Leserbrev:
Hei,
Jeg har lest igjennom bloggen deres for å se om jeg kunne finne noen
svar på hvofor enkelte menn må spille såkalte mind games. Dette fant jeg ingen svar på, og jeg skulle derfor gjerne sett at dere skrev en sak om dette til alle oss som lurer, for ja - det er mange av oss.
Jeg har gjennom et halvt år datet en mann (vi er jevngamle). Han viste interesse først og selv om jeg var ganske tilbakeholden den første måneden utviklet det hele seg til noe mer enn vennskap relativt kjapt.
I denne perioden var han åpen og svært fin å være sammen med. Han introduserte meg kjapt for venner og etter et par måneder tok han meg med hjem til familien og på en rundtur innom slekten.
Like før han gjorde dette begynte han imidlertid å oppføre seg rart. Sa ting som at "Jaja, får håpe for din del at jeg ikke blir sjekket opp på byn i kveld", snakket om pene venninner osv. Dette responderte jeg sjelden på, men tenkte vel heller for meg selv at han ikke var noe jeg ville investere for mye i, og etter hvert ble jeg nok litt tilbakeholden følelsesmessig. En gang svarte jeg bare at han fikk sjekke opp en annen jente og stikke. Han ble da svært lei seg og sa at jeg var den eneste for ham. Av disse og lignende grunner føler jeg at han tester meg (tester hvor han har meg). Samtidig som han sier disse tingene tenker han ofte høyt om fremtiden vår - uten at jeg snakker om det overhodet. Han vil at vi skal gifte oss, få barn osv.
Samtidig kan han enkelte ganger plutselig bare slutte å svare på meldinger, chat eller lignende, selv om vi tross alt ikke har overdreven meldingskontakt. Kanskje bare 3-5 meldinger per dag maks!
Selv om han dropper å svare meg, betyr det ikke at jeg sender flere til ham. Da venter jeg heller til han tar kontakt igjen. Spillet hans får med andre ord ingen virkning for ham, siden jeg ikke blir desperat.
Han inviterte meg nylig med på ferie, og fortsatte med å være av og på under ferien - helt til jeg bare ga opp.
Når jeg kom hjem forklarte jeg problemene for ham og avsluttet forholdet umiddelbart.
Etter dette har han kontaktet meg hver eneste dag, han viser masse følelser og sider jeg aldri har sett før. Jeg merker imidlertid at han fortsatt tester hvor han har meg innimellom, og har egentlig bestemt meg for å aldri gå tilbake til ham.
Jeg må kanskje legge til at han aldri har hatt et skikkelig forhold før, og at de fleste jentene bare har stukket fra ham uten å forklare ham hvorfor. Kanskje han har oppført seg på samme måte med dem? Selv om det nå er slutt, har det satt igang en tankeprosess hos meg om hvorfor menn egentlig spiller dette spillet? Hvorfor ikke bare være seg selv?
Det hadde vært kjekt om dere kunne gitt oss lesere et lite innblikk i hvorfor det er slik?
Heisann!
Jeg merker at jeg får litt vondt inni meg når jeg leser dette. Jeg har en sterk mistanke om at det hele rett og slett handler om kommunikasjonsproblemer, hvor begge i utgangspunktet har gode hensikter for hverandre.
Det var selvfølgelig veldig teit av han å si det han sa. Å hinte til at det var andre mulige jenter der ute og at du måte "passe deg" for at ingen andre sjekket han opp har ingenting godt for seg å si, men jeg har en mistanke om hvorfor han gjorde det likevel. Vi mennesker uttrykker våre behov med direkte verbal kommunikasjon, men enda oftere gjennom subkommunikasjon. Vi hinter og snakker mellom linjene, og ofte kan det være vanskelig å forstå hvilke behov det er som ønsker å bli hørt og som ligger bak som motivasjon for det man uttrykker. Ofte er vi heller ikke bevisste på hvilke behov vi selv har og som vi faktisk subkommuniserer gjennom adferd og verbale uttrykk.
I dette tilfellet kan jeg ikke se noen annen grunn til at han sa det han gjorde enn at
han hadde et behov for å få bekreftelse fra deg på hvor tiltrukket du faktisk var i han, og at han enten bevisst eller underbevisst ønsket å se at du ble sjalu eller stressa av tanken på at andre jenter kunne prøve seg og at du kunne miste han. Det er langt ifra en god måte å prøve å få en slik bekreftelse på, men hvis han faktisk er så glad i deg som han senere prøvde hardt å understreke så tror jeg at det var det som var tilfellet.
Tingen er at menn (og også kvinner) trenger å få bevis på at den andre liker en, ut over det åpenbare faktumet at man er av motsatt kjønn.
Menn kan lettere tillate seg å føle emosjonell tiltrekning til kvinner som klarer å vise grunner til at hun liker akkurat han. Dette kan gjøres gjennom komplimenter eller å vise beundring eller takknemlighet for konkrete egenskaper, kunnskaper, interesser, oppnåelser eller handlinger som han har gjort,
som er unikt for han. Får en mann føle at han har fordel ovenfor andre menn fordi han har egenskaper han selv er stolt av øker behovet for å "ta vare på" jenta, forutsatt at han allerede føler en viss grad av tiltrekning. Menn ønsker å være med kvinner som får dem til å føle mestring, og som får dem til å føle at de har en
fordel ovenfor andre menn som vil konkurrere om henne.
Jeg ser for meg at forholdet deres utviklet seg slik:
Gutt ønsker å videreutvikle følelsene han har for jente, men trenger bevis på at hun føler like sterkt tilbake. Gutt tester om hun kan bli sjalu av tanken på at andre jenter sjekker han opp, og håper innerst inne på at hun vil svare med at det hadde vært trist da hun er så glad i han, og at hun frykter at andre jenter såklart vil være interesserte i en catch som han. Jente responderer ikke på kommentarene, og gutt får ikke den bekreftelsen han ønsker. Jente blir mer tilbakeholden, og gutt blir redd for at han begynner å miste henne. Jente bekrefter dette med å be han om å "stikke og finne andre jenter", og han blir kjempelei seg og prøver å overbevise jenta om at det bare er hun han vil ha ved å snakke om fremtiden deres sammen. Jente ser ikke ut til å følge opp interessen hans, og han frykter avvisning og at hun kanskje ikke er ordentlig tiltrukket. Gutt inviterer jente på ferie, men er usikker på hvor interessert hun er tilbake og håper på at hun vil vise litt initiativ til følelser og å knyttes mer sammen. Jente tar til slutt opp sin frustrasjon på at han virker så frem og tilbake, og avslutter forholdet. Dette gjorde han enda mer desperat og trist hvor han prøvde å få henne tilbake, men er fortsatt usikker på hvor interessert hun egentlig er og håper sterkt på å få et bevis på at hun også er forelsket i han.
Denne teorien (som bare er vill gjetting da jeg ikke kjenner til detaljene) støttes av det du skriver på slutten, om at han har tidligere erfaring med jenter som bare har forlatt han uten grunn. I tillegg til det vanlige behovet som alle mennesker har for bekreftelse på at den man er med faktisk ønsker å være med en fordi man er spesiell, og at han har erfaring med å ha blitt forlatt av kjærester (altså at de ikke var like emosjonelt tilknyttet som det han selv var), så tror jeg at han har et veldig stort behov for å få bevis på at jenter er redd for å miste han og å bekrefte at de er glade i han tilbake før han tør å vise det tydelig selv.
Siden jeg ikke kjenner mannen og kun vet det som er skrevet øverst i dette innlegget kan jeg ikke si noe helt sikkert, men jeg stiller meg litt kritisk til om det å bedrive mindgames og å "spille spill" var det som egentlig lå bak. Folk flest har gode intensjoner, de er bare ikke alltid så flinke til å kommunisere behovene sine og å forstå andres behov. Dette blir ofte uheldigvis kombinert med usikkerheter og diverse frykt, og det kan ende opp med såre følelser for begge parter.
Det virker som om fyren i dette tilfellet har klønet veldig i kommunikasjonen sin, men at det faktisk innerst inne var forelskelse og romantiske forestillinger som motiverte han. Han manglet bare kunnskapen og evnene til å forstå seg selv og sine behov, og ikke minst hvordan å kommunisere dette på en sunn måte.
- Lars (som liker å føle seg elsket gjennom genuine komplimenter for noe som er spesielt for meg)
