stille deg er altså ikke "Er han interessert?", men "Hvem har JEG lyst på?"
-Andreas
Har dere noen eksempler på slike "invitter"?
SvarSlettJeg syns dere burde begynne å oppdatere denne bloggen oftere altså :) Har fulgt med på 0330 bloggen deres i over et år og lest alle innleggene deres, mange flere ganger. Kommenterer ikke så ofte, men gleder meg alltid til å lese! Hadde blitt veldig glad om jentebloggen deres også hadde blitt oppdatert hvert fall litt oftere enn det den blir nå :)
SvarSlettHei! Som sjenert og tilbaketrukken jente, ikke liker forpliktelser og er en merkelig person, og en normalt pen jente sliter jeg med å være sosial og skaffe venner. Og det enda større problemet er gutter. Hvordan i all verden skal jeg starte en samtale og holde den oppegående over lengere tid dersom jeg ikke kjenner dem? Hvordan skal jeg klare å kommunisere med andre, og spesielt gutter? Jeg er prater ikke med mindre det er et tema jeg har et forhold til. Har bestandig vært lite pratsom av meg, og har derfor ingen peiling på hva jeg driver med i muntlig kommuikasjon med andre.
SvarSlettLinn Elise: En plan er å vente til du treffer en gutt som er over gjennomsnittlig selvsikker og flink til å sjekke opp jenter. Han kommer til å ta ansvaret for å skape en kul samtale, han kommer kjapt til å se at det de fleste andre gutter tolker som tegn på manglende interesse egentlig betyr at du er veldig sjenert. Han kommer til å skjønne at du er en sånn jente som trenger komplimenter, og han kommer til å fortelle deg hva det er han liker med deg, hva det er som gjør deg veldig annerledes enn andre jenter, på en sånn måte at du smelter helt.
SvarSlettProblemet med den planen er at denslags gutter ikke er så veldig vanlige. Vi jobber med å lage dem, men det tar tid:) En bedre plan for din del er å ta litt ansvar selv og bli flinkere til å prate med gutter; innlegget under har noen grunnleggende tips. Lykke til:)
http://www.0330.no/2011/10/13-tips-for-bli-flinkere-til-prate-med.html
Hei:-) Først og fremst, tusen takk for en veldig innholdsrik og nyttig blogg. Jeg som mange andre jenter har også gutteproblem (tror jeg). Har datet en fantastisk mann i 2 mnd nå, og som jeg har lest, er jeg nok en av de som trenger bekreftelse på at han liker meg. Problemet mitt ligger i at han ikke prater, eller gir noe uttrykk verbalt hva han mener eller syns om meg, og det gjør meg utrolig usikker. Som igjen fører til at jeg kanskje blir litt for analyserende og veldig typisk "jentete". Vi møtes kanskje 1-2 ganger i uken, ingen av oss har tid til mer pga jobb og andre sosiale aktiviteter. Greit nok. Både jeg og han tar kontakt, men føler kanskje jeg er den som må arrangere mest hvis vi først skal treffes. Er det for tidlig å si om han har lyst å invistere mer i meg, eller skal han ha funnet det ut til nå? Har ikke lyst å ta det opp med han heller, om det stemmer det dere skriver her, at jeg mest sannsynlig bare skremmer han bort med å ta "praten". Ah, blir så sliten i hode av å tenke så mye og tvile så mye, skulle gjerne ønske han bare kunne si hva han følte. Han sier virkelig ingenting. Er aldri i tvil om han liker meg når vi først er sammen, men som sagt, aldri noe verbalt. Bør vel kanskje bare ligge lavt en stund å se om han jobber litt ekstra da? Både jeg og han har vår dose konkurranseinnstinkt, så vet selv at det ikke er så gøy å få alt servert i hendene, da blir det liksom litt for enkelt. Men prøver å ikke ta kontakt før han gjør det, og han tar alltid kontakt etterhvert, kanskje ikke like raskt som jeg skulle ønske (siden jeg tenker på han 24/7).
SvarSlettHadde satt utrolig stor pris på svar, men ser dere ikke svarer så ofte på kommentarfeltene.
Mvh. håpløst forelsket jente som skulle ønske hun var litt mer mann akkurat nå.
Hei! Først vil jeg si, takk gud for dere har en slik blogg, spesielt nå når jeg driver på (?! Tror jeg) med en kar som er utrolig vanskelig å forstå seg på!
SvarSlettVi møttes vel først for 3 mnd siden, på fest gjennom en venninne som ville spleise oss for hun mente vi passet godt sammen. Ente opp med at jeg overnattet der, uten sex å sånn. Har vært til han med jevne mellomrom, å har pratet daglig i tlf den siste mnd.
Han fortalte min venninne at han ikke viste hva han ville, å han var redd for å såre meg, da vi hadde møttes i en mnd. Han har vært veldig på å av, tar ikke kontakt når han drikker, osvosv. Han sender ut veldig blandede signaler på hva der er med oss, å da blir jeg selv veldig usikker. Har helt ærlig ikke vært borti sånn før at jeg har vært SÅ usikker hver morgen på hvordan det er denne dagen.
Han har sagt til folk at vi driver litt på, å hva menes med det? Etter jeg fikk høre det tok jeg meg til mot å spurte hva greia egentlig var mellom oss, for jeg syns han var så vanskelig å forstå seg på, å at jeg ikke bare var ute etter noe pulekompis. Da fikk jeg til svar at han ikke viste hva han ville, å at han var litt ødelagt når det kom til akkurat det. Da svarte jeg med at jeg trodde jeg “meldte meg ut” av det som var mellom oss, for jeg har vært i veldig vanskelige forhold før og ville ikke akkurat vente på å bli såret denne gangen også. Fikk da til svar at han likte ganske godt å være sammen med meg, men han hadde angst for å bli for seriøst ettersom det hadde gått til helvete for mange ganger for han..
Liker han kjempe kjempe godt, å er sånn høvelig sikker på at det er samme veien tilbake. Må også nevne at han ikke har hatt sex med andre på et halvt år før han hadde seg med meg, så han er ikke sånn som slenger rundt med tissefanten.
Vet at det er ting så plager han for tiden, men han vil ikke prate om det. Så jeg føler ikke jeg slipper innpå å da blir jeg ENDA mer usikker på hva som skjer, så det går liksom ikke an å ha en seriøs samtale om sånt med han heller for han prater det bare bort. Han har sagt til min venninne at han ønsker et seriøst forhold, der det etter hvert blir hus å barn. Å han vet jeg vil akkurat det samme.
Har kun møtt noen av kompisene hans på fest, har ikke hilst på noe av slekten hans. Og han virker ikke noe gira på å møte noe som slekter på meg.
Hva skal jeg gjøre? Og får dere til å tolke han?:p