fredag 21. desember 2012

Podcast: Er du i vennesonen?



Hvordan vet man om man er på vei inn i vennesonen? Svaret får du i den nye episoden av 0330 Sjekkeskolen:

Hvis du har iPhone/iPod/iPad, eller iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Hvis du har Android-telefon kan du høre på oss (eller laste ned programmet som mp3) herfra, eller du kan benytte denne RSS-feeden.

-0330

torsdag 20. desember 2012

DJ eller bartender = draget?

"Det med arbeid og identitet synes jeg er en ganske interessant ting - hvordan en person tilsynelatende kan bli oppfattet som "kulere" fordi han er DJ, bartender, eller noe lignende, og det har kanskje litt i seg. Men selv om jeg jobber på Burger King i helger for å tjene cash, har jeg aldri opplevd at det blir tolket negativt hvis jeg blir spurt og svarer. Heller mer positivt hvis en viser en viss selvironi over det. Og her begynner det å bli fuzzy, - DJ'er og bartendere er ikke nødvendigvis kule fordi de er DJ og bartendere.

Det er kanskje lettere for de å da spille rollen som en person med god sosial status fordi folk kommer mot de med sånne "fordommer". Beklager litt rotete formulering, dere gutta har sikkert en litt mer ryddig forklaring. Hadde vært et greit enmne for et fremidig blogginnlegg, forresten! :) Hilsen Bananonym.
"

Det er en klassisk diskusjon. Får man draget dersom man er er DJ eller bartender? Eller hjernekirurg? Eller kan spille gitar? Og hva med penger? Får man automatisk draget dersom man er rik? Eller har fin bil? Hvor går isåfall grensa? Er Mercedes bra nok? Eller trenger man Ferrari? Makt er vel ihvertfall tiltrekkende... men hva slags makt snakker vi egentlig om? Mange gutter blir veldig forvirret over dissse tingene, så derfor tenkte jeg det kunne være lurt å oppklare litt.

Tiltrekning skapes som et samspill mellom flere faktorer: Kjemi og kompatible personligheter er viktig, envnen til å skape spenning ved å flørte likeså. Det samme er guttens evne til å vise tilgjengelighet, ihvertfall i enkelte tilfeller. I tillegg til alt dette må jenta føle at gutten har en viss "verdi"; det er i dette begrepet vi finner forklaringen på spørsmålet til Bananonym, så la oss se bort ifra de andre tiltrekningsfaktorene og konsentrere oss om det.

Hvilke faktorer baserer jenter seg på når de anslår en manns "verdi?" Vi skal gå igjennom de viktigste.

1) Oppførsel
Med måten man er på, "rollen" man spiller, med kroppsspråk, ansiktsutrykk og hvordan man oppfører seg i forhold til andre, signaliserer man hele tiden hvor man plasserer seg selv i det usynlige hierarkiet rundt oss, hvordan man vurderer sin egen posisjon i "flokken". Dette er eldgamle greier med røtter tilbake til stammesamfunnene hvor vi utviklet oss, og vi ser tilsvarende adferd hos andre høyerestående pattedyr. En mann som føler han har en lav posisjon vil f.eks. kanskje stå langs veggen og se på at de andre har det gøy på byen, gjerne med ølen trygt plassert foran kroppen og innsunket bryst; han vil ha svak øyekontakt i samtale, bevege seg mye og raskt. Han forsøker kanskje veldig hardt å være morsom for at folk skal like ham. Andre overkompenserer og blir for "tøffe", klysete eller kjipe; de prøver altfor hardt å stadfeste verdien sin fordi de egentlig er usikre på den, og ender opp med å ødelegge for seg selv. Det er ihvertfall noen eksempler; poenget her er ikke noen fullstendig redegjørelse for kroppsspråk og oppførsel, men snarere å gjøre folk bevisste på at oppførsel og kroppsspråk i stor grad bidrar til hvilken "verdi" man blir oppfattet å ha som gutt.

De fleste menn som tar ødeleggende "roller" og som har en måte å oppføre seg på som signaliserer lav verdi aner nemlig ikke selv at de gjør det; det er bare noe de har kommet inn i, ofte ved tilfeldigheter i oppveksten. Den gode nyheten er at det fint går an å endre på oppførselen sin, begynne å spille rollen til en mann med høy og trygg verdi isteden. For å klare det må man imidlertid bli oppmerksom på hva det er man gjør som ødelegger og hva man burde gjøre isteden.

2) Hvordan andre reagerer på deg
Hvordan andre reagerer på deg, hvor oppmerksomme de er på deg, er en annen indikasjon på posisjonen din i "flokken" og har påvirkning på verdien jenter tillegger deg. Å være "kjendis" er kanskje det mest ekstreme eksempelet; i det du kommer inn i rommet vil alle være akutt oppmerksomme på tilstedeværelsen din, og det hviskes og tiskes i krokene. Jo mer oppmerksomhet du får, jo mer positiv denne oppmerksomheten er og jo høyere verdi de som gir oppmerksomheten har, jo tydeligere vil det påvirke verdien din: når andre mennesker oppfører seg som om du har høy verdi vil jenta også føle at du har det. Det betyr ikke at hun automatisk blir forelsket, det er som nevnt over mange andre faktorer med i spillet, men at en gutt som får mye oppmerksomhet fra andre oppfattes som mer tiltrekkende er det vanskelig å argumentere imot. Man trenger ikke være kjendis; det å være "han som arrangerer festen" kan være nok. Det samme kan det være å være "han mystiske", han som kler seg så bra at jentene legger merke til det eller han som hun hele tiden ser at står og prater med en ny jente. Metoder for å skape denne typen oppmerksomhet er viktige i sjekking. Det vil også være et samspill mellom hvordan andre reagerer på deg (faktor 2) og din egen oppførsel (faktor 1) samt faktor 3, som er neste punkt.

3) Utseende
Det er selvsagt en kobling mellom utseende og verdi. De genene man er født med kan man ikke endre på, selv om det er mye man kan gjøre for å optimalisere det man har fått fra naturens side (trening, grooming, riktig hår/skjegg, ta litt sol, bleke tenner, nappe øyenbryn om nødvendig osv). Heldigvis for oss gutta er jenter i større grad enn oss opptatt av de andre faktorene vi diskuterer i denne artikkelen; dessuten er det også slik at utseende handler også om mer enn gener. Du vil, enten du liker det eller ikke, bli satt i bås basert på stilen din og klærne dine. Enkelte stiler og enkelte måter å kle seg på er assosiert med verdi, fordi jenter har lagt merke til at gutter med høy verdi ofte har en slik stil. Dette har vi skrevet mye om her på bloggen.

4) Bonusfaktorer
Her finner vi jobben din, om du har fet bil, om du har mye penger, om du spiller i band osv. Det er opplest og vedtatt at det er kult å være DJ, at arkitekt er en status-jobb osv... samfunnet rundt oss har fortalt oss det hundrevis av ganger. Alle disse tingene kan gjøre en gutt mer tiltrekkende, men bare dersom han allerede har nok verdi fra de faktorene vi har diskutert over!

Det er litt som med biler; selv om fargen kan være en faktor du legger vekt på vil biltypen være mye viktigere. Du liker kanskje røde biler, men en Volvo 240 fra 1988 er ikke aktuell uansett hvor rød den er. En Golf fra 2005 er kanskje heller ikke den perfekte bilen i dine øyne, men den er grei nok, og da kan hvorvidt den er rød eller ikke bli tungen på vektskålen som gjør at du velger den. Hvis du derimot får mulighet til å få en Lamborgini vil du imidlertid heller ha den, selv om den ikke er rød i det hele tatt. Og hvis du fikk velge helt fritt ville du aller helst hatt en rød Lamborgini. Omtrent slik er det for jenter: "bonusfaktorene" er fargen til bilen, typens øvrige score fra punkt 1 tom. 3 er selve bilen.



Det er mange årsaker til at gutter blir forvirret når det kommer til disse tingene. En av de viktigste er at jenter har en tendens til å bruke ordet "kjekk" når de egentlig mener "høy verdi". Noen gang klødd deg i hodet over hvorfor i alle dager X blir ansett for å være så kjekk? Forklaringen finner du i begrepene over, samt i at du har misforstått hva ordet betyr. "Kjekk" = "høy verdi"; det er ikke det samme som "pen". Selv om "pen" kan bidra til verdi, og selv om "pen" er en veldig enkel faktor å spille på dersom den er tilstede ettersom man ikke trenger å gjøre noe for å utnytte den, er det også mulig å få mye verdi uten å være spesielt pen. Man kan til og med lett være pen men få lav verdi fordi man ødelegger for seg selv utifra de andre faktorene og/eller de øvrige momentene som går under punktet "utseende".

En annen viktig årsak til forvirring er at "bonusfaktorene" også kan skape sekundær tiltrekning gjennom oppmerksomheten de kan gi deg. Det var en komplisert setning, så tillat med å forklare:

Se for deg at du er en helt ukjent DJ som spiller på små klubber et par ganger i året. Hvis du havner ved siden av en jente på bussen og begynner å prate med henne, og så forteller at du er DJ, vil dette påvirke verdien din slik som jeg beskriver under faktor 4 (bonusfaktorene). Dersom du er DJ og spiller på et utested, for så å møte den samme jenta etter settet ditt, vil du få tiltrekning fra både faktor 2 (oppmerksomhet fra andre) og faktor 4 (bonusfaktorene). Det at du er DJ hjalp deg å få tilrekning, men den kraftigste effekten kom indirekte gjennom å sørge for at du fikk positiv oppmerksomhet fra andre og ble et midtpunkt, altså via faktor 2. Den samme gutten kan bli vurdert under "verdiminstemålet" til jenta dersom de treffes på bussen, men over minstemålet dersom de treffer på utestedet hvor han er DJ akkurat den kvelden.

Det å si "jeg spiller i band" er noe helt annet enn å faktisk spille i bandet jenta er på konsert med!

Et annet eksempel: dersom du treffer en jente på byen og forteller at du har en fet bil kommer det til å gjøre fint lite for tiltrekningen du skaper. Du kan potensielt score litt fra faktor 4, men samtidig kan du ødelegge utifra faktor 1 (oppførsel) ved å virke som om du prøver for hardt å imponere (hvilket signaliserer lav verdi). Dersom du derimot ankommer festen i den fete bilen din og parkerer utenfor uten å gjøre noe nummer ut av det, hvorpå folk begynner å prate om deg og blir nysgjerrige på hvem du er... da har du plutselig fått mye mer tiltrekning. Det er imidlertid ikke bilen men det faktum at de andre prater om deg og er nysgjerrige på deg som skaper mesteparten av tiltrekningen! Faktor 2 (oppmerksomhet fra andre) kommer i effekt, faktor 1 (oppførsel) blir ikke ødelagt fordi du ikke virker som om du skryter, og faktor 4 (bonusfaktorene) er den samme. I sum blir verdien mye høyere selv om gutten er den samme.

Vi kan fortsette i det uendelige: å si "jeg spiller gitar" har mindre effekt enn å faktisk spille gitar og bli midtpunktet på nachspiel. Å si "jeg har mye penger" har mindre effekt enn å bruke pengene sine på en slik måte at man skaffer seg mye oppmerksomhet (jf. Petter Stordalen og co. som virkelig har skjønt denne effekten.) Å ha mye makt er først og fremst tiltrekkende fordi makten gjør at andre behandler deg som en med høy verdi; en anonym og ukjent funksjonær i det offentlige kan ha mye reell makt, men det kommer ikke til å hjelpe ham stort med å sjekke damer på et utested. Med kvinner på jobben hans er situasjonen en annen. Det er ikke selve makten som skaper tiltrekning men måten de andre i den aktuelle sosiale situasjonen behandler ham på. Faktor 2 er mektigere enn faktor 4.

Tiltrekning fra faktor 2 blir ofte feilaktig antatt å komme fra faktor 4. Dette er utrolig viktig å forstå; det mange gutter gjør er nemlig å være svært lite effektive i utnyttelsen av faktor 1, 2 og 3 mens de tror de skal kunne skaffe tiltrekning fra faktor 4 (ved f.eks. å prøve å bli DJ eller kjøpe en fancy bil). For all del, faktor 4 kan telle positivt, men du MÅ optimalisere de andre faktorene først! Hva samfunnet sier er status har mye mindre betydning enn den statusen du fremstår med i flokken der du befinner deg.

I lys av dette kan vi også forklare Bananonym sitt eksempel, nemlig at han opplever at det ikke gir en negativ effekt å fortelle jenter at han jobber på Burger King selv om dette er en typisk lavstatus-jobb: det å si at man jobber på Burger King men være fullstendig trygg på det vil kunne gi tiltrekning utifra faktor 1, og i tillegg vil de andre faktorene bli vurdert med mer vekt enn faktor 4. Javnfør med en litt keitete fyr som er kjedelig eller smånerdete kledd og ikke vet helt hvor han skal gjøre av hendene men som er veldig interessert i å prate om at han er juss-student. Her vil Burger King-gutten lett bli vurdert som den mest attraktive til tross for at jenta alltid har sett for seg å gifte seg med en advokat. Det er akkurat som bil-eksempelet mitt over; hadde juss-studenten vært like flink som Burger King-gutten til å utnytte faktor 1-3 hadde han gått av med seieren isteden.

Den "perfekte gutten" scorer full pott på alle faktorer, og selv om det er utenfor rekkevidde for de fleste av oss vil det som regel være mye forbedringpotensiale på alle punkter. Og da snakker vi bare om "verdi"; i tillegg kommer det å jobbe med strategier for å komme i kontakt med jenter, med å bli flinkere til å snakke med dem, til å bygge spenning (= flørte) og til å skape kjemi, til å lese jentas signaler og gjøre de riktige tingene i de riktige situasjonene.

Det sier seg selv at du har mye å jobbe med... men det er jo egentlig gode nyheter:)

- Sondre

onsdag 19. desember 2012

Menn som ikke tar hintet



På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi gutta kjenner oss igjen i noen av tendensene fra egne, tidligere erfaringer, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i noen av tilfellene eller reaksjonene guttene gir til jentenes tydelige interesse?

Det tragiske med tråden er en del menns store problemer med å ta et hint eller syv. Det fine med tråden er at mange tilfeller og følelser av avvisning ikke er faktiske avvisninger, men til tider ignorante eller bare usikre menn som ikke forventer interesse, og da ikke klarer å se den når den kler seg naken i sengene deres.

Har du noen egne, lignende erfaringer hvor gutta ikke tar det tydelige hintet? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Gylne, men tapte muligheter

Vi har allerede skrevet mye her på 0330 om muligheter, hvordan kunne se og aktivt skape muligheter, at jenter ofte kan være interesserte uten å gi tydelige tegn på det, og at det er den proaktive og optimistiske som er sin egen lykkes smed som ler hele veien til banken. Nå kunne det ha vært gøy å se på noen faktiske tilfeller hvor tegnene er pinlig tydelige, men hvor man enten ikke tørr eller ikke skjønner at man kan ta ting videre.


det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi kjenner oss igjen i mange, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i mønsteret blant disse guttene?


Har du noen egne, lignende erfaringer? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Har du selvinnsikt?

Det vi skal diskutere i dette innlegget er VANSKELIG.... og det er VONDT. Selvinnsikt... det å se på seg selv med ærlige øyne og innrømme ovenfor seg selv det som ikke er så lett å innrømme er noe av det hardeste vi mennesker gjør. Samtidig er det veldig viktig... i siste instans er litt selvinnsikt det eneste som kan redde oss fra et liv hvor vi gjentar de samme ødeleggende mønstrene og fortsetter med de samme gamle strategiene som aldri har fungert og aldri kommer til å gjøre det.

Vi mennesker er (heldigvis!) utstyrt med psykologiske mekanismer som beskytter oss. Når noe blir veldig vondt eller veldig ubehagelig å forholde seg til er vi konstruert slik at vi danner oss meninger, forestillinger eller strategier som gjør det vanskelige lettere å bære... vi har innebygde forsvarsmekanismer som hjelper oss å takle ting som er vonde å forholde seg til. I utgangspunktet er dette kjempebra; velfungerende forsvarsmekanismer viktige for en sunn psyke, akkurat som immunforsvaret er viktig for en sunn kropp.

Men akkurat som immunforsvaret ved enkelte sykdommer kan begynne å oppføre seg på måter som er mer til skade enn til gavn kan de psykologiske mekanismene som egentlig er der for å beskytte oss begynne å ødelegge for oss isteden. Man deler gjerne opp forsvarmekanismene etter hvor "modne" eller høyt fungerende de er; lavt fungerende forsvarsmekanismer er ikke bare dårlige til å gjøre jobben sin (altså sørge for at det som er vanskelig ikke fører til altfor mye psykisk lidelse for oss), de lager også masse vansker i interaksjonen med andre mennesker. Det er i psykoanalytisk teori vanlig å dele forsvarsmekanismene inn i fire grupper, og vi skal se på et par eksmpler fra hver av dem.

Nivå 1 - Patologiske
Patologisk betyr som kjent "syk", og mennesker som bruker disse forsvarsmekanismene mye oppfattes ofte som irrasjonelle eller sprut spenna gærne. Et typisk eksempel er fornekting: Når en person nekter å innse det som for alle andre er en åpenbar sannhet eller sågar en ubestridelig faktaopplysning. Patologiske forsvarsmekanismer har en tendens til å kreve at brukeren forholder seg til en annen virkelighet enn det menneskene rundt gjør, og denslags fører selvsagt til problemer.

Nivå 2 - Umodne
Umodne forsvarsmekanismer er ikke like "syke" og forekommer derfor oftere i folk du kan treffe til daglig; det er ikke lenger snakk om ting som får en til å bli oppfattet som klin hakke gal, men allikevel fører bruken av disse forsvarsmekanismene gjerne til at man blir oppfattet som vanskelig eller usympatisk og lett kommer i konflikt med andre. Utagering er et eksempel; personen som utagerer handler på en underbevisst impuls eller etter et underbevisst ønske uten på noen måte å være klar over sin egen motivasjon (siden denne jo er underbevisst). Han kan f.eks. blir svært sint og handle impulsivt etter dette sinnet uten selv å forstå hvorfor... det sier seg selv at slikt kan være både ødeleggende og direkte farlig. Et annet eksempel er projeksjon; brukeren slipper å forholde seg til underbevisste tanker og følelser ved å tillegge andre disse følelsene.

Nivå 3 - Nevrotiske
Disse forsvarsmekanismene er ganske vanlige, og mange av oss bruker dem relativt regelmessig. De har imidlertid et poensiale for å føre til vansker; rasjonalisering, hvor brukeren f.eks. finner unnskyldninger for å slippe å gjøre noe som er ubehagelig er et eksempel. Mange gutter kan ramse opp tallrike årsaker til hvorfor de aldri gjør noe aktivt for å komme i kontakt med jenter selv om de har veldig lyst på kjæreste; ingen jenter er fine nok, lykketrusa ligger hjemme og det er fire dager til Yom Kippur. Strategien hjelper en med å, på kort sikt, unngå noe som oppleves som skremmende og ubehagelig; men på lang sikt er den ødeleggende for det målet man egentlig har. Intellektualisering er et annet eksempel på en nevrotisk forsvarsmekanisme; man hever seg i vaskelige situasjoner opp på et intellektuelt plan og unngår å kjenne på de vanskelige følelsene man ellers ville ha måttet håndtere. Det å redusere sjekking til et "fag" kan være et godt eksempel på intellektualisering; dersom man gjør dette på en slik måte at man fornekter og undertrykker vonde følelser i forhold til seg selv og det motsatte kjønn vil det på lengre sikt kunne ha negative konsekvenser.

Nivå 4 - Modne
De modne forsvarsmekanismene er resultatet av flere år med erfaring og tilpassning. De er ofte basert på mer umodne strategier, men gjennom årene har brukeren tilpasset og tweaket dem så de blir effektive mestringsstrategier ovenfor vanskelige følelser samtidig som de har lite negative konsekvenser for livet og forholdet til andre mennesker. Forventning er et eksempel; man planlegger på en konstruktiv og realistisk måte hvordan man skal håndtere ubehageligheter før de oppstår. Undertrykking er et annet eksempel; man skyver vonde følelser bakover i bevisstheten slik at man kan konsentrere seg om å håndtere den situasjonen man befinner seg i, men fortrenger dem ikke helt slik at man også kan gå tilbake og bearbeide dem på et senere tidspunkt, gjerne ved å prate med noen som står en nær og som man og stoler på.



Og så kommer vil endelig til dette med selvinnsikt. Forsvarsmekanismer er nemlig, per definisjon, ubevisste; vi aner ikke selv at vi bruker dem. De er dessuten ofte ego-syntone; de er blitt en del av det vi anser som våre verdier, vår forståelse av verden, det vi anser som fornuftig. De er rett og slett blitt en del av oss.

Derfor er det så vanskelig å få andre til å innse at de bruker ødeleggende forsvarsmekanismer, selv om disse åpenbart er tilstede og åpenbart fungerer uhensiktsmessig; for det første vil "avsløringen" av forsvarsmekanismen føre til at personen det dreier seg om må forholde seg til alt det vonde forsvarsmekanismen hjalp ham med å holde på avstand, og for det andre føles et angrep på forsvarsmekanismen som et angrep på en selv.

En gutt som sliter med jenter kan f.eks. danne seg et verdensbilde hvor gutter som "sjekker" er sjelløse klyser mens jentene som lar seg "sjekke opp" er skitne horer; vi som ser ham på avstand forstår utmerket godt hvorfor han tenker som han gjør, men allikevel vil vi stort sett aldri kunne "overtale" ham til bedre selvinnsikt. Det å få sine forsvarsmekanismer påpekt av andre medfører gjerne blank benektelse og motargumentering, ofte følelsesladet sådan. Som jeg pleier å si; sinne og ukvemsord er det beste tegnet på at man har truffet et sårt punkt i vedkommendes håndbagasje.

Bak forsvarsverket til den overnevnte gutten kan det f.eks. ligge underbevisste tanker av typen "Jeg er ikke kjekk nok og jenter liker meg ikke." Han ser at andre gutter hooker opp med jenter hele tiden, og han ser at han selv kan gå i lang tid uten å gjøre det samme; da er veien til slike tanker kort.

For å komme forsvaret til livs er det smart å begynne i denne enden; få ham til å stille spørsmål med HVORFOR det er slik at han så sjelden får noe på gang med jenter. Kanskje leser han e-bøkene om flørting og selvsikkerhet, og kjenner igjen feil han selv har gjort... så begynner han å forstå at han har hatt en lite optimal måte å tilnærme seg det motsatte kjønn på, at han aldri har tatt initiativ, at han har kledd seg på en måte som kanskje ikke helt er assosiert med "kjekk og kul". Og plutselig blir han åpen for andre forklaringer på manglende suksess med damene enn at han er stygg og ubrukelig... og SÅ, etter å ha undergravd de underliggende forestillingene, kan man komme forsvaret til livs. Det blir mulig for ham å forstå hvordan tanken om at "alle som sjekker er klyser og jenter som lar seg sjekke opp er horer" er veldig uhensiktsmessig og fører til ødeleggende adferd; forklaringen på hvorfor det har gått så tregt med damene er ikke lenger "fordi jeg er stygg og ubrukelig", den er blitt "fordi jeg har misforstått hvordan disse tingene fungerer", en mye mindre ubehagelig tanke som åpner for at problemet kan gjøres noe med og som således ikke trenger å skjules bak et kraftig forsvar.

Jeez, dette ble mye psykobabbel... neste gang lover jeg å skrive noe lettfordøyelig og artig;) Fred og kjærleik, folkens... glad i dere!

- Sondre

tirsdag 11. desember 2012

Nerder, sjekking og "Magic the gathering"

Vi har fått et tips fra en leser:

Hei! Dere burde lage en post om denne saken! Linker:

Original artikkel
Reaksjon 01
Reaksjon 02
Reaksjon 03

For de av dere som ikke gidder å lese artiklene skal jeg oppsummere.

Journalisten som skriver den originale artikkelen forteller om sin erfaring med nettdating på den amerikanske siden "OK Cupid". Hun kom etterhvert i kontakt med en tilsynelatende ålreit finanskar og møtte ham.

Underveis i første date nevnte hun at broren hennes var interessert i dataspill hvorpå karen nevnte at han hadde spilt kortspillet "Magic the gathering" da han var yngre. Etterhvert kom det frem at han ikke bare hadde spilt det, men at han var verdensmester. Journalisten beskriver at hun ble skeptisk til denne nerdete aktiviteten, men at de dro på en date til; her begynte hun å forhøre ham omkring spillvanene hans, og fant ut at fyren fremdeles spilte, var med i turneringer og hadde truffet stort sette hele vennekretsen sin i miljøet rundt kortspillet. Det medførte at journalisten dumpet ham og avsluttet artikkelen med å anklage vår nerdete venn for å drive med feilinformasjon i profilen sin i det han fremstilte seg selv som en finansfyr (hvilket han forsåvidt også var) selv om han egentlig var en nerd.

De påfølgende artiklene som det linkes til er reaksjoner på den første artikkelen, hvor journalisten bla.a. kritiseres rimelig heftig for å være kjip, kynisk og fordomsfull. I korte trekk en interessant sak som vi gjerne tar oppfordringen om å kommentere;)

***

La oss begynne med det mest åpenbare: den originale artikkelen er mest sannsynlig skrevet for å provosere. For å få massevis av kommentarer, reaksjoner og klikk. Det er sånt journalister lever av, så ta det du leser på nettaviser med en klype salt. På den annen side kan man selvsagt argumentere for at det ikke gjør forfatteren mindre kynisk, snarere tvert imot; artikkelen hennes kommer nok til å tråkke på selvfølelsen til en hel del gutter som ikke har spesielt bra selvfølelse fra før. For ikke å snakke om fyren hun regelrett outer og dumper i all offentlighet. Men det er egentlig en diskusjon om presseetikk, og har ikke noe å gjøre på en simpel sjekkeblogg.

Kan vi ta med oss noe lærerikt i forhold til sjekking fra denne saken? Jeg skal gå igjennom to momenter og kommentere dem underveis; vi antar at hendelsene journalisten beskriver har rot i virkeligheten, at hun faktisk var inne på de tankene hun forteller om, selv om de sannsynlgivis er "skrudd til" noen hakk for å skape en engasjerende artikkel.

o Forfatterens psykologi og "issues"
En av hovedsakene til at mange får bakoversveis av denne artikkelen er forfatterens tilsynelatende nulltoleranse. Den virker så overdrevet og så negativt ladet, rett og slett litt ute av proposjoner... så fort hun fant ut at fyren spilte et nerdete kortspill ble han umiddelbart uaktuell, slik beskriver hun det ihvertfall. Ikke bare ble han uaktuell... det virker nesten som om hun fikk et behov for å tråkke på ham! Hvorfor? Vel, en mulig forklaring er et ganske vanlig fenomen som jeg vil at dere skal bli oppmerkesomme på.

Noen gang lagt merke til hvordan enkelte folk fra bygda er de som er mest opptatt av å bo på Frogner? Eller hvordan folk fra ganske så trange kår, men som har klart å slå seg opp, kan bli klysete elitister som ser ned på alle med mindre lommebok eller gjør et veldig stort nummer ut av rikdommen sin? Vi mennesker har ofte sider av oss selv som vi skammer oss over, personer vi har vært i et "tidligere liv" men som vi i dag tar sterk avstand fra... og når vi ser de samme tendensene hos andre har vi en tendens til å bli veldig fordømmende og negative. Vi angriper andre for å ta klar og tydelig avstand fra de sidene av oss selv som vi skammer oss over, for å bevise for oss selv at det er et skille mellom oss og dem. Broren til forfatteren er gamer, skriver hun... er det ikke litt påfallende at hun, i forlengelsen av å fordømme fyren hun møtte på date også går langt i å fordømme sin egen bror?! Eller er det kanskje sånn at det egentlig handler om henne? Kanskje var hun selv litt utenfor på ungdomsskolen? En som ikke var så kul? Som så på videregående lærte seg å kle seg, lærte seg sminke, begynte å trene, ble "kul" og tok aktiv avstand fra den hun pleide å være? Det blir selvsagt bare spekulasjon, men tanken er interessant, om ikke annet for å belyse dette fenomenet.

Apropos; noen som har lest "The Game" og hørt betegnelsen "AFC" eller "Avrerage Frustrated Chump?" Dette begrepet er et godt eksempel på det jeg snakker om; gutter som nylig har lært seg mer om sjekking får behov for å latterliggjøre de uerfarne guttene, le av feilene deres og til og med finne på kallenavn som betyr noe ala "gutt som ikke har peiling på jenter". Det de driver med er ikke egentlig å rakke ned på andre, de forsøker å håndtere sider av seg selv som er vanskelige å integrere, sider de vil ta avstand fra... men utad blir det oppfattet som selvgodhet og umotivert hating. Det er viktig å være oppmerksom på denne psykologiske mekanismen, den er en vanlig årsak til at folk oppfører seg ødeleggende og usympatisk uten å forstå det selv.

En annen vanlig psykologisk mekanisme som ofte ligger bak når jenter oppfører seg kjipt og dømmende mot gutter er selvsagt at man dersom man selv har vært interessert i noen som har avvist en kan en få et behov for å gjøre det samme tilbake. Forfatteren har helt sikkert, som mange andre jenter, opplevd å få noen slike nedturer i fleisen; teoretisk sett kan det også være en del av forklaringen.

Poenget mitt er å få dere til å tenke: når mennesker er tilsynelatende umotivert dømmende eller kjipe finnes det som regel en årsak, og evnen til å sette seg inn i andres hode og se etter denne årsaken er et nyttig verktøy dersom man skal forstå sjekking. Det gjør deg bla.a. bedre rustet til å takle avvisning.

o Spillet mellom linjene
Når alt dette er sagt, så tror jeg fremdeles ikke "Magic the gathering" er hele årsaken til at ting gikk som de gjorde. Det er kanskje ikke engang hovedårsaken. Som alltid med sjekking er subkommunikasjonen, spillet mellom linjene, sentralt... og hvordan var egentlig spillet mellom linjene i denne interaksjonen?

Det var han som kontaktet henne. Han inviterte henne med ut på en typisk date, en drink og et teaterstykke, og han gjorde det klart at han var interessert i date uten å gjøre noe forsøk på å finne ut mer om henne først. Fyren forsøkte fra første stund å tone ned "Magic"-interessen sin; han løy sogar og sa at det var noe han hadde drevet med i ungdommen, for så å innrømme at han faktisk var verdensmester. På neste date beskriver forfatteren at hun begynte med et forhør; hun gikk inn for å finne ut mer om forholdet hans til dette spillet, og ettersom fyren lydig lot seg avhøre tenkte hun "strike en, strike to osv."

Fra første stund har denne fyren med adferden sin signalisert at han anser jenta for å ha høyere verdi enn han selv. Han har latt henne gå inn i en rolle hvor hun er den som vurderer og han er den som blir vurdert. Han har adoptert hennes "kart over virkeligheten" fremfor å slenge sitt eget på bordet.

Hva ville en kar som har overflod av interesserte jenter har gjort? En virkelig selvsikker kar som vet at han er en catch? Vel, han hadde SELV gått inn i den rollen jenta tar her; nå må jeg finne ut om det er noen grunn til å dra på date med hun her fremfor alle de andre jeg også kan dra på date med. Han hadde aldri akseptert å date henne før han hadde sjekket at hun ikke var gærrn, hadde et minimum av felles interesser med ham og kanskje til og med om hun hadde flere bilder. Han hadde aldri vært klysete, men snarere hyggelig og respektfull: målet hans hadde jo ikke vært å disse eller fornærme, men å finne ut relevante ting om jenta. Han hadde ikke skrevet "Vis meg flere bilder, jeg dater bare slanke jenter!" men snarere noe som "Eh, men du, har du flere bilder?:)" Signalet han sender med et slikt spørsmål er allikevel ganske mektig... tenk deg selv hva du hadde følt dersom jenta du skrev med hadde bedt om å få se flere bilder av deg!

Han hadde droppet showet og heller møtt henne til bare en drink; han vet at denslags ikke har noen effekt fra eller til, og det å ta med alle jenter man møter på et show høres ut som altfor mye jobb. På date hadde han fortsatt å teste hvorvidt denne jenta var sånn som han liker at jenter er; han hadde ikke trengt å gjøre noe nummer ut av "Magic"-spillingen sin, men dersom det kom opp hadde han fortalt om det og eid det fremfor å oppføre seg som om han ble ferska i noe:

Hun: "Magic? Eh, er ikke det litt nerdete?"
Han: "Neh, jeg syns det er gøy jeg. Jeg skal lære deg en gang;)"
(Pense tilbake på å sjekke om jenta holder mål etter hans standarder, f.eks. ved å sjekke om det er noen spill hun liker)

En fyr som oppfører seg slik får jenta til å føle at det er hun som blir vurdert, hun som må leve opp til en standard, hun som har konkurranse fra andre jenter... eller i det minste at de stiller på like fot og at begge vurderer hverandre.

***

For å få til det overnenvte må man imidlertid ha noen greier på plass. Derfor har jeg lyst til å si litt om sjekking og nerding på generell basis. Spill gjerne "Magic" hvis det er greia di... men sørg for å røre litt på deg også. Jobb med klesstil, væremåte og kroppsspråk... vær en kul fyr med en nerdete hobby som bare gjør ham mer interessant. Da blir du både førstevalget til "nerdejentene" som deler interessen din og aktuell for de "vanlige" jentene som ikke gjør det. For selv om det er greit å ha en nerdete interesse er det viktig å ha litt balanse også; Steve Urkel drar ikke damer, uansett hvordan man vrir og vender på det.

- Sondre (kan ikke "Magic" men vil gjerne lære;)

søndag 9. desember 2012

Spørsmål til 0330?

Vi får mange spørsmål på denne bloggen, og derfor har den luringen Andy laget et slags system for å holde orden på dem.

Hvis du stiller spørsmål i dette skjemaet lover vi å svare på dem i innlegg eller på podcast (som det forøvrig kommer en ny episode av til uka;)

Vi fortsetter selvsagt å svare på ting i kommentarfeltene også, men ulempen med det er at vi ikke alltid legger merke til spørsmål som blir stilt der. Hvis du bruker skjemaet over, derimot, blir spørsmålet ditt lagret i en liste hvor vi til og med kan krysse av om det er besvart. Veldig smarte greier.

- 0330

fredag 7. desember 2012

Overgrep, ledelse og initiativ

Når det kommer til sjekking må gutter og menn leve med et farlig dilemma som har blitt brennende aktuelt den siste tiden.

På den ene siden er det nødvendig å ta initiativ og ledelse. Det er rett og slett sånn det fungerer; jenter tar relativt sjelden initativ selv når de er interesserte, og hvis de gjør det vil de ofte la de avgjørende skrittene, som det å foreslå å finne på noe eller det å eskalere fysisk, være opp til gutten. Som venninna til Andreas sa det: "Nå har jeg vært på fire dater med en fyr, og han har ikke prøvd å kysse meg engang... det her gidder jeg ikke lenger!"

Det å ta ledelsen kan også skape tiltrekning i seg selv.

Jente: "Vi burde ikke gjøre dette..."
Gutt: "Jeg vet, det er helt feil..." (ser henne inn i øynene, smiler lurt og bare fortsetter)

Jente: "Åååh, jeg ELSKER sånne gutter!"

(ekte sitat fra ekte situasjon)

En selvsikker mann som tar kontroll og ledelse, en mann som vet hva han vil og ikke lar seg stoppe av forsiktig nøling... for mange jenter, og i den riktige settingen, er denne situasjonen en fantasi.

Problemet er bare at for andre jenter, i andre settinger, kan den oppleves som et overgrep.

Noen gutter blir for snille og for redde; de ender opp med å se alle jentene forsvinne til gutter som tar mer initativ og som tør å lede. Andre gutter går for langt; de ender opp med å utøve ubehagelig press eller det som verre er. Som vanlig handler alt om å finne den riktige middelveien, og i så måte skal vi diskutere noen viktige momenter.


Punkt en er å være klar over hva man ALDRI kan gjøre.

o ALLE former for omgang med jenter under 16 kan man glemme, med mindre man selv er like ung. Hvorvidt vedkommende ville være med på leken eller sogar tok initiativet til den er komplett og fullstendig irrelevant.

o Man skal også være forsiktig i situasjoner hvor man har møtt en jente på grunn av en posisjon, et verv eller en stilling man har... ihvertfall dersom maktubalansen og/eller aldersforskjellen er veldig stor. En kul, kjekk lærer på 28 kan ikke innlate seg med en elev selv om hun går sisteåret på videregående og er kjempeforelska i ham.

Utover forhold som omfattes av disse to punktene er det selvsagt ikke noe galt i at en eldre mann er sammen med en yngre kvinne eller omvendt. Læreren kunne fint ha datet den overnevnte jenta dersom han hadde truffet henne på byen og ikke vært læreren hennes. Allikevel er det to punkter til som bør diskuteres; hvordan man går frem når man tar initiativ og ledelse er nemlig alfa og omega.

Punkt to handler om å være flink på grunnleggende sjekking. Det som fører mange menn ut i problemer er at de ikke bygger opp flørtingen sin gradvis. De kommer med påskudd om å jobbe med noe eller gjøre et eller annet av platonisk karakter for å få jenta på tomannshånd, for så å plutselig hive seg over henne; de poserer som venner og prater om været før de plutselig skifter gir og blir til klåfingra griser. Det er amatørsjekking i sin mest klassiske form.

Å ta initiativ og ledelse på en bra måte handler om å gjøre ting trinnvis. Det begynner med måten man ser på henne på, alt når man hilser for første gang; det er subtilt og mellom linjene, men samtidig sender man et signal hun kan fange opp. Hvis hun ikke virker ukomfortabel kan man gå videre... f.eks. ved å se om hun er komfortabel med å snakke om ting som har en viss ladning. Det er ikke snakk om griseprat, men om temaer som gutter vs jenter, sjekking, hvem som er pene/kjekke osv. Så kan man se om hun er komfortabel med å bli med litt bort fra de andre, f.eks. stikke ut og røyke... så forsøke seg med å stå nær henne eller stå slik at armene/bena kommer i lett berøring... og slik går det videre. Hele veien ser man på hvordan jenta reagerer; dersom hun blir ukomfortabel vil hun bidra lite i samtalen, kikke mye vekk, virke stiv eller nervøs og forsøke å unnskylde seg ved å si at hun må på do, finne venninna si eller lignende (dersom hun er interessert og faktisk må på do kommer hun til å spørre om du blir stående slik at hun kan finne deg igjen). For hvert eneste trinn må du være obs; du kan ikke vite hvor grensene hennes går, og selv om hun er tiltrukket av deg og vil være med deg hjem kan det hende at hun plutselig får kalde føtter. Du må hele tiden holde et øye med reaksjonene hennes, og dersom hun blir rar, nervøs eller ukomfortabel bør det ringe noen varselklokker... og du bør uten problemer og uten å bli snurt eller sur trekke deg tilbake til et lavere "flørtenivå" for å se om hun blir komfortabel igjen. Blir hun ikke det må du være gentlemann og legge deg på sofaen.

Kort sagt: man spiller med åpne, om enn subtile, kort fra første stund, viser gjennom flørting at man er hypp, forsøker å bygge opp den rette stemningen og ser om hun vil være med. Det er noe helt annet enn å posere som en venn eller en kollega for så å hive seg over henne.

Punkt tre handler rett og slett om ALKOHOL. For å si det enkelt; alkohol og sjekking hører ikke sammen. Det å drikke seg full gir deg én fordel, nemlig at du tør å ta initiativ; for alt annet er det en ulempe. Du blir dårligere til å flørte og dårligere til å se signalene hennes... du blir til og med styggere, med rødmusset hud og sløvt ansiktsutrykk. Og apeinstinktene som tar over i det hjernebarken drukner i vodka og battery skal vi ikke prate om en gang. Gå inn for å kutte kraftig ned på alkoholen når du sjekker, ta gjerne to øl men sørg for å drikke mer vann og kaffe. Ligg FREMFOR ALT unna spriten. Er du redd for å ta initiativ bør du øve på det fremfor å drikke deg til mot.

Det var noen ord om ting gutter egentlig burde lært av faren sin mens de var små, men som mange voksne menn synes å ha tungt for å skjønne. Det å ta ledelse, kontroll og initiativ er kjennetegn på menn med stor M... men det samme er erfaringen og følsomheten som skal til for å gjøre det på riktig måte.

- Sondre

onsdag 5. desember 2012

Er du innadvendt?

Når man skal beskrive forskjellige menneskers personlighet er begrepene innadvendt og utadvendt ganske sentrale.

Det typiske utadvendte mennesket trives godt i grupper, kjeder seg lett i sitt eget selvskap, søker nye opplevelser og trenger at det skjer noe hele tiden... det typiske innadvendte mennesket trives best alene eller sammen med et lite antall nære personer, finner glede i å holde på med soloaktiviteter og blir sliten av for mye folk, styr og stell. Disse to ekstremene plasserer seg på hver side av en skala, og de fleste mennesker vil befinne seg et eller annet sted imellom dem. Hvorfor noen er mer innadvendte mens andre er mer utadvendte finnes det ikke noe entydig svar på; sannsynligvis blir man født med en genetisk tendens mot den ene retningen, som så blir forsterket eller svekket av miljøet man vokser opp i.

Det er mange fordeler med å være innadvendt; det er vanskeligere å kjede seg, man har ofte et rikt og dypt indre liv og en velutviklet evne til å tenke og reflektere. Og tenk så utrolig slitsomt det høres ut å være en Paradise Hotel-fyr som kjeder vettet av seg hvis det ikke er skumparty med rånetechno på full blast hele tiden! Noen ulemper finnes imidlertid også; innadvendte mennesker, og spesielt innadvendte gutter, opplever nok oftere enn utadvendte at det å finne en kjæreste kan virke vanskelig. Her er noen tips i så måte.

1) Det er greit å være innadvendt
Dagens vestlige samfunn holder på mange måter det å være utadvendt for et ideal; i Norge har vi nærmest nasjonale komplekser for hvor "kalde, reserverte og innadvendte" vi er. Slik har det ikke alltid vært, og slik er det fremdeles ikke overalt; i Japan blir det å være brautende og eksponeringshungrig sett på som pinlig og smakløst mens det å ha selvkontroll, balanse og verdighet er idealet.

Personlig tenker jeg sånn her på det: vær deg sjæl. Hvis du er utadvendt er det helt i orden; hvis du er innadvendt er det også greit. Joda, den sosiale, kontaktsøkende fyren som kjenner alle kan være en tiltrekkende type... men har du noen gang hørt jenter bruke ordet "mystisk" om en gutt? "Mystisk" betyr rett og slett "kjekk og innadvendt". Selvsikker i kroppsspråket, ser ikke redd eller utilpass ut, har bra klesstil men sitter i et hjørne og prater med kompisen sin, tilsynelatende uinteressert i resten av festen. Edward i "Twilight" er konstruert for å være "mystisk" på denne måten, det samme kan sies om Christian Grey i "Fifty Shades". Altfor mange innadvendte gutter tror at de må endre personlighet og bli utadvendte; sats på mystisk isteden!

2) "Innadvendt" er ikke lik "passiv"
Selv om det er greit å være innadvendt - det kan til og med gjøre deg mer spennende - må du allikevel ta initativ til å prate med jenter du har lyst til å bli kjent med. Det er rett og slett sånn det fungerer; gutter som ikke gjør noe aktivt for å komme i kontakt med jenter ender opp med å komme i kontakt med jenter veldig sjelden. Du trenger ikke prate med alle på festen, men du må være målrettet i forhold til den eller de jentene du vil hilse på.

For innadvendte kan dette være en utfordring av flere årsaker. En årsak er at man ikke er så vant til å ta initiativ til å prate med fremmede; det kan oppleves skummelt i den grad at man blir så nervøs at man begynner å oppføre seg rart. Måten å håndtere dette på er å lære seg hvordan man tar kontakt, rent konkret, for så å øve på det. Denslags har vi skrevet mye om her på bloggen.

3) "Innadvendt" er ikke lik "snever"
Det å prate med ukjente jenter er også en vanlig utfordring for innadvendte, som gjerne blir oppslukt i diskusjoner om emner de interesserer seg for men som sliter med å finne motivasjon til å prate om været eller hvor folk kommer fra. Dette problemet har også en løsning; den går ut på at man selv må ta initiativ for å lede samtalen inn på noe man finner interessant, og på at man bør gjøre en innsats for å utvide horisontene sine. Mange innadvendte har en tendens til å utvikle snevre interesser; hvis man stadig forsøker å lære noe nytt, sette seg inn i noe man ikke kan så mye om men som man synes virker kult, blir det betraktlig lettere å prate med folk. De temaene vi er interessert i å prate om er ofte de temaene vi kan noe om; en sentral del av oppskriften på kjemi er å finne et tema som engasjerer begge parter, og dersom du selv kan litt om mye blir sannsynligheten for å få det til betraktelig større.




Andreas, som har eksperimentert med det meste når det kommer til sjekking, hadde i periode en ganske unik måte å treffe jenter på; hvis han ikke hadde lyst til å dra på vors og på byen så lot han det rett og slett være. Isteden satt han hjemme og spilte Playstation eller leste bøker til det ble stengetid på byen, så gikk han ned på gata utenfor kollektivet sitt (han bor sentralt i Oslo) og fant en eller flere jenter på vei hjem som han tok med på nachspiel. Mer innadvendt sjekking skal man lete lenge etter, men allikevel traff han flere jenter på den måten enn de fleste utadvendte gutter gjør på et gjennomsnittlig skumparty;)

- Sondre