Hei! Først vil jeg (og sikkert alle venninnene mine skryte av dere)! Dere har fikset mange store spørsmål for jentehjernene!
Mitt spørsmål er: Hva skjedde/skjer?
Jeg har fått med meg emosjonell og fysisk tilltrekning. Jeg har fått med meg tidsinvesteringen, at han tar meg med til vennene hans og de andre "tegnene". Og, her er "alt etter boka"; han bruker tid på meg og prater masse med meg, vi tuller og tøyser og flørter. Han bor en times tid unna meg, så det blir mye facebook og meldinger som er hovedkommunikasjon, med mindre jeg er over på besøk en helg.
Men så kommer det et men. For han er så Hot&Cold! Han er veldig på og prater masse i et par uker, for igjen være veldig kort, eller ikke ta kontakt på en ukes tid. Han svarer jo hver gang jeg tar kontakt, men da igjen veldig kort. Også går det litt tid, også er han helt på igjen.
Og jeg sitter her med et; Hæ?
Jeg håper virkelig dere vil svare meg!
Hilsen ho som er på bærtur!
Hei, jente som absolutt ikke er på bærtur!
Først vil jeg si at jeg synes det er kult at du får til ting du har lest på bloggen, og at det høres ut som du gjør mye riktig. At han tar deg med for å møte vennene sine er absolutt et tegn på at han ønsker å ta relasjonen deres i retning av noe seriøst. Så over til spørsmålet ditt: Hvorfor er han så av og på?
Som jeg har skrevet mange ganger før så er jeg en av dem som tror at menn og kvinner er forholdsvis like. Vi har forbausende mange av de samme behovene, tankene, driftene og ikke minst bekymringene. Men når det er sagt så er jeg samtidig overbevist om at gutter og jenter er ganske forskjellige på noen områder, og at disse forskjellene skaper store utfordringer når det gjelder kommunikasjon og med å forstå den andres (tilsynelatende) irrasjonelle behov. Hvis vi tar på oss generaliseringshatten (det kan godt hende jeg er litt for glad i å ta på meg min) så kan vi si at kvinner, generelt, har større behov for (og er flinkere til) å dele følelser med andre, mens menn, generelt, har større behov for å gå i seg selv og finne ut av følelsene sine på egenhånd. Hvis vi setter ting litt på spissen kan vi si at følelser, for menn, er noe man legger merke til og kjenner på i etterkant av en hendelse.
La oss si du møter en mann for første gang når du er en uke på ferie. Dere liker hverandre godt, har masse til felles, kjemien er helt fantastisk og dere kan snakke om alt og ingenting. La oss videre si at dere tilbringer hver dag hele uka sammen, og at du kjenner det kribler i magen og at du virkelig holder på å falle for han. For deg, som jente, er det null problem å vite at du er forelska og at dette er en kar du har lyst til å ihvertfall forsøke å satse på. Dere har jo god kjemi og hvis det i verste fall skulle vise seg at dere ikke passer sammen så er jo det et problem man tar når det kommer, ikkesant? Nema problema.
Problemet for menn, derimot, er at følelsene våre ikke fungerer på helt samme måte. Man kan vite at man liker jenta, at man tenner på jenta og at man har god kjemi, men man har null kontroll på om man faktisk har behov for å investere og forplikte seg før man har fått mulighet til å være alene med seg selv og tankene sine en stund.
Med andre ord trenger vi å avmystifisere og ufarliggjøre disse helt normale "tenkepausene" menn trenger. Faktisk vil jeg gå så langt som å påstå at du, som jente, til og med burde oppmuntre til de, fordi de er med på å få han til å få mer følelser for deg. Hvis han aldri får tid vekk fra deg, aldri får muligheten til å savne deg noen dager hvor han ikke får en eneste melding fra deg, så vil han heller aldri ha muligheten til å komme i kontakt med følelsene sine og la de vokse.
Men, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, det er ikke snakk om at man trenger to uker tenkepause mellom hver gang man møtes, det er bare snakk om at du kan slappe helt av når han i blant tar mindre kontakt, svarer kort, osv. Det er helt normalt.
-Andreas
Veldig relevant spm og veldig godt svar! Synes det er både nyttig og fint å gå inn her og lese i blandt =)
SvarSlettHei,
SvarSlettjeg ble nylig singel, på lørdag faktisk, og det er så vondt at det nesten er vondt å puste.
Vi hadde et forhold basert på gjensidig respekt og kjærlighet, men han prioriterte meg ikke nok, noe som såret meg, og det var noe han følte på. Og som han sa: vi passer sammen på mange områder, men kanskje ikke på dette.
Og selv om jeg også vurderte å gjøre det slutt, så var det han som til slutt gjorde det. Det i seg selv betyr ikke så veldig mye, men jeg sitter nå og analyserer hva jeg kunne gjort annerledes så det ikke kom til dette sluttresultatet. Kunne jeg unngått å ta opp vanskelige ting så ofte? Kunne jeg oppført meg annerledes? Hva kunne jeg sagt og gjort som kunne endret utfallet?
Det er så vondt å tenke på at jeg ikke skal få se denne snille gutten igjen, som jeg elsker og jo ønsker å skape en fremtid sammen med...
Hvordan kommer man seg videre fra noe sånt?
Og nå går jeg og håper at han skal angre seg og endre mening, eller om jeg kan gjøre noe for å få han tilbake.
Er det mulig å få noen tilbake? Hva er prognoser på det og på om forholdet funker etterpå? Jeg vil så gjerne at det skal ordne seg!
Forhold er noe dritt, ut av kjeften på mannfolka kommer det en ting, men de tenker som regel på andre ting. Aldri stol på et eneste mannfolk
SvarSlettUsaklig kommentar Valeska!
SlettUsaklig og lite konstruktiv kommentar til innlegget. Klart man skal i utgangspunktet kunne stole på mannfolk. Med en slik innstilling vil du ende opp alene...
Slettusaklig er det ikke, innerst inne er han ikke interessert i deg. Han er av og på for at han har sikkert jugd til deg. Han er ikke mann nok til å si sannheten til deg. Vrak fyren og finn deg en ny. Livet går videre ikke kast tiden på han.
SlettForhold er oppskryt. Man må ofre mye for en person som er ikke verdt din tid til slutt
SvarSlettHei dere to! Digger bloggen deres, og nileser innleggene :D Men nå har jeg et spørsmål her.
SvarSlettJeg har vært ute og reist i fem måneder, og i løpet av turen var jeg ombord i en norsk seilbåt i Karibien i en og en halv måned. De var på lang seiltur, og jeg var med som mannskap en liten periode. Der møtte jeg en herlig kar. Vi hadde super kjemi og lo masse sammen. Han tøyset og tullet og flørtet og ertet, og flere ganger gjorde han sprell kun for å underholde meg.
Vi var sammen hver dag i en og en halv måned. Mest sammen med andre, og noen ganger alene. Når vi var alene, gikk tur eller gikk i butikken, løp tiden fra oss. Vi snakket om alt og ingenting. Og når det var andre rundt oss, møttes blikkene våres ofte.
Siste kvelden var vi på gatefest sammen med mange andre. Vi ble litt småfulle, og tullet og tøyset som aldri før. Ble litt fysiske, men ikke noe seriøst.
Så dro jeg på videre reiser, og han seilte avsted i den andre retningen. På seilbåten har man ikke alltid internett, så kommunikasjonen begrenses til meldinger på face. Og man kan ikke forvente svar med en gang, ettersom seilbåten kan være ute på åpent hav.
Jeg sendte en melding der jeg takket for oppholdet, samt gjorde det ganske klart at jeg hadde hatt det gøy med han. Han svarte det samme, og spurte flere spørsmål om reisen min og hvordan jeg hadde det. Jeg svarte, han svarte og jeg svarte. Men så svarte han IKKE. To uker gikk. Hva skjedde? Så sendte jeg en ny melding om hva jeg holdt på med, og noen spørsmål til han. Da svarte han igjen. Men nå har han ikke svart på mailen min igjen.
Jeg må innrømme at jeg er fullstendig grønn og gul og blå når det gjelder gutter. Eeeek! Er han interessert? Skal jeg sende mailer etter to uker, eller skal jeg nå vente til han svarer?
Skal jeg vise interesse, eller skal jeg nå bare vente på at han tar initiativ?
Han kommer hjem en gang i juni. Skal jeg vente til han tar kontakt? (som han sa han skulle gjøre). Eller skal jeg spørre nærmere om når han kommer og prøve å avtale noe?
Guuuuuud! At det skal være så vanskelig!
Håper virkelig dere kan hjelpe meg litt her!