Hvordan få en sjenert gutt til å invitere til date

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom nettopp over bloggen deres. Må bare si at jeg synes den er helt genial. Får så gode svar. Vel, og så har jeg et spørsmål:

Jeg har kjent ham siden åttende klasse. Gjennom ungdomsskolen snakka vi en del på msn (som de fleste gjorde da), men ikke før tiende klasse begynte vi å møtes utenom også. Han inviterte meg til å henge med ham og vennene sine (som også var mine). Jeg var og er veldig sjenert, det må jeg si, men vi flørta da litt.. Men dette utvikla seg aldri til noe. Jeg hadde veldig dårlig selvtillit og selvinnsikt, så jeg innrømte ikke helt ovenfor meg selv at jeg likte ham. Dessuten hadde jeg fått det for meg at han var forelsket i noen andre, og prøvde å overtale meg selv om at dette var bare et vennskapsforhold. 

I første videregående begynte vi i samme klasse, men snakket ikke noe mye egentlig- kom litt i bølger. Tror jeg hadde en liten pause der, siden ting ikke helt fungerte mellom oss. Vi var jo fortsatt venner og snakket sammen på den måten, men møttes nesten aldri. Dessuten var vi ganske irriterte på hverandre av en eller annen grunn. Jeg hadde et ganske så vanskelig år ellers også, så dette kan være en av faktorene. Jeg dro til utlandet andreåret, og den beslutningen støtta han helt. Sommeren før jeg dro, dro vi også på kino sammen- men jeg var aldri sikker på om det var bare som venner eller ikke. Gjennom året snakket jeg ikke så mye med noen her hjemme egentlig, og ganske lite med ham. Men når vi snakket, sa han ting som at jeg var savnet etc. Pga dette året, lærte jeg meg mer å kjenne, og lærte meg og snakke om følelsene mine til venner. Da innrømte jeg til meg selv at jeg faktisk var ganske forelska i ham og savnet ham. 

Det må også sies at han er veldig sjenert. Han er ikke en type som snakker om/ viser følelser. Men han er veldig snill og koselig, jeg tror bare ikke han helt veit hvordan han skal forholde seg til jenter, noe jeg kan sette meg inn i jeg også. Dessuten er han ikke veldig fan av kroppskontakt/ klemmer osv, og er ganske vanskelig å lese. 

Da jeg kom tilbake, møtte jeg ham én gang før han dro på ferie i en måned. Han spurte meg da om jeg ville bli med på kino når han kom tilbake. Da løsna det litt. Vi begynte å sende mye sms-er fram og tilbake, der vi snakket om mye rart- hva vi gjorde osv… Regninga må ha vært skyhøy! 

Vi dro på kino, og dro også og spiste. Husker jeg var veeldig nervøs. Det var veldig koselig, men var veldig vennskapelig. Ikke noe kroppskontakt i det hele tatt. Men vi begynte å møtes oftere, og snakker hver dag på chat og liknende. Begge tar initiativ til å møtes, og snakke. Han er veldig interessert i hvordan dagen min har vært osv, og det er veldig koselig :) Problemet er at alt tar så lang tid.. 

Vi har møttes i flere måneder nå (kanskje én gang i uka, begge er så travle), men vi har ikke kysset (må sies at jeg aldri har hatt kjæreste før, ikke han heller). Men gradvis, så har vi begynt å ’flytte oss nærmere hverandre.’ Og nå lener vi oss på hverandre, han (og jeg) tar initiativet til hadeklem (blir alltid litt kleint), snakker om litt mer personlige ting- her om dagen tok han faktisk opp temaet forhold, da ble jeg nesten litt sjokkert. Han følger meg også hjem og betaler for meg, veldig søtt. Ikke at han er så romantisk av seg ellers. 

Det jeg ikke vet, er hvor jeg har han. Hva han faktisk tenker vi er. (Utfra deres tidligere artikler, ser jeg at dette er ganske vanlig for oss jenter- trenger definisjoner på ting, hehe) Hvor godt han liker meg. Hvorfor ting tar sånn tid? Og hvordan vi skal få til å ta det første/andre (eller hva man kaller det) steget, og kysse? 

Dette har foregått så lenge, og nå som vi har det faktumet at vi snart er ferdig på videregående hengende over oss, er jeg litt stressa. Men så tør jeg aldri gjøre noe.

Med vennlig hilsen Jente

Hei Jente!

Det du spør om her tror jeg er et veldig vanlig og frustrerende problem for mange jenter. Du møter en gutt du liker og som er sjarmerende sjenert, men desverre så gjør denne sjenertheten slik at han ikke tar noe initiativ til tross for flere tegn på at han er interessert i deg. Dere flørter litt, dere møtes kanskje til og med litt, men det skjer aldri noe avgjørende som bekrefter at han er interessert, eller som gjør at du selv kan ta ting videre. Og du begynner å lure: "Er han egentlig interessert?"

For meg virker det som at han helt klart er interessert, men at han enten er usikker på akkurat hvordan å ta ting videre (dårlig på å flørte og eskalere), og/eller er usikker på om du er like interessert i han som han er i deg (ja, gutter trenger noen ganger mange og tydelige hint før de forstår dem!).

Tingen er; eneste måten å være sikker på akkurat HVOR interessert en gutt er i deg er å se hvor mye han investerer i deg. Dette er det eneste sikre tegnet som du kan stole på. Alt annet kan i beste fall kalles forhåpninger og intuisjoner. Tar han deg med på kino er han interessert nok i deg til å ta deg med på kino. Møtes dere for å ta en kaffe sammen i byen er han interessert nok i deg til å møte deg for en kaffe i byen. Kysser han deg er han interessert nok til å kysse deg. Noen større garantier kan du dessverre ikke forvente å få, men så lenge han fortsetter å investere i deg (snakke med deg på chat, bruke penger på deg, bruke tid og energi og tanker på deg osv), så er dere i det minste på riktig vei. Og du vil jo helst at han skal investere mer i deg etter hvert som tiden går; du vil ha en progresjon hvor ting blir tatt ett skritt videre og ikke står på stedet hvil. Det kan hjelpe å tenke på interesse som at det finnes i flere grader, og at følelser og interesse må utvikles gjennom stadier fremfor å være noe svart-hvitt, "enten så er han keen eller ikke".

Det du kan gjøre for å se om han har nok følelser til å ta ting videre er å gi han en "invitt" til å gjøre det. Det vil si at han må forstå at det er greit for deg om han tar initiativ for å investere mer i deg. Du kan egentlig se på det som å gi han et klarsignal som ikke kan feiltolkes, men som samtidig overlater ansvaret til han. For eksempel kan du si til han, enten på chat eller ansikt til ansikt når samtalen er på et hyggelig høydepunkt: "Hvis du hadde bedt meg med ut på en date en gang så hadde jeg nok sagt ja". Da viser du både interesse, du oppforderer han til å investere tid, energi og følelser i en retning som du selv er mer interessert i, og alt det uten at du selv tar initiativet til det; du gir han bare klarsignalet slik at han kan gjøre det selv, hvis han har lyst. Det er veldig befriende for menn, og øker tiltrekningen til jenta vi liker, hvis vi føler at vi kan gjøre valgene og ta initiativet selv.

- Lars (liker å ta initiativet selv)