Gutt treffer Jente. De finner tonen, og ting går bra. Det blir gjerne litt klining eller mer, utveksling av kontaktinfo... og så en date eller to. Gutt er ekstatisk, og Jente virker veldig interessert; det merker han på måten hun svarer på sms'er på, på at hun foreslår at de skal gjøre ting, på at hun alltid har tid til å treffe ham.
Men så skjer det noe. Jente begynner å svare kortere på meldinger. Hun er pluselig så sliten og opptatt for tiden. Gutt får en dårlig magefølelse, men fortsetter å sende meldinger og foreslå ting. Det virker ikke. Jente glipper. Noe har skjedd.
Jeg skal ikke påberope meg å kunne gi noen enkel, dekkende forklaring som er gyldig for absolutt alle situasjoner som minner om den overnevnte. Allikevel synes jeg det er tydelig at dette forløpet er noe som mange gutter jeg snakker med kan fortelle om, og at det finnes noen sammenhenger som synes å gå igjen.
Den første og viktigste er at situasjonen, som beskrevet over, som regel utspiller seg mellom en person som har en følelse av "overflod" (ofte, men ikke alltid, jenta) og en person som IKKE har en følelse av "overflod" (ofte, men ikke alltid, gutten).
Med andre ord: "Jente" i historien over vet ofte at det er mange muligheter der ute, hun har vært innom en del muligheter tidligere og er trygg på at det kommer til å komme flere... "gutt", derimot, ser på det å finne seg et attraktivt medlem av det motsatte kjønn som noe stort og vanskelig, han har ikke opplevd at muligheter for denslags kommer regelmessig og innerst inne tviler han kanskje til og med litt på at han noen gang kommer til å klare å finne en bra jente.
Selv om begge var like tiltrukket av hverandre da de møttes er det mye viktigere for Gutt at det blir noe av forholdet enn det er for Jente; "Dette er den store sjansen min!!!", tenker gutt... "Kanskje dette kan være noe? Han virker jo søt da! Vi får se hva som skjer!" tenker jente.
Denne ubalansen i "overflod" kan komme til utrykk på flere måter.
Den som mangler overflod føler for eksempel at han må "gjøre noe" for å sikre at jenta skal like ham. "Shit, jeg har vunnet i Lotto! Har jeg virkelig sjans på hun der?! Nå må jeg slå på stortromma så hun ikke glipper!" Resultatet blir gjerne at det bestilles bord på fancy restauranter. Eller kjøpes gaver. Eller pøses på med rutiner eller sjekkelinjer fra internett som skal kunne øke interessen til jenta. Eller kanskje det aller vanligste: at det bestilles en reise. Det å ta med en jente man er på dealern med på en romatisk reise må da sikre at ting går den riktige veien... eller?
Grunnproblemet er forsåvidt ikke reisen eller restaurantbesøket i seg selv: det er den underliggende mentaliteten disse tingene ofte er et symptom på. Dersom man tror at man har vunnet i Lotto og må jobbe for å holde på interessen til jenta, dersom man går rundt med et indre scorecard hvor hun er en attraktiv jente som mange gutter nok vil ha mens man selv er en gutt som få jenter vil ha, en som "ikke er en av de kjekke", har det en magisk tendens til å skinne igjennom i form av lite tiltrekkende oppførsel. Man er enig i alt hun sier fordi man ikke vil støte henne... man ser til henne hver gang en beslutning skal tas fordi man vil at hun skal ha det optimalt... man prøver å gjøre ting man har hørt skal være romantiske eller tiltrekkende selv om de egentlig blir litt rare eller kleine og selv om man er ukomfortabel med dem... man signaliserer ved sin væremåte at "jeg er mer interessert i deg enn du er i meg".
Alle disse tingene som skal gjøre henne mer interessert er totalt feil fokus: sørg for å møte henne på steder/i situasjoner hvor du er på hjemmebane, kjent og har kontroll, hvor dere gjør noe som DU synes er gøy, sørg for å gjøre en bra jobb med å skape spenning og eskalere fysisk, med å ta ledelsen og forføre henne (mer om disse tingene finner du andre steder på 0330). "Et glass vin og en runde Monopol hos meg" er som regel en mye bedre date enn "Jeg betaler sydentur for oss!"
Mennesker uten "overflodsføelse" har også en tendens til å ha lavere krav til f.eks. "kjemien" i forholdet. Jente og Gutt var akkurat like tiltrukket av hverandre da de møttes... men etterhvert blir det tydelig for jente, som har datet en del gutter før, at kjemien egentlig bare er "så der". Gutt, derimot, som har lite erfaring med jenter, har ikke sammenligningsgrunnlaget til å skjønne at det ikke er full klaff... og han synes ikke det er så viktig heller. I hans verden er det "ha denne jenta eller ikke ha en jente" som er spørsmålet... ikke "ha denne jenta eller en av de andre som jeg også vet jeg kan få". En person uten overflod vil gi forholdet tid for å se om kjemien kanskje kommer seg etterhvert... en person med overflod tenker "det virket lovende men var nok ikke optimalt allikevel, let's move on".
Kanskje hadde Gutt også, dersom han hadde hatt andre muligheter på gang og mer erfaring med jenter, vært enig i at kjemien rett og slett ikke er så bra som man kunne ønkse.
Hva er årsaken til manglende "overflodsmentalitet"? For noen vil personlighetsforankrede egenskaper spille inn... noen har rett og slett problemer med relasjoner til andre mennesker, problemer som f.eks. kan gjøre at de blir desperate etter nesten enhver person som de opplever ikke vil ha dem mens de kanskje skyver den samme personen fra seg hvis vedkommende er interessert. Noen klarer rett og slett ikke å tro at andre kan være interesserte i dem, at de ikke er gode nok til å bli likt eller elsket. Disse menneskene trenger mer hjelp enn det en enkel sjekkeblogg kan tilby, men heldigvis er de i et mindretall.
For de fleste andre, kanskje spesielt gutter, er det en tydelig sammenheng mellom tidligere opplevelser og måten man tenker på angående sine egne muligheter og sin egen attraktivitet. Noen har opplevd at jenter har vært etter dem hele livet, og de har en underforstått trygghet på at de er attraktive karer som har mange muligheter.
Andre har, av forskjellige årsaker, begynt å se på seg selv som "en som ikke er en av de kjekke" (til tross for at de kanskje føler at de har mange andre egenskaper som gjør at jenter burde like dem). Hvis man går disse gutta etter i sømmene vil man som regel finne et stort forbedringspotensiale hva strategier for å komme i kontakt med jenter, flørteskills, klesstil osv. angår. Utviklingen videre blir en gradvis prosess... man får bedre resultater og litt mer selvtillit, som fører til bedre resultater og litt mer selvtillit. Men ofte ryker man på situasjonen vi snakker om her, "jenta som glipper", i den fasen hvor man har begynt å få mer kontakt med jenter men fremdeles ikke treffer interessante jenter ofte nok til at man har fått en reell følelse av overflod. Den kommer nemlig først når man ofte treffer jenter man synes er bra nok til å være sammen med... det holder ikke å ofte treffe jenter men sjelden treffe jenter man synes er bra nok til å være kjærestemateriale.
- Sondre
Fantastisk bra artikkel. For meg personlig stemte det på en prikk. Kjente meg igjen i hver eneste setning. Utrolig bra skrevet. Har skjedd med meg to ganger, men etter å ha lest dette, vet jeg hvilke feil jeg skal unngå neste gang. Jeg er en av dem som treffer jenter ofte, men som oftest er de ikke bra nok til å være kjærestemateriale, som dere så fint beskriver. Hadde derfor satt stor pris på om dere skrev en artikkel om hvordan det er lettest å komme seg videre fra den fasen. Hvordan det er lettest for "kresene" gutter å møte mange jenter som er kjærestematerial.
SvarSlett<3 Sondre
SvarSlett<3 tilbake, søtnoser;) Jeg vet at mange gutter kommer til å kjenne seg igjen i denne artikkelen, for jeg bestemte meg for å skrive den etter å ha hørt så mange gutter beskrive akkurat slike opplevelser. Skal se om vi får skrevet en artikkel/tatt en podcast på det, første anonym!
SvarSlettBra artikkel, føler den beskriver situasjonen der jeg er nå godt, en følelse av at det å treffe jenter generelt er ganske greit, men at jeg kanskje ikke har helt kontrollen på å treffe mange kvalitetsjenter som jeg vil noe mer med. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, men samtidig på en litt annen måte, jeg forelsker meg ikke noe særlig og liker det litt casual med jenter jeg treffer. Hvertfall de jeg foreløpig har truffet. Fikk en litt annen variant av det du beskriver her av en jente jeg hadde holdt på med i en 3-4 måneders tid her for litt siden. Hun hadde for det meste kommet til meg for en litt laidback hangout hvor vi pratet litt og hadde sex. Noen ganger etter byen og noen ganger mer som en date på hverdager og søndager. Først virket hun ganske fornøyd med dette, men merket den siste gangen før vi hadde praten at spenningen var litt borte og det var litt vel komfortabelt. Mye av det samme hun sa til meg også, hun følte at det ble for komfortabelt til å fortsette å være intime samtidig som det ikke var noe mer mellom oss liksom. Det jeg lurer på er om dette er hennes måte å beskytte seg selv fra å bli såret på eller om hun faktisk har begynt å miste interessen bare? Situasjonen skiller seg litt fra det du skriver her, siden hun fortalte også at hennes venner hadde spurt henne "hva som skjedde der" i forhold til meg, mens jeg hadde opplevelsen av at vi hadde et litt casual sex-venn forhold. Men dette fortalte hun meg først når hun følte det ikke funket lenger, det virket som dette kom litt spontant den siste kvelden vi møttes også, nesten som resultat av klønete eskalering eller noe, for hun tok initiativ til det møtet også, vi møttes hos meg, rota litt og det virket som ting var god stemning. Det som jeg synes var litt synd var at jeg synes det var veldig behagelig sånn vi hadde det, en laidback, vennskapelig flørtende tone og god sex, så lurer på om dere har noen tips til hvordan man kan opprettholde gnisten i en sånn relasjon så hun ikke føler det blir for vennskapelig, samtidig som det er litt casual?
SvarSletthun tør kanskje ikke investere mer hvis du ikke ser på henne som noe mer
Slett-jente
Wow er dette som har vært mitt problem med de fleste jeg har daitet!
SvarSlett- jente 25
Jeg skjønner ikke helt. Først skriver du at dersom man vraker jenter og vet at man er attraktiv nok til at flere jenter liker deg, og går videre har man overflodsmentalitet, og jenta jakter deg mer enn motsatt.
SvarSlettSå skriver du at man må treffe jenter ofte nok som man vil være sammen med og ha som kjærestemateriale. Men hvis man vil ha de som kjæreste da kommuniserer man jo at man ikke har alternativer?