Det er ikke noe uvanlig råd å få dersom man er forelsket i en jente, men som regel er det nok like unyttig som det er velmenende. Ikke fordi det er direkte feil, men fordi det er så uendelig overfladisk og upresist; litt som det klassiske rådet "bare vær deg selv".
Eller som å besvare spørsmålet "hvordan kan jeg bli en bedre fotballspiller?" med "du må være tålmodig og trene hardt".
Bør du virkelig kjempe for jenta du er forelsket i? Og hvordan skal du isåfall gjøre det? Det fornuftige svaret er, som så ofte ellers, "det kommer an på." Vi skal forsøke å bli litt klokere ved å gå igjennom noen konkrete eksempler og analysere dem.
Eksempel 1
Tore og Ingrid har vært sammen i fire år, og samboere i to av dem. Tore elsker dataspill, og det siste året har han brukt mer tid på Minecraft enn i stua hjemme. Ingrid har forsøkt å foreslå at de kan finne på andre ting, men det blir alltid utsatt. Hun har forsøkt å si i fra at hun synes Tore bruker mye tid på PC'en, men Tore har bare nikket og sagt at han skal kutte ned litt sånn at hun skal holde fred. Så en dag forteller Ingrid at hun ikke orker mer og at hun flytter ut.
Tore møter kompisen sin over en øl og forteller om det som har skjedd. "Helvete heller!", sier kompisen. "Du må jo kjempe for henne!" Og det har han helt rett i.
Dette er kanskje det mest klassiske eksempelet hvor man i høyeste grad bør "kjempe" for jenta. Problemet er ikke at Ingrid ikke er tiltrukket av Tore, problemet er at hun er misfornøyd fordi han ikke gir henne nok tid og oppmerksomhet. God, gammeldags romantikk er midt i blinken for å vinne henne tilbake: Tore trenger å fortelle Ingrid hvor fantastisk han synes hun er, hvordan ingen andre kan måle seg med henne, få henne til å forstå at hun betyr mer for ham enn Minecraft.
Eksempel 2
Thomas er 24 år gammel. Han har ikke så mye kontakt med jenter; det hender sånn cirka en eller to ganger i året at han kliner med noen, og de gangene det skjer er det ofte jenta som tar initiativet.
På en bytur for et par måneder siden havnet han ved siden av Tine, en venninne av kjæresten til kompisen til Thomas. De pratet hyggelig sammen, og Thomas la merke til at han likte henne veldig godt. På slutte av kvelden, etter å ha brukt lang tid på å manne seg opp, spurte han Tine om de kanskje skulle finne på noe en dag; Tine svarte at han jo kunne legge henne til på Facebook og så kunne de holde kontakten. Thomas gikk hjem fra seg av lykke, og dagen etter sente han Tine en melding på Facebook. Hun svarte imidlertid ikke. Noen dager senere sendte han en ny melding, og da svarte hun... men hun var ganske kort, og da han spurte om hun ville bli med ut og spise sa hun at hun fikk se litt fordi hun var så opptatt for tiden.
Thomas forteller venninnen sin om situasjonen, og hun råder ham til å fortsette å kjempe for Tine dersom han virkelig liker henne. Det samme gjør onkelen hans, som også kan fortelle at da han traff kona si så hadde hun ikke likt ham med en gang, men han hadde ikke gitt seg og til slutt var de blitt sammen.
Dette er en typisk situasjon hvor det å råde Thomas til å "kjempe for jenta" er fullstendig feilslått. Det vi ser her er adferden til en jente som ikke er interessert men som ikke tør å si det rett ut, og som heller håper på at Thomas skal gi opp hvis hun er kort og unngår å svare. Hun bestemte seg antagelig for at hun ikke var hypp i løpet av den første kvelden de pratet sammen, og det hun manglet for å se på Thomas som en aktuell kjæreste var sannsynligvis tiltrekning. Det at Thomas fortsetter å vise henne hvor interessert han er kommer ikke til å gjøre henne mer tiltrukket av ham, snarere tvert imot.
Historien til Thomas viser at det han trenger å fokusere på er noe helt annet enn å sende kjærlighetsbrev til Tine. Han trenger å jobbe med de faktorene som gjør at jenter oppfatter gutter som tiltrekkende. Han trenger å lære seg å flørte, han trenger å optimalisere klesstilen sin i forhold til den typen jenter han liker og han trenger å gjøre noe med strategiene sine slik at han kommer i prat med interessante jenter oftere. Den eneste sjansen han har med Tine slik situasjonen er nå er å gi henne litt rom og kanskje treffe henne igjen senere i en setting hvor hun ser at han har forandret seg og at det finnes andre jenter som er hypp.
Hvorfor fikk Thomas rådet om å kjempe for Tine? Venninnen hans ønsket sannsynligvis først og fremst å si noe som gjorde at Thomas følte seg bedre, noe som ga ham litt håp. Onkelen har nok samme motivasjon, i tillegg til at han sannsynligvis dramatiserer historien sin litt slik at han selv høres ut som helten i en eller annen film. De mener det godt, men de kommer ikke til å hjelpe Thomas; neste gang han treffer en jente han liker er sannsynligheten stor for at det samme skjer en gang til.
Eksempel 3
Vidar kjører budbil, og et par ganger i uken er han innom butikken hvor Kristin jobber. Vidar er en flørtete fyr, og fra første stund har han sett på Kristin med et lurt glimt i øyet. Kristin synes Vidar er litt søt, men hun har alltid pleid å være sammen med høye og klassisk pene gutter. Vidar er egentlig ikke "hennes type" i det hele tatt, så hun plasserer ham umiddelbart i "ikke interessant"-kategorien. Etterhvert begynner Vidar å tulle med at de ser hverandre så ofte at de egentlig bare burde bli sammen. Kristin svarer at hun ikke tror det hadde vært noen god idé, men hun klarer ikke å la vær å smile mens hun sier det. Vidar fortsetter; hver gang han kommer innom tuller han med at han har planlagt en ny og urealistisk overdådig date for dem, hver gang avslår Kristin med et smil. En dag blir Vidar plutselig seriøs, og sier "Du tror jeg tuller du, men du er faktisk drømmedama mi. Jeg mener det. Du blir rett og slett nødt til å bli med å ta en pils med meg en kveld til uka. Når passer det?" Kristin sier, igjen med et smil, at hun ikke vet om det er så lurt... Vidar sier at hun ikke har noe valg og at han kommer til å gå i tibetansk kloster hvis hun ikke blir med. Kristin gir opp, de tar en øl, og et år senere flytter de sammen.
Her er det nok en gang ikke tiltrekning som er problemet; Kristin syntes Vidar var søt, men bestemte seg for at hun ikke var interessert fordi han ikke var "hennes type". Vidar er, i motsetning til Thomas i forrige eksempel, flink til å flørte, og han ser på måten Kristin reagerer på at hun egentlig er litt interessert selv om hun forsøker å gi inntrykk av det motsatte. Han kjemper definitivt for jenta han vil ha; ikke ved å satse på romantikk, men ved å øke spenningen mellom dem ved å flørte og ved å ikke ta nei for et svar. Han fremstår som "han flørtete fyren jeg helst bør holde meg unna", ikke som han stusselige som sjelden treffer jenter og som blir forelska i alle han møter.
***
Bør du virkelig kjempe for jenta du er forelsket i? Og hvordan skal du isåfall gjøre det?
Det kommer an på hva jenta mangler for å se på deg som en potensiell kjærestekandidat. Grunntanken bak boka til Andreas er å presentere en modell vi kaller for "Lyst og Lov", og denne modellen er i praksis et feilsøkingsverktøy du kan bruke for å finne svaret.
- Sondre (kjemper for deg)
Bra innlegg. Liten kommentar, tipper veldig mange faktisk er i Vidar sin situasjon uten egentlig å tørre å ta skrittet videre. De fleste ville nok ha gitt seg når Kristin gjentatte ganger takka nei til invitasjonene. Men det er vell her det gjelder å ikke ta nei for et nei :)
SvarSlettDet tror jeg du har rett i!
SvarSlettSamtidig er jeg ikke sikker på om jeg fikk situasjonen tydelig nok frem i teksten; Vidar ber henne ikke egentlig ut på noen seriøs date før helt på slutten! Inntil da bare tuller og flørter han, sier at de burde være sammen og ber henne med på urealistisk overdådige dater som det er åpengbart at er tull. Sånn kan han bygge spenning og se an reaksjonen hennes før den dagen han faktisk ber henne med på en ordentlig date.
Thomas, derimot, er en fyr som snakker hyggelig om skolen og været og skaper "søskenbarnstemning" med jenter, for så å plutselig be dem ut på date med røde roser.
Har ikke lest på en stund, men angrer ikke på at jeg tar igjen ett innlegg om gangen for dette er bra saker Sondre!
SvarSlett