Hvordan skrive kjærlighetsbrev

Ah, kjærlighetsbrevet. På mange måter er det selve symbolet på forelskelse. Det høres kanskje litt gammeldags ut, men allikevel lever det i beste velgående... selv om papir og konvolutt tidvis byttes ut med sms og Facebook.

Men bør man egentlig sende kjærlighetsbrev? Og hva bør man isåfall skrive?

Før vi svarer på det må vi definere hva vi mener med et kjærlighetsbrev. La oss utelukke brev man sender til en som man allerede er kjæreste med; la oss til og med utelukke brev man sender til noen som man er på dealern med, hvor det har vært litt fram og tilbake. Det å sende brev i slike situasjoner kan være både sjarmerende og effektivt, men det er egentlig noe annet man pleier å mene når man snakker om "kjærlighetsbrev".

La oss definere et "kjærlighetsbrev" som en eksplisitt kjærlighetserklæring man sender til en man liker, en som man kanskje til og med kjenner, men som man ikke ennå har hatt noen romantisk interaksjon med.

Den typiske historien forløper nemlig slik: gutt har blitt oppmerksom på jente. Han har kanskje sett henne på skolen eller jobben, kanskje pratet med henne et par ganger, kanskje til og med havnet i samme venneflokk som henne... og han har blitt forelsket. Tiden går. Gutt tenker på hva han skal gjøre, venter på det riktige tidspunktet, manner seg opp. Han treffer jenta nå og da, men det skjer ikke noe. Han vet han må "prøve seg". Til slutt formulerer han sine innerste følelser i et brev og stikker det under døra til jenta, hvorpå han løper sin vei med hjertet i halsen og magen full av sommerfugler.

Bak denne strategien ligger det en haug med vanlige men ødeleggende misforståelser.

o når man liker en jente må man "prøve seg". Det å "prøve seg" innebærer å gjøre noe stort og drastisk, noe som gjør det tydelig hva man føler; be henne ut på date, å forsøke å kysse henne eller å fortelle henne at man er forelsket i henne.

o det å "prøve seg" er en big deal, derfor blir det gjerne til at man vil velge det rette tidspunktet. Dessuten er det dritskummelt. Derfor blir det gjerne til at man venter enda lenger.

o jenter synes det er romantisk å få kjærlighetsbrev, og de liker følsomme, romantiske gutter som erklærer sin kjærlighet til dem

For all del, jeg forstår godt denne måten å tenke på. På mange måter er det slik man blir fortalt at det er når man vokser opp, og mange beholder dette synet langt inn i voksenlivet. I alle tegnefilmene man ser som barn fungerer det slik; punkt 1 er å treffe hverandre for første gang, punkt 2 er å spørre om man skal gifte seg. I tegnefilmene er kjærlighet noe romantisk, rent og nesten platonisk; flørting, tiltrekning og alt det det der hopper man glatt over. Litt sånn som at Donald må være onkelen til Ole, Dole og Doffen fordi man ellers ville ha insinuert at sex eksisterer og at Dolly kan legge egg.

Den gode nyheten er at virkeligheten er mye greiere. I virkeligheten bør du gjøre det omvendte; du bør ikke vente og utsette, du bør "prøve deg" fra første gang du prater med henne, men du bør gjøre det i skritt som er så små at det ikke blir tydelig at du er interessert. Det er det som kalles "flørting"; du gjør småting som bygger opp spenningen mellom dere, ting som skaper en flørtende atmosfære, men som allikevel ikke er så store at jenta kan vite helt sikkert om du er interessert. Så kan du se hvordan hun responderer, og hvis hun reagerer positivt kan du gjøre noe litt "større" neste gang. Når tiden kommer til å kysse vet du allerede om hun er interessert, fordi du gradvis har testet interessen hennes underveis (les mer i artikkelen om flørting).

Flørting er et effektivt verktøy for å gjøre jenta mer tiltrukket. Det er flott å være romantisk, men romantikk uten flørting fører sjelden til annet enn "jeg liker deg veldig godt som en venn"- talen, og når man først har rotet seg dit vil det være vanskelig å snu. Sannsynligheten for at det blir noe mer mellom dere er uendelig mye større hvis du flørter fra første stund enn hvis du satser på oppføre deg som en venn i noen måneder før du plutselig sender et kjærlighetsbrev ut av det blå.

Det er kanskje noe Donald ville ha gjort, men det betyr ikke at du skal gjøre det samme.
- Sondre (litt mer som som fetter Anton)