Podcast: Er du i vennesonen?

Hvordan vet man om man er på vei inn i vennesonen? Svaret får du i den nye episoden av 0330 Sjekkeskolen:

0330 Sesong 2 Episode 6 

Hvis du har iPhone/iPod/iPad, eller iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Hvis du har Android-telefon kan du høre på oss (eller laste ned programmet som mp3) herfra, eller du kan benytte denne RSS-feeden.

-0330

DJ eller bartender = draget?

"Det med arbeid og identitet synes jeg er en ganske interessant ting - hvordan en person tilsynelatende kan bli oppfattet som "kulere" fordi han er DJ, bartender, eller noe lignende, og det har kanskje litt i seg. Men selv om jeg jobber på Burger King i helger for å tjene cash, har jeg aldri opplevd at det blir tolket negativt hvis jeg blir spurt og svarer. Heller mer positivt hvis en viser en viss selvironi over det. Og her begynner det å bli fuzzy, - DJ'er og bartendere er ikke nødvendigvis kule fordi de er DJ og bartendere.

Det er kanskje lettere for de å da spille rollen som en person med god sosial status fordi folk kommer mot de med sånne "fordommer". Beklager litt rotete formulering, dere gutta har sikkert en litt mer ryddig forklaring. Hadde vært et greit enmne for et fremidig blogginnlegg, forresten! :) Hilsen Bananonym."

Det er en klassisk diskusjon. Får man draget dersom man er er DJ eller bartender? Eller hjernekirurg? Eller kan spille gitar? Og hva med penger? Får man automatisk draget dersom man er rik? Eller har fin bil? Hvor går isåfall grensa? Er Mercedes bra nok? Eller trenger man Ferrari? Makt er vel ihvertfall tiltrekkende... men hva slags makt snakker vi egentlig om? Mange gutter blir veldig forvirret over dissse tingene, så derfor tenkte jeg det kunne være lurt å oppklare litt.

Tiltrekning skapes som et samspill mellom flere faktorer: Kjemi og kompatible personligheter er viktig, envnen til å skape spenning ved å flørte likeså. Det samme er guttens evne til å vise tilgjengelighet, ihvertfall i enkelte tilfeller. I tillegg til alt dette må jenta føle at gutten har en viss "verdi"; det er i dette begrepet vi finner forklaringen på spørsmålet til Bananonym, så la oss se bort ifra de andre tiltrekningsfaktorene og konsentrere oss om det.

Hvilke faktorer baserer jenter seg på når de anslår en manns "verdi?" Vi skal gå igjennom de viktigste.

1) Oppførsel
Med måten man er på, "rollen" man spiller, med kroppsspråk, ansiktsutrykk og hvordan man oppfører seg i forhold til andre, signaliserer man hele tiden hvor man plasserer seg selv i det usynlige hierarkiet rundt oss, hvordan man vurderer sin egen posisjon i "flokken". Dette er eldgamle greier med røtter tilbake til stammesamfunnene hvor vi utviklet oss, og vi ser tilsvarende adferd hos andre høyerestående pattedyr. En mann som føler han har en lav posisjon vil f.eks. kanskje stå langs veggen og se på at de andre har det gøy på byen, gjerne med ølen trygt plassert foran kroppen og innsunket bryst; han vil ha svak øyekontakt i samtale, bevege seg mye og raskt. Han forsøker kanskje veldig hardt å være morsom for at folk skal like ham. Andre overkompenserer og blir for "tøffe", klysete eller kjipe; de prøver altfor hardt å stadfeste verdien sin fordi de egentlig er usikre på den, og ender opp med å ødelegge for seg selv. Det er ihvertfall noen eksempler; poenget her er ikke noen fullstendig redegjørelse for kroppsspråk og oppførsel, men snarere å gjøre folk bevisste på at oppførsel og kroppsspråk i stor grad bidrar til hvilken "verdi" man blir oppfattet å ha som gutt.

De fleste menn som tar ødeleggende "roller" og som har en måte å oppføre seg på som signaliserer lav verdi aner nemlig ikke selv at de gjør det; det er bare noe de har kommet inn i, ofte ved tilfeldigheter i oppveksten. Den gode nyheten er at det fint går an å endre på oppførselen sin, begynne å spille rollen til en mann med høy og trygg verdi isteden. For å klare det må man imidlertid bli oppmerksom på hva det er man gjør som ødelegger og hva man burde gjøre isteden.

2) Hvordan andre reagerer på deg
Hvordan andre reagerer på deg, hvor oppmerksomme de er på deg, er en annen indikasjon på posisjonen din i "flokken" og har påvirkning på verdien jenter tillegger deg. Å være "kjendis" er kanskje det mest ekstreme eksempelet; i det du kommer inn i rommet vil alle være akutt oppmerksomme på tilstedeværelsen din, og det hviskes og tiskes i krokene. Jo mer oppmerksomhet du får, jo mer positiv denne oppmerksomheten er og jo høyere verdi de som gir oppmerksomheten har, jo tydeligere vil det påvirke verdien din: når andre mennesker oppfører seg som om du har høy verdi vil jenta også føle at du har det. Det betyr ikke at hun automatisk blir forelsket, det er som nevnt over mange andre faktorer med i spillet, men at en gutt som får mye oppmerksomhet fra andre oppfattes som mer tiltrekkende er det vanskelig å argumentere imot. Man trenger ikke være kjendis; det å være "han som arrangerer festen" kan være nok. Det samme kan det være å være "han mystiske", han som kler seg så bra at jentene legger merke til det eller han som hun hele tiden ser at står og prater med en ny jente. Metoder for å skape denne typen oppmerksomhet er viktige i sjekking. Det vil også være et samspill mellom hvordan andre reagerer på deg (faktor 2) og din egen oppførsel (faktor 1) samt faktor 3, som er neste punkt.

3) Utseende
Det er selvsagt en kobling mellom utseende og verdi. De genene man er født med kan man ikke endre på, selv om det er mye man kan gjøre for å optimalisere det man har fått fra naturens side (trening, grooming, riktig hår/skjegg, ta litt sol, bleke tenner, nappe øyenbryn om nødvendig osv). Heldigvis for oss gutta er jenter i større grad enn oss opptatt av de andre faktorene vi diskuterer i denne artikkelen; dessuten er det også slik at utseende handler også om mer enn gener. Du vil, enten du liker det eller ikke, bli satt i bås basert på stilen din og klærne dine. Enkelte stiler og enkelte måter å kle seg på er assosiert med verdi, fordi jenter har lagt merke til at gutter med høy verdi ofte har en slik stil. Dette har vi skrevet mye om her på bloggen.

4) Bonusfaktorer
Her finner vi jobben din, om du har fet bil, om du har mye penger, om du spiller i band osv. Det er opplest og vedtatt at det er kult å være DJ, at arkitekt er en status-jobb osv... samfunnet rundt oss har fortalt oss det hundrevis av ganger. Alle disse tingene kan gjøre en gutt mer tiltrekkende, men bare dersom han allerede har nok verdi fra de faktorene vi har diskutert over!

Det er litt som med biler; selv om fargen kan være en faktor du legger vekt på vil biltypen være mye viktigere. Du liker kanskje røde biler, men en Volvo 240 fra 1988 er ikke aktuell uansett hvor rød den er. En Golf fra 2005 er kanskje heller ikke den perfekte bilen i dine øyne, men den er grei nok, og da kan hvorvidt den er rød eller ikke bli tungen på vektskålen som gjør at du velger den. Hvis du derimot får mulighet til å få en Lamborgini vil du imidlertid heller ha den, selv om den ikke er rød i det hele tatt. Og hvis du fikk velge helt fritt ville du aller helst hatt en rød Lamborgini. Omtrent slik er det for jenter: "bonusfaktorene" er fargen til bilen, typens øvrige score fra punkt 1 tom. 3 er selve bilen.

Det er mange årsaker til at gutter blir forvirret når det kommer til disse tingene. En av de viktigste er at jenter har en tendens til å bruke ordet "kjekk" når de egentlig mener "høy verdi". Noen gang klødd deg i hodet over hvorfor i alle dager X blir ansett for å være så kjekk? Forklaringen finner du i begrepene over, samt i at du har misforstått hva ordet betyr. "Kjekk" = "høy verdi"; det er ikke det samme som "pen". Selv om "pen" kan bidra til verdi, og selv om "pen" er en veldig enkel faktor å spille på dersom den er tilstede ettersom man ikke trenger å gjøre noe for å utnytte den, er det også mulig å få mye verdi uten å være spesielt pen. Man kan til og med lett være pen men få lav verdi fordi man ødelegger for seg selv utifra de andre faktorene og/eller de øvrige momentene som går under punktet "utseende".

En annen viktig årsak til forvirring er at "bonusfaktorene" også kan skape sekundær tiltrekning gjennom oppmerksomheten de kan gi deg. Det var en komplisert setning, så tillat med å forklare:

Se for deg at du er en helt ukjent DJ som spiller på små klubber et par ganger i året. Hvis du havner ved siden av en jente på bussen og begynner å prate med henne, og så forteller at du er DJ, vil dette påvirke verdien din slik som jeg beskriver under faktor 4 (bonusfaktorene). Dersom du er DJ og spiller på et utested, for så å møte den samme jenta etter settet ditt, vil du få tiltrekning fra både faktor 2 (oppmerksomhet fra andre) og faktor 4 (bonusfaktorene). Det at du er DJ hjalp deg å få tilrekning, men den kraftigste effekten kom indirekte gjennom å sørge for at du fikk positiv oppmerksomhet fra andre og ble et midtpunkt, altså via faktor 2. Den samme gutten kan bli vurdert under "verdiminstemålet" til jenta dersom de treffes på bussen, men over minstemålet dersom de treffer på utestedet hvor han er DJ akkurat den kvelden.

Det å si "jeg spiller i band" er noe helt annet enn å faktisk spille i bandet jenta er på konsert med!

Et annet eksempel: dersom du treffer en jente på byen og forteller at du har en fet bil kommer det til å gjøre fint lite for tiltrekningen du skaper. Du kan potensielt score litt fra faktor 4, men samtidig kan du ødelegge utifra faktor 1 (oppførsel) ved å virke som om du prøver for hardt å imponere (hvilket signaliserer lav verdi). Dersom du derimot ankommer festen i den fete bilen din og parkerer utenfor uten å gjøre noe nummer ut av det, hvorpå folk begynner å prate om deg og blir nysgjerrige på hvem du er... da har du plutselig fått mye mer tiltrekning. Det er imidlertid ikke bilen men det faktum at de andre prater om deg og er nysgjerrige på deg som skaper mesteparten av tiltrekningen! Faktor 2 (oppmerksomhet fra andre) kommer i effekt, faktor 1 (oppførsel) blir ikke ødelagt fordi du ikke virker som om du skryter, og faktor 4 (bonusfaktorene) er den samme. I sum blir verdien mye høyere selv om gutten er den samme.

Vi kan fortsette i det uendelige: å si "jeg spiller gitar" har mindre effekt enn å faktisk spille gitar og bli midtpunktet på nachspiel. Å si "jeg har mye penger" har mindre effekt enn å bruke pengene sine på en slik måte at man skaffer seg mye oppmerksomhet (jf. Petter Stordalen og co. som virkelig har skjønt denne effekten.) Å ha mye makt er først og fremst tiltrekkende fordi makten gjør at andre behandler deg som en med høy verdi; en anonym og ukjent funksjonær i det offentlige kan ha mye reell makt, men det kommer ikke til å hjelpe ham stort med å sjekke damer på et utested. Med kvinner på jobben hans er situasjonen en annen. Det er ikke selve makten som skaper tiltrekning men måten de andre i den aktuelle sosiale situasjonen behandler ham på. Faktor 2 er mektigere enn faktor 4.

Tiltrekning fra faktor 2 blir ofte feilaktig antatt å komme fra faktor 4. Dette er utrolig viktig å forstå; det mange gutter gjør er nemlig å være svært lite effektive i utnyttelsen av faktor 1, 2 og 3 mens de tror de skal kunne skaffe tiltrekning fra faktor 4 (ved f.eks. å prøve å bli DJ eller kjøpe en fancy bil). For all del, faktor 4 kan telle positivt, men du MÅ optimalisere de andre faktorene først! Hva samfunnet sier er status har mye mindre betydning enn den statusen du fremstår med i flokken der du befinner deg.

I lys av dette kan vi også forklare Bananonym sitt eksempel, nemlig at han opplever at det ikke gir en negativ effekt å fortelle jenter at han jobber på Burger King selv om dette er en typisk lavstatus-jobb: det å si at man jobber på Burger King men være fullstendig trygg på det vil kunne gi tiltrekning utifra faktor 1, og i tillegg vil de andre faktorene bli vurdert med mer vekt enn faktor 4. Javnfør med en litt keitete fyr som er kjedelig eller smånerdete kledd og ikke vet helt hvor han skal gjøre av hendene men som er veldig interessert i å prate om at han er juss-student. Her vil Burger King-gutten lett bli vurdert som den mest attraktive til tross for at jenta alltid har sett for seg å gifte seg med en advokat. Det er akkurat som bil-eksempelet mitt over; hadde juss-studenten vært like flink som Burger King-gutten til å utnytte faktor 1-3 hadde han gått av med seieren isteden.

Den "perfekte gutten" scorer full pott på alle faktorer, og selv om det er utenfor rekkevidde for de fleste av oss vil det som regel være mye forbedringpotensiale på alle punkter. Og da snakker vi bare om "verdi"; i tillegg kommer det å jobbe med strategier for å komme i kontakt med jenter, med å bli flinkere til å snakke med dem, til å bygge spenning (= flørte) og til å skape kjemi, til å lese jentas signaler og gjøre de riktige tingene i de riktige situasjonene.

Det sier seg selv at du har mye å jobbe med... men det er jo egentlig gode nyheter:)

- Sondre

Menn som ikke tar hintet

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi gutta kjenner oss igjen i noen av tendensene fra egne, tidligere erfaringer, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i noen av tilfellene eller reaksjonene guttene gir til jentenes tydelige interesse?

Det tragiske med tråden er en del menns store problemer med å ta et hint eller syv. Det fine med tråden er at mange tilfeller og følelser av avvisning ikke er faktiske avvisninger, men til tider ignorante eller bare usikre menn som ikke forventer interesse, og da ikke klarer å se den når den kler seg naken i sengene deres.

Har du noen egne, lignende erfaringer hvor gutta ikke tar det tydelige hintet? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Gylne, men tapte muligheter

Vi har allerede skrevet mye her på 0330 om muligheter, hvordan kunne se og aktivt skape muligheter, at jenter ofte kan være interesserte uten å gi tydelige tegn på det, og at det er den proaktive og optimistiske som er sin egen lykkes smed som ler hele veien til banken. Nå kunne det ha vært gøy å se på noen faktiske tilfeller hvor tegnene er pinlig tydelige, men hvor man enten ikke tørr eller ikke skjønner at man kan ta ting videre.

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi kjenner oss igjen i mange, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i mønsteret blant disse guttene?


Har du noen egne, lignende erfaringer? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Har du selvinnsikt?

Det vi skal diskutere i dette innlegget er VANSKELIG.... og det er VONDT. Selvinnsikt... det å se på seg selv med ærlige øyne og innrømme ovenfor seg selv det som ikke er så lett å innrømme er noe av det hardeste vi mennesker gjør. Samtidig er det veldig viktig... i siste instans er litt selvinnsikt det eneste som kan redde oss fra et liv hvor vi gjentar de samme ødeleggende mønstrene og fortsetter med de samme gamle strategiene som aldri har fungert og aldri kommer til å gjøre det.

Vi mennesker er (heldigvis!) utstyrt med psykologiske mekanismer som beskytter oss. Når noe blir veldig vondt eller veldig ubehagelig å forholde seg til er vi konstruert slik at vi danner oss meninger, forestillinger eller strategier som gjør det vanskelige lettere å bære... vi har innebygde forsvarsmekanismer som hjelper oss å takle ting som er vonde å forholde seg til. I utgangspunktet er dette kjempebra; velfungerende forsvarsmekanismer viktige for en sunn psyke, akkurat som immunforsvaret er viktig for en sunn kropp.

Men akkurat som immunforsvaret ved enkelte sykdommer kan begynne å oppføre seg på måter som er mer til skade enn til gavn kan de psykologiske mekanismene som egentlig er der for å beskytte oss begynne å ødelegge for oss isteden. Man deler gjerne opp forsvarmekanismene etter hvor "modne" eller høyt fungerende de er; lavt fungerende forsvarsmekanismer er ikke bare dårlige til å gjøre jobben sin (altså sørge for at det som er vanskelig ikke fører til altfor mye psykisk lidelse for oss), de lager også masse vansker i interaksjonen med andre mennesker. Det er i psykoanalytisk teori vanlig å dele forsvarsmekanismene inn i fire grupper, og vi skal se på et par eksmpler fra hver av dem.

Nivå 1 - Patologiske
Patologisk betyr som kjent "syk", og mennesker som bruker disse forsvarsmekanismene mye oppfattes ofte som irrasjonelle eller sprut spenna gærne. Et typisk eksempel er fornekting: Når en person nekter å innse det som for alle andre er en åpenbar sannhet eller sågar en ubestridelig faktaopplysning. Patologiske forsvarsmekanismer har en tendens til å kreve at brukeren forholder seg til en annen virkelighet enn det menneskene rundt gjør, og denslags fører selvsagt til problemer.

Nivå 2 - Umodne
Umodne forsvarsmekanismer er ikke like "syke" og forekommer derfor oftere i folk du kan treffe til daglig; det er ikke lenger snakk om ting som får en til å bli oppfattet som klin hakke gal, men allikevel fører bruken av disse forsvarsmekanismene gjerne til at man blir oppfattet som vanskelig eller usympatisk og lett kommer i konflikt med andre. Utagering er et eksempel; personen som utagerer handler på en underbevisst impuls eller etter et underbevisst ønske uten på noen måte å være klar over sin egen motivasjon (siden denne jo er underbevisst). Han kan f.eks. blir svært sint og handle impulsivt etter dette sinnet uten selv å forstå hvorfor... det sier seg selv at slikt kan være både ødeleggende og direkte farlig. Et annet eksempel er projeksjon; brukeren slipper å forholde seg til underbevisste tanker og følelser ved å tillegge andre disse følelsene.

Nivå 3 - Nevrotiske
Disse forsvarsmekanismene er ganske vanlige, og mange av oss bruker dem relativt regelmessig. De har imidlertid et poensiale for å føre til vansker; rasjonalisering, hvor brukeren f.eks. finner unnskyldninger for å slippe å gjøre noe som er ubehagelig er et eksempel. Mange gutter kan ramse opp tallrike årsaker til hvorfor de aldri gjør noe aktivt for å komme i kontakt med jenter selv om de har veldig lyst på kjæreste; ingen jenter er fine nok, lykketrusa ligger hjemme og det er fire dager til Yom Kippur. Strategien hjelper en med å, på kort sikt, unngå noe som oppleves som skremmende og ubehagelig; men på lang sikt er den ødeleggende for det målet man egentlig har. Intellektualisering er et annet eksempel på en nevrotisk forsvarsmekanisme; man hever seg i vaskelige situasjoner opp på et intellektuelt plan og unngår å kjenne på de vanskelige følelsene man ellers ville ha måttet håndtere. Det å redusere sjekking til et "fag" kan være et godt eksempel på intellektualisering; dersom man gjør dette på en slik måte at man fornekter og undertrykker vonde følelser i forhold til seg selv og det motsatte kjønn vil det på lengre sikt kunne ha negative konsekvenser.

Nivå 4 - Modne
De modne forsvarsmekanismene er resultatet av flere år med erfaring og tilpassning. De er ofte basert på mer umodne strategier, men gjennom årene har brukeren tilpasset og tweaket dem så de blir effektive mestringsstrategier ovenfor vanskelige følelser samtidig som de har lite negative konsekvenser for livet og forholdet til andre mennesker. Forventning er et eksempel; man planlegger på en konstruktiv og realistisk måte hvordan man skal håndtere ubehageligheter før de oppstår. Undertrykking er et annet eksempel; man skyver vonde følelser bakover i bevisstheten slik at man kan konsentrere seg om å håndtere den situasjonen man befinner seg i, men fortrenger dem ikke helt slik at man også kan gå tilbake og bearbeide dem på et senere tidspunkt, gjerne ved å prate med noen som står en nær og som man og stoler på.



Og så kommer vil endelig til dette med selvinnsikt. Forsvarsmekanismer er nemlig, per definisjon, ubevisste; vi aner ikke selv at vi bruker dem. De er dessuten ofte ego-syntone; de er blitt en del av det vi anser som våre verdier, vår forståelse av verden, det vi anser som fornuftig. De er rett og slett blitt en del av oss.

Derfor er det så vanskelig å få andre til å innse at de bruker ødeleggende forsvarsmekanismer, selv om disse åpenbart er tilstede og åpenbart fungerer uhensiktsmessig; for det første vil "avsløringen" av forsvarsmekanismen føre til at personen det dreier seg om må forholde seg til alt det vonde forsvarsmekanismen hjalp ham med å holde på avstand, og for det andre føles et angrep på forsvarsmekanismen som et angrep på en selv.

En gutt som sliter med jenter kan f.eks. danne seg et verdensbilde hvor gutter som "sjekker" er sjelløse klyser mens jentene som lar seg "sjekke opp" er skitne horer; vi som ser ham på avstand forstår utmerket godt hvorfor han tenker som han gjør, men allikevel vil vi stort sett aldri kunne "overtale" ham til bedre selvinnsikt. Det å få sine forsvarsmekanismer påpekt av andre medfører gjerne blank benektelse og motargumentering, ofte følelsesladet sådan. Som jeg pleier å si; sinne og ukvemsord er det beste tegnet på at man har truffet et sårt punkt i vedkommendes håndbagasje.

Bak forsvarsverket til den overnevnte gutten kan det f.eks. ligge underbevisste tanker av typen "Jeg er ikke kjekk nok og jenter liker meg ikke." Han ser at andre gutter hooker opp med jenter hele tiden, og han ser at han selv kan gå i lang tid uten å gjøre det samme; da er veien til slike tanker kort.

For å komme forsvaret til livs er det smart å begynne i denne enden; få ham til å stille spørsmål med HVORFOR det er slik at han så sjelden får noe på gang med jenter. Kanskje leser han e-bøkene om flørting og selvsikkerhet, og kjenner igjen feil han selv har gjort... så begynner han å forstå at han har hatt en lite optimal måte å tilnærme seg det motsatte kjønn på, at han aldri har tatt initiativ, at han har kledd seg på en måte som kanskje ikke helt er assosiert med "kjekk og kul". Og plutselig blir han åpen for andre forklaringer på manglende suksess med damene enn at han er stygg og ubrukelig... og SÅ, etter å ha undergravd de underliggende forestillingene, kan man komme forsvaret til livs. Det blir mulig for ham å forstå hvordan tanken om at "alle som sjekker er klyser og jenter som lar seg sjekke opp er horer" er veldig uhensiktsmessig og fører til ødeleggende adferd; forklaringen på hvorfor det har gått så tregt med damene er ikke lenger "fordi jeg er stygg og ubrukelig", den er blitt "fordi jeg har misforstått hvordan disse tingene fungerer", en mye mindre ubehagelig tanke som åpner for at problemet kan gjøres noe med og som således ikke trenger å skjules bak et kraftig forsvar.

Jeez, dette ble mye psykobabbel... neste gang lover jeg å skrive noe lettfordøyelig og artig;) Fred og kjærleik, folkens... glad i dere!

- Sondre

Nerder, sjekking og "Magic the gathering"

Vi har fått et tips fra en leser:

Hei! Dere burde lage en post om denne saken! Linker:

Original artikkel
Reaksjon 01
Reaksjon 02
Reaksjon 03

For de av dere som ikke gidder å lese artiklene skal jeg oppsummere.

Journalisten som skriver den originale artikkelen forteller om sin erfaring med nettdating på den amerikanske siden "OK Cupid". Hun kom etterhvert i kontakt med en tilsynelatende ålreit finanskar og møtte ham.

Underveis i første date nevnte hun at broren hennes var interessert i dataspill hvorpå karen nevnte at han hadde spilt kortspillet "Magic the gathering" da han var yngre. Etterhvert kom det frem at han ikke bare hadde spilt det, men at han var verdensmester. Journalisten beskriver at hun ble skeptisk til denne nerdete aktiviteten, men at de dro på en date til; her begynte hun å forhøre ham omkring spillvanene hans, og fant ut at fyren fremdeles spilte, var med i turneringer og hadde truffet stort sette hele vennekretsen sin i miljøet rundt kortspillet. Det medførte at journalisten dumpet ham og avsluttet artikkelen med å anklage vår nerdete venn for å drive med feilinformasjon i profilen sin i det han fremstilte seg selv som en finansfyr (hvilket han forsåvidt også var) selv om han egentlig var en nerd.

De påfølgende artiklene som det linkes til er reaksjoner på den første artikkelen, hvor journalisten bla.a. kritiseres rimelig heftig for å være kjip, kynisk og fordomsfull. I korte trekk en interessant sak som vi gjerne tar oppfordringen om å kommentere;)

***

La oss begynne med det mest åpenbare: den originale artikkelen er mest sannsynlig skrevet for å provosere. For å få massevis av kommentarer, reaksjoner og klikk. Det er sånt journalister lever av, så ta det du leser på nettaviser med en klype salt. På den annen side kan man selvsagt argumentere for at det ikke gjør forfatteren mindre kynisk, snarere tvert imot; artikkelen hennes kommer nok til å tråkke på selvfølelsen til en hel del gutter som ikke har spesielt bra selvfølelse fra før. For ikke å snakke om fyren hun regelrett outer og dumper i all offentlighet. Men det er egentlig en diskusjon om presseetikk, og har ikke noe å gjøre på en simpel sjekkeblogg.

Kan vi ta med oss noe lærerikt i forhold til sjekking fra denne saken? Jeg skal gå igjennom to momenter og kommentere dem underveis; vi antar at hendelsene journalisten beskriver har rot i virkeligheten, at hun faktisk var inne på de tankene hun forteller om, selv om de sannsynlgivis er "skrudd til" noen hakk for å skape en engasjerende artikkel.

o Forfatterens psykologi og "issues"
En av hovedsakene til at mange får bakoversveis av denne artikkelen er forfatterens tilsynelatende nulltoleranse. Den virker så overdrevet og så negativt ladet, rett og slett litt ute av proposjoner... så fort hun fant ut at fyren spilte et nerdete kortspill ble han umiddelbart uaktuell, slik beskriver hun det ihvertfall. Ikke bare ble han uaktuell... det virker nesten som om hun fikk et behov for å tråkke på ham! Hvorfor? Vel, en mulig forklaring er et ganske vanlig fenomen som jeg vil at dere skal bli oppmerkesomme på.

Noen gang lagt merke til hvordan enkelte folk fra bygda er de som er mest opptatt av å bo på Frogner? Eller hvordan folk fra ganske så trange kår, men som har klart å slå seg opp, kan bli klysete elitister som ser ned på alle med mindre lommebok eller gjør et veldig stort nummer ut av rikdommen sin? Vi mennesker har ofte sider av oss selv som vi skammer oss over, personer vi har vært i et "tidligere liv" men som vi i dag tar sterk avstand fra... og når vi ser de samme tendensene hos andre har vi en tendens til å bli veldig fordømmende og negative. Vi angriper andre for å ta klar og tydelig avstand fra de sidene av oss selv som vi skammer oss over, for å bevise for oss selv at det er et skille mellom oss og dem. Broren til forfatteren er gamer, skriver hun... er det ikke litt påfallende at hun, i forlengelsen av å fordømme fyren hun møtte på date også går langt i å fordømme sin egen bror?! Eller er det kanskje sånn at det egentlig handler om henne? Kanskje var hun selv litt utenfor på ungdomsskolen? En som ikke var så kul? Som så på videregående lærte seg å kle seg, lærte seg sminke, begynte å trene, ble "kul" og tok aktiv avstand fra den hun pleide å være? Det blir selvsagt bare spekulasjon, men tanken er interessant, om ikke annet for å belyse dette fenomenet.

Apropos; noen som har lest "The Game" og hørt betegnelsen "AFC" eller "Avrerage Frustrated Chump?" Dette begrepet er et godt eksempel på det jeg snakker om; gutter som nylig har lært seg mer om sjekking får behov for å latterliggjøre de uerfarne guttene, le av feilene deres og til og med finne på kallenavn som betyr noe ala "gutt som ikke har peiling på jenter". Det de driver med er ikke egentlig å rakke ned på andre, de forsøker å håndtere sider av seg selv som er vanskelige å integrere, sider de vil ta avstand fra... men utad blir det oppfattet som selvgodhet og umotivert hating. Det er viktig å være oppmerksom på denne psykologiske mekanismen, den er en vanlig årsak til at folk oppfører seg ødeleggende og usympatisk uten å forstå det selv.

En annen vanlig psykologisk mekanisme som ofte ligger bak når jenter oppfører seg kjipt og dømmende mot gutter er selvsagt at man dersom man selv har vært interessert i noen som har avvist en kan en få et behov for å gjøre det samme tilbake. Forfatteren har helt sikkert, som mange andre jenter, opplevd å få noen slike nedturer i fleisen; teoretisk sett kan det også være en del av forklaringen.

Poenget mitt er å få dere til å tenke: når mennesker er tilsynelatende umotivert dømmende eller kjipe finnes det som regel en årsak, og evnen til å sette seg inn i andres hode og se etter denne årsaken er et nyttig verktøy dersom man skal forstå sjekking. Det gjør deg bla.a. bedre rustet til å takle avvisning.

o Spillet mellom linjene
Når alt dette er sagt, så tror jeg fremdeles ikke "Magic the gathering" er hele årsaken til at ting gikk som de gjorde. Det er kanskje ikke engang hovedårsaken. Som alltid med sjekking er subkommunikasjonen, spillet mellom linjene, sentralt... og hvordan var egentlig spillet mellom linjene i denne interaksjonen?

Det var han som kontaktet henne. Han inviterte henne med ut på en typisk date, en drink og et teaterstykke, og han gjorde det klart at han var interessert i date uten å gjøre noe forsøk på å finne ut mer om henne først. Fyren forsøkte fra første stund å tone ned "Magic"-interessen sin; han løy sogar og sa at det var noe han hadde drevet med i ungdommen, for så å innrømme at han faktisk var verdensmester. På neste date beskriver forfatteren at hun begynte med et forhør; hun gikk inn for å finne ut mer om forholdet hans til dette spillet, og ettersom fyren lydig lot seg avhøre tenkte hun "strike en, strike to osv."

Fra første stund har denne fyren med adferden sin signalisert at han anser jenta for å ha høyere verdi enn han selv. Han har latt henne gå inn i en rolle hvor hun er den som vurderer og han er den som blir vurdert. Han har adoptert hennes "kart over virkeligheten" fremfor å slenge sitt eget på bordet.

Hva ville en kar som har overflod av interesserte jenter har gjort? En virkelig selvsikker kar som vet at han er en catch? Vel, han hadde SELV gått inn i den rollen jenta tar her; nå må jeg finne ut om det er noen grunn til å dra på date med hun her fremfor alle de andre jeg også kan dra på date med. Han hadde aldri akseptert å date henne før han hadde sjekket at hun ikke var gærrn, hadde et minimum av felles interesser med ham og kanskje til og med om hun hadde flere bilder. Han hadde aldri vært klysete, men snarere hyggelig og respektfull: målet hans hadde jo ikke vært å disse eller fornærme, men å finne ut relevante ting om jenta. Han hadde ikke skrevet "Vis meg flere bilder, jeg dater bare slanke jenter!" men snarere noe som "Eh, men du, har du flere bilder?:)" Signalet han sender med et slikt spørsmål er allikevel ganske mektig... tenk deg selv hva du hadde følt dersom jenta du skrev med hadde bedt om å få se flere bilder av deg!

Han hadde droppet showet og heller møtt henne til bare en drink; han vet at denslags ikke har noen effekt fra eller til, og det å ta med alle jenter man møter på et show høres ut som altfor mye jobb. På date hadde han fortsatt å teste hvorvidt denne jenta var sånn som han liker at jenter er; han hadde ikke trengt å gjøre noe nummer ut av "Magic"-spillingen sin, men dersom det kom opp hadde han fortalt om det og eid det fremfor å oppføre seg som om han ble ferska i noe:

Hun: "Magic? Eh, er ikke det litt nerdete?"
Han: "Neh, jeg syns det er gøy jeg. Jeg skal lære deg en gang;)"
(Pense tilbake på å sjekke om jenta holder mål etter hans standarder, f.eks. ved å sjekke om det er noen spill hun liker)

En fyr som oppfører seg slik får jenta til å føle at det er hun som blir vurdert, hun som må leve opp til en standard, hun som har konkurranse fra andre jenter... eller i det minste at de stiller på like fot og at begge vurderer hverandre.

***

For å få til det overnenvte må man imidlertid ha noen greier på plass. Derfor har jeg lyst til å si litt om sjekking og nerding på generell basis. Spill gjerne "Magic" hvis det er greia di... men sørg for å røre litt på deg også. Jobb med klesstil, væremåte og kroppsspråk... vær en kul fyr med en nerdete hobby som bare gjør ham mer interessant. Da blir du både førstevalget til "nerdejentene" som deler interessen din og aktuell for de "vanlige" jentene som ikke gjør det. For selv om det er greit å ha en nerdete interesse er det viktig å ha litt balanse også; Steve Urkel drar ikke damer, uansett hvordan man vrir og vender på det.

- Sondre (kan ikke "Magic" men vil gjerne lære;)

Spørsmål til 0330?

Vi får mange spørsmål på denne bloggen, og derfor har den luringen Andy laget et slags system for å holde orden på dem.

Hvis du stiller spørsmål i dette skjemaet lover vi å svare på dem i innlegg eller på podcast (som det forøvrig kommer en ny episode av til uka;)

Vi fortsetter selvsagt å svare på ting i kommentarfeltene også, men ulempen med det er at vi ikke alltid legger merke til spørsmål som blir stilt der. Hvis du bruker skjemaet over, derimot, blir spørsmålet ditt lagret i en liste hvor vi til og med kan krysse av om det er besvart. Veldig smarte greier.

- 0330

Overgrep, ledelse og initiativ

Når det kommer til sjekking må gutter og menn leve med et farlig dilemma som har blitt brennende aktuelt den siste tiden.

På den ene siden er det nødvendig å ta initiativ og ledelse. Det er rett og slett sånn det fungerer; jenter tar relativt sjelden initativ selv når de er interesserte, og hvis de gjør det vil de ofte la de avgjørende skrittene, som det å foreslå å finne på noe eller det å eskalere fysisk, være opp til gutten. Som venninna til Andreas sa det: "Nå har jeg vært på fire dater med en fyr, og han har ikke prøvd å kysse meg engang... det her gidder jeg ikke lenger!"

Det å ta ledelsen kan også skape tiltrekning i seg selv.

Jente: "Vi burde ikke gjøre dette..."
Gutt: "Jeg vet, det er helt feil..." (ser henne inn i øynene, smiler lurt og bare fortsetter)
Jente: "Åååh, jeg ELSKER sånne gutter!"

(ekte sitat fra ekte situasjon)

En selvsikker mann som tar kontroll og ledelse, en mann som vet hva han vil og ikke lar seg stoppe av forsiktig nøling... for mange jenter, og i den riktige settingen, er denne situasjonen en fantasi.

Problemet er bare at for andre jenter, i andre settinger, kan den oppleves som et overgrep.

Noen gutter blir for snille og for redde; de ender opp med å se alle jentene forsvinne til gutter som tar mer initativ og som tør å lede. Andre gutter går for langt; de ender opp med å utøve ubehagelig press eller det som verre er. Som vanlig handler alt om å finne den riktige middelveien, og i så måte skal vi diskutere noen viktige momenter.

Punkt en er å være klar over hva man ALDRI kan gjøre.

o ALLE former for omgang med jenter under 16 kan man glemme, med mindre man selv er like ung. Hvorvidt vedkommende ville være med på leken eller sogar tok initiativet til den er komplett og fullstendig irrelevant.

o Man skal også være forsiktig i situasjoner hvor man har møtt en jente på grunn av en posisjon, et verv eller en stilling man har... ihvertfall dersom maktubalansen og/eller aldersforskjellen er veldig stor. En kul, kjekk lærer på 28 kan ikke innlate seg med en elev selv om hun går sisteåret på videregående og er kjempeforelska i ham.

Utover forhold som omfattes av disse to punktene er det selvsagt ikke noe galt i at en eldre mann er sammen med en yngre kvinne eller omvendt. Læreren kunne fint ha datet den overnevnte jenta dersom han hadde truffet henne på byen og ikke vært læreren hennes. Allikevel er det to punkter til som bør diskuteres; hvordan man går frem når man tar initiativ og ledelse er nemlig alfa og omega.

Punkt to handler om å være flink på grunnleggende sjekking. Det som fører mange menn ut i problemer er at de ikke bygger opp flørtingen sin gradvis. De kommer med påskudd om å jobbe med noe eller gjøre et eller annet av platonisk karakter for å få jenta på tomannshånd, for så å plutselig hive seg over henne; de poserer som venner og prater om været før de plutselig skifter gir og blir til klåfingra griser. Det er amatørsjekking i sin mest klassiske form.

Å ta initiativ og ledelse på en bra måte handler om å gjøre ting trinnvis. Det begynner med måten man ser på henne på, alt når man hilser for første gang; det er subtilt og mellom linjene, men samtidig sender man et signal hun kan fange opp. Hvis hun ikke virker ukomfortabel kan man gå videre... f.eks. ved å se om hun er komfortabel med å snakke om ting som har en viss ladning. Det er ikke snakk om griseprat, men om temaer som gutter vs jenter, sjekking, hvem som er pene/kjekke osv. Så kan man se om hun er komfortabel med å bli med litt bort fra de andre, f.eks. stikke ut og røyke... så forsøke seg med å stå nær henne eller stå slik at armene/bena kommer i lett berøring... og slik går det videre. Hele veien ser man på hvordan jenta reagerer; dersom hun blir ukomfortabel vil hun bidra lite i samtalen, kikke mye vekk, virke stiv eller nervøs og forsøke å unnskylde seg ved å si at hun må på do, finne venninna si eller lignende (dersom hun er interessert og faktisk må på do kommer hun til å spørre om du blir stående slik at hun kan finne deg igjen). For hvert eneste trinn må du være obs; du kan ikke vite hvor grensene hennes går, og selv om hun er tiltrukket av deg og vil være med deg hjem kan det hende at hun plutselig får kalde føtter. Du må hele tiden holde et øye med reaksjonene hennes, og dersom hun blir rar, nervøs eller ukomfortabel bør det ringe noen varselklokker... og du bør uten problemer og uten å bli snurt eller sur trekke deg tilbake til et lavere "flørtenivå" for å se om hun blir komfortabel igjen. Blir hun ikke det må du være gentlemann og legge deg på sofaen.

Kort sagt: man spiller med åpne, om enn subtile, kort fra første stund, viser gjennom flørting at man er hypp, forsøker å bygge opp den rette stemningen og ser om hun vil være med. Det er noe helt annet enn å posere som en venn eller en kollega for så å hive seg over henne.

Punkt tre handler rett og slett om ALKOHOL. For å si det enkelt; alkohol og sjekking hører ikke sammen. Det å drikke seg full gir deg én fordel, nemlig at du tør å ta initiativ; for alt annet er det en ulempe. Du blir dårligere til å flørte og dårligere til å se signalene hennes... du blir til og med styggere, med rødmusset hud og sløvt ansiktsutrykk. Og apeinstinktene som tar over i det hjernebarken drukner i vodka og battery skal vi ikke prate om en gang. Gå inn for å kutte kraftig ned på alkoholen når du sjekker, ta gjerne to øl men sørg for å drikke mer vann og kaffe. Ligg FREMFOR ALT unna spriten. Er du redd for å ta initiativ bør du øve på det fremfor å drikke deg til mot.

Det var noen ord om ting gutter egentlig burde lært av faren sin mens de var små, men som mange voksne menn synes å ha tungt for å skjønne. Det å ta ledelse, kontroll og initiativ er kjennetegn på menn med stor M... men det samme er erfaringen og følsomheten som skal til for å gjøre det på riktig måte.

- Sondre

Er du innadvendt?

Når man skal beskrive forskjellige menneskers personlighet er begrepene innadvendt og utadvendt ganske sentrale.

Det typiske utadvendte mennesket trives godt i grupper, kjeder seg lett i sitt eget selvskap, søker nye opplevelser og trenger at det skjer noe hele tiden... det typiske innadvendte mennesket trives best alene eller sammen med et lite antall nære personer, finner glede i å holde på med soloaktiviteter og blir sliten av for mye folk, styr og stell. Disse to ekstremene plasserer seg på hver side av en skala, og de fleste mennesker vil befinne seg et eller annet sted imellom dem. Hvorfor noen er mer innadvendte mens andre er mer utadvendte finnes det ikke noe entydig svar på; sannsynligvis blir man født med en genetisk tendens mot den ene retningen, som så blir forsterket eller svekket av miljøet man vokser opp i.

Det er mange fordeler med å være innadvendt; det er vanskeligere å kjede seg, man har ofte et rikt og dypt indre liv og en velutviklet evne til å tenke og reflektere. Og tenk så utrolig slitsomt det høres ut å være en Paradise Hotel-fyr som kjeder vettet av seg hvis det ikke er skumparty med rånetechno på full blast hele tiden! Noen ulemper finnes imidlertid også; innadvendte mennesker, og spesielt innadvendte gutter, opplever nok oftere enn utadvendte at det å finne en kjæreste kan virke vanskelig. Her er noen tips i så måte.

1) Det er greit å være innadvendt
Dagens vestlige samfunn holder på mange måter det å være utadvendt for et ideal; i Norge har vi nærmest nasjonale komplekser for hvor "kalde, reserverte og innadvendte" vi er. Slik har det ikke alltid vært, og slik er det fremdeles ikke overalt; i Japan blir det å være brautende og eksponeringshungrig sett på som pinlig og smakløst mens det å ha selvkontroll, balanse og verdighet er idealet.

Personlig tenker jeg sånn her på det: vær deg sjæl. Hvis du er utadvendt er det helt i orden; hvis du er innadvendt er det også greit. Joda, den sosiale, kontaktsøkende fyren som kjenner alle kan være en tiltrekkende type... men har du noen gang hørt jenter bruke ordet "mystisk" om en gutt? "Mystisk" betyr rett og slett "kjekk og innadvendt". Selvsikker i kroppsspråket, ser ikke redd eller utilpass ut, har bra klesstil men sitter i et hjørne og prater med kompisen sin, tilsynelatende uinteressert i resten av festen. Edward i "Twilight" er konstruert for å være "mystisk" på denne måten, det samme kan sies om Christian Grey i "Fifty Shades". Altfor mange innadvendte gutter tror at de må endre personlighet og bli utadvendte; sats på mystisk isteden!

2) "Innadvendt" er ikke lik "passiv"
Selv om det er greit å være innadvendt - det kan til og med gjøre deg mer spennende - må du allikevel ta initativ til å prate med jenter du har lyst til å bli kjent med. Det er rett og slett sånn det fungerer; gutter som ikke gjør noe aktivt for å komme i kontakt med jenter ender opp med å komme i kontakt med jenter veldig sjelden. Du trenger ikke prate med alle på festen, men du må være målrettet i forhold til den eller de jentene du vil hilse på.

For innadvendte kan dette være en utfordring av flere årsaker. En årsak er at man ikke er så vant til å ta initiativ til å prate med fremmede; det kan oppleves skummelt i den grad at man blir så nervøs at man begynner å oppføre seg rart. Måten å håndtere dette på er å lære seg hvordan man tar kontakt, rent konkret, for så å øve på det. Denslags har vi skrevet mye om her på bloggen.

3) "Innadvendt" er ikke lik "snever"
Det å prate med ukjente jenter er også en vanlig utfordring for innadvendte, som gjerne blir oppslukt i diskusjoner om emner de interesserer seg for men som sliter med å finne motivasjon til å prate om været eller hvor folk kommer fra. Dette problemet har også en løsning; den går ut på at man selv må ta initiativ for å lede samtalen inn på noe man finner interessant, og på at man bør gjøre en innsats for å utvide horisontene sine. Mange innadvendte har en tendens til å utvikle snevre interesser; hvis man stadig forsøker å lære noe nytt, sette seg inn i noe man ikke kan så mye om men som man synes virker kult, blir det betraktlig lettere å prate med folk. De temaene vi er interessert i å prate om er ofte de temaene vi kan noe om; en sentral del av oppskriften på kjemi er å finne et tema som engasjerer begge parter, og dersom du selv kan litt om mye blir sannsynligheten for å få det til betraktelig større.

Andreas, som har eksperimentert med det meste når det kommer til sjekking, hadde i periode en ganske unik måte å treffe jenter på; hvis han ikke hadde lyst til å dra på vors og på byen så lot han det rett og slett være. Isteden satt han hjemme og spilte Playstation eller leste bøker til det ble stengetid på byen, så gikk han ned på gata utenfor kollektivet sitt (han bor sentralt i Oslo) og fant en eller flere jenter på vei hjem som han tok med på nachspiel. Mer innadvendt sjekking skal man lete lenge etter, men allikevel traff han flere jenter på den måten enn de fleste utadvendte gutter gjør på et gjennomsnittlig skumparty;)

- Sondre

Er du glad i jenter?

Som jeg har vært inne på før, så er vi gutta i Gode Vibber en veldig sammensatt gjeng. Vi har ekstremt lite til felles med hverandre, annet enn at vi skriver blogg og holder kurs sammen.

Men er det EN ting vi virkelig har til felles, så er det at vi er lidenskapelig glade i jenter. Jeg snakker ikke nødvendigvis om fysisk tiltrekning, men en umettelig fasinasjon for jenter og "jente-universet". Det er heller ikke snakk om å putte jenter på en pidestal, hevde at jenter er "bedre" enn gutter eller noe sånt, det er egentlig snakk om å omfavne den inspirasjonen og energien jenter gir oss som menn. Og jeg tror det er noe alle menn har i seg, men at mange lukker det ute. Enten ved å avskrive jenter som en reell mulighet ("Jeg er jo ikke noe bra, så hvorfor skal jenter gidde å tilføye livet mitt noe?"), eller ved å være bitter og arrogant ("Jenter er jo fucka i hue, så hvorfor skal jeg gidde å la de tilføye livet mitt noe?").

Det er flere grunner til at jeg har lyst til å ta det opp som tema. En åpenbar grunn til at jeg tar det opp her på bloggen er at en god instilling til jenter gjør deg mer attraktiv som mann. Å være glad i jenter signaliserer at du er trygg, tillitsfull, at du har gode erfaringer med jenter og det gir deg en VERDI i form av at jenter føler seg verdsatt. Men den viktigste grunnen til at jeg mener det er viktig er at det gjør tilværelsen bedre for DEG. Som jeg var litt inne på i en tidligere artikkel om seksualitet, så er alt for mange menn motivert av bekreftelsen fra andre menn fremfor opplevelsen og samspillet med jenter. For mange er det viktigere at kompisene SER at du er populær hos jenter enn at du faktisk har det GØY med jenta du sjekker opp.

Det er også litt viktig å lære seg å sette pris på de forskjellene som faktisk finnes blant kvinner og menn. Jeg hører ofte gutter si at "Jeg synes alle jenter er så jævla kjedelige å prate med. De bryr seg jo bare om helt trivielle og kjedelig ting. Det er jo umulig å holde en samtale om noe som faktisk har noe av betydning". Det morsomme er at AKKURAT DET SAMME sier mange jenter om gutter! Istedet for å irritere seg over at ikke alle jenter synes fluefiske eller den nye mod'en til CS er så spennende å snakke om, så utnytt heller tiden sammen med jenter til å snakke om ting du vanligvis ikke kan snakke med kompiser om. Fluefiskeprat er jo akkurat det du har kompiser til! Og istedet for å irritere deg over at dama di ikke er like flink som deg til å følge bruksanvisninger, så sett heller pris på at hun er sylskarp sosialt og kan komme med verdifulle betraktninger og råd rundt ting du er analfabet på.

-Andreas (glad i jenter)

Kinotrikset - oppklaringer og vanlige feil

Noen som leste det forrige innlegget mitt, hvor Arne (18) skrev om en jente han hadde fått kontakt med men som han ikke kom noe videre med? Vel, her er neste del av historien... og det virker som om Arne, akkurat som flere av dere andre, heller ikke har fått med seg de fine nyansene i "kino-trikset" mitt. Slik er det forresten ofte med sjekking... man kan komme med råd og oppskrifter, men så må folk få prøve seg i praksis, og da gjør de ofte feil. Det er jo slik man lærer! Hadde det bare vært å lese en bok hadde det ikke vært noe poeng med hverken bootcamper eller øving.

Takk for svar! Jeg har fortsatt litt med prating over face, og vi kom innpå det med kino. Samtalen gikk noe sånn som dette:

Meg: Åh, søren heller, fikk ikke tak i premierebilletter til XXX. Har så lyst å se den. Elsker de filmene.
Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D
Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.
Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og
Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer.
Hun: Ja, det hadde vært kjekt :)

Tenkte å nevne etter helgen at jeg har tenkt å se den f.eks. "onsdag" (ikke bestemt meg hvilken dag eller noe) neste uke og så nevne at hun kan være med om hun vil. Regner med at om hun ikke vil så ser jeg den med noen kompiser, men om hun sier ja så bør jeg kun gå med henne? Hva om hun sier noe som "Å, jeg kan ikke på onsdag, har håndballtrening da... skulle tatt det på torsdag!" Burde jeg da sagt "Ja, jeg kan torsdag også siden verken jeg eller kompisene mine har bestilt billetter enda"? Hva hadde du sagt?

OK, first up: Det å si "OK, men vi andre bestiller biletter i kveld så da er det for sent å angre" eller noe lignende er noe man sier ETTER at hun har gitt en ganske klar negativ respons på invitasjonen, og BARE i de tilfellene hun gjør det!

Måten man skal spørre på er dessuten

Du: Tenkte se den en dag til uka btw, bare å joine hvis du vil

Her presiserer man ikke dag... dette er VIKTIG! Ser at flere av dere isteden spør "tenkte se den på XXXdag"; da lager dere problemer for dere selv i tilfelle hun vil men ikke kan akkurat den dagen. Hvis hun sier hun er opptatt da eller at hun ikke vet om hun kan bør du nemlig foreslå en annen dag, og det blir litt teit hvis du sier klart at du alt har bestemt deg for f.eks. onsdag.

Når du ikke presiserer dag kommer hun vanligvis til å spørre

Hun: Når da?

Du: Onsdagish?

Du sier det som om du hadde løse planer om denne dagen men ikke hadde bestemt noe; det er forskjellen mellom dette og det å si "tenkte å se den på onsdag..." Spør hun ikke hvilket dag, men bare sier at det hadde vært hyggelig (skjer sjelden imo), så foreslå en dag allikevel (Hva med onsdagish?).

Hvis hun nå sier hun ikke er sikker på onsdag/ikke kan på onsdag foreslår du en annen dag:

Hun: Åh, er ikke helt sikker på onsdag, mulig jeg skal XXX...

Du: OK, torsdag eller søndag da?

Dersom hun nå ikke kan noen av dagene, og heller ikke selv tar initiativ til å si at dere kan se den i neste uke isteden, så er hun mest sannsynlig ikke interessert. NÅ er det på tide å komme med...

Du: OK, men vi andre tenkte bestille biletter i kveld, så da blir det for sent å angre.

Nå har hun fått såpass mange sjanser at hun sannsynligvis ikke er hypp... da kan du trekke deg ut med denne bemerkningen, og hun kan ikke vite sikkert om du spurte bare for å være høflig. Hun kan kanskje mistenke at du gjorde det fordi du var hypp, men hun kan ikke vite sikkert. Det er derfor dette er rutinert flørting; ting sies mellom linjene på en slik måte at det ikke blir kleint dersom den ene parten ikke er hypp!

I samtalen til Arne over viser jenta entusiasme når han nevner filmen - hun sier:

Hun: Den nye XXX-filmen? Den vil jeg og se :D

Dette er et tegn på interesse i min bok. Jeg har sagt det før; jenter sender ofte SUBTILE signaler. Det å først adde Arne på Face uten å ha pratet med ham, for så å respondere slik når han snakker om en film... det er faktisk et relativt tydelig tegn. Men hvordan responderer Arne?

Meg: Vi kan jo ta å se den sammen en dag hvis det passer seg, men vi ser nå hva som skjer

Neeeeei! Her skulle du jo bare foreslått en dag, Arne! "Tenkte jeg skulle se den til uka, bare å joine hvis du er hypp"! Så spør hun hvilken dag, og så avtaler dere en dag som passer, akkurat som beskrevet over. Og hvis du ikke hadde tid til å se filmen før i neste uke, hvorfor i all verden tok du opp temaet nå? Det hadde jo vært mer logisk å vente til du faktisk kunne se filmen! Nok en gang gjelder det å ha en plan for neste steg:)

Og se hvordan hun svarer når Arne skriver at han ikke kan se den ennå:

Meg: Ja du må se den! Jeg kan ikke se den før etter helgen pga. jobb.

Hun: Ser den, må nok vente en stund jeg og

Sukk. Når du sier du ikke kan ennå sier hun også at hun ikke kan ennå. Hun formlig ber deg om å invitere henne... her må du få ut fingern og bare finne en dato, Arne! Jeg tror sannsynligheten er stor for at denne jenta er hypp, men jo lenger tid du bruker på å kåle rundt uten å få ordna en date med henne jo større er sjansen for at luften går ut av ting.

Hvorfor forslo ikke Arne en konkret dag over? Vel, det er flere muligheter:

1) Han synes det er litt skummelt å dra på kino med henne, og finner unnskyldninger for seg selv så han kan utsette det. Her er det viktig å være ærlig med seg selv, og enda viktigere å FÅ UT FINGERN og begynne å øve. Motgiften mot å synes sjekking er skummelt er å øve på det, å skaffe seg erfaring! Er man veldig nervøs, så si det: "Jeez, har faktisk litt puls jeg, er litt rart å møtes sånn etter å ha prata på Face da:)"

2) Han overdriver det vanlige sjekkerådet om å ikke vise for mye interesse. Dette er VIKTIG å ikke gå i baret på... så viktig at jeg skal skrive om det i neste innlegg;)

- Sondre

10 ting menn HATER å høre under sex!

Etter å ha snakket med en del kompiser om temaet, har jeg funnet frem til 10 setninger vi gutter ikke liker så godt å høre når vi har sex. Gutter er forskjellige, så denne lista gjelder nok ikke for alle gutter, men alle setningene jeg har funnet fremt til går igjen hos flere av kompisene mine.

Det meste på lista er jo egentlig sagt i beste mening, og jenter er stort sett veldig hensynsfulle og snille mot oss gutter, men det er noe med hvordan vi gutter fungerer som gjør at det blir feil:

1."Fortsett! Ikke stopp!"

Hensikten er jo god. Jenta vil jo bare at du skal vite at hun nærmer seg klimaks og at det du gjør føles godt. Problemet er bare at jenter ikke vet hvor vanskelig det er for oss gutter å kontrollere orgasmen vår, og hvor mye ego vi har i å "holde ut" i akkurat riktig tid. Vi gjør pusteøvelser, tankeøvelser, zen-øvelser og muskeløvelser. Vi biter oss på innsiden av leppa, teller til ti, tenker på bestemødre og matoppskrifter. Når jenta da kommer med setningen "ikke stopp" er det totalt mindfuck. Vi mister følelsen av kontroll, fokuset blir å prestere og å holde ut. Vent til du kommer til det punktet hvor orgasmen er uungåelig, og si heller: "Jeg kommer!" Det er en setning vi liker mye bedre å høre.

2. "Jeg liker best å ha lyset av jeg"

Åja. Men hva om vi liker å ha det på da? Vi gutter tennes i mye større grad av det visuelle enn det mange jenter gjør. For mange gutter er det halve opplevelsen å få se jenta naken. Sex i mørket kan være gøy som avveksling, men HELE tiden? Vi forstår at hun har komplekser for ett eller annet med kroppen sin, men vi gutter ser HELHET, ikke detaljer. For oss spiller det ikke så stor rolle om den ene puppen er litt større enn den andre, at hun har litt brede hofter eller kviser på ryggen. Vi tenner på jenter som føler seg vel med kroppen sin. Det er mye større turnoff med en jente som gjemmer seg bort.

3. "Penisen din er helt perfekt"

I utgangspunktet ikke noe feil med denne eller? Problemet er bare at ALLE gutter har usikkerheter rundt sin egen penis. Er den for liten? Er den rar? Bøyer den for mye mot venstre? For mye oppover? Nedover? Er penishodet i riktig proposjoner til resten? Å si at penisen er helt perfekt tolkes derfor litt som "Den er litt liten, men jeg synes ikke at det gjør noe asså". Det er litt som når en gutt sier "Jeg liker deg sånn du er jeg". Romantisk og fint, men i hodet til jenta hører hun "Du er jo ikke noe fin så klart, men for meg gjør ikke det noe asså". Er den stor, så si det rett ut. Er den passe, så si at den er stor. Er den liten så gi han heller komplimenter for andre ting.

4. "Jeg hadde sex med en fyr som hadde stor penis en gang, og det ble nesten FOR stort"

"Og jeg var sammen med en supermodell en gang, og hun var nesten FOR pen." I vår fantasiverden har ikke jenta hatt sex før hun møtte oss. Og vår penis er den største hun har sett. La oss få lov til å leve i fantasiverdenen vår. Det spiller ingen rolle om det er sant. Om hun så har fetish for små peniser og fobi mot store. Vi har ikke lyst til å høre om det.

5. "Er det noe galt?"

Ja, det ser du vel. Men nei, det har ikke noe med deg å gjøre. Og nei, det pleier ikke å skje ofte. Og nei, det blir ikke bedre av å prate om det. Det beste du som jente kan gjøre når en mann sliter med å få den opp er å gi han bekreftelse på at du LIKER han og at dere KOMMER TIL å ha sex senere. Det han vil høre er "Vi kan ligge å kose, og heller ha sex i morgen tidlig?" Det skjer ALLE menn en gang i blant hvis man stresser mye og er ikke et problem ved mindre det skjer hver gang over lang tid.

6. "Det gjør ingenting"

Jo, det gjør det jo. Og falsk sympati er ikke det han trenger nå. Enten det er ereksjonssvikt, at han kom for tidlig eller ikke i det hele tatt så er det noe han har lyst til å ordne opp i på egenhånd. Det eneste jenta kan gjøre for å hjelpe han er å gi han bekreftelse på at hun LIKER han, og tenner på han. Ikke ved å si det, men nonverbalt. De fleste ting menn sliter med seksuelt har både en viss fysisk komponent, og en psykisk komponent. Ofte er det prestasjonsangst eller redsel for avvisning som ligger bak, og det beste er derfor om han har mulighet til å tilfredsstille jenta på andre måter. Det verste jenta kan gjøre er å si "Det gjør ingenting" med et oppgitt og tydelig frustrert ansiktsuttrykk, for deretter å rulle seg over med ryggen til.

7. "Hva holder du på med?"

Noe vi trodde du kanskje likte. Men greit. Da prøver vi noe annet. For gutter er avvisning ekstra følsomt under sex. En mer skånsom måte å si fra at det han gjør ikke er noe du setter pris på er å si "Det er godt når du..." og heller fokusere på de tingene han gjør riktig.

8. "Nei. Jeg er ikke sånn"

Denne er litt vanskelig å forklare, men når jenta sier at hun "ikke er sånn" og at noen seksuelle aktiviteter derfor er uaktuelle, så er det akkurat som hun skaper et skille mellom deg som gutt og henne som "ordentlig" jente. Det er akkurat som om hun plutselig har fasiten på hva som er normalt og riktig, og at du nesten var en særing som forsøkte. Selv om du aldri har tenkt til å forsøke, liker gutten ihvertfall å få lov å ha fantasiene sine intakt. Et "Oi, jeg er ikke helt der enda. Men jeg utelukker det jo ikke en gang i fremtiden" lar oss få lov å fantasere videre.

9. "Ta meg hardt"

Det finnes garantert gutter som elsker at jenter sier sånne ting. Men de fleste gutter foretrekker at det er de som har kontroll, og at det er de som får lov til å ha rollen som den harde og dominante. Et "Ta meg hardt" kan være en mindfuck på mange plan. Det første man tenker er: "Tror hun at jeg tenner på at hun sier det?", deretter: "Kanskje hun ser veldig mye porno?", videre: "Kanskje hun har vært med en gutt før som tente på at hun sa sånne ting?", "Er jeg ikke hardhent nok allerede?", "Kan ikke jeg få lov til å styre litt hvor hardt eller mykt det skal være?", og tilslutt "Forventer hun at jeg skal si sånne ting tilbake?". Denne går også litt på punkt nr 1; det er vanskelig nok som det er å kontrollere egen orgasme. Det er ikke alltid man bare kan "kjøre på hardere".

10. "Hæ? Tenner du på DET?"

Eh..neida, jeg bare tulla. Og det er visst siste gang jeg forteller noen om det. JA, vi gutter er gæerne. JA, vi tenner på føtter, indianerkostymer, englevinger og katteører. Det er ikke alltid like logisk. Men det er jo egentlig kjempebra for jenter at vi gutter vet hva vi tenner på. Gutters fantasier er jo i tillegg ofte gjennomførbare i motsetning til "sex med George Clooney". Sex er intimt og man er utrolig sårbar, derfor føles avvisning av personlige fantasier ofte ekstra sårt. Igjen vil vi heller høre "Oi. Jeg er ikke helt der enda, men jeg utelukker jo ingenting en gang i fremtiden".

-Andreas

PS: Har du noen erfaringer rundt sex du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

Et ganske typisk spørsmål

Jeg var på en fest for en stund siden. Dagen etterpå la en jente på skolen min som var der meg til på facebook. Jeg hadde aldri snakket med henne, men tenkte hun bare la meg til siden vi gikk på samme skole . Noen uker senere tok jeg kontakt på facebook når jeg kjedet meg. Vi diskuterte noe musikk da vi trener på samme sted og musikken som var der var temmelig dårlig. Etter denne lille episoden begynte vi å snakke litt på facebook i ettertid. Samtalene var ikke så store, men de gikk lett. Noen ganger tok hun iniativ til samtaler, andre ganger jeg. Helt utav det blå sa hun en dag at hun hadde drømt om meg (som starten på en samtale). Jeg ble riktig nok litt forbauset fordi jeg rett og slett synes det er rart å bare si sånt til en du ikke kjenner. Jeg prøvde å virke litt "cool" og spurte om drømmen og litt. Uansett luktet jeg interesse fra hennes side.

Jeg tenkte å følge rådet jeg hadde lest en tid tilbake med å ikke snakke for mye på facebook, da stemningen ofte blir rar og klein når man møtes face to face. Dette er også av egen erfaring og ikke bare noe jeg hadde lest når jeg tenker meg om. Tenkte å heller snakke med henne når vi trente sammen. Problemet var at vi aldri møttes på treningssenteret.

Nå, kanskje en og en halv måned etter "drøm-episoden" er det lite snakking på facebook. Jeg tar så og si alltid iniativet til chatter, samtidig som jeg prøver å ikke snakke for mye eller mase. Sitter her og tenker at jeg kanskje har ødelagt sjangsen min selv uten å ha prøvd skikkelig. Føler liksom også at kanskje hun vil jeg skal ta initiativ hele tiden slik at hun får en slags "bekreftelse" på at jeg er interessert, siden jeg har tatt det litt chill med snakkingen på facebook.

Forventer ikke at du kan fortelle meg om sjangsen er der eller ikke, eller om den noen sinne har vært der, men håper på at du kan komme med et råd eller to om hvordan jeg kan prøve å få kontakt i virkeligheten, og ikke bare facebook. - Arne (18)

Wow, dette er en klassiker; en variant av gode, gamle "Gutt treffer jente, de får en bra tone, tiden går uten at noen gjør noe for å bevege forholdet videre til neste nivå og det ender med vennskap eller at ting bare koker ut i kålen."

Jenta i historien addet altså Arne på Face, til tross for at de ikke hadde pratet sammen... da er det ikke helt usannsynlig at hun kanskje er litt hypp. Jeg ville ihvertfall sjekket om hun samtidig hadde addet mange andre som var på samme fest... hvis ikke tenker jeg ihvertfall sannsynligheten er stor for at hun liker Arne. Uansett; hvorvidt man fikk kontakt på denne måten, møttes på byen, på skolen eller på loppemarked spiller ingen rolle... veien videre handler uansett om å:

1) Øke flørtingen mellom dere
2) Skape fysisk kontakt

Kommer man seg ikke videre på denne veien blir man lett stående i stampe, og luften går ut av det som engang var av spenning. Det blir "kleint", som Arne sier selv... eller man ender med å bare bli venner

Jenta synes ofte hun har tatt masse initiativ og sendt et signal bare ved å adde deg på Facebook. I denne historien virker det heller ikke usannsynlig at hun også forsøkte å flørte ved å si hun hadde drømt om ham... sannsynligheten for at hun føler hun har gjort sitt og at det er Arne sin tur til å ta neste skritt er nok stor. Generelt flørter mange jenter nemlig slik:

1) Vise små tegn på interesse
2) Satse på at gutten gjør resten av arbeidet

Som gutt er du derfor ofte nødt til å ta ledelsen for at noe skal skje!

Et av problemene til vår venn her er at han er for tilbakeholden med initiativ og at han ikke har noen plan (utover å satse på å støte på henne på treningssenteret). Dette er ganske typisk; tanken er liksom "tilbringe så mye tid som mulig rundt henne og håpe at noe skjer"! Det er ikke optimalt; man bør ha en klar strategi helt frem til "målstreken", for å være litt vulgær.

Hvorfor er det en litt dårlig plan å satse på å møtes på treningssenteret? Vel, først og fremst fordi hvorvidt man møtes eller ikke er helt opptil tilfeldighetene. Og dersom vår venn nå hadde møtt jenta der, hva hadde skjedd? De hadde pratet litt, og så hadde det mest sannsynlig blitt "men jeg må trene litt til jeg... eh, jepp, vi prates!" Dette hadde mest sannsynlig ikke tatt forholdet noe videre... det hadde, akkurat som det å prate på Face i det evige, blitt et sidespor. Neste skritt er jo å komme i en setting hvor man har tid og mulighet til å flørte og etterhvert eskalere fysisk! Det har man ikke egentlig på treningssenteret. For all del... han kunne invitert henne med på noe når de møttes der, men dette kunne han like gjerne gjort i en chat på Face. "Møte henne på en fest" eller på byen ville også være alternativer som mange satser på, men de er bare litt bedre slik jeg ser det, siden man lett blir utsatt for distraksjoner og konkurranse. Det beste er å finne på noe one on one.

Dersom jeg hadde vært i denne situasjonen hadde jeg brukt en av mine yndlingsstrategier; den egner seg spesielt godt på jenter man går på skole med eller jobber med, slik tilfellet er her. I kanskje den andre samtalen (ja, så tidlig!) hadde jeg begynt å prate om en film som går på kino:

"Ah, sett traileren til den nye [insert name her]-filmen ell? Så sykt kul ut!"

Så hadde jeg snakket med henne i et par minutter om denne filmen, kino eller noe annet som hadde med saken å gjøre... så hadde jeg, nærmest i en bisetning, sagt:

"Tenkte å se den til uka forresten, bare å joine hvis du vil."

Poenget her er at jeg snakker om filmen fordi jeg er interessert i den og så, nærmest for å være høflig, tilbyr henne å være med... dette er noe helt annet enn å spørre "men du, vil du være med på kino en dag?". Du ser forskjellen, ikke sant? Dersom hun er interessert vil hun stort sett alltid svare ja eller foreslå en annen dato/aktivitet... gjør hun ikke det kan du faktisk være rimelig sikker på at hun ikke er hypp. Da kan du evt. si "OK, men vi andre bestiller biletter i kveld, så da er det for sent å angre!"... så virker det som om dere var en gjeng som skulle og du bare spurte for å være høflig.

Når dere møtes før kino gir du henne en klem... dere setter dere i setene, krangler f.eks. litt om armlenet på tull (øke flørtingen, remember?). Etter filmen forelår du på nytt noe du har lyst til helt spontant: "Sulten jeg, bli med å spis noe a!" er et eksempel. (Du har selvsagt sørget for å velge en forestilling som ikke begynner så sent at det blir uaktuelt å finne på noe etterpå... du har en plan, ikke sant?) Her vil jeg som regel forsøke finne på noe som fører til at vi drar hjem til meg... "Jeg har grandis, vi kan stikke og spise den!" f.eks. Andre "påskudd" funker like bra, f.eks. vise henne noe, spille et spill, se en serie, whatever. Poenget er uansett at dersom hun blir med på dette også kan du være helt sikker på at hun er hypp, og samtidig har dere kommet dere til en setting hvor det er naturlig å begynne med fysisk eskalering (som du kan lese mer om i boken om flørting)

Dette er et eksempel på måten jeg gjør ting på... hvis vi sammenligner ser vi at hovedforskjellen er at jeg tar initiativ til å eskalere forholdet til noe mer enn prat og vennskap mye raskere enn vår venn i innlegget over gjør, og at jeg har en helt konkret plan i hodet for hvordan jeg skal komme i mål. Samtidig gjør jeg dette (ihvertfall i følsomme situasjoner som med kollegaer/studiekamerater osv) på en måte som har den fordelen at jeg ikke kan beskyldes for å "ha prøvd meg" i ettertid. Dette er som sagt spesielt for tilfeller hvor jenta er en man jobber med, går på skole med eller lignende... hadde det vært en jente jeg f.eks. hadde møtt på byen hadde jeg nok heller gjort det enkelt og spurt "hypp på å drikke litt vin og skravle en dag/se en film en dag/whatever? Jeg kan XXXdag og YYYdag:)"

Det å ikke ta initiativ, samt det å ikke ha noen plan for hva man skal gjøre når man treffer en jente man liker, er typiske årsaker til at gutter ender opp ulykkelig avstandsforelset i jenter som bare ser på dem som venner... husk, det er alltid bedre å ta initiativ enn å ikke gjøre det, selv om initiativet er klønete og lite smooth. Vær raskt på, og sørg for raskt å finne ut om det er muligheter eller ikke... bruk regelen om at dersom hun ikke blir med på det du foreslår, og heller ikke foreslår en annen dato/aktivitet selv, så er hun sannsynligvis ikke interessert. Jeg sier det igjen, for dette er VIKTIG:

Dersom hun ikke blir med på det du foreslår, og heller ikke foreslår en annen dato/aktivitet selv, så er hun sannsynligvis ikke interessert!

Forsøk til nød en gang til om et par uker, men etter dette kan du bare glemme henne og bevege deg videre... UANSETT hva hun har sagt, UANSETT hvilke signaler du føler du har fått om at hun er interessert. Dersom alle hadde fulgt denne regelen slavisk hadde det vært betraktlig mye mindre ulykkelig kjærlighet her i verden!

- Sondre

Lykkelig barndom, Petter Smart og Zen

Jeg er helt klart en særing. En særing-egenskap jeg har: Hvis du viser meg en hvilken som helst rute fra en hvilken som helst Donald-historie fra et hvilket som helst Donald-blad fra 70-tallet og frem til 90-tallet så kan jeg fortelle deg hele historien. Jeg kan fortelle hvilke karakterer som er med, hva historien går ut på og hvordan det ender. Det er med andre ord en av verdens minst nyttige egenskaper, men uansett, det er en egenskap jeg har. Kall det en gave. Jeg kaller det en forbannelse. Neida. Det er sjelden jeg får bruk for evnen. Og strengt tatt sjelden jeg husker at jeg i det hele tatt HAR evnen. Det er nemlig lenge siden jeg har lest et eneste Donald-blad.

Jeg lærte meg å lese lenge før jeg begynte på skolen, og det kan jeg først og fremst takke Donald Duck & Co for. Jeg satt stort sett og leste Donald konstant. Bortsett fra når jeg lekte med Barbie sammen med bestevenninna mi. Heldigvis fikk jeg lov å være Ken. Nei, nå beveger jeg meg på utsiden av poenget med artikkelen, det skal nemlig handle om Zen.

En Donald Duck-historie går ut på at Petter Smart har funnet opp en maskin som har svaret på alt. Han tester den ved å spørre hvorfor fuglen utenfor vinduet kvitrer. Svaret maskinen kommer med er "Kanskje den er glad, kanskje den er trist, kanskje den bare er litt rar".

For noen dager siden gikk jeg forbi et foreldrepar ute på gata, og de hadde med seg en baby. For å være helt ærlig har jeg i utgangspunktet litt baby-fobi (jeg er redd for å miste de i bakken sånn at de får hjerneskade eller noe annet kjipt), og jeg kjenner aversjon hver gang en eller annen nybakt forelder krever at resten av verden skal stoppe opp fordi de har klart å produsere noe som de fleste andre også klarer å produsere. "Kan dere skru ned musikken her inne? Jeg har en BABY skjønner du?". At resten av kafegjestene kanskje har LYST til å høre på musikk er ikke engang noe vedkommende har TENKT på engang. Alle må jo ha forståelse for at babyen MIN er verdens midtpunkt. Uansett, jeg gikk altså forbi et foreldrepar med en baby. Og babyen var helt sinnsykt GLAD. Han lo skikkelig hjertelig og synes tilværelsen var TOPP.

Så slo det meg: HVORFOR er babyen glad?

Du har sikkert sett sånne tjukkas-Buddah-statuer? "Laughing Buddah"? Mange mener at han ler fordi han er "Enlightened". Personlig tror jeg ikke på noen PERMANENT tilstand av lykke eller "Enlightenment". Og personlig tror jeg ikke det er noe mål å streve etter en sånn tilstand heller, det blir på en måte et paradoks. Men jeg tror at han ler av SAMME GRUNN som babyer. Det vil si; han ler UTEN grunn.

Jeg tror babyen også er glad UTEN GRUNN. Han har ikke rukket å konstruere noe verdisystem enda. Såklart blir han sikkert gretten hvis han ikke får mat på en stund, men han trenger ingen GRUNN til å føle seg supertilfreds og på toppen av verden. Vi "voksne" trenger ÅRSAKER til å føle oss skikkelig bra. Å være LEI SEG uten åpenbar grunn derimot, det er HELT akseptert og har til og med fått et eget navn: Depresjon.

Å være superhappy uten grunn derimot. Det er forbeholdt babyer. Og Buddah.

Hvorfor tar jeg opp dette på en blogg om sjekking? Fordi jenter av en rekke grunner jeg ikke rekker å skrive her tiltrekkes gutter som er TILFREDSE i omgivelsene sine. Det betyr ikke at du trenger å løpe rundt i lykkerus, men at det er et stort pluss om jenta merker at du er fornøyd med tilværelsen. Å være sur og bitter er kanskje noe av det minst attraktive som finnes. Et forhold bør som kjent baseres på å dra hverandre opp, ikke ned.

Å være glad uten grunn kan i begynnelsen føles rart. Det føles akkurat som om du ikke har "lov" til å være glad uten å ha fortjent det først.

Jeg mener ikke at du skal tvinge deg selv til å være glad, eller at du skal "fake" å være glad. Jeg prøver bare å argumentere for at du ikke trenger noen GRUNN for å være glad. Problemet med GRUNNER er at uansett hvor gode de er, så varer de aldri EVIG. Er du superhappy fordi du har fått ny mobil til jul så kommer du kanskje til og med til å bli tilsvarende gretten den dagen den går i stykker eller kompisen din får seg en som er bedre.

Å være glad uten grunn derimot. DET er en grunn som ikke forsvinner med det første.

Jeg synes det bør være helt greit å være glad uten grunn. Og at det bør være helt greit å føle seg på toppen av verden uten nødvendigvis å ha gjort seg fortjent til det først.

-Andreas (kanskje glad, kanskje lei seg, kanskje egentlig litt rar)

Hvordan si fra at man ikke er interessert?

Vi har fått et nytt leserbrev:

Hei hei!

Elsker bloggen!

Du jeg har et spørsmål til dere:)

Det har seg slik at jeg har flere gutter som er interessert i meg (som alle andre). Problemet mitt er at jeg ikke har lyst til å møte folk jeg ikke er interessert i. Når gutter spør meg om vi skal finne på noe sier jeg derfor nei hver gang. Men guttene tar ikke hintet? Og jeg har så dårlig samvittighet når jeg sier til dem på en pen måte at jeg ikke er interessert når jeg har sagt det. Kan du gi meg et tips på hva jeg bør si, og hvorfor forstår/tar ikke guttene hintet?

Hilsen Anonym 

Hei Anonym!

I et perfekt univers ville det bare vært de guttene du hadde lyst på som hadde prøvd seg. Du hadde dessuten funnet den rette ved første forsøk, og selvfølgelig kjent ekte kjærlighet ved første blikk.

Mange menn (og noen kvinner) som leser brevet ditt kan nok bli litt frustrerte over at du kaller det et problem at mange er interessert i deg. For mange er jo problemet nemlig det stikk motsatte, at INGEN er interessert i de. Likevel er det jo ingen tvil om at dette oppleves som et problem for deg, fordi du får dårlig samvittighet og føler deg kjip når du må avvise de. Det er altså et reelt problem, selv om det også kan ses som et slags luksusproblem.

Men hva sier man til gutter for å få de til å forstå at de ikke har sjans? Litt av problemet er at menn ikke er like flinke til å ta hint som det jenter er. De har ofte problemer med å forstå subkommunikasjon, hva som EGENTLIG blir formidlet gjennom det man sier. En setning som "Jeg har så mye å gjøre fremover, så jeg har ikke tid til å møte deg" betyr jo egentlig "Jeg kan komme på tusen andre ting jeg har mer lyst til enn å møte deg" men på mannespråk betyr det bare: "Jeg har ikke tid til å møte deg akkurat nå, men jeg er sikkert klar igjen om ikke så lenge". Du kan derfor ikke alltid pakke det inn, du er nødt til å si ting ganske rett ut og direkte.

Når det er sagt har jeg noen personlige tanker (som på ingen måte er fasiten) rundt det å ha guttevenner du vet at egentlig er keen på deg. Se for deg følgende tankeeksperiment:

En fyr holder på med en jente. Han vet at hun egentlig ønsker et forhold med han og at hun er kjempeforelska i han. Han er overhodet ikke forelska tilbake, og han vet hundre prosent sikkert at han aldri kommer til å gå inn i noe forhold med henne, men han synes det er digg med bekreftelsen han får gjennom å ha sex med henne. Er det etisk riktig av han å fortsette i samme spor, eller burde han avslutte?

Nytt scenario:

Ei jente har en guttevenn hun henger med ofte. Hun vet at han egentlig skulle ønske at de var sammen og at han egentlig er kjempeforelska i henne. Hun er overhodet ikke forelska tilbake, og hun vet hundre prosent sikkert at hun aldri kommer til å gå inn i noe forhold med han, men hun synes det er digg med bekreftelsen hun får. Er det etisk riktig av henne å fortsette i samme spor, eller burde hun avslutte vennskapet?

Som sagt har jeg ikke noen fasit her, men jeg oppfordrer deg til å tenke igjennom og være ærlig med deg selv om det KAN hende at du innerst inne synes det er digg med bekreftelsen det gir at guttevenner liker deg og at du (underbevisst) kanskje gir de mer håp enn du burde?

Husk at forelskelse ikke er noe man selv kan velge å skru av eller på. Derfor hjelper det egentlig lite hva du faktisk sier til noen som er forelska i deg. Istedet har jeg lyst til å introdusere deg for en "naturlov": Tidagersregelen.

Tidagersregelen er som følger:

a) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn ikke skal forelske seg i deg hvis dere møtes oftere enn hver tiende dag.
b) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn skal fortsette å være forelsket i deg hvis dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag.

Tidagersregelen er ikke hugget i stein, og den sier ingenting om hva som garantert vil skje, men den sier noe om hva du IKKE kan forvente. Avstandsforhold er på ingen måte dømt til å mislykkes, men tidagersregelen sier noe om at avstandsforhold er litt mer usikre enn vanlige forhold. Den sier ikke at det ikke er mulig for gutter og jenter å bare være venner, men den sier noe om at du ikke bør bli overrasket om noen du tilbringer mye tid sammen med etterhvert får følelser for deg.

Så hva kan du bruke tidagersregelen til i forhold til guttevenner som egentlig er forelska i deg? Jo, du trenger bare å passe på at dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag, så vil tidagersregelen sørge for at han forelsker seg i noen andre i mellomtiden. Lykke til!

-Andreas

P.S: Hvordan håndterer DU guttevenner som viser interesse? Diskutér i kommertarfeltet!