Heisann.
Jeg datet en gutt i 1 og 1/2 mnd. Alt var bare fryd i starten, og så ble han mer tilbakeholden de 3 siste ukene. Men når vi først møttes var det alltid koselig. Allikevel hadde jeg jo gått fra en visshet om at han likte meg godt, til total usikkerhet. Det var så miksa signaler; han tok kontakt og var flørtende fra dag 1, tok meg med til vennene, snakket om småting vi skulle gjøre frem i tid (middager, kino etc.). Men så var det dette med at flørtingen avtok etter noen uker, det kunne f.eks gå over en uke før jeg hørte noe.
Så til slutt etter alle vellykkede dater, med usikkerheten i bunn, bestemte jeg meg for å ringe han en dag og spørre rett ut hva jeg lurte på: Om han ville fortsette å treffes eller ikke, fordi han ga nemlig signaler om begge deler? Han svarte at det ville han, men også om vi heller kunne sees og snakke om det fordi han var litt opptatt der og da. Når den avtalte dagen kom, fikk jeg en ganske hyggelig sms om at noe var kommet i veien, og om vi derfor kunne sees en annen dag snart istedenfor. Det skjedde aldri, jeg hørte ikke mer fra han igjen. Til og med når jeg etter en lang uke uttrykte min skuffelse pr sms, i håp om at han skulle ta det som en sjanse for å si noe, hørte jeg ingenting. Jeg gjorde det jo så enkelt for ham på tlf; ja eller nei?
Hva er det som gjør at en gutt, som tilsynelatende liker deg, kan finne på å stikke uten noen som helst forklaring? Man blir sittende igjen med spm som: Var det en annen? Han var ikke interessert nok? Han er for feig? Han er konfliktsky? Han brydde seg aldri? Listen med spørsmål er lang! Og det verste med å ikke høre den "brutale" sannheten, er at det faktisk er verre å takle uvissheten, fordi det blir som et sviende åpent sår. Tommel opp for closure!
Jeg er ikke tankeleser, og jeg kjenner jo ikke gutten det gjelder personlig, så jeg kan egentlig ikke gi et sikkert svar på hva som skjedde med akkurat denne fyren, jeg kan bare gi noen hint om hva som KAN ha skjedd, og hva som KAN ha vært motivene hans.
Hva er det vi med sikkerhet kan konkludere? Jo, vi kan være sikre på at han:
Ikke var nok emosjonelt tiltrukket og investert i deg når dere datet til at han ønsket å treffes ofte nok til å utvikle MER følelser i deg.
Menn utvikler gjerne emosjonell tiltrekning litt saktere enn det kvinner gjør, og dersom han samtidig føler at han allerede har investert (aktivt vist at han er seriøs) mer enn det han føler han kan stå inne for (kan "backe opp" med følelser), vil han før eller senere kunne få skyldfølelse, begynne å trekke seg unna, og i verstefall; fordufte.
Det er vanskelig å si hva som konkret gjorde at han følte at han hadde involvert seg mer enn det han hadde emosjonell tiltrekning til. Det kan være han syntes at du virket for ivrig for fort, at han sa eller gjorde ting han angret på i etterkant (når han var alene og kjente etter hva han egentlig følte), eller at han rett og slett var på et modningsnivå hvor han ikke så på forhold som en reell mulighet.
Hvis jeg skal tippe, så var det altså neppe en annen jente med i bildet, han var høyst sannsynlig interessert men ikke emosjonelt tiltrukket nok, litt feig som bare unngikk deg istedet for å være ærlig, definitivt konfliktsky, han brydde seg såpass at han var redd for å såre deg, og løpet er høyst sannsynlig kjørt, ihvertfall nok til at det er lettere for deg å heller møte en ny fyr og forsøke på nytt.
Kort sagt: Han manglet emosjonell tiltrekning, og kviet seg for å fortelle det.
-Andreas
PS: Hvis du ikke har lastet ned lydboken vår Fra Flørt Til Fantastisk Forhold enda, kan du lytte til en smakebit her:
Oi, for et meget velformulert svar på noe som gir oss jenter litt for mange grå hår med tiden. Tusen takk for et ærlig svar. Skulle ønske hver enkel mann kom med en skreddersydd fasit. I mellomtiden får jeg høre på rådene deres :)
SvarSlettKult at du setter pris på det vi skriver :)
SlettHeihei
SvarSlettI klippet sier Andreas at "hvis vi får det for lett, så føler vi at vi ikke har fortjent det". Dette er noe jeg tror jenter vet innerst inne. Det jeg lurer på er hvordan man holder igjen fra å bli for interessert, for tidlig.
Er det bare jeg som må jobbe med å ikke bli så lett imponert?
Hilsen Ananas
Det er forskjell på "å bli imponert" og "å være for tilgjengelig for lett og for fort" hvis du skjønner?
SlettAt du viser gutten at du blir imponert av han er bare bra. Det er bare snakk om at menn kan bli litt mistenksomme (tro at du egentlig ikke liker HAN som person, men er veldig keen på kjæreste generelt) dersom jenta viser mye emosjonell investering veldig kjapt.
Takk for svar, store-Andy.
SlettJeg er veldig sånn som kan gi ham et kjempefint komplement dersom han gjør noe ordentlig bra.
Men ja. Hvor mange ganger i uken burde man være sammen, dersom man er kjempeglad i noen og bare tenker på dem hele tiden når man ikke er med dem? :D
xoxo ananas
Det er jo litt synd i jentene da fordi de har jo blitt lært opp til noe helt annet i fra barns ben av enn det som faktisk fungerer. Jeg tenker også at jenter må føle et voldsomt mindre verdighetskompleks på grunn av feminismen, eller heller mere den ideen at de ikke er gode nok og må bli mere sånn som menn.
SvarSlettDesverre er dette en holdning mange fedre som heller ønsket seg sønner har. Det er mange pappaer som er litt ekstra snill mot dattera si fordi de har skyldfølelse for at de heller ville hatt en sønn, det merker barn godt selv om de ikke helt kan sette fingern på det. På mange måter er vi menn litt heldigere der siden vi har mere tydelige oppgaver og rollemodeller fra filmer, nesten alle disneyprinsesser har til forveksling lik personlighet, hva er forskjellen i personlighet mellom Jasmin og Belle, kvinner pleide å ha en veldig tydelig oppgave relatert til fødsel, men i dag må den vike for utdanning og jobb. Resultater er at de fleste kvinner bare er kjønnsløs driftved.
Jeg tror det er litt av grunnen til at det har blitt så populært å putte jenter i the fuckbuddy-zone. Menn vil ikke ha et romantisk forhold til en sånn jente, de vil ha en bromanze, for underholdning mens de sparer seg for en ekte kvinne.
Menn er i grunn super kompliserte, de har en sjette sans for om et hokjønn er en ekte kvinne eller en umoden jente. Desverre faller en fåtall jenter i førstnevnte kategorien, jeg håper virkelig at denne bloggen kan lære jenter noe der i gården. Det er ikke good for business at det er så få potensielle langtidspartnere i verden.
Verden er full av potensielle langtidspartere. Hvis du lever i en verden hvor flertallet av jenter er "kjønnsløs driftved" så kan det tyde på at du bruker for lite tid på å faktisk møte og bli kjent med jenter. Eventuelt at du møter jenter på feil steder :)
SlettJeg kjente meg ikke igjen i dette i det hele tatt, heldigvis.
SlettOg hva mener du med "jenter må føle et voldsomt mindre verdighetskompleks på grunn av feminismen"? Den setningen ga ikke særlig mening.
Hei,
SvarSlettjeg lurer på viss man har møtt en fyr og har sex med han første gang vi møtes, og man har deretter sex ved nye møter og man merker at han begynner å trekke seg unna emosjonelt(men ikke fysisk), er det da noe håp for å få tilbake hans interesse, eller er alt håp ute? jeg tenker f.eks viss jeg bare later som han ikke eksisterer og ikke gir lyd fra meg overhode. kan dette få han til å bli emosjonelt interessert igjen?
Heisann! Hvis du hører på smakebit-mp3en nederst i artikkelen over her, så sier jeg at det ikke er noe poeng å være utilgjengelig eller "hard to get". Å ikke gi lyd fra seg skaper i beste fall bare litt bekreftelsesbehov hos han, ikke emosjonell tiltrekning. Pass heller på at dere gjør andre ting enn bare sex når dere er sammen. Kom dere ut av leiligheten hans/din ;)
SlettHvor skal man møte menn? Og hvordan flørter man?
SvarSlettNå stiller jeg nok to åpne spørsmål; men det har seg nemlig slik at jeg gang på gang tror at jeg flørter kjempe mye med en kar, også plutselig etter en måned duker han opp med ei ny kjerring. Nå er jeg ny i Oslo, og jobber på en liten bar, jeg er kun med folk som jobber på baren, og har ikke noen venner utenfor. Har prøvd meg på nettdating, men er kun menn som enten er 40+ eller så er de ikke helt hva jeg tiltrekkes av dessverre.
Jeg har ingen komplekser, men er veldig usikker på hvordan jeg skal gå frem hvis jeg får et godt øye til en gutt, og er redd for å havne i vennefella (Noe jeg ofte gjør pga jeg er med gutta fra jobb å ser fotball og spiller poker) Hvordan kan jeg få de til å se på meg som en verdig jente? En som faktisk kan være noe å satse på?