Leserbrev:
Hei,
Jeg er 30 år og dater en på mann på 35. Jeg har en datter på 1 år, han en datter på 4 år. Vi bor i forskjellige byer, men flyr noen ganger i måneden for å se hverandre.
Kjent han siden august. Han har møtt min datter. Jeg har ikke møtt hans barn. Når synest du det bør skje?
Hvordan skal jeg spørre han om vi har en fremtid sammen? Hvordan vet jeg om han vil ha meg? Vil gjerne vite hvor jeg står da jeg har barn...
Han som ringer meg, melding er vi vel ca 50-50 hvem som sender først, vi har sex, han er flink med min datter, han som spør når kan vi seest igjen, han savner meg etc. Men hvordan vite hvor vi står???
HJELP
Mvh
Anonym
Hoisann Anonym!
Det høres ut som dere beveger dere i riktig retning. At han ikke har tatt initiativ enda til at du skal treffe datteren hans trenger ikke bety noe annet enn at han vet med seg selv at han er nødt til å vite 100% sikkert at han ønsker å satse på deg før han vil introdusere datteren for en ny person i livet sitt. Jeg forstår behovet du føler for å vite hvor du har han, sånn at du kan slappe mer av og føle deg trygg på at han er like engasjert i deg emosjonelt som du er i han og at det går "fremover".
MEN det er to ting jeg har lyst til å skrive litt om. Det første er "sjansen for at han får kalde føtter og stikker av" og det andre er "tilgjengelighet vs initiativ".
Sjansen for at han får kalde føtter og stikker av blir ikke automatisk mindre av at han forplikter seg. Det kan kanskje virke litt ulogisk, men det er altså ingen automatikk i at bare fordi dere endrer status på Facebook til "i et forhold" så blir han også mer emosjonelt engasjert. Det kan faktisk være stikk motsatt hvis han føler at det var noe DU ønsket og han sa ja før han var sikker på at han var klar. Og her er vi inne på noe viktig: Menn har ikke like god kontakt med følelsene sine som det kvinner har og trenger derfor rom til å kjenne etter før de faktisk kan VITE med sikkerhet hva de føler. Ikke stol på hva en mann SIER om følelsene sine (det er det nemlig ikke sikkert han vet selv en gang), se heller på hvordan han handler. Hvis det derimot er HAN som tar initiativ til å endre Facebookstatus så er det et kjempegodt tegn, samtidig som han faktisk vil tillate seg selv å føle mer. Og det leder oss til mitt andre poeng:
Tilgjengelighet vs initiativ. Hvis man leser blogginnleggene våre litt kjapt kan man fort få inntrykk av at vi mener at jenter ikke får lov til å vise interesse i det hele tatt og at man bare skal nikke pent og smile og vente på at menn (kanskje) skal få ut fingern på egenhånd. Men det er faktisk nesten det motsatte vi mener; IKKE bli passiv og et "offer for omstendighetene" men vis AKTIV interesse. Med et gigantisk forbehold: Ikke press han til ting som FORPLIKTER han. Vis heller at du er TILGJENGELIG i den retningen du ønsker å ta det videre. Ved å fortelle han at du har lyst til å møte datteren hans viser du at du er tilgjengelig for å ta forholdet i den retningen, og så lenge han føler at det ikke er noe press vil han ta det i den retningen så fort han vet at han er klar for det emosjonelt.
En hemmelighet om menn er at "forpliktelsesangst" og "forpliktelsesmani" faktisk er to sider av samme mynt. Den samme mannen som har "fobi mot forhold" kan to måneder senere ofre høyrearmen sin for at jenta han er forelsket i skal bli hans. Menn ønsker som regel å forplikte seg i samme grad som de også er emosjonelt investert. Hvor fysisk tiltrukket han er handler ikke om hvor mye han ønsker å forplikte seg. At han ønsker å ses over tid er et sikkert tegn på at det også ihvertfall er NOE emosjonell tiltrekning også, men hvis han ikke gradvis investerer i deg i form av å la deg møte kompiser og etterhvert familien sin er det et tegn på at noe ødelegger muligheten hans for å utvikle følelser i utgangspunktet, og da gjør det egentlig bare vondt verre om du klarer å få han til å "si ja" til å ta ting i retningen du vil.
Med andre ord er akkurat grad av forpliktelse noe du bør la skje i hans tempo, og heller passe på at dere har det fint sammen og at hovedaktiviteten når dere møtes ikke er sex.
Har du kommentarer eller efaringer du vil dele? Bruk kommentarfeltet!
-Andreas
Fikk en del å tenke på her :) Bra artikkel!
SvarSlett"Hvordan vet du om han vil ha deg?" Det som er problemet er at han vet det ikke selv, og som jente er det VELDIG slitsomt å analysere alt de sier og gjør/ ikke gjør. Vi jenter er lagd for å overanalysere. Men Andreas du sier at jenter skal vise oss tilgjengelig i den retning vi ønsker å ta det videre" jeg ønsker å si dette til en jeg har en historie med fra i fjor og som har fått kontakt igjen(kanskje tilogmed bedre enn i fjor om det er mulig) hvordan skal jeg si det til han uten at han blir stresset at jeg ønsker å se hva som skjer med oss når han kommer hjem fra ferie og at jeg vil ha det "eksklusivt" med han og at det kanskje kan bli oss to? Hva foreslår du?
SvarSlettAt du vil "se hva som skjer og at det kanskje blir dere to" er egentlig implisitt når dere holder på sammen, så det trenger du ikke å snakke med han om. Det tillegger jo ikke forholdet noe som helst annet enn at han kan føle seg tvunget til å handle på følelser før han faktisk vet om de er der.
SlettNår det gjelder eksklusivitet, som i "ikke har sex med andre", så er det det eneste unntaket fra regelen om å ikke kreve at han forplikter seg. Hvis det er viktig for deg at han ikke har sex med andre er du faktisk nødt til å ha tatt det opp for at du skal kunne kreve det av han.
Hei!
SvarSlettDette spørsmålet angår ikke dette innlegget egentlig. Men jeg visste ikke hvor jeg skulle spørre ellers, så jeg spør like så greit her! :)
Jeg og samboeren har vært sammen over ett år nå. Og vi sliter ofte med kommunikasjon når det gjelder følsomme eller 'viktige' ting å snakke om (sånn typisk jentegreier vet du). For eksempel hva han egentlig tenker om meg/oss, hvordan jeg har det, hvordan han har det, jeg vil snakke om ting jeg tenker på (ofte ang. ting som har skjedd i fortiden, som han blir lei av). Men hele greia er at jeg trenger ofte bekreftelse på at han vil bare ha MEG! Og det er grunner til at jeg trenger å høre slike ting, men jeg gidder ikke å gå inn på de nå.
Ja, jeg vet vi bor sammen, og vi har planer for fremtiden. Og jeg vet jo egentlig at han vil ha meg. Men det er ikke alltid nok, pga det som skjedde. Og når jeg trenger å høre det jeg vil høre fra han, er det sjeldent at jeg får høre det. Det gjør meg usikker og lei.. Hva er det meningen at jeg skal gjøre egentlig? Er det vanlig at gutter overser slik snakk, omtrent hver eneste gang? Jeg skulle ønske livet mitt hadde vært en film noen ganger. Der er guttene alltid forståelsesfulle, alltid trøstende osv. Men det er vel helt sikkert ikke normalt, er det vel?
Kjæresten min er også veldig rett fram og ærlig egentlig. Han er ikke den typen som kan si ''aww, du er den fineste jenta i verden!'' Fordi, jeg er jo ikke det heller. Det er jo alltid noen som er penere. Så derfor kan han ikke si slike ting, mener han. Og han har jo egentlig helt rett. Jeg er ikke verdens fineste, ingen er egentlig. Men likevel er jeg usikker på om han synes at jeg er penere enn jentevennene hans feks.. Hvorfor i det hele tatt tenker jeg på noe så dumt? Ja, han har sammenlignet oss før og han har prøvd seg på ALLE jentevennene han hadde før vi møttes.. Han var en player, men han er ikke det nå lenger. Uansett, jeg er usikker. Og jeg vil ikke være det lenger.
Trenger gutter å fortelle jentene sine at de er de vakreste de har sett? Og trenger de å si om igjen og om igjen for å forsikre dama si om at de kun vil ha henne, for å mene det?
Kommer dere til å skrive bok tilsvarende den på 0330.no for oss jentene også?
SvarSlettDet er usikkert enda, men det er langt i fra en umulighet. Uansett så kommer det noe ganske snart til dere jenter som dere kan glede dere til :)
SlettHvordan kan man ta opp eksklusivitet på en måte som ikke legger press på mannen? Jeg synes dette er veldig vanskelig og føler at det fort kan bli oppfattet som om jeg vil ta ting et steg videre. Til opplysning har vi ikke gått hele veien enda, men ganske langt egentlig, og vi kommer til å ta det neste steget ganske snart tror jeg.
SvarSlettDet handler om grensesetting. Du kan f.eks si noe som "jeg har kun sex med menn som bare har sex med meg mens vi holder på, så hvis du har lyst til å ha et seksuelt forhold med meg må du være klar over det. Hvis ikke kan vi fortsette å treffes/date ellers ". Da gir du han et valg ut i fra dine egne grenser, så da er det helt opp til han selv.
SlettTa det opp når dere er alene en gang, helst før dere har sex første gangen. Det er greit å ta det senere også, men det er bare hvis du kan leve med det at han velger ikke-eksklusivitet, hvis han skulle velge det. Seksuell ekslusivitet må man ta opp verbalt, ellers kan man desverre ikke forvente at den andre forholder seg til bare deg om gangen.
Unngå å ta det opp rett før eller rett etter sex da kan han i verste fall føle at man MÅ si ja selv om han ikke mener det i frykt for å få skyldsfølselse eller at det er forventet at han må si det. Ta det i en ikke-seksuell situasjon.
Hei Lars og Andreas :)
SvarSlettHar lest boken deres to ganger nå med stor interesse og litt fortvilelse.... Ser at jeg gjør en del feil, og er usikker om d er fordi jeg ikke er klar for forhold enda (13 års forhold bak meg) og derfor ubevisst tiltrekkes de som ikke vil binde seg heller, ikke truffet en verdig nok enda, liten tid å bruke på menn eller for lav selvfølelse til å takle å bare være elskere. Jeg lurer litt på nettdating.. Hvordan vet jeg om jeg er klar for det(vil jo ikke lure noen)og rett og slett om det har noe hensikt? Jeg er ifølge andre sjarmerende, pen, sexy, elegant og flott(det de fleste sier ikke mine ord), men er veldig få jeg liker som tar kontakt og jeg er vel ikke så flink til å ta kontakt med fremmede. Flere menn som har sagt at de tror menn ikke tør ta kontakt med meg. Tenker selv at jeg bør bli mer bitch egentlig.... Egentlig aldri hatt one night stands, er veldig lite interessert i fremmede på byen og sikkert alt for stolt til å takle å bli avvist. Men når de først er inne gir jeg vel litt for mye, snakker for mye, sliter med at det bare er sex siden jeg i utgpunktet er en veldig seriøs person og vært ute av dette gamet lenge og sikkert trenger en som gir meg mer. Dessuten har jeg en jobb som lett setter meg i en bås, og som menn ofte er veldig interessert i... Burde jeg utelate jobb kanskje? I tillegg og kanskje den viktigste grunnen for meg selv til ikke å prøve å treffe noen.... jeg har nesten ingen tid å bruke på en mann pga jobb hvor jeg er borte i dagesvis og har barna alle fridager fra jobb. Men kan jo være at det finnes menn som er happy med å treffes en gang i uken eller er jeg helt på jordet? Takker igjen for opplysende og givende bok! Blir veldig glad for svar :)
hei ¨
SvarSlettjeg heter rehem eg liker en gutt men eg vet ikke om han liker meg og men han er anledes en de andre gutter han blir flau å snakke med jenter og eg vewt ikke om han liker meg og men eg føler at han liker min venn og eg sa til han før at eg liker han men nå så eg vet ikke om han tro vis eg liker han fortsatt men eg vil virkelig vite vis han liker meg han snakker ikke med meg han prøver ikke å komme nærmere meg men av og til føler eg at han liker meg men problem at eg føler det men tror ikke det dfordi den andre venn er mye fineren meg og mye perfekt og han snakker med hun vis hun ser på han så ser han på hun men vis eg ser på han så han gjore at han ser ikke meg og vis eg går den vei så går han andre veien han prøver ikke å se på meg en gang og vis eg prøver å snakke med han på face så må eg begynne første og han prøver ikke å spør meg noe han bare svar på det eg spør det er helt om g eg vil vite hvem han liker har du svar på det