Er du glad i jenter?

Som jeg har vært inne på før, så er vi gutta i Gode Vibber en veldig sammensatt gjeng. Vi har ekstremt lite til felles med hverandre, annet enn at vi skriver blogg og holder kurs sammen.

Men er det EN ting vi virkelig har til felles, så er det at vi er lidenskapelig glade i jenter. Jeg snakker ikke nødvendigvis om fysisk tiltrekning, men en umettelig fasinasjon for jenter og "jente-universet". Det er heller ikke snakk om å putte jenter på en pidestal, hevde at jenter er "bedre" enn gutter eller noe sånt, det er egentlig snakk om å omfavne den inspirasjonen og energien jenter gir oss som menn. Og jeg tror det er noe alle menn har i seg, men at mange lukker det ute. Enten ved å avskrive jenter som en reell mulighet ("Jeg er jo ikke noe bra, så hvorfor skal jenter gidde å tilføye livet mitt noe?"), eller ved å være bitter og arrogant ("Jenter er jo fucka i hue, så hvorfor skal jeg gidde å la de tilføye livet mitt noe?").

Det er flere grunner til at jeg har lyst til å ta det opp som tema. En åpenbar grunn til at jeg tar det opp her på bloggen er at en god instilling til jenter gjør deg mer attraktiv som mann. Å være glad i jenter signaliserer at du er trygg, tillitsfull, at du har gode erfaringer med jenter og det gir deg en VERDI i form av at jenter føler seg verdsatt. Men den viktigste grunnen til at jeg mener det er viktig er at det gjør tilværelsen bedre for DEG. Som jeg var litt inne på i en tidligere artikkel om seksualitet, så er alt for mange menn motivert av bekreftelsen fra andre menn fremfor opplevelsen og samspillet med jenter. For mange er det viktigere at kompisene SER at du er populær hos jenter enn at du faktisk har det GØY med jenta du sjekker opp.

Det er også litt viktig å lære seg å sette pris på de forskjellene som faktisk finnes blant kvinner og menn. Jeg hører ofte gutter si at "Jeg synes alle jenter er så jævla kjedelige å prate med. De bryr seg jo bare om helt trivielle og kjedelig ting. Det er jo umulig å holde en samtale om noe som faktisk har noe av betydning". Det morsomme er at AKKURAT DET SAMME sier mange jenter om gutter! Istedet for å irritere seg over at ikke alle jenter synes fluefiske eller den nye mod'en til CS er så spennende å snakke om, så utnytt heller tiden sammen med jenter til å snakke om ting du vanligvis ikke kan snakke med kompiser om. Fluefiskeprat er jo akkurat det du har kompiser til! Og istedet for å irritere deg over at dama di ikke er like flink som deg til å følge bruksanvisninger, så sett heller pris på at hun er sylskarp sosialt og kan komme med verdifulle betraktninger og råd rundt ting du er analfabet på.

-Andreas (glad i jenter)

Kinotrikset - oppklaringer og vanlige feil

Noen som leste det forrige innlegget mitt, hvor Arne (18) skrev om en jente han hadde fått kontakt med men som han ikke kom noe videre med? Vel, her er neste del av historien... og det virker som om Arne, akkurat som flere av dere andre, heller ikke har fått med seg de fine nyansene i "kino-trikset" mitt. Slik er det forresten ofte med sjekking... man kan komme med råd og oppskrifter, men så må folk få prøve seg i praksis, og da gjør de ofte feil. Det er jo slik man lærer! Hadde det bare vært å lese en bok hadde det ikke vært noe poeng med hverken bootcamper eller øving.

Takk for svar! Jeg har fortsatt litt med prating over face, og vi kom innpå det med kino. Samtalen gikk noe sånn som dette:

Meg: Åh, søren heller, fikk ikke tak i premierebilletter til XXX. Har så lyst å se den. Elsker de filmene.
Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D
Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.
Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og
Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer.
Hun: Ja, det hadde vært kjekt :)

Tenkte å nevne etter helgen at jeg har tenkt å se den f.eks. "onsdag" (ikke bestemt meg hvilken dag eller noe) neste uke og så nevne at hun kan være med om hun vil. Regner med at om hun ikke vil så ser jeg den med noen kompiser, men om hun sier ja så bør jeg kun gå med henne? Hva om hun sier noe som "Å, jeg kan ikke på onsdag, har håndballtrening da... skulle tatt det på torsdag!" Burde jeg da sagt "Ja, jeg kan torsdag også siden verken jeg eller kompisene mine har bestilt billetter enda"? Hva hadde du sagt?

OK, first up: Det å si "OK, men vi andre bestiller biletter i kveld så da er det for sent å angre" eller noe lignende er noe man sier ETTER at hun har gitt en ganske klar negativ respons på invitasjonen, og BARE i de tilfellene hun gjør det!

Måten man skal spørre på er dessuten

Du: Tenkte se den en dag til uka btw, bare å joine hvis du vil

Her presiserer man ikke dag... dette er VIKTIG! Ser at flere av dere isteden spør "tenkte se den på XXXdag"; da lager dere problemer for dere selv i tilfelle hun vil men ikke kan akkurat den dagen. Hvis hun sier hun er opptatt da eller at hun ikke vet om hun kan bør du nemlig foreslå en annen dag, og det blir litt teit hvis du sier klart at du alt har bestemt deg for f.eks. onsdag.

Når du ikke presiserer dag kommer hun vanligvis til å spørre

Hun: Når da?

Du: Onsdagish?

Du sier det som om du hadde løse planer om denne dagen men ikke hadde bestemt noe; det er forskjellen mellom dette og det å si "tenkte å se den på onsdag..." Spør hun ikke hvilket dag, men bare sier at det hadde vært hyggelig (skjer sjelden imo), så foreslå en dag allikevel (Hva med onsdagish?).

Hvis hun nå sier hun ikke er sikker på onsdag/ikke kan på onsdag foreslår du en annen dag:

Hun: Åh, er ikke helt sikker på onsdag, mulig jeg skal XXX...

Du: OK, torsdag eller søndag da?

Dersom hun nå ikke kan noen av dagene, og heller ikke selv tar initiativ til å si at dere kan se den i neste uke isteden, så er hun mest sannsynlig ikke interessert. NÅ er det på tide å komme med...

Du: OK, men vi andre tenkte bestille biletter i kveld, så da blir det for sent å angre.

Nå har hun fått såpass mange sjanser at hun sannsynligvis ikke er hypp... da kan du trekke deg ut med denne bemerkningen, og hun kan ikke vite sikkert om du spurte bare for å være høflig. Hun kan kanskje mistenke at du gjorde det fordi du var hypp, men hun kan ikke vite sikkert. Det er derfor dette er rutinert flørting; ting sies mellom linjene på en slik måte at det ikke blir kleint dersom den ene parten ikke er hypp!

I samtalen til Arne over viser jenta entusiasme når han nevner filmen - hun sier:

Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D

Dette er et tegn på interesse i min bok. Jeg har sagt det før; jenter sender ofte SUBTILE signaler. Det å først adde Arne på Face uten å ha pratet med ham, for så å respondere slik når han snakker om en film... det er faktisk et relativt tydelig tegn. Men hvordan responderer Arne?

Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer

Neeeeei! Her skulle du jo bare foreslått en dag, Arne! "Tenkte jeg skulle se den til uka, bare å joine hvis du er hypp"! Så spør hun hvilken dag, og så avtaler dere en dag som passer, akkurat som beskrevet over. Og hvis du ikke hadde tid til å se filmen før i neste uke, hvorfor i all verden tok du opp temaet nå? Det hadde jo vært mer logisk å vente til du faktisk kunne se filmen! Nok en gang gjelder det å ha en plan for neste steg:)

Og se hvordan hun svarer når Arne skriver at han ikke kan se den ennå:

Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.

Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og

Sukk. Når du sier du ikke kan ennå sier hun også at hun ikke kan ennå. Hun formlig ber deg om å invitere henne... her må du få ut fingern og bare finne en dato, Arne! Jeg tror sannsynligheten er stor for at denne jenta er hypp, men jo lenger tid du bruker på å kåle rundt uten å få ordna en date med henne jo større er sjansen for at luften går ut av ting.

Hvorfor forslo ikke Arne en konkret dag over? Vel, det er flere muligheter:

1) Han synes det er litt skummelt å dra på kino med henne, og finner unnskyldninger for seg selv så han kan utsette det. Her er det viktig å være ærlig med seg selv, og enda viktigere å FÅ UT FINGERN og begynne å øve. Motgiften mot å synes sjekking er skummelt er å øve på det, å skaffe seg erfaring! Er man veldig nervøs, så si det: "Jeez, har faktisk litt puls jeg, er litt rart å møtes sånn etter å ha prata på Face da:)"

2) Han overdriver det vanlige sjekkerådet om å ikke vise for mye interesse. Dette er VIKTIG å ikke gå i baret på... så viktig at jeg skal skrive om det i neste innlegg;)

- Sondre

10 ting menn HATER å høre under sex!

Etter å ha snakket med en del kompiser om temaet, har jeg funnet frem til 10 setninger vi gutter ikke liker så godt å høre når vi har sex. Gutter er forskjellige, så denne lista gjelder nok ikke for alle gutter, men alle setningene jeg har funnet fremt til går igjen hos flere av kompisene mine.

Det meste på lista er jo egentlig sagt i beste mening, og jenter er stort sett veldig hensynsfulle og snille mot oss gutter, men det er noe med hvordan vi gutter fungerer som gjør at det blir feil:

1."Fortsett! Ikke stopp!"

Hensikten er jo god. Jenta vil jo bare at du skal vite at hun nærmer seg klimaks og at det du gjør føles godt. Problemet er bare at jenter ikke vet hvor vanskelig det er for oss gutter å kontrollere orgasmen vår, og hvor mye ego vi har i å "holde ut" i akkurat riktig tid. Vi gjør pusteøvelser, tankeøvelser, zen-øvelser og muskeløvelser. Vi biter oss på innsiden av leppa, teller til ti, tenker på bestemødre og matoppskrifter. Når jenta da kommer med setningen "ikke stopp" er det totalt mindfuck. Vi mister følelsen av kontroll, fokuset blir å prestere og å holde ut. Vent til du kommer til det punktet hvor orgasmen er uungåelig, og si heller: "Jeg kommer!" Det er en setning vi liker mye bedre å høre.

2. "Jeg liker best å ha lyset av jeg"

Åja. Men hva om vi liker å ha det på da? Vi gutter tennes i mye større grad av det visuelle enn det mange jenter gjør. For mange gutter er det halve opplevelsen å få se jenta naken. Sex i mørket kan være gøy som avveksling, men HELE tiden? Vi forstår at hun har komplekser for ett eller annet med kroppen sin, men vi gutter ser HELHET, ikke detaljer. For oss spiller det ikke så stor rolle om den ene puppen er litt større enn den andre, at hun har litt brede hofter eller kviser på ryggen. Vi tenner på jenter som føler seg vel med kroppen sin. Det er mye større turnoff med en jente som gjemmer seg bort.

3. "Penisen din er helt perfekt"

I utgangspunktet ikke noe feil med denne eller? Problemet er bare at ALLE gutter har usikkerheter rundt sin egen penis. Er den for liten? Er den rar? Bøyer den for mye mot venstre? For mye oppover? Nedover? Er penishodet i riktig proposjoner til resten? Å si at penisen er helt perfekt tolkes derfor litt som "Den er litt liten, men jeg synes ikke at det gjør noe asså". Det er litt som når en gutt sier "Jeg liker deg sånn du er jeg". Romantisk og fint, men i hodet til jenta hører hun "Du er jo ikke noe fin så klart, men for meg gjør ikke det noe asså". Er den stor, så si det rett ut. Er den passe, så si at den er stor. Er den liten så gi han heller komplimenter for andre ting.

4. "Jeg hadde sex med en fyr som hadde stor penis en gang, og det ble nesten FOR stort"

"Og jeg var sammen med en supermodell en gang, og hun var nesten FOR pen." I vår fantasiverden har ikke jenta hatt sex før hun møtte oss. Og vår penis er den største hun har sett. La oss få lov til å leve i fantasiverdenen vår. Det spiller ingen rolle om det er sant. Om hun så har fetish for små peniser og fobi mot store. Vi har ikke lyst til å høre om det.

5. "Er det noe galt?"

Ja, det ser du vel. Men nei, det har ikke noe med deg å gjøre. Og nei, det pleier ikke å skje ofte. Og nei, det blir ikke bedre av å prate om det. Det beste du som jente kan gjøre når en mann sliter med å få den opp er å gi han bekreftelse på at du LIKER han og at dere KOMMER TIL å ha sex senere. Det han vil høre er "Vi kan ligge å kose, og heller ha sex i morgen tidlig?" Det skjer ALLE menn en gang i blant hvis man stresser mye og er ikke et problem ved mindre det skjer hver gang over lang tid.

6. "Det gjør ingenting"

Jo, det gjør det jo. Og falsk sympati er ikke det han trenger nå. Enten det er ereksjonssvikt, at han kom for tidlig eller ikke i det hele tatt så er det noe han har lyst til å ordne opp i på egenhånd. Det eneste jenta kan gjøre for å hjelpe han er å gi han bekreftelse på at hun LIKER han, og tenner på han. Ikke ved å si det, men nonverbalt. De fleste ting menn sliter med seksuelt har både en viss fysisk komponent, og en psykisk komponent. Ofte er det prestasjonsangst eller redsel for avvisning som ligger bak, og det beste er derfor om han har mulighet til å tilfredsstille jenta på andre måter. Det verste jenta kan gjøre er å si "Det gjør ingenting" med et oppgitt og tydelig frustrert ansiktsuttrykk, for deretter å rulle seg over med ryggen til.

7. "Hva holder du på med?"

Noe vi trodde du kanskje likte. Men greit. Da prøver vi noe annet. For gutter er avvisning ekstra følsomt under sex. En mer skånsom måte å si fra at det han gjør ikke er noe du setter pris på er å si "Det er godt når du..." og heller fokusere på de tingene han gjør riktig.

8. "Nei. Jeg er ikke sånn"

Denne er litt vanskelig å forklare, men når jenta sier at hun "ikke er sånn" og at noen seksuelle aktiviteter derfor er uaktuelle, så er det akkurat som hun skaper et skille mellom deg som gutt og henne som "ordentlig" jente. Det er akkurat som om hun plutselig har fasiten på hva som er normalt og riktig, og at du nesten var en særing som forsøkte. Selv om du aldri har tenkt til å forsøke, liker gutten ihvertfall å få lov å ha fantasiene sine intakt. Et "Oi, jeg er ikke helt der enda. Men jeg utelukker det jo ikke en gang i fremtiden" lar oss få lov å fantasere videre.

9. "Ta meg hardt"

Det finnes garantert gutter som elsker at jenter sier sånne ting. Men de fleste gutter foretrekker at det er de som har kontroll, og at det er de som får lov til å ha rollen som den harde og dominante. Et "Ta meg hardt" kan være en mindfuck på mange plan. Det første man tenker er: "Tror hun at jeg tenner på at hun sier det?", deretter: "Kanskje hun ser veldig mye porno?", videre: "Kanskje hun har vært med en gutt før som tente på at hun sa sånne ting?", "Er jeg ikke hardhent nok allerede?", "Kan ikke jeg få lov til å styre litt hvor hardt eller mykt det skal være?", og tilslutt "Forventer hun at jeg skal si sånne ting tilbake?". Denne går også litt på punkt nr 1; det er vanskelig nok som det er å kontrollere egen orgasme. Det er ikke alltid man bare kan "kjøre på hardere".

10. "Hæ? Tenner du på DET?"

Eh..neida, jeg bare tulla. Og det er visst siste gang jeg forteller noen om det. JA, vi gutter er gæerne. JA, vi tenner på føtter, indianerkostymer, englevinger og katteører. Det er ikke alltid like logisk. Men det er jo egentlig kjempebra for jenter at vi gutter vet hva vi tenner på. Gutters fantasier er jo i tillegg ofte gjennomførbare i motsetning til "sex med George Clooney". Sex er intimt og man er utrolig sårbar, derfor føles avvisning av personlige fantasier ofte ekstra sårt. Igjen vil vi heller høre "Oi. Jeg er ikke helt der enda, men jeg utelukker jo ingenting en gang i fremtiden".

-Andreas

PS: Har du noen erfaringer rundt sex du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

Et ganske typisk spørsmål

Jeg var på en fest for en stund siden. Dagen etterpå la en jente på skolen min som var der meg til på facebook. Jeg hadde aldri snakket med henne, men tenkte hun bare la meg til siden vi gikk på samme skole . Noen uker senere tok jeg kontakt på facebook når jeg kjedet meg. Vi diskuterte noe musikk da vi trener på samme sted og musikken som var der var temmelig dårlig. Etter denne lille episoden begynte vi å snakke litt på facebook i ettertid. Samtalene var ikke så store, men de gikk lett. Noen ganger tok hun iniativ til samtaler, andre ganger jeg. Helt utav det blå sa hun en dag at hun hadde drømt om meg (som starten på en samtale). Jeg ble riktig nok litt forbauset fordi jeg rett og slett synes det er rart å bare si sånt til en du ikke kjenner. Jeg prøvde å virke litt "cool" og spurte om drømmen og litt. Uansett luktet jeg interesse fra hennes side.

Jeg tenkte å følge rådet jeg hadde lest en tid tilbake med å ikke snakke for mye på facebook, da stemningen ofte blir rar og klein når man møtes face to face. Dette er også av egen erfaring og ikke bare noe jeg hadde lest når jeg tenker meg om. Tenkte å heller snakke med henne når vi trente sammen. Problemet var at vi aldri møttes på treningssenteret.

Nå, kanskje en og en halv måned etter "drøm-episoden" er det lite snakking på facebook. Jeg tar så og si alltid iniativet til chatter, samtidig som jeg prøver å ikke snakke for mye eller mase. Sitter her og tenker at jeg kanskje har ødelagt sjangsen min selv uten å ha prøvd skikkelig. Føler liksom også at kanskje hun vil jeg skal ta initiativ hele tiden slik at hun får en slags "bekreftelse" på at jeg er interessert, siden jeg har tatt det litt chill med snakkingen på facebook.

Forventer ikke at du kan fortelle meg om sjangsen er der eller ikke, eller om den noen sinne har vært der, men håper på at du kan komme med et råd eller to om hvordan jeg kan prøve å få kontakt i virkeligheten, og ikke bare facebook. - Arne (18)

Wow, dette er en klassiker; en variant av gode, gamle "Gutt treffer jente, de får en bra tone, tiden går uten at noen gjør noe for å bevege forholdet videre til neste nivå og det ender med vennskap eller at ting bare koker ut i kålen."

Jenta i historien addet altså Arne på Face, til tross for at de ikke hadde pratet sammen... da er det ikke helt usannsynlig at hun kanskje er litt hypp. Jeg ville ihvertfall sjekket om hun samtidig hadde addet mange andre som var på samme fest... hvis ikke tenker jeg ihvertfall sannsynligheten er stor for at hun liker Arne. Uansett; hvorvidt man fikk kontakt på denne måten, møttes på byen, på skolen eller på loppemarked spiller ingen rolle... veien videre handler uansett om å:

1) Øke flørtingen mellom dere
2) Skape fysisk kontakt

Kommer man seg ikke videre på denne veien blir man lett stående i stampe, og luften går ut av det som engang var av spenning. Det blir "kleint", som Arne sier selv... eller man ender med å bare bli venner

Jenta synes ofte hun har tatt masse initiativ og sendt et signal bare ved å adde deg på Facebook. I denne historien virker det heller ikke usannsynlig at hun også forsøkte å flørte ved å si hun hadde drømt om ham... sannsynligheten for at hun føler hun har gjort sitt og at det er Arne sin tur til å ta neste skritt er nok stor. Generelt flørter mange jenter nemlig slik:

1) Vise små tegn på interesse
2) Satse på at gutten gjør resten av arbeidet

Som gutt er du derfor ofte nødt til å ta ledelsen for at noe skal skje!

Et av problemene til vår venn her er at han er for tilbakeholden med initiativ og at han ikke har noen plan (utover å satse på å støte på henne på treningssenteret). Dette er ganske typisk; tanken er liksom "tilbringe så mye tid som mulig rundt henne og håpe at noe skjer"! Det er ikke optimalt; man bør ha en klar strategi helt frem til "målstreken", for å være litt vulgær.

Hvorfor er det en litt dårlig plan å satse på å møtes på treningssenteret? Vel, først og fremst fordi hvorvidt man møtes eller ikke er helt opptil tilfeldighetene. Og dersom vår venn nå hadde møtt jenta der, hva hadde skjedd? De hadde pratet litt, og så hadde det mest sannsynlig blitt "men jeg må trene litt til jeg... eh, jepp, vi prates!" Dette hadde mest sannsynlig ikke tatt forholdet noe videre... det hadde, akkurat som det å prate på Face i det evige, blitt et sidespor. Neste skritt er jo å komme i en setting hvor man har tid og mulighet til å flørte og etterhvert eskalere fysisk! Det har man ikke egentlig på treningssenteret. For all del... han kunne invitert henne med på noe når de møttes der, men dette kunne han like gjerne gjort i en chat på Face. "Møte henne på en fest" eller på byen ville også være alternativer som mange satser på, men de er bare litt bedre slik jeg ser det, siden man lett blir utsatt for distraksjoner og konkurranse. Det beste er å finne på noe one on one.

Dersom jeg hadde vært i denne situasjonen hadde jeg brukt en av mine yndlingsstrategier; den egner seg spesielt godt på jenter man går på skole med eller jobber med, slik tilfellet er her. I kanskje den andre samtalen (ja, så tidlig!) hadde jeg begynt å prate om en film som går på kino:

"Ah, sett traileren til den nye [insert name her]-filmen ell? Så sykt kul ut!"

Så hadde jeg snakket med henne i et par minutter om denne filmen, kino eller noe annet som hadde med saken å gjøre... så hadde jeg, nærmest i en bisetning, sagt:

"Tenkte å se den til uka forresten, bare å joine hvis du vil."

Poenget her er at jeg snakker om filmen fordi jeg er interessert i den og så, nærmest for å være høflig, tilbyr henne å være med... dette er noe helt annet enn å spørre "men du, vil du være med på kino en dag?". Du ser forskjellen, ikke sant? Dersom hun er interessert vil hun stort sett alltid svare ja eller foreslå en annen dato/aktivitet... gjør hun ikke det kan du faktisk være rimelig sikker på at hun ikke er hypp. Da kan du evt. si "OK, men vi andre bestiller biletter i kveld, så da er det for sent å angre!"... så virker det som om dere var en gjeng som skulle og du bare spurte for å være høflig.

Når dere møtes før kino gir du henne en klem... dere setter dere i setene, krangler f.eks. litt om armlenet på tull (øke flørtingen, remember?). Etter filmen forelår du på nytt noe du har lyst til helt spontant: "Sulten jeg, bli med å spis noe a!" er et eksempel. (Du har selvsagt sørget for å velge en forestilling som ikke begynner så sent at det blir uaktuelt å finne på noe etterpå... du har en plan, ikke sant?) Her vil jeg som regel forsøke finne på noe som fører til at vi drar hjem til meg... "Jeg har grandis, vi kan stikke og spise den!" f.eks. Andre "påskudd" funker like bra, f.eks. vise henne noe, spille et spill, se en serie, whatever. Poenget er uansett at dersom hun blir med på dette også kan du være helt sikker på at hun er hypp, og samtidig har dere kommet dere til en setting hvor det er naturlig å begynne med fysisk eskalering (som du kan lese mer om i boken om flørting)

Dette er et eksempel på måten jeg gjør ting på... hvis vi sammenligner ser vi at hovedforskjellen er at jeg tar initiativ til å eskalere forholdet til noe mer enn prat og vennskap mye raskere enn vår venn i innlegget over gjør, og at jeg har en helt konkret plan i hodet for hvordan jeg skal komme i mål. Samtidig gjør jeg dette (ihvertfall i følsomme situasjoner som med kollegaer/studiekamerater osv) på en måte som har den fordelen at jeg ikke kan beskyldes for å "ha prøvd meg" i ettertid. Dette er som sagt spesielt for tilfeller hvor jenta er en man jobber med, går på skole med eller lignende... hadde det vært en jente jeg f.eks. hadde møtt på byen hadde jeg nok heller gjort det enkelt og spurt "hypp på å drikke litt vin og skravle en dag/se en film en dag/whatever? Jeg kan XXXdag og YYYdag:)"

Det å ikke ta initiativ, samt det å ikke ha noen plan for hva man skal gjøre når man treffer en jente man liker, er typiske årsaker til at gutter ender opp ulykkelig avstandsforelset i jenter som bare ser på dem som venner... husk, det er alltid bedre å ta initiativ enn å ikke gjøre det, selv om initiativet er klønete og lite smooth. Vær raskt på, og sørg for raskt å finne ut om det er muligheter eller ikke... bruk regelen om at dersom hun ikke blir med på det du foreslår, og heller ikke foreslår en annen dato/aktivitet selv, så er hun sannsynligvis ikke interessert. Jeg sier det igjen, for dette er VIKTIG:

Dersom hun ikke blir med på det du foreslår, og heller ikke foreslår en annen dato/aktivitet selv, så er hun sannsynligvis ikke interessert!

Forsøk til nød en gang til om et par uker, men etter dette kan du bare glemme henne og bevege deg videre... UANSETT hva hun har sagt, UANSETT hvilke signaler du føler du har fått om at hun er interessert. Dersom alle hadde fulgt denne regelen slavisk hadde det vært betraktlig mye mindre ulykkelig kjærlighet her i verden!

- Sondre

Lykkelig barndom, Petter Smart og Zen

Jeg er helt klart en særing. En særing-egenskap jeg har: Hvis du viser meg en hvilken som helst rute fra en hvilken som helst Donald-historie fra et hvilket som helst Donald-blad fra 70-tallet og frem til 90-tallet så kan jeg fortelle deg hele historien. Jeg kan fortelle hvilke karakterer som er med, hva historien går ut på og hvordan det ender. Det er med andre ord en av verdens minst nyttige egenskaper, men uansett, det er en egenskap jeg har. Kall det en gave. Jeg kaller det en forbannelse. Neida. Det er sjelden jeg får bruk for evnen. Og strengt tatt sjelden jeg husker at jeg i det hele tatt HAR evnen. Det er nemlig lenge siden jeg har lest et eneste Donald-blad.

Jeg lærte meg å lese lenge før jeg begynte på skolen, og det kan jeg først og fremst takke Donald Duck & Co for. Jeg satt stort sett og leste Donald konstant. Bortsett fra når jeg lekte med Barbie sammen med bestevenninna mi. Heldigvis fikk jeg lov å være Ken. Nei, nå beveger jeg meg på utsiden av poenget med artikkelen, det skal nemlig handle om Zen.

En Donald Duck-historie går ut på at Petter Smart har funnet opp en maskin som har svaret på alt. Han tester den ved å spørre hvorfor fuglen utenfor vinduet kvitrer. Svaret maskinen kommer med er "Kanskje den er glad, kanskje den er trist, kanskje den bare er litt rar".

For noen dager siden gikk jeg forbi et foreldrepar ute på gata, og de hadde med seg en baby. For å være helt ærlig har jeg i utgangspunktet litt baby-fobi (jeg er redd for å miste de i bakken sånn at de får hjerneskade eller noe annet kjipt), og jeg kjenner aversjon hver gang en eller annen nybakt forelder krever at resten av verden skal stoppe opp fordi de har klart å produsere noe som de fleste andre også klarer å produsere. "Kan dere skru ned musikken her inne? Jeg har en BABY skjønner du?". At resten av kafegjestene kanskje har LYST til å høre på musikk er ikke engang noe vedkommende har TENKT på engang. Alle må jo ha forståelse for at babyen MIN er verdens midtpunkt. Uansett, jeg gikk altså forbi et foreldrepar med en baby. Og babyen var helt sinnsykt GLAD. Han lo skikkelig hjertelig og synes tilværelsen var TOPP.

Så slo det meg: HVORFOR er babyen glad?

Du har sikkert sett sånne tjukkas-Buddah-statuer? "Laughing Buddah"? Mange mener at han ler fordi han er "Enlightened". Personlig tror jeg ikke på noen PERMANENT tilstand av lykke eller "Enlightenment". Og personlig tror jeg ikke det er noe mål å streve etter en sånn tilstand heller, det blir på en måte et paradoks. Men jeg tror at han ler av SAMME GRUNN som babyer. Det vil si; han ler UTEN grunn.

Jeg tror babyen også er glad UTEN GRUNN. Han har ikke rukket å konstruere noe verdisystem enda. Såklart blir han sikkert gretten hvis han ikke får mat på en stund, men han trenger ingen GRUNN til å føle seg supertilfreds og på toppen av verden. Vi "voksne" trenger ÅRSAKER til å føle oss skikkelig bra. Å være LEI SEG uten åpenbar grunn derimot, det er HELT akseptert og har til og med fått et eget navn: Depresjon.

Å være superhappy uten grunn derimot. Det er forbeholdt babyer. Og Buddah.

Hvorfor tar jeg opp dette på en blogg om sjekking? Fordi jenter av en rekke grunner jeg ikke rekker å skrive her tiltrekkes gutter som er TILFREDSE i omgivelsene sine. Det betyr ikke at du trenger å løpe rundt i lykkerus, men at det er et stort pluss om jenta merker at du er fornøyd med tilværelsen. Å være sur og bitter er kanskje noe av det minst attraktive som finnes. Et forhold bør som kjent baseres på å dra hverandre opp, ikke ned.

Å være glad uten grunn kan i begynnelsen føles rart. Det føles akkurat som om du ikke har "lov" til å være glad uten å ha fortjent det først.

Jeg mener ikke at du skal tvinge deg selv til å være glad, eller at du skal "fake" å være glad. Jeg prøver bare å argumentere for at du ikke trenger noen GRUNN for å være glad. Problemet med GRUNNER er at uansett hvor gode de er, så varer de aldri EVIG. Er du superhappy fordi du har fått ny mobil til jul så kommer du kanskje til og med til å bli tilsvarende gretten den dagen den går i stykker eller kompisen din får seg en som er bedre.

Å være glad uten grunn derimot. DET er en grunn som ikke forsvinner med det første.

Jeg synes det bør være helt greit å være glad uten grunn. Og at det bør være helt greit å føle seg på toppen av verden uten nødvendigvis å ha gjort seg fortjent til det først.

-Andreas (kanskje glad, kanskje lei seg, kanskje egentlig litt rar)

Hvordan si fra at man ikke er interessert?

Vi har fått et nytt leserbrev:

Hei hei!

Elsker bloggen!

Du jeg har et spørsmål til dere:)

Det har seg slik at jeg har flere gutter som er interessert i meg (som alle andre). Problemet mitt er at jeg ikke har lyst til å møte folk jeg ikke er interessert i. Når gutter spør meg om vi skal finne på noe sier jeg derfor nei hver gang. Men guttene tar ikke hintet? Og jeg har så dårlig samvittighet når jeg sier til dem på en pen måte at jeg ikke er interessert når jeg har sagt det. Kan du gi meg et tips på hva jeg bør si, og hvorfor forstår/tar ikke guttene hintet?

Hilsen Anonym 

Hei Anonym!

I et perfekt univers ville det bare vært de guttene du hadde lyst på som hadde prøvd seg. Du hadde dessuten funnet den rette ved første forsøk, og selvfølgelig kjent ekte kjærlighet ved første blikk.

Mange menn (og noen kvinner) som leser brevet ditt kan nok bli litt frustrerte over at du kaller det et problem at mange er interessert i deg. For mange er jo problemet nemlig det stikk motsatte, at INGEN er interessert i de. Likevel er det jo ingen tvil om at dette oppleves som et problem for deg, fordi du får dårlig samvittighet og føler deg kjip når du må avvise de. Det er altså et reelt problem, selv om det også kan ses som et slags luksusproblem.

Men hva sier man til gutter for å få de til å forstå at de ikke har sjans? Litt av problemet er at menn ikke er like flinke til å ta hint som det jenter er. De har ofte problemer med å forstå subkommunikasjon, hva som EGENTLIG blir formidlet gjennom det man sier. En setning som "Jeg har så mye å gjøre fremover, så jeg har ikke tid til å møte deg" betyr jo egentlig "Jeg kan komme på tusen andre ting jeg har mer lyst til enn å møte deg" men på mannespråk betyr det bare: "Jeg har ikke tid til å møte deg akkurat nå, men jeg er sikkert klar igjen om ikke så lenge". Du kan derfor ikke alltid pakke det inn, du er nødt til å si ting ganske rett ut og direkte.

Når det er sagt har jeg noen personlige tanker (som på ingen måte er fasiten) rundt det å ha guttevenner du vet at egentlig er keen på deg. Se for deg følgende tankeeksperiment:

En fyr holder på med en jente. Han vet at hun egentlig ønsker et forhold med han og at hun er kjempeforelska i han. Han er overhodet ikke forelska tilbake, og han vet hundre prosent sikkert at han aldri kommer til å gå inn i noe forhold med henne, men han synes det er digg med bekreftelsen han får gjennom å ha sex med henne. Er det etisk riktig av han å fortsette i samme spor, eller burde han avslutte?

Nytt scenario:

Ei jente har en guttevenn hun henger med ofte. Hun vet at han egentlig skulle ønske at de var sammen og at han egentlig er kjempeforelska i henne. Hun er overhodet ikke forelska tilbake, og hun vet hundre prosent sikkert at hun aldri kommer til å gå inn i noe forhold med han, men hun synes det er digg med bekreftelsen hun får. Er det etisk riktig av henne å fortsette i samme spor, eller burde hun avslutte vennskapet?

Som sagt har jeg ikke noen fasit her, men jeg oppfordrer deg til å tenke igjennom og være ærlig med deg selv om det KAN hende at du innerst inne synes det er digg med bekreftelsen det gir at guttevenner liker deg og at du (underbevisst) kanskje gir de mer håp enn du burde?

Husk at forelskelse ikke er noe man selv kan velge å skru av eller på. Derfor hjelper det egentlig lite hva du faktisk sier til noen som er forelska i deg. Istedet har jeg lyst til å introdusere deg for en "naturlov": Tidagersregelen.

Tidagersregelen er som følger:

a) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn ikke skal forelske seg i deg hvis dere møtes oftere enn hver tiende dag.
b) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn skal fortsette å være forelsket i deg hvis dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag.

Tidagersregelen er ikke hugget i stein, og den sier ingenting om hva som garantert vil skje, men den sier noe om hva du IKKE kan forvente. Avstandsforhold er på ingen måte dømt til å mislykkes, men tidagersregelen sier noe om at avstandsforhold er litt mer usikre enn vanlige forhold. Den sier ikke at det ikke er mulig for gutter og jenter å bare være venner, men den sier noe om at du ikke bør bli overrasket om noen du tilbringer mye tid sammen med etterhvert får følelser for deg.

Så hva kan du bruke tidagersregelen til i forhold til guttevenner som egentlig er forelska i deg? Jo, du trenger bare å passe på at dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag, så vil tidagersregelen sørge for at han forelsker seg i noen andre i mellomtiden. Lykke til!

-Andreas

P.S: Hvordan håndterer DU guttevenner som viser interesse? Diskutér i kommertarfeltet!

Gratis datingsider: hvilken er best?

Det finnes mange gratis datingsider, men er de egentlig noe å satse på? I denne artikkelen skal vi gå igjennom noen kjennetegn som kan hjelpe deg å identifisere de datingsidene som er bra.

1) Ligg unna sider som henvender seg til menn
Datingsider fungerer litt som utesteder; hemmeligheten bak suksess er å få de pene jentene til å komme dit. Klarer man det faller resten av klientellet på plass av seg selv.

Datingsider som hovedsaklig henvender seg til menn i markedsføringen sin (se skrekkeksempel over) er derfor ALDRI noe å satse på. De er som regel enten drevet av mennsker som ikke forstår hvordan datingsider fungerer eller av svindlere som stadig oppretter nye sider som de legger minimalt med arbeid i. Du ser det hvis du legger merke til det; alle de kjente, store datingsidene vinkler mesteparten av markedsføringen sin mot jenter.

Legg også merke til hvordan siden er utformet; sider som tiltaler jenter har pent design og som regel et navn som IKKE har ordene dating, sjekking eller sex i seg. Det blir for plumpt og voldsomt for de fleste jenter; gutter kan gjerne møte jenter på "nettdatingsiden.no" eller "pulenett.com", men jenter foretrekker navn som er mer subtile og romantiske. Nok en gang, legg merke til at de store datingsidene har slike subtile navn, og at de mest suksessfulle gjerne er de som har navn som er ganske langt unna ord som "dating" og "sjekking" men som allikevel har en romantisk undertone.

Ligg spesielt unna sider som antyder at hensikten er å møtes for "uforpliktende" eller "erotiske" møter. De fleste jenter foretrekker at denslags skjer på en måte som gjør at de kan si til seg selv at "det bare ble sånn" eller at det "utviklet seg naturlig"... de ønsker IKKE å gå inn på en datingside som averterer spesielt med muligheter for uforpliktende treff!!! Det er litt som på byen; du må si "Bli med på nachspiel?", og så må det som evt. følger "bare skje". Dersom du sier "Bli med å pule?" er sjansen for å få med deg jenta ganske dårlig selv om hun egentlig vil; det å gå med på denslags premisser får henne til å føle seg slutty og ukomfortabel. Resultatet er at datingsider som sikter seg inn på sex og uforpliktende møter i all hovedsak tiltaler menn; på disse sidene vil du ofte finne åtte hundre karer som har bilde av pikken sin, en del par hvor han har presset på for å annonsere etter en jente til trekant og et par damer som er klin gærne.

Datingsider som tiltaler pene jenter har dessuten ofte funksjoner som gjør at man kan sperre og luke ut uaktuelle beilere (siden det å bli spamma med ekle og irriterende meldinger fra menn med dårlige profiler er et reelt problem for attraktive jenter på datingsider).

Obs obs: Ta også en kikk på artiklene eller rådene som blir gitt på siden, dersom det er slike; hvis disse i hovedsak henvender seg til menn er det et veldig dårlig tegn.

2) Ikke la deg lure av bildene av kvinnelige medlemmer
De fleste datingsider viser deg bilder av kvinnelige medlemmer på forsiden. Ikke la deg lure; det er lett å opprette en nettside med en masse falske, inaktive profiler hvor bildene er stjålet fra gamle, døde nettsamfunn som Myspace. Mange av de kvinnelige profilene tilhører også ofte prostituerte eller kvinner fra afrika, østeuropa eller asia som ser etter vestlige ektemenn. Det er ikke uvanlig at bakmennene bak slike datingsider også har en finger med i prostitusjon eller "ekteskapsbyråer" i den tredje verden, og så bruker disse kontaktene til å fylle opp de nye "datingsidene" sine med kvinnelige medlemmer slik at de kan lokke menn til å melde seg inn.

Nok en gang: se på hvorvidt siden er utformet og satt opp slik at den kan tiltale kvinner, ikke la deg lure av at den kan vise til "mange kvinnelige medlemmer". Det faktum at den reklamerer med dette er i seg selv nok til å gi mistanke om at siden er dårlig. De bra sidene har skjønt at det er kvinner de må markedsføre seg mot.

3) "Gratis" betyr ikke gratis
Tenk litt over det; hvorfor i alle dager skulle noen gidde å opprette en gratis nettdatingside? For å være greie?

Det er tre måter å tjene penger på datingsider på: svindelprosjekter (se over), medlemsavgift eller masse reklame på siden. Det sistnevnte vil gjøre at siden virker billig, irriterende og lite pen å se på, og man vil derfor ofte ende opp med å skyte seg selv i foten. Når gratis datingsider som ikke er svindelprosjekter allikevel eksisterer er det som regel kun av én årsak: siden forsøker å bygge seg opp til å bli stor nok til å kunne kreve medlemsavgift.

Hvordan skal vi konkludere? Vel, det er bare å innse at det ikke finnes noe forjettet land på internett hvor menn kan melde seg inn gratis, skrive noen linjer om seg selv, laste opp et tilfeldig bilde og så bli nedrent av supermodeller. Og det tror jeg egentlig du vet innerst inne.

På den andre siden er det veldig mulig for de fleste vanlige gutter å bruke nettet til å møte massevis av kvalitetsdamer, vanlige norske jenter som prøver seg på nett fordi "alle venninnene deres gjør det" og fordi de er lei av sleazy typer på byen. Dersom du kan litt om nettdating har du en stor fordel; de fleste gutter gjør en veldig dårlig jobb med å fremstille seg selv bra på datingsidene, de vet ikke hva jenter tiltrekkes av og de gidder ikke legge ned den innsatsen som skal til for å lage en bra profil. Konkurransen er altså laber, og det er lett å skille seg ut i positiv retning dersom du vet hvordan det skal gjøres; 0330.no er et bra sted å begynne i den anledning, her finner du f.eks. artikler om hvordan du bør velge ut de beste bildene.

For å finne de bra jentene må man imidlertid også forstå hvor de er. Og beklager; det er ikke hovedsaklig på de gratis datingsidene. I Norge er det ett navn som har blitt synonymt med nettdating, i den grad at jenter ikke lenger snakker om at de "driver med nettdating"; de snakker om at de "er på Sukker". Sukker har, litt som Finn.no, på grunn av smart markedsføring klart å bli den klart beste siden i Norge, ihvertfall slik situasjonen er nå. Sider som Match og Møteplassen lurker på andreplass, men når ikke helt opp.

For all del; det er ikke umulig å treffe jenter på de gratis sidene, og de er jo tross alt gratis, så du har lite annet å tape enn tid. Se isåfall etter sider som har de kjennetegnene vi har beskrevet over. Men det er ikke sånn at jenter på gratis datingsider er lettere å sjekke opp enn jentene på Sukker; du trenger fremdeles en bra profil. Når alt kommer til alt er det med nettdating som med alt annet her i verden: det er samsvar mellom resultater og innsats.

- Sondre (ingen kredittkort nødvendig)

Hva gjør jeg etter første date?

Vi har fått et fint spørsmål fra en leser:

Kom i prat med ei dame på nettdating for en ukes tid siden, og har sendt noen meldinger frem og tilbake.

I kveld traff vi hverandre for første gang for å ta en kaffe sammen. Det gikk ikke spesielt bra, synes jeg (klarte ikke å skape "flørtete" stemning mellom oss, eller å styre samtalen i særlig grad... dvs hun snakket noe mer enn meg og jeg synes det hele endte opp i en vennskapelig samtale om alt og ingenting). Ellers var det god stemning og jeg tror begge hadde det hyggelig... satt nesten to timer til stedet skulle stenge.

Dette er seriøst første gang jeg har vært på "date", og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at jeg var et vrak på forhånd. Egentlig er jeg fornøyd bare med å ha gjennomført møtet.. hehe! Snakket på telefon med en kamerat på forhånd for å komme på andre tanker og løse opp snakketøyet litt.. tror det hjalp på. Uansett, hun så vel at jeg var litt nervøs, men det gikk seg bra til etterhvert... synes jeg.

Vi skilte lag utenfor med en klem og hun sa vel noe i retning av at det var kjekt å treffes og vi har tlf nr til hverandre, eller noe sånt. Å kysse var ikke aktuelt, vi hadde nesten ikke hatt fysisk kontakt tidligere. Det føltes litt kleint... tror begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte seansen:)

Det jeg lurer på er "hva nå?". Jeg likte henne godt, men helt ærlig så vet jeg ikke i hvilken grad det motsatte gjelder.

Så i lys av dette blir spørsmålet hvordan jeg skal ta kontakt for å formidle at jeg ønsker å se henne igjen? Å ikke ta kontakt synes jeg ville blitt uhøflig... men then again så stoler jeg ikke helt på egen dømmekraft her... Ellers er jeg snart 28, mens hun er 41, i den grad det skulle ha noen betydning.

Jeg kunne skrevet mye mer, men dette ble rotete nok!

- Erik

Takk for spørsmålet, Erik! Syntes du fremstilte det ryddig og forstålig nok, jeg! Tror rett og slett at jeg skal svare ved å kommentere hvert avsnitt for seg.

I kveld traff vi hverandre for første gang for å ta en kaffe sammen. Det gikk ikke spesielt bra, synes jeg (klarte ikke å skape "flørtete" stemning mellom oss, eller å styre samtalen i særlig grad... dvs. hun snakket noe mer enn meg og jeg synes det hele endte opp i en vennskapelig samtale om alt og ingenting). Ellers var det god stemning og jeg tror begge hadde det hyggelig... satt nesten to timer til stedet skulle stenge.

Hey, det er en bra begynnelse! Man må øve for å bli flink! Men hvor mye må man egentlig flørte på nettdate? La oss gå tilbake til definisjonen av flørting:

"Flørting er en interaksjonsmåte som skaper seksuell spenning mellom deg og den du intragerer med"

Dersom man f.eks. treffer en jente i en sammenheng hvor man er kolleger eller studiekamerater er det VELDIG viktig å flørte, å gjøre noe for å øke spenningen mellom dere; hvis man ikke får til noe mer enn en vennskaplig tone kommer forholdet til å utvikle seg til et kollega-forhold eller et studiekamerat-forhold, for det er liksom det situasjonen legger opp til. Det er også i disse situasjonene gutter ofte ender opp med å bli "bare venner" selv om de egentlig vil noe mer.

En nettdate er egentlig litt annerledes; dere har avtalt å møtes til date. Dere har aldri møtt hverandre før. Begge har en forventning om at noe kanskje skal skje. Det i seg selv er nok til at det allerede ligger mye spenning i luften. Hvordan daten foregår har også betydning; det er ikke naturlig å eskalere det fysiske i særlig grad på en kaffedate på kafé (mens det kan bli mer naturlig på en pils-date fredag kveld). Det er fremdeles viktig å få til en flørtende grunntone, men det det holder ofte med et lurt blikk her her og en ertende kommentar der!

Målet ditt på nettdate skal nemlig først og fremst være å sjekke hvorvidt dere har kjemi. Med noen mennesker har man bra kjemi; man merker det på at samtalen nesten går av seg selv, man oppdager at man er enige om ting og liker de samme tingene. "Det er litt som den serien, Big Bang theory...", sier du; "Åh, jeg ELSKER den serien!!!", sier hun. "Jeg hater når...", sier hun; "Jeg VEIT!!!", sier du. Det er kjemi.

Med andre har man dårlig kjemi: "Det er litt som den serien, Big Bang theory...", sier du; "Jeg ser ikke på TV", sier hun. Dette blir veldig tydelig når man begynner å få erfaring og har vært med en del jenter. Med enkelte jenter kommer samtalen til å bli dårlig nesten uansett (eller du må jobbe såpass hardt for å få den brukbar at du kjenner at det hele er et ork). Det er viktig å være klar over at en dårlig samtale ikke nødvendigvis er din skyld, det kan bare dreie seg om dårlig kjemi.

Hvordan finne ut om dere har god kjemi? Bare gå inn for å bli kjent, for å spørre om ting du lurer på og snakke om ting du er interessert i. Det siste er spesielt viktig... du bør ta en aktiv rolle og lede samtalen inn på ting du er interessert i å snakke om. Det betyr ikke at du skal styre hele tiden, men dersom du tar deg selv i å nikke og snakke om noe som ikke er interessant bør du tenke på å skifte tema.

En forutsetning for å sjekke om kjemien mellom dere er tilstede er imidlertid at begge klarer å slappe av i såpass stor grad at de klarer å være seg selv, ikke si teite ting for å være morsomme eller imponere, ikke skryte, ikke være inne i hodet sitt og fokusere på "tenk hvis det går dritt tenk hvis det går dritt tenk hvis det går dritt". Veldig mange ryker alt her, og tror derfor at de har dårlig kjemi med alle. Det er en treningssak, man må rett og slett øve på å være på date for å bli vant til det. Litt nervøs vil man alltid være, men det er bare bra. Dersom du er 120% komfortabel fra første stund kan det i verste fall virke litt creepy eller sleskt, for det er det rett og slett ikke normalt å være på date.

Dette er seriøst første gang jeg har vært på "date", og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at jeg var et vrak på forhånd. Egentlig er jeg fornøyd bare med å ha gjennomført møtet.. hehe! Snakket på telefon med en kamerat på forhånd for å komme på andre tanker og løse opp snakketøyet litt.. tror det hjalp på. Uansett, hun så vel at jeg var litt nervøs, men det gikk seg bra til etterhvert... synes jeg.

Vi skilte lag utenfor med en klem og hun sa vel noe i retning av at det var kjekt å treffes og vi har tlf nr til hverandre, eller noe sånt. Å kysse var ikke aktuelt, vi hadde nesten ikke hatt fysisk kontakt tidligere. Det føltes litt kleint... tror begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte seansen:)

Fantastisk bra; dette er som alt annet her i livet, jeg kan ikke si det mange nok ganger, du må øve på det for å bli flink. Det som imidlertid er veldig viktig på date er at du tar ledelsen med tanke på det praktiske. Det er på mange måter viktigere enn at du skal styre hva samtalen handler om hele tiden, for det skal naturligvis gå litt frem og tilbake.

Du har oppdaget det selv; som du sier: "det føltes litt kleint, jeg tror vi begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte". Vet du hvorfor? Fordi jenta FORVENTER at du skal ta ledelsen. Likestilling til tross. Hvis du dilter eller ser til henne for ledelse har det en magisk tendens til å drepe tiltrekning.

Hvordan ta ledelsen? Man gjør det ved å være den som har initiativet fra første stund. Foreslå å ta en kaffe, type "Men du, hva med å ta en kaffe til uka? Jeg kan tirsdag og torsdag:)" Da pleier jenta som regel å si at en av dagene er bra for henne, men sjelden foreslå sted (hun venter nok en gang på din ledelse). Så kan du foreslå sted og tid, som hun kan akseptere hvis det passer (gjør det ikke det må dere selvsagt diskutere dere frem til et forslag som passer for begge). Velg det samme stedet hver gang, et sted som ligger praktisk til for deg og som du kjenner som din egen bukselomme. Begynn gjerne å gå dit for å ta en kaffe med kompiser slik at du blir komfortabel der før du begynner å bruke det som date-sted. Poenget er at det skal føles som din "hjemmebane".

Kom først til stedet på date-kvelden, kjøp noe å drikke men ikke kjøp noe til henne. Det ordner hun selv når hun kommer (ikke fordi du skal være kjip men fordi mange jenter synes det er ukomfortabelt at du kjøper noe til dem og stiller dem i en form for "gjeld"). Sett deg på et sted hvor du har oversikt over lokalet og ryggen mot veggen. Når hun dukker opp så reis deg, gi henne en klem og spør om det gikk greit å finne frem. Etter at daten er ferdig går dere ut; du spør "Hvilken retning skal du?". Hvis dere skal samme vei tar dere følge til veiene skilles, ellers sier du "OK, jeg skal den veien jeg. Men det var hyggelig å treffe deg da!" Så gir du henne en klem og sier hadet.

Det å ta ledelsen henger sammen med å vite akkurat hva du skal gjøre... enten ved å ha lært det ved erfaring eller ved å ha lært det fra andres om har lært gjennom erfaring. Når man vet akkurat hva man skal gjøre og har vært i en situasjon før er det mye lettere å være avslappet og selvsikker.

Obs obs: det grunnleggende prinsippet er IKKE at du skal bestemme eller dominere. Det er snarere at jenta som regel vil at gutten skal FÅ LOV til å lede. Dersom noe ikke passer eller dersom hun har innsigelser har hun imidlertid selvsagt vetorett og kan komme med motforslag.

Det jeg lurer på er "hva nå?". Jeg likte henne godt, men helt ærlig så vet jeg ikke i hvilken grad det motsatte gjelder.

Så, i lys av dette blir spørsmålet, hvordan jeg skal ta kontakt for å formidle at jeg ønsker å se henne igjen? Å ikke ta kontakt synes jeg ville blitt uhøflig... men then again så stoler jeg ikke helt på egen dømmekraft her... Ellers er jeg snart 28, mens hun er 41, i den grad det skulle ha noen betydning.

Det er veldig vanskelig å vite sikkert hva hun synes om deg etter første date, men en ting er ihvertfall sikkert: hun har alt bestemt seg for om hun kan være interessert i å bli bedre kjent basert på daten dere har hatt. Det er bare en måte å finne det ut på: foreslå å finne på noe. Vent et døgn eller så, og send henne en sms ala "Lyst til å komme over og ta et glass vin og skravle en dag denne uka?:)" Vil hun så er hun hypp; er hun "opptatt" uten å foreslå et alternativt tidspunkt så er hun ikke hypp. Isåfall er det innsatsen på date, generelle sjekkeskills, det å øve på å være komfortabel på date, klesstil osv. du trenger å jobbe med.

Det viktigste og beste du kan gjøre nå er å derfor bli vant til å date jenter. Dra på regelmessige dater. Nettdating er perfekt for denslags, men det fordrer at man har en bra profil.

- Sondre

Date eller ikke: et brev fra en jente

Etter et innlegg Andreas skrev, hvor han blant annet advarte mot å kalle en date for en "date", kom denne kommentaren fra en jente:

"Er litt uenig i dette egentlig. Kjæresten min er vel en ganske typisk kjekkas. Før jeg ble kjent med han visste jeg bare om hans "gjeng". En typisk ny jente hver helg gjeng som er veldig opptatt av sjekking og å playe jenter. Ikke det jeg finner mest sjarmerende, men da jeg så han på en felles fest vi var på første gangen var det likevel noe som fanget meg. Jeg kan innrømme å ha spionert litt på han store deler av kvelden før jeg møtte på han utenfor da jeg skulle ha litt luft og tok kontakt med han. Vi fant raskt tonen og ble sendt masse meldinger de kommende dagene, men jeg var hele tiden redd for at jeg bare var en av hans jenter. 

Han var på mange måter alt for perfekt, med det mener jeg at han alltid sa de riktige tingene og gjorde alt det rette (Han har lest mye om sjekking, jeg har lest alt på bloggen deres flere ganger og han hadde nok vært en stjerneelev hos dere, han hadde dog ikke hørt om bloggen deres før jeg introduserte han for den). Jeg følte at det bare var et spill og var veldig usikker på han, veldig på grunn av vennene hans som var det eneste jeg kjente til. Jeg lot tvilen komme han til gode og møtte han på byen (dagtid) en dag begge var der, var vel 5 dager etter festen. noen dager etter dette igjen var jeg hos han på vår første date. At han kalte det date var veldig positivt for meg siden jeg var såpass usikker på han, gjorde på en måte at jeg følte det var litt mer seriøst.

Han viste også veldig mye interesse veldig tidlig noe som også gjorde at jeg faktisk turte å bli. Han gjorde altså to store feil [i følge artikkelen til Andreas, red. anm], men om han ikke hadde gjort det hadde vi nok ikke vært sammen den dag i dag. Nå er det helt klart stor forskjell på det at jeg faktisk likte han fra før da. Om det hadde vært gutt jeg var litt, tja ok fyr- får se, holdning til, så hadde jeg nok blitt skremt av det han gjorde. Det jeg egentlig prøver å få frem er at det ikke alltid er helt svart og hvitt. 

(Om han hadde kalt det date fra eller til hadde så klart ikke endret noe, men for meg var det hvert fall positivt. At han viste interesse raskt og mye var også veldig positivt.)"

***

Til deg som har skrevet inn: tusen takk for at du gjorde det, kommentaren din kommer til å bli lærerik for mange av leserne våre. Og ikke minst; lykke til med kjæresten din;)

Du kommer litt inn på det på slutten av kommentaren din, men jeg må bare påpeke det allikevel: det at du alt var tiltrukket av gutten er alfa og omega her. Vi skriver om akkurat dette fenomenet i denne artikkelen!

For å oppsummere det som står i den: dersom en jente alt er tiltrukket av en gutt (slik du var ift. gutten du beskriver) er det både viktig å nødvendig at han viser henne at han liker henne tilbake ved komplimenter, ivitasjon til date osv. Tiltrekningen er alt i boks, men det er ikke nok: jenta trenger at gutten viser at han liker henne tilbake og at hun kan stole på ham før hun vil la det bli noe mellom dem. For mange gutter er problemet imidlertid at de ikke gjør de riktige tingene for å bli oppfattet som tiltrekkende.

Disse guttene, som aldri har lært å skape tiltrekning og som ikke er flinke til å bli oppfattet som gutter med "høy verdi" tror allikeverl ofte at veien til en jentes hjerte går via blomsterbutikken og en dyr middagsdate. Mye av årsaken er at de har hørt råd fra jenter hvor jenta imidlertid har gitt rådet utifra en stilltiende forutsetning om at det dreier seg om en gutt hun alt er tiltrukket av. Det de isteden trenger å gjøre er å lære seg hva gutter som kjæresten din gjør; hvordan de fører seg, står og går, hvordan de er, hvordan de kler seg og hvordan de interagerer med jenter. Når man har DET i boks er det på tide å komme med romantikken... "han der som jeg trodde var skikkelig player og hadde masse jenter, han som alle sa jeg måtte passe meg for, men som viste seg å være en utrolig god og søt gutt innerst inne"... se, DA er vi inne på noe!


- Sondre (god og søt)

Hvordan få en sjenert gutt til å invitere til date

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom nettopp over bloggen deres. Må bare si at jeg synes den er helt genial. Får så gode svar. Vel, og så har jeg et spørsmål:

Jeg har kjent ham siden åttende klasse. Gjennom ungdomsskolen snakka vi en del på msn (som de fleste gjorde da), men ikke før tiende klasse begynte vi å møtes utenom også. Han inviterte meg til å henge med ham og vennene sine (som også var mine). Jeg var og er veldig sjenert, det må jeg si, men vi flørta da litt.. Men dette utvikla seg aldri til noe. Jeg hadde veldig dårlig selvtillit og selvinnsikt, så jeg innrømte ikke helt ovenfor meg selv at jeg likte ham. Dessuten hadde jeg fått det for meg at han var forelsket i noen andre, og prøvde å overtale meg selv om at dette var bare et vennskapsforhold. 

I første videregående begynte vi i samme klasse, men snakket ikke noe mye egentlig- kom litt i bølger. Tror jeg hadde en liten pause der, siden ting ikke helt fungerte mellom oss. Vi var jo fortsatt venner og snakket sammen på den måten, men møttes nesten aldri. Dessuten var vi ganske irriterte på hverandre av en eller annen grunn. Jeg hadde et ganske så vanskelig år ellers også, så dette kan være en av faktorene. Jeg dro til utlandet andreåret, og den beslutningen støtta han helt. Sommeren før jeg dro, dro vi også på kino sammen- men jeg var aldri sikker på om det var bare som venner eller ikke. Gjennom året snakket jeg ikke så mye med noen her hjemme egentlig, og ganske lite med ham. Men når vi snakket, sa han ting som at jeg var savnet etc. Pga dette året, lærte jeg meg mer å kjenne, og lærte meg og snakke om følelsene mine til venner. Da innrømte jeg til meg selv at jeg faktisk var ganske forelska i ham og savnet ham. 

Det må også sies at han er veldig sjenert. Han er ikke en type som snakker om/ viser følelser. Men han er veldig snill og koselig, jeg tror bare ikke han helt veit hvordan han skal forholde seg til jenter, noe jeg kan sette meg inn i jeg også. Dessuten er han ikke veldig fan av kroppskontakt/ klemmer osv, og er ganske vanskelig å lese. 

Da jeg kom tilbake, møtte jeg ham én gang før han dro på ferie i en måned. Han spurte meg da om jeg ville bli med på kino når han kom tilbake. Da løsna det litt. Vi begynte å sende mye sms-er fram og tilbake, der vi snakket om mye rart- hva vi gjorde osv… Regninga må ha vært skyhøy! 

Vi dro på kino, og dro også og spiste. Husker jeg var veeldig nervøs. Det var veldig koselig, men var veldig vennskapelig. Ikke noe kroppskontakt i det hele tatt. Men vi begynte å møtes oftere, og snakker hver dag på chat og liknende. Begge tar initiativ til å møtes, og snakke. Han er veldig interessert i hvordan dagen min har vært osv, og det er veldig koselig :) Problemet er at alt tar så lang tid.. 

Vi har møttes i flere måneder nå (kanskje én gang i uka, begge er så travle), men vi har ikke kysset (må sies at jeg aldri har hatt kjæreste før, ikke han heller). Men gradvis, så har vi begynt å ’flytte oss nærmere hverandre.’ Og nå lener vi oss på hverandre, han (og jeg) tar initiativet til hadeklem (blir alltid litt kleint), snakker om litt mer personlige ting- her om dagen tok han faktisk opp temaet forhold, da ble jeg nesten litt sjokkert. Han følger meg også hjem og betaler for meg, veldig søtt. Ikke at han er så romantisk av seg ellers. 

Det jeg ikke vet, er hvor jeg har han. Hva han faktisk tenker vi er. (Utfra deres tidligere artikler, ser jeg at dette er ganske vanlig for oss jenter- trenger definisjoner på ting, hehe) Hvor godt han liker meg. Hvorfor ting tar sånn tid? Og hvordan vi skal få til å ta det første/andre (eller hva man kaller det) steget, og kysse? 

Dette har foregått så lenge, og nå som vi har det faktumet at vi snart er ferdig på videregående hengende over oss, er jeg litt stressa. Men så tør jeg aldri gjøre noe.

Med vennlig hilsen Jente

Hei Jente!

Det du spør om her tror jeg er et veldig vanlig og frustrerende problem for mange jenter. Du møter en gutt du liker og som er sjarmerende sjenert, men desverre så gjør denne sjenertheten slik at han ikke tar noe initiativ til tross for flere tegn på at han er interessert i deg. Dere flørter litt, dere møtes kanskje til og med litt, men det skjer aldri noe avgjørende som bekrefter at han er interessert, eller som gjør at du selv kan ta ting videre. Og du begynner å lure: "Er han egentlig interessert?"

For meg virker det som at han helt klart er interessert, men at han enten er usikker på akkurat hvordan å ta ting videre (dårlig på å flørte og eskalere), og/eller er usikker på om du er like interessert i han som han er i deg (ja, gutter trenger noen ganger mange og tydelige hint før de forstår dem!).

Tingen er; eneste måten å være sikker på akkurat HVOR interessert en gutt er i deg er å se hvor mye han investerer i deg. Dette er det eneste sikre tegnet som du kan stole på. Alt annet kan i beste fall kalles forhåpninger og intuisjoner. Tar han deg med på kino er han interessert nok i deg til å ta deg med på kino. Møtes dere for å ta en kaffe sammen i byen er han interessert nok i deg til å møte deg for en kaffe i byen. Kysser han deg er han interessert nok til å kysse deg. Noen større garantier kan du dessverre ikke forvente å få, men så lenge han fortsetter å investere i deg (snakke med deg på chat, bruke penger på deg, bruke tid og energi og tanker på deg osv), så er dere i det minste på riktig vei. Og du vil jo helst at han skal investere mer i deg etter hvert som tiden går; du vil ha en progresjon hvor ting blir tatt ett skritt videre og ikke står på stedet hvil. Det kan hjelpe å tenke på interesse som at det finnes i flere grader, og at følelser og interesse må utvikles gjennom stadier fremfor å være noe svart-hvitt, "enten så er han keen eller ikke".

Det du kan gjøre for å se om han har nok følelser til å ta ting videre er å gi han en "invitt" til å gjøre det. Det vil si at han må forstå at det er greit for deg om han tar initiativ for å investere mer i deg. Du kan egentlig se på det som å gi han et klarsignal som ikke kan feiltolkes, men som samtidig overlater ansvaret til han. For eksempel kan du si til han, enten på chat eller ansikt til ansikt når samtalen er på et hyggelig høydepunkt: "Hvis du hadde bedt meg med ut på en date en gang så hadde jeg nok sagt ja". Da viser du både interesse, du oppforderer han til å investere tid, energi og følelser i en retning som du selv er mer interessert i, og alt det uten at du selv tar initiativet til det; du gir han bare klarsignalet slik at han kan gjøre det selv, hvis han har lyst. Det er veldig befriende for menn, og øker tiltrekningen til jenta vi liker, hvis vi føler at vi kan gjøre valgene og ta initiativet selv.

- Lars (liker å ta initiativet selv)