Hvordan begynne med sjekking igjen etter et brudd? Hvordan sjekke opp noen som har mistet følelsene hun hadde for deg? Hva er innergame? Fungerer Peacocking som sjekketriks? Hva er poenget med kromkaker?

Det er klart for sesongpremiére på Podcast-suksessen vår, 0330 Sjekkeskolen. Sondre, Alex og Egil har vært i studio for å gi dere svar på alt dere har lurt på.

Hvis du har iPhone/iPod/iPad, eller iTunes installert på datamaskinen din kan du abonnere, og da blir nye episoder automatisk lastet ned. Det kan du gjøre ved å trykke på denne linken.

Hvis du har Android-telefon kan du høre på oss (eller laste ned programmet som mp3) herfra, eller du kan du benytte denne RSS-feeden.

-0330

PS: Rate oss gjerne på iTunes hvis du liker oss og kom gjerne med feedback, ros og smisk i kommentarfeltet! 

Prøvd nettdating? Opplevde du det samme som meg, nemlig at jentene stort sett ikke svarte på meldinger?

La meg fortelle om Sondre. Sondre er en sånn type som ikke klarer å gjøre ting halvveis. I hodet hans finnes det ingen gradvis volumbryter som går fra 0-100% som hos oss andre. Det finnes bare en knapp, turbo-knappen.

Når Sondre prøvde nettdating for første gang tror jeg noe må ha skjedd. Nøyaktig hva som skjedde vet jeg ikke, men noe alvorlig må ha utløst den vanvittige besettelsen Sondre fikk om å "knekke koden" til nettdating. Der normale mennesker hadde prøvd seg frem med litt forskjellige bilder, litt forskjellige profiltekster, litt forskjellige meldinger til jentene - der bestemte Sondre seg i stedet for å virkelig forske. Han opprettet haugevis av profiler, han tok tusenvis (ja, tusenvis) av bilder, han arrangerte intervjuer med jenter, han fikk jenter til å gå inn på profiler og beskrive i detalj hvordan de tenkte, og han samlet sammen profiltekster som jenter var enige om at var superbra for å finne likhetstrekk.

Resultatet var at Sondre bygget seg den mest effektive nettdatingprofilen verden har sett. Jeg husker fremdeles første gangen Sondre stolt viste frem Sukker-profilen sin. Det vil si; innboksen. Superhotte jenter sendte HAN første melding og spurte i FØRSTE melding om han ville møte de. Normalt ville jeg blitt skeptisk til om dette virkelig var ekte jenter, men innboksen hans var proppfull av dem.

"Se på denne!" sa han ivrig og klikket seg inn på en melding. Et platinablondt bombeskall spurte i første melding om han ville komme hjem til henne og se film. "Nuts!" utbrøt jeg.

Og vet du hva som er enda sjukere?

Vi har sluppet boka til Sondre: "Perfekt Profil - Oppskrift på hvordan du lager den ultimate nettdatingprofilen". Det betyr at du kan lære metoden til Sondre rett fra kilden. Du slipper å forske på egenhånd, du kan rett og slett få fasiten på hvordan du lager den ultimate nettdating-profilen.

Kjøp den her: www.perfektprofil.no

Hei.

I dag har jeg tenkt til å skrive et inlegg direkte til deg.

Du som egentlig har lyst til å bli superflink med jenter, men som tviler litt på om du kan klare det.

Til deg som gav opp halveis

Til deg som har kjempelyst til å ha verdens beste kjæreste, men som tenker "er det egentlig så viktig det her med sjekking?" med en gang du må gjøre noe skummelt.

Du som sitter inne på fredagskvelden fordi ingen blir med deg ut.

Du som drikker deg full før du tør å snakke med jenter, når du EGENTLIG vet at du burde være edru.

Denne er til deg som har vært på bootcamp, men som ikke har "hatt tid til å dra ut så mye." 

Til deg som lovet deg selv at du skulle bli flink med jenter, men bare drar ut et par ganger i måneden. 

Tro meg, hvis jeg klarte det, hvis resten av gutta her klarte det, så klarer DU det også.

Hvem skal ut i dag?

-  Alex

Vi postet nylig et innlegg hvor vi ba om temaer til en ny sesong med 0330-podcast, og et av spørsmålene vi fikk var dette:

"Hvordan kan man forholde seg til gamle crash-and-burn hendelser som ligger i bakhodet og hindrer en fra å prøve seg på nye eventyr? Kan man snu dem til noe positivt?"

Under spørsmålet var det to andre lesere som hang seg på og sa at de lurte på det samme; det fikk meg til å tenke at de fortjente svar i form av en mer utfyllende artikkel.

Hvordan kan man forholde seg til gamle crash-and-burn hendelser som ligger i bakhodet og hindrer en fra å prøve seg på nye eventyr? "Crash-and-burn hendelser" kan jo være så mangt; for meg er det spesielt en episode som stikker seg fram.

Jeg var 17 år, og bestekompisen min og jeg brukte som så ofte ellers tiden vår på å henge på det lokale storsenteret (youth is wasted on the young osv.) Plutselig ble vi oppmerksomme på to jenter som hadde fulgt etter oss en stund; de fniste og kikket bort da vi snudde på hodet. "Vi burde snakke med dem!", mente kompisen min, og jeg var helt enig. Men skrittet fra "burde" til å faktisk gjøre noe virket uendelig stort.

Vi satte oss ved et bord på en café, halvveis gjemt bak en svær jukka-palme (jepp, det var 90-tallet i distrikts-Norge). Jentene forsatte å gå rundt i butikker, nå og da så vi dem passere forbi. Og vi satt der. Til slutt bestemte jeg meg; jeg reiste meg og gikk for å prate med dem. Fornuft eller erfaring hadde jeg lite av, mot likeså (jeg var pissredd med stor P), men viljestyrken var det ikke noe å si på. Jeg strenet resolutt over de harry, røde flisene og satte kursen for målet mitt.

Jeg skal ikke kjede deg med detaljer; det som fulgte får de verste blind date-sekvensene i "Jakten på Kjærligheten" til å virke smoothere enn Casanova etter en dukkert i baby-olje. Ærlig talt husker jeg ikke så mye av hva jeg sa; jeg tror jeg spurte om hva de gjorde der og om de skulle ut den kvelden. Jeg tror jeg forsøkte meg på en selvironisk spøk om håret mitt (det var ca. 3 mm kort på den tiden, kanskje ikke den smarteste frisyren for en fyr med hodefasongen til Adam Sandler). Så døde samtalen ut, og det ble så kleint at jeg fikk panikk; jeg bare snudde meg og gikk.

Kompisen min, som ikke engang hadde turt å bli med, hadde en field day. Han lo så det kom Urge ut av nesa hans (nok en gang, 90-tallet i distrikts-Norge). Han var kjip, men det kjipeste var det jeg gjorde mot meg selv. Jeg klarte å tolke hele episoden som et bevis på at jeg måtte være forferdelig stygg. På at jeg rett og slett ikke kunne prate med jenter. Og det skulle gå mange, mange år før jeg gikk bort til en fremmed jente igjen.

Hvorfor hindrer gamle crash-and-burn hendelser en fra å prøve seg på nye eventyr? Fordi man er redd for at det samme skal skje igjen. Fordi man husker hvor kleint det var, hvor sårende det var. Hvis man unngår å stikke frem hodet er man sikret mot å oppleve det samme igjen; sånn sett er unnvikelse en utmerket strategi.

På sikt kommer imidlertid problemene. Gutter som satser på tilfeldigheter kommer kanskje i kontakt med interessante jenter en eller to ganger i året; gutter som gjør noe aktivt kan treffe flere enn de har tid til på en og samme kveld. Gutter som satser på tilfeldigheter må ta til takke med det som byr seg; gutter som gjør noe aktivt kan selv velge hvem de vil prate med. Og jo mer man unnviker, jo skumlere blir det man skjermer seg fra.

Hvordan komme seg videre? Det er to stikkord: kunnskap og eksponering.

Kunnskap er viktig for å forstå HVORFOR ting ble som de ble den gangen da alt gikk dritt. Kunnskap er motgiften mot enkle, ødeleggende forklaringer som sjelden harmonerer med virkeligheten (det må være fordi jeg er for stygg/lav/fattig/tynn/høy/stryk det som ikke passer). Kunnskap er nøkkelen til å se på det som skjedde med objektive øyne; det var ikke DU som ble avvist. Det var inntrykket du presenterte. Dette inntrykket er en sum av mange faktorer; noen kan du kontrollere, noen kan du ikke gjøre noe med, men i siste instans dreier det seg aldri om at DU, hele ditt vesen og hele din person, er blitt veiet og funnet verdiløs.

Når jeg ser tilbake på den overnevnte episoden er det definitivt mye å ta tak i. Jeg kastet meg ut i noe jeg var skitredd for men forsøkte å late som om jeg ikke var nervøs i det hele tatt, jeg prøvde isteden krampeaktig å være kul og morsom. Jeg hadde INGEN plan for hva jeg skulle si eller hvor jeg ville ta interaksjonen; ikke noe mål, ingen verktøy for å ta det videre til nummerutveksling, til å planlegge et møte, til å spise en spontan is i parken utenfor. Jeg tror ikke engang jeg var klar over at disse tingene var relle muligheter, og ihvertfall ikke hvordan jeg burde gå frem for å få dem til på en smooth, naturlig måte. Jeg kom inn med sterkt initiativ, tok ansvar for å åpne samtalen... så mistet jeg det fullstendig. Stemningen det skaper blir litt som når noen reiser seg, slår på glasset sitt og kremter... for så å ikke ha noe å si. Tilhørerne forventer at vedkommende skal ta ansvar for det som skjer videre, og hvis han ikke gjør det blir det KLEINT.

Det andre stikkordet, eksponering, betyr rett og slett trening. Å eksponere seg for det man synes er skummelt er det MOTSATTE av å unnvike det; man øver seg til å bli flinkere i det man finner vanskelig ved å venne seg til det. Det er imidlertid viktig å trene på riktig måte; ting må gjøres kontrollert og gradvis, på en personlig tilpasset måte. Man må begynne med mål som er overkommelige selv om de er litt skumle. Skaffe seg kunnskapen om hvordan ting egentlig bør gjøres og forsøke å sette den ut i livet, et trinn av gangen. Holde på lenge nok til at man virkelig kjenner at det som før var skummelt har begynt å kjennes dagligdags ut. Gjøre det REGELMESSIG, gjerne hver eneste dag, og øke utfordringene etterhvert. Jeg gjorde det motsatte; jeg hadde ingen kunnskap, ingen plan. Jeg hoppet rett ut i noe som var kjempeskummelt, holdt ut i et halvt minutt, fikk panikk og trakk meg tilbake.

Kan man snu crash-and-burn episoder til noe positivt? Helt klart. Man kan, slik jeg gjorde over, bruke dem til å lære av, til å skaffe seg kunnskapen om hva som egentlig gikk galt ved å analysere situasjonen. Det er mange måter å gjøre det på; noen ganger leser man en artikkel og får en åpenbaring, noen ganger er man nødt til å få feedback fra andre som kan se en i action og påpeke ting en ikke legger merke til selv.

- Sondre

Lars og jeg har akkurat gjort verden litt lettere å forholde seg til for jenter. Som kommentarfeltene på jentebloggen vår og innboksene på mailene våre viser så er gutteproblematikk faktisk en stor del av jenters hverdag.

Hvorfor svarer han ikke? Hva betyr det når han sier han føler seg fanget? Er det i det hele tatt håp når han sier han ønsker å ta ting sakte? Hvor sakte er for sakte? Er vi sammen når vi møtes ofte og han kysser meg foran kompisene sine? Hva er det egentlig gutter liker? Hvordan sjekker man opp en gutt? Hvorfor har han så store problemer med å ta det neste steget? Føler han at jeg maser hvis jeg tar initiativ til å møtes?

...And the list goes on...

MEN! Lars og jeg har altså over 22 mp3er gitt jentene svar på det de har grublet på siden tidenes morgen: Hva er det som gjør at gutter utvikler følelser for jenter? For det er åpenbart at det ikke bare handler om det rent fysiske.

At du synes hun er fysisk tiltrekkende er en forutsetning for at du skal ha lyst på henne i det hele tatt, men for at du skal ønske å SATSE på henne er hun nødt til å trigge noen litt kompliserte følelser i mellomgulvet ditt. Altså et godt stykke OVER beltestedet. Du må rett og slett få det vi kaller EMOSJONELL tiltrekning.

Vi har coachet menn i å møte kvinner siden 2006, og vi begynte etterhvert å se noen klare mønstre i hvordan menn utviklet følelser for kvinner. Vi gjorde derfor et tonn av research i både faglitteratur, selvhjelpslitteratur, vår egen og andres erfaring og holdt en haug med intervjuer. Resultatet av den researchen resulterte i et eget kurs, og erfaringen vi har hatt med å holde kurset har igjen resultert i at vi nå har komprimert ned det aller viktigste til litt over en time med hardpakket informasjon om hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn når vi møter noen vi liker.

Det er ikke sikkert jentene vil like alt de lærer, vi holder nemlig ingenting igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg mye vil være veldig oppklarende og på mange måter en lettelse å vite, fordi det er ting det går an å forholde seg til, i motsetning til abstrakte ting som "Jeg trenger å finne ut hva jeg vil", "Jeg trives ikke i forhold", "Kan vi ikke bare fortsette sånn vi har det?", eller i verste fall at man lukker seg helt og nekter å prate om det.

Jeg vet du har en venninne som trenger å lære disse tingene. Du kan jo eventuelt være kompis og sende henne et anonymt tips?

Eller kanskje du rett og slett er litt over gjennomsnittlig interessert i hva som foregår på innsiden av ditt eget hode og har lyst til å sjekke det ut for din egen del? Uansett finner du Fra Flørt Til Fantastisk Forhold klart til nedlasting her.

En smakebit finner du her.

-Andreas (komplisert)

Leserbrev:

Heisann.

Jeg datet en gutt i 1 og 1/2 mnd. Alt var bare fryd i starten, og så ble han mer tilbakeholden de 3 siste ukene. Men når vi først møttes var det alltid koselig. Allikevel hadde jeg jo gått fra en visshet om at han likte meg godt, til total usikkerhet. Det var så miksa signaler; han tok kontakt og var flørtende fra dag 1, tok meg med til vennene, snakket om småting vi skulle gjøre frem i tid (middager, kino etc.). Men så var det dette med at flørtingen avtok etter noen uker, det kunne f.eks gå over en uke før jeg hørte noe.

Så til slutt etter alle vellykkede dater, med usikkerheten i bunn, bestemte jeg meg for å ringe han en dag og spørre rett ut hva jeg lurte på: Om han ville fortsette å treffes eller ikke, fordi han ga nemlig signaler om begge deler? Han svarte at det ville han, men også om vi heller kunne sees og snakke om det fordi han var litt opptatt der og da. Når den avtalte dagen kom, fikk jeg en ganske hyggelig sms om at noe var kommet i veien, og om vi derfor kunne sees en annen dag snart istedenfor. Det skjedde aldri, jeg hørte ikke mer fra han igjen. Til og med når jeg etter en lang uke uttrykte min skuffelse pr sms, i håp om at han skulle ta det som en sjanse for å si noe, hørte jeg ingenting. Jeg gjorde det jo så enkelt for ham på tlf; ja eller nei?

Hva er det som gjør at en gutt, som tilsynelatende liker deg, kan finne på å stikke uten noen som helst forklaring? Man blir sittende igjen med spm som: Var det en annen? Han var ikke interessert nok? Han er for feig? Han er konfliktsky? Han brydde seg aldri? Listen med spørsmål er lang! Og det verste med å ikke høre den "brutale" sannheten, er at det faktisk er verre å takle uvissheten, fordi det blir som et sviende åpent sår. Tommel opp for closure!

Heisann jente som (forståelig nok) er totalt forvirret over en gutts rare oppførsel!

Jeg er ikke tankeleser, og jeg kjenner jo ikke gutten det gjelder personlig, så jeg kan egentlig ikke gi et sikkert svar på hva som skjedde med akkurat denne fyren, jeg kan bare gi noen hint om hva som KAN ha skjedd, og hva som KAN ha vært motivene hans.

Hva er det vi med sikkerhet kan konkludere? Jo, vi kan være sikre på at han:

Ikke var nok emosjonelt tiltrukket og investert i deg når dere datet til at han ønsket å treffes ofte nok til å utvikle MER følelser i deg.

Menn utvikler gjerne emosjonell tiltrekning litt saktere enn det kvinner gjør, og dersom han samtidig føler at han allerede har investert (aktivt vist at han er seriøs) mer enn det han føler han kan stå inne for (kan "backe opp" med følelser), vil han før eller senere kunne få skyldfølelse, begynne å trekke seg unna, og i verstefall; fordufte.

Det er vanskelig å si hva som konkret gjorde at han følte at han hadde involvert seg mer enn det han hadde emosjonell tiltrekning til. Det kan være han syntes at du virket for ivrig for fort, at han sa eller gjorde ting han angret på i etterkant (når han var alene og kjente etter hva han egentlig følte), eller at han rett og slett var på et modningsnivå hvor han ikke så på forhold som en reell mulighet.

Hvis jeg skal tippe, så var det altså neppe en annen jente med i bildet, han var høyst sannsynlig interessert men ikke emosjonelt tiltrukket nok, litt feig som bare unngikk deg istedet for å være ærlig, definitivt konfliktsky, han brydde seg såpass at han var redd for å såre deg, og løpet er høyst sannsynlig kjørt, ihvertfall nok til at det er lettere for deg å heller møte en ny fyr og forsøke på nytt.

Kort sagt: Han manglet emosjonell tiltrekning, og kviet seg for å fortelle det.

-Andreas

PS: Hvis du ikke har lastet ned lydboken vår Fra Flørt Til Fantastisk Forhold enda, kan du lytte til en smakebit her:

03 Menn lever i en fantasiverden.mp3

Hei!

Etter lang tids venting kan vi med glede meddele at podcasten straks er oppe og går igjen.

I den anledning vil vi gjerne høre hva våre kjære lesere vil høre mer om.

Har du et spørsmål du vil ha besvart eller et tema du vil vite mer om så fyr løs! Spør oss om alt dere lurer på mellom himmel og jord og ganske snart vil du kanskje få spørsmålet ditt besvart, eller temaet du vil høre mer om gjennomgått i podcasten vår :)

Skriv i kommentarfeltet under, eller send oss en mail med ditt spørsmål eller tema til: egil@godevibber.no.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

- 0330

Å være nerd med negativt fortegn, altså slik ordet brukes på en negativ måte, handler ikke om interesser. Det handler ikke om hvorvidt man har sett alle episodene av Dr. Who eller om hvor mange timer man har rota bort i Minecraft eller på League of Legends. Det handler ikke engang om hvorvidt man spiller WoW.

Å være nerd med negativt fortegn handler om måten man er på. Om at kroppsspråket, ansiktsutrykket og oppførselen signaliserer usikkerhet og underdanighet. Eller det har med brudd på sosiale koder å gjøre... nervøsitet, misforståelser eller rett og slett mangel på erfaring får en til å gjøre ting som virker rare eller skaper dårlig stemning. Eller det har med klesstil å gjøre... man kler seg på en måte som er uestetisk, rar eller upassende, eller man har en stil som jentene man vil ha assosierer med "håpløse gutter" uten at man vet det selv.

Alle har nerdete interesser hvis man leter lenge nok; for min egen del trenger man ikke engang lete spesielt lenge. Jeg elsker f.eks. gamle TV-spill, og koser meg med videoene til geeky youtubere som MetalJesus og selvsagt James Rolfe, aka "the Angry Video Game Nerd". Sistenevnte er forøvrig et veldig interessant eksempel i forhold dette med å være nerd i negativ forstand.

For de som ikke kjenner ham: James Rolfe er en fyr fra New Jersey som har laget dårlige skrekkfilmer med videokamera i bakgården sin siden han var liten. Han var lidenskapelig opptatt av nintendospill og så sjenert at han knapt sa et ord på skolen. Han begynte å studere film... på den tiden laget noen av klassekameratene hans en kortfilm om ham. Den het "Rolfe: A No Budget Dream", og viste en forknytt, usikker og ganske stakkarslig fyr som drømte om å lage filmer som alle visste det ikke kom til å bli noe av. Du kan se den under.

Filmen er nesten hjerteskjærende. Prøv å legge merke til tingene Rolfe gjør, hva det er med måten han ter seg på, med tingene han sier og hvordan han sier dem, som gir det usikre og stakkarslige inntrykket.

Skjebnen er imidlertid artige greier, og ikke lenge etter lagde Rolfe en videosnutt hvor han spilte en sint nerd som anmeldte et gammelt nintendospill under tilnavnet "the Angry Nintendo Nerd". Videoen ble en viral-hit, episodene ble flere, og long story short... i dag er Rolfe en nerde-helt og er igang med å gjøre ferdig en spillefilm om den samme figuren. Den neste videoen er fra premieren til traileren for filmen... se litt på den og sammenlign kroppsspråket og væremåten til Rolfe med slik han fremstod i kortfilmen fra college.

Den forknytte, stakkarslige og usikre fyren er helt borte. Gjennom å bli nerdenes konge har Rolfe, ironisk nok, blitt MINDRE nerd. Nå oppfører han seg som en selvsikker, laidback fyr, selv foran et publikum på mange hundre mennesker. En bemerkelsesverdig forandring.

Det er jo ikke så rart, tenker du kanskje. Fyren har fått massevis av fans, massevis av positiv tilbakemelding... og ja, det er helt riktig. Det er en sammenheng mellom responsen man får fra andre og troen man har på seg selv. Men det er også en sammenheng mellom troen man har på seg selv og måten man oppfører seg på... og mellom måten man oppfører seg på og responsen man får fra andre. Som igjen påvirker troen man har på seg selv. Og så videre.

Det mange måter å påvirke spiralen på for å få den til å gå oppover. Forbedrede konkrete sosiale strategier... øvelse og eksponering... bevissthet rundt kroppsspråk og væremåte... endring av måten man tenker på... og klesstil, som er et punkt hvor Rolfe fremdeles har mye å hente (uten at vi skal gjøre dette til enda en Jan Thomas-artikkel;)

Å være nerd med positivt fortegn... å elske de tingene man elsker uten måtte late som noe annet... er BRA. Og det beste er at man kan gjøre det SAMTIDIG som man er den kuleste fyren i rommet.

- Sondre

Og DER er endelig mp3ene som Lars og jeg har laget ute og klare for nedlasting!

Sjekk ut hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn ved å gå inn på fantastiskforhold.no/mp3.html

-Andreas

 

Om nøyaktig en uke, 14. mai, lanserer vi (dvs jeg og Lars) vårt splitter nye bidrag til å gjøre verden litt lettere å forholde seg til for dere jenter. Som kommentarfeltene på denne bloggen og innboksene på mailene våre viser så er gutteproblematikk en stor del av dere jenters hverdag.

Hvorfor svarer han ikke? Hva betyr det når han sier han føler seg fanget? Er det i det hele tatt håp når han sier han ønsker å ta ting sakte? Hvor sakte er for sakte? Er vi sammen når vi møtes ofte og han kysser meg foran kompisene sine? Hva er det egentlig gutter liker? Hvordan sjekker man opp en gutt? Hvorfor har han så store problemer med å ta det neste steget? Føler han at jeg maser hvis jeg tar initiativ til å møtes?

...And the list goes on...

MEN! Om få dager vil du bli det nye orakelet i vennegjengen med svaret på alle spørsmålene venninnene dine har. Den 14. mai vil du kunne laste ned hele 22 mp3er du kan spille av rett fra telefonen eller laptopen din og få svaret på det alle jenter har grublet på siden tidenes morgen: Hva er det som gjør at gutter utvikler følelser for jenter? For det er åpenbart at det ikke bare handler om det rent fysiske.

At han synes du er fysisk tiltrekkende er en forutsetning for at han skal ha lyst på deg i det hele tatt, men for at han skal ønske å SATSE på deg er du nødt til å trigge noen litt kompliserte følelser i mellomgulvet hans. Altså et godt stykke OVER beltestedet. Han må rett og slett få det vi kaller EMOSJONELL tiltrekning.

Vi har coachet menn i å møte kvinner siden 2006, og vi begynte etterhvert å se noen klare mønstre i hvordan menn utviklet følelser for kvinner. Vi gjorde derfor et tonn av research i både faglitteratur, selvhjelpslitteratur, vår egen og andres erfaring og holdt en haug med intervjuer. Resultatet av den researchen resulterte i et eget kurs, og erfaringen vi har hatt med å holde kurset har igjen resultert i at vi nå har komprimert ned det aller viktigste til litt over en time med hardpakket informasjon om hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn når vi møter noen vi liker.

Det er ikke sikkert du vil like alt du lærer, vi holder nemlig ingenting igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg mye vil være veldig oppklarende og på mange måter en lettelse å vite, fordi det er ting det går an å forholde seg til, i motsetning til abstrakte ting som "Jeg trenger å finne ut hva jeg vil", "Jeg trives ikke i forhold", "Kan vi ikke bare fortsette sånn vi har det?", eller i verste fall at han lukker seg helt og nekter å prate om det.

Den 14. mai vil du få både en forklaring på hvordan menn tenker, hvordan de utvikler følelser, hva som skal til for at de stortrives med deg, og hva som skal til for at de ikke bare ønsker forhold men faktisk blir "avhengige" av å være sammen med deg. Du vil også få en innføring i hvilke 5 mentale innstillinger som automatisk gjør deg mer attraktiv og som gjør at menn bokstavelig talt krangler om å kapre deg.

Vi gleder oss villt til å høre responsen fra dere, for dette er noe vi har jobbet hardt og lenge med.

14. mai. Mark the date.

-Andreas

Et av de utsagnene jeg liker best er "gjør en ting som du er redd for hver dag". Utsagnet stammer fra den kjente førstedamen Eleanor Roosevelt, men jeg er sikker på at mange mennesker har tenkt på dette lenge før henne.

Hva er det med dette utsagnet
som gjør det så bra?

Alle mennesker har et sted der de føler seg komfortable, en måte å gjøre ting på som de er vant med og en omgangskrets som de er komfortabel å være sammen med. En person vil kanskje synes det er vel ukomfortabelt å gå bort og hilse på en fremmed jente på byen, men den samme personen vil kanskje være helt komfortabel med å gå bort og snakke med en jente han går på skole med. Vi har alle det vi kan kalle en "personlig komfortsone" for de tingene vi selv anser som innenfor rekkevidden av vår egen virkelighet. Det er veldig lett å trives litt for godt i denne sonen og ikke utfordre seg selv. Dessverre er det også sånn at du da vil gå glipp av mye av moroa, fordi det er når du utfordrer din egen virkelighet at magiske ting skjer.

Det er når du:

• Møter opp på salsakurs aleine uten å kjenne noen fra før eller kan danse i det hele tatt
• Går bort til en vakker jente på dagtid og spør om nummeret hennes
• For første gang holder en tale i et familieselskap og får alle til å le
• Synger karaoke aleine på en bar i japan og ender opp på nachspiel med 4 jenter
• Starter på ditt nye treningsprogram og ikke stopper opp etter en uke
• Begynner å ta gitartimer og etter en uke inviterer til konsert i bakgården
• Starter din egen bedrift og endelig får ditt første møte med en stor investor

Det er utenfor komfortsonen din at magien skjer. Når du får litt sommerfugler i magen, så vet du at du er på riktig spor! Mange vegrer seg når de får sommerfugler i magen; velg heller å se på dem som en beskjed til deg selv om at "nå skal det skje noe magisk".

De fleste mennesker velger heller å sette på en pizza, sette seg ned i sofaen og skru på tv'en enn å gjøre ting som utfordrer deres egen komfortsone. Dessverre går de også glipp av alle de fantastiske tingene som skjer når du utfordrer deg selv. Gjør derfor en ting hver dag som du er redd for og du vil se at virkeligheten ofte er en helt annen enn det du først trodde.

- Egil

I øyekroken så jeg henne passere forbi meg med et glass vann i hånden. Hun var fra Brasil, bodde i England og var på besøk en helg i Oslo. Jeg tok hånden hennes og dro henne bort til baren, slik at vi kunne prate i fred fra dansegulvet vi hadde stått på tidligere. Ganske snart satt vi og kysset i et hjørne. Plutselig var klokken tre, og i mangel av et sted å dra til vandret vi bare gatelangs et par timer og snakket; jeg viste henne hvor romantisk Grünerløkka kunne være klokken 03:30 på en lørdagskveld.

Vi så hverandre dypt inn i øynene da jeg tok nattbussen hjem. Jeg fortalte henne at jeg ærlig talt sjeldent møtte jenter som henne, hun sa hun aldri hadde møtt en gutt som meg. Hun dro tilbake til England neste morgen, og vi visste begge at vi neppe kom til å ses igjen noen gang, Jeg hadde bare kjent denne jenta et par timer da jeg tok farvel, men likevel tar jeg meg selv i å tenke på henne fra tid til annen.  

Hva er det som gjør at en ferieflørt setter så sterke spor i oss? 

Nesten alle de jentene jeg husker best og som jeg fortsetter å dagdrømme om er jenter jeg kun har hatt en kortvarig "fling" med. Det gjør noe med meg når jeg vet at jeg ikke har mer enn en kort stund sammen med jenta. Ofte er det sånn at enten jeg eller jenta er på ferie og skal reise hjem igjen neste morgen, og vi blir liggende og bare ønske at vi kunne vært sammen bare én time til.. 

Jeg tror det er lettere å gi slipp og la følelsene flyte fritt når man vet man ikke har noen fremtid sammen uansett. Man er ikke så redd for å drite seg ut lenger, så man kan si akkurat det man mener. Hvor pene øyne hun har. Hvor søt hun er når hun smiler, og akkurat hvor stor og sterk hun får deg til å føle deg.

Uansett hvilken dynamikk som ligger bak er det sikkert at det å stirre inne i to store øyne og vite at du ser inn i dem for siste gang er noe du kommer til å huske lang tid fremover. 

Jeg kommer i alle fall ikke til å glemme brasilianeren med det første.

- Alex 

Her kommer en kjapp post med tabber gutter ofte gjør når det kommer til t-skjorter:

Fremhever det negative

For stramme

I buksa

For store

For mye personlighet

For korte

(Klar over at det er en singlet, men bare måtte ha han med;)

-Anders

Leserinnlegg med uimotståelig smiger i ingressen:

Hallo ekstremt erfarne og kunnskapsrike Andreas. Jeg trenger jordnære og enkelt forklart svar på hvordan jeg kan sjekke opp gutter riktig (taaa-daaa). 

Jeg er ei jente på 25 år. Er singel nå, men har selvfølgelig ex-kjærester jeg også, med varierte lengder på forholdene. Uansett. Jeg har lest MASSE på usminket og 0330 den siste tiden, og har med skrekkblandet fryd innsett (!!) at jeg overhode ikke er god til å bli sjekket opp, eller være den som sjekker opp. De gangene jeg blir sjekket opp, oppfatter jeg det sjeldent, bortsett fra cheesy sjekketriks på byen som er litt for enkelt å gjennomskue :). Har mange kompiser, og tror jeg er en enkel person å komme i kontakt med. Problemet mitt med det er at jeg ofte havner i en slik "er vi kompiser, eller er han interessert i noe mer" situasjon.

Så kommer mitt nåværende problem. Har møtt en dupersuperluper (haha, neida), men har møtt en mann som jeg finner veldig interessant, og som jeg er særs nysgjerrig på. Vi møttes via felles bekjente på fest. Han tok kontakt i ettertid, og inviterte meg med på tur. Turen var veldig hyggelig, og endte med en kaffeskvett i tillegg. Vi har en utrolig god kjemi (i følge meg selv selvfølgelig), og føler han på mange måter kan være "the one at the moment". Tøyser og tuller og bare har det gøy. Har pratet daglig via sms og andre sosiale midler, og han ringer ofte på fylla for å slå an en prat. 

MEN (selvfølgelig et men), så er jeg så usikker på om han liker meg som venn, eller om han også er nysgjerrig på om det kan være noe mer. Fordi han har mange venninner, og det inntrykket jeg har fått av han til nå, så er han en stor flørtepus. Vet jeg bare har kjent han i 3 uker. Hvordan gå frem uten å gjøre alle feil som jeg har gjort i fortiden? For eksempel kan jeg fort finne på å skrive melding ofte (det har jeg sluttet med, og venter til de tar kontakt). Jeg kan virke veldig flørtete i min væremåte, og er redd det skremmer mange av det motsatte kjønn. Uansett, jeg tror det jeg prøver å komme frem til her, er hvordan gå fra å være "kompis" til eventuelt noe mer? Ser det er mange oppskifter på hvordan gutter skal være og opptre, men vi jenter skal vise tilgjengelighet, men ikke virke FOR interessert. Men er det noe jeg kan gjøre for å bli mer .. "attraktiv" hos det motsatte kjønn? Vet ikke om du oppfattet det jeg lurte på, men er litt vanskelig å få tanker ned på tastaturet av og til.

Anywho; Håper virkelig på svar. Det hadde kommet meg til stor nytte :-) 

Heisann! Sånn jeg tolker det du skriver så lurer du på om det er noe du aktivt kan gjøre for å:

a) Øke tiltrekningen han føler til deg
b) Få ting til å skje i riktig retning

Vel, svaret er ja på begge. Jeg skal gi deg råd rundt begge deler, selv om dette er stooore felt som vi vanligvis bruker to dager på å forklare. Hva som får menn til å føle fysisk og emosjonell tiltrekning, og hva som får menn til å investere tid, energi og følelser i ei jente er jo det hele jentekurset vårt handler om.

For å svare på det siste først: Har en mann nok emosjonell tiltrekning vil han alltid (om enn på rare og klønete måter) forsøke å ta ting i en retning hvor han har mer kontroll på situasjonen. For mange menn vil det si forhold, men en del (som kanskje har dårlige erfaringer med forhold) kan det bety alt mulig rart. Selv om menn gjerne ikke viser følelser like lett som mange kvinner gjør, så er det like mye kaos på innsiden av hodet og like viktig å beskytte seg selv mot kjipe følelser. Derfor vil mange menn ha det ekstremt lite travelt med å utvikle følelsene sine mer enn det de føler de kan kontrollere. Og her kommer svaret på spørsmålet ditt inn: Du kan aktivt få ting til å skje i riktig retning ved å "rydde veien" i den retningen du vil. Ved å vise at du er åpen for at ting kan skje i den retningen og at det er trygt for han å forsøke å ta deg med i den retningen. Det forutsetter bare en veldig viktig detalj: At du faktisk vet hvilken retning du ønsker at ting skal gå i. Mange jenter har en litt sånn "Jeg vil bare det han vil jeg..!"-holdning til hva de faktisk ønsker med bra gutter de møter. Problemet er at da risikerer man å ende opp hvor som helst. Det er mye bedre om du på forhånd bestemmer deg for hvilken retning du ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å rushe) og hvilke retninger du absolutt ikke ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å klandre eller pålegge han meninger eller intensjoner han ikke nødvendigvis har). La oss for eksempel si at du ønsker at, dersom dere fremdeles liker trynet på hverandre etter tre måneder, skal bli kjærester. Bør du da formidle det direkte? I et perfekt univers; ja. I et univers hvor menn ikke er like mye i kontakt med følelsene sine og derfor trenger litt tid til å kjenne etter og bli sikre på at de er emosjonelt tiltrukket før de klarer å forplikte seg; nei. Det du imidlertid kan gjøre er å "rydde veien" for han, slik at han, når han er klar for det, lettere kan gå i den retningen. Du kan for eksempel si: "Vet du hva, hvis jeg har samme inntrykk og følelser for deg om noen måneder som jeg har nå og du hadde spurt meg om jeg ville satse seriøst så tror jeg faktisk at jeg ville sagt ja". Ikke en setning jeg anbefaler på første date, men absolutt noe man kan si når man har holdt på en stund for å si ifra at han ikke trenger å være redd for å ta ting i den retningen. Men det forutsetter altså at han har nok emosjonell tiltrekning til å kunne ta steget. Du har nemlig ikke lyst til at han tar større steg enn det han føler han kan rettferdiggjøre med følelser for deg. Det har nemlig en stygg tendens til å backfire. Så det bringer oss over til det første spørsmålet ditt:

Hva skaper tiltrekning hos menn, og hva kan du aktivt gjøre for å øke det? Jeg og Lars har faktisk vært i studioet vårt og tatt opp over en time med detaljert forklaring på hvordan mannlig tiltrekning fungerer, og kommer til å legge det ut for salg i form av mp3er på hjemmesidene våre om ikke alt for lenge, men du skal få den destillerte og konsentrerte kortversjonen her, ok? På mange måter kan man si at den fysiske tiltrekningen (hvordan du ser ut og hvor tiltrukket han er av deg umiddelbart) er en FORUTSETNING for at han kan føle emosjonell tiltrekning. Hvis han ønsker å møte deg flere ganger over tid er det et ganske sikkert tegn på at han er fysisk tiltrukket og dermed er ÅPEN for å utvikle følelser. Emosjonell tiltrekning er litt mer komplisert da det består av flere komponenter, men jeg kan forklare et par av de viktigste: Hvor "ettertraktet" han tror du er generelt gjennom hvor komfortabel du er med å flørte med han, hvor gode følelser han føler når dere er sammen, og hvor sterk tillit han har til deg. Han må føle at du liker han fordi han "klarte å imponere deg" og ikke bare fordi han er hannkjønn og kjekk. Siden du ba om konkrete og anvendelige råd, skal jeg gi deg en hjemmelekse du kan teste ut neste gang dere er sammen: I løpet av samtalen, spør: "Hva er du mest stolt av?". Legg merke til hvordan han lyser opp, og legg merke til hvordan han endrer seg i kroppsspråk etterpå.

-Andreas