Daygame - hvordan sjekke på dagtid

I dette innlegget skal vi diskutere det å ta kontakt med en femmed jente på et offentlig sted mens sola skinner. For å sjekke henne opp. Skummelt, ikke sant?

Mange gutter har ikke engang tenkt på det som en realistisk mulighet; men for andre, som vår egen skilpaddeeiende og converse-samlende Anders, er det en hobby.

Dagtidssjekking er på mange måter en helt egen "gren"; settingen og de uskrevne sosiale reglene er annerledes enn på utestedene, på en privat fest eller på en konferanse med jobben. Dette gir dagtidssjekking et unikt sett med utfordringer.

Automatisk skepsis
Når et fremmed menneske tar direkte kontakt med en jente på dagtid vil hun automatisk bli skeptisk. Det er egentlig ikke så rart. Tenk litt over det; de gangene du selv har blitt kontaktet av fremmede på gata har det stort sett vært fordi de vil ha pengene dine eller selge deg noe dritt, fordi de vil lure deg eller ha noe fra deg eller fordi de er alkiser eller gærne. Sånn er desverre virkeligheten, så da er det kanskje ikke så rart at autopiloten i utgangspunktet er stilt på "ignorer".

Andre forventninger 
Det å gå rundt på dagtid er ikke en setting hvor hun anser det som normalt eller forventet å bli kjent med nye mennesker. På byen, på privat fest eller på en annen tilstelning hvor hun er deltager er det annerledes; der er det å prate med fremmede er en "del av pakka". Til og med hvis hun er på ferie blir settingen annerledes nok til at det å prate med fremmede blir en del av det hun forventer at kan skje. PS: det kan du utnytte når du møter utenlandske jenter på ferie i Norge eller evt. er på ferie selv.

Ikke "lov" å bli sjekket opp
Det å "bli sjekket opp" av en gutt er i utgangspunktet ikke noe jenter har "lov" til å gjøre. Selv på byen kommer du til å gå på en smell med mange jenter hvis du blir for "sjekkete"; på dagtid kan du gange effekten med hundre. "Han der som sjekker på dagtid" er GÆÆRN, det vet alle.

Stor fallhøyde
Det å gå bort til en jente på byen er relativt trygt hvis man kan det; dersom man gjør det på riktig måte vil man være istand til å åpne en samtale i nær sagt 100% av tilfellene, og man kan raskt teste interesse uten at man trenger å spørre henne rett ut eller "prøve seg". Er hun ikke hypp kan man ønske henne en hyggelig kveld videre og vandre videre til neste jente. Dersom du selv hadde vært på et utested og sett en gutt som stadig pratet med nye jenter på denne måten hadde du tenkt "Hvorfor har han der så draget?! Hver gang jeg snur meg prater han med en ny jente!"... selv om fyren egentlig ikke kom så langt med disse jentene. Det samme hadde de andre jentene på stedet tenkt, og det hadde bare økt nysgjerrigheten deres.

På dagtid er settingen annerledes og "fallhøyden" mye større... man kan lett havne i situasjoner hvor man f.eks. prøver seg på jenta i nabosetet på bussen, hun sier nei, og så må man sitte ved siden av henne resten av turen. Samtidig som alle rundt hørte hva som skjedde. Og det er det ingen, inkludert Anders og skilpadda hans, som synes er veldig gøy.

***

Hvordan skal man løse disse utfordringene? Mest nærliggende er det å satse på en "trygg og indirekte" fremgangsmåte; "trygg" betyr at du aldri kommuniserer interesse så tydelig at jenta eller de som eventuelt hører på kan være sikre på om du er hypp eller om du bare er hyggelig, og "indirekte" betyr at du tar kontakt på en slik måte at det virker som om du har en naturlig årsak til å gjøre det. Jeg skal nevne to typiske eksempler.

Marius går rundt i byen og ser etter jenter han vil prate med. Han har en plan som tilsier at han trenger å finne jenter som sitter et eller annet sted, enten alene eller i en gruppe. Han har med seg en veske.

Når han finner en jente som er aktuell setter han seg i nærheten og setter fra seg vesken sin. Så henvender han seg med et smil og sier "Hei, unnskyld at jeg forstyrrer, men jeg må bare ta en telefon... gidder du holde et øye med bagen min?" Så går han for å gjøre det han sa han skulle. Når han kommer tilbake sier han "Tusen takk!" og legger til "Du tok ikke noe vel?" med en spøkefull tone. På grunn av dette "forspillet" er det plutselig mye mer naturlig å prate litt med jenta; videre sier han kanskje noe som:

"Haha, så bra. Men takk ihvertfall. Er du fra Oslo ell? Ah, skjønner. Vet du hva, det er kanskje litt random, men jeg skal arrangere en fest med noen kompiser snart... du virker jo kul, hvis du adder meg på Face kan jeg invitere deg! (gi henne mobil så hun kan skrive navnet sitt). Kult, kanskje vi ses da! Men jeg må egentlig stikke jeg; ha en fin dag a!"

Så kan han velge; enten kan han invitere henne til en fest han faktisk skal ha, eller så kan han bare begynne å prate med henne på Face og så foreslå at hun skal bli med gjøre noe (hun kommer stort sett aldri til å spørre om festen, og gjør hun det kan han si at den ikke ble noe av).

Denne strategien er enkel og rask; dersom Marius gidder kan han i løpet av et par timer treffe ti-tjue jenter på denne måten. Den funker også like bra på grupper av jenter som på en enkelt jente; kanskje til og med bedre. Og dersom man har et par kompiser som gjør det samme kan man regelmessig ha fester hvor man inviterer jentene man har møtt.

Noen ting er det imidlertid viktig å få med seg; man må ta kontakt med et smil og på en høflig måte. Det kan være en utfordring for mange gutter; dersom man selv er litt redd og nervøs kan det bli til at man ser altfor alvorlig ut. Ha fokus på å smile, og ikke bli redd hvis jenta ser skeptisk ut i de første sekundene etter at du prater til henne; det er rett og slett automatisk, og hvis du fortsetter å smile kommer hun til å slappe av. Ikke vær redd for å si "unnskyld at jeg forstyrrer" heller... det er normal folkeskikk. Nok en gang handler det om setting; dette er ikke en privat fest eller et utested.

Det er dessuten selvsagt viktig å ha riktig kroppsspråk, riktig væremåte, alle disse småtingene som hører  hjemme på bootcamp og som jeg ikke klarer å gå igjennom her.

Et siste poeng er å se an hvordan jentene reagerer; gjør man dette med en jentegjeng kan reaksjonen variere fra at de virker veldig korte og uinteresserte til at all deres oppmerksomhet rettes fnisende mot deg. Hvis du begynner, og merker at jentene virker veldig uinteresserte, trenger du ikke gå videre med å ta Facebook.

Det neste eksempelet er enda tryggere og enda mindre skummelt.

Stig har en regel. Hver gang han ser en jente han synes er søt på en buss, på en trikk, på en benk eller lignende, setter han seg ved siden av henne. Han går ikke ut for å speide etter jenter, men følger denne regelen i dagliglivet sitt.

Når han har satt seg ned finner han frem mobilen sin og knotter litt. Så spør han "Unnskyld er du kjent i Oslo? Vet du hvor st. Olavs plass ligger?" Etter at hun har svart sier han: "Ah, OK, takk. Jeg har nettopp flytta hit skjønner du, og jeg skal på et jobbintervju så greit å ikke komme altfor sent!"

Så venter han rett og slett og ser om jenta følger opp med et spørsmål; jenter som er interesserte kan nemlig finne på å gjøre det. Utifra dette er det plutselig kommet igang en samtale, som han kan avslutte med å ta Facebook på samme måte som i det forrige eksempelet. Hvis jenta ikke følger opp med et spørsmål bare gir han seg.

Denne metoden vil gi en ganske lav uttellingsprosent; de jentene som spør videre vil ofte være interesserte, men ikke alle jenter som kanskje ville ha vært interesserte kommer til å spørre videre. På den andre siden er den utrolig trygg og safe, og lett å flette inn i dagliglivet sitt som en rutine. Gjør man dette med en jente i uka blir det 52 jenter i året, og noen av dem kommer man til å ende opp på date med.

***

Det er selvsagt mulig å være mer direkte dersom man er litt viderekommen og har lyst på en utfordring; det kan gå veldig bra, men det kan gå veldig dårlig også. Du kan gå rett bort til en jente og si at hun er nydelig og at du bare måtte prate med henne... men sjansen for at det blir kleint er større enn sjansen for at det går bra. Hvis du skal prøve det kan det faktisk lønne seg å virke litt sjenert, da tilkjennegir du ihvertfall at det du gjør ikke er helt normalt for deg. Du kan også åpne med et rollespill: "Hei, er det du som er blinddaten min? Pusejente89 fra Sukker?" er et gammelt og godt eksempel. Nok en gang, det kan gå veldig bra men det kan også bli veldig kleint.

Personlig synes jeg imidlertid altså det greieste er å holde seg til det trygge og indirekte, enten som beskrevet over eller ved bare å begynne en samtale ved å spørre om noe der dere er: (På butikken) "Eh, kan jeg spørre deg et utrolig teit spørsmål? Er dette en mango?:)" Jeg synes det er praktisk å ta Facebook, men jeg vet at Anders gjerne foreslår spontant å ta en is eller en kaffe isteden. Da vil man bruke mer tid, men utellingsprosenten for de som faktisk blir med er høyere enn for de man bare tar Facebooken til.

Ingen av disse eksemplene er forøvrig noen "fasit", og det er som alltid best dersom du forstår prinsippene, finner på dine egne ord og dine egne forklaringer på f.eks. hvorfor du spør om veien til et eller annet sted.

- Sondre (har ikke skilpadde og kan veldig lite om frukt)