Hvis du har lyst til å være med i trekningen av et gratis eksemplar av Perfekt Profil: Oppskrift på hvordan du lager den ultimate nettdating-profilen så har du muligheten nå:
1. Gå inn på https://www.facebook.com/0330no og trykk "Like" på siden (hvis du ikke allerede har gjort det).
2. Trykk "Like" (eller kommentér) på enten innlegget om boka eller dette innlegget om konkurransen.
That's it. Vinneren trekkes innen to uker, og holdes anonym hvis du vil det.
-0330
Heisann!
SvarSlettFørst og fremst; Kanonblogg! Om man tar den forutsetningen at dere er over gjennomsnittet begeistret for Å ta på dere generaliseringshatten, så kan man virkelig lære mye av dere, gutta. Glad og takknemlig for at dere deler kunnskapen med fortvila og forvirra østrogenbomber.
Over til saken: Jeg skal forsøke å ta kortversjonen for ikke å kjede dere. Da jeg begynte å studere fant jeg allerede i fadderuken ut at jeg hadde en latterlig kjekk og morsom fyr i klassen. Vi fant relativt fort tonen, og ble gode venner. Faglig sett er vi ganske ambisiøse begge to, så vi jobbet en del sammen. For å si noe om hvordan jeg oppfører meg når jeg finner noen jeg egentlig liker, så kan jeg si at vennene mine stort sett kaller meg "Isdronningen". Har ikke behov for å rote rundt og ønsker heller ikke stempel som noe løst ludder (for å benytte meg av bygdesjargongen). For å gjøre en lang historie kort(ere), så kan jeg fortelle at nå - etter to år som kompiser - skjedde det på et utested at vi klina på en do. Det skjedde liksom bare, jeg vet ikke helt hvorfor eller hvordan og jeg sendte følgende melding dagen etterpå: "Halla sjef! Sorry for i går. Haha. Snakkes." Hvorpå jeg fikk svaret at "Neida, ikke tenk på det, var bare hyggelig". Etter et par uker var vi igjen ute sammen med noen venner. I ukene i mellom hadde vi hatt stort sett daglig kontakt. Men kommunikasjonen var banal og triviell og dreide seg enten om fag eller andre dagligdagse gjøremål. Saken er den at etter den byturen endte jeg opp med og bli med han hjem, og ja, vi gikk all the way. I etterkant ser jeg jo at dette kanskje ikke var så lurt, og at jeg burde vært litt mer utilgjengelig en stund til. La han jobbe litt. Det gjorde jeg altså ikke, og spørsmålet er nå om det er noe jeg kan gjøre for å vinne denne "utilgjengeligheten" tilbake? Uten at han føler seg avvist, selvfølgelig. Jeg er ooooverhodet ikke klar for å gå inn i noe forhold og vet heller ikke om jeg noengang blir det. Det jeg vil er egentlig bare å henge med han, bli kjent med han, for så å se om det er noe å satse på. Har jo gått på en smell ved at jeg allerede har ligget med han, føler jeg.
Såå; kjære intelligente og allvitende hvordan-menn-tenker-guruer, har dere noe svar her? Vi har fremdeles så og si daglig kontakt. Fortsatt kommunikasjon type banal. Vi er vel ikke så glad i å snakke om hva som rører seg på innsiden noen av oss, tror jeg. Hadde blitt latterlig takknemlig for et svar her.
God sommer! Smask.
Kan svare litt lenger i et eget innlegg på bloggen senere, men det korte svaret:
SlettAt dere allerede har ligget sammen trenger ikke å bety noen verdens ting. Vi mener ikke at menn automatisk mister lysten etter sex, eller at man nødvendigvis må vente så så lenge med å ha sex, bare at det generelt kan være lurt å vente litt fordi det samsvarer mer med de forventningene mange gutter har om "drømmejenta", at hun generelt er vannskelig å få og derfor mer til å stole på i forhold til utroskap senere (selvfølgelig på et underbevisst plan). Høres ut som dere allerede har en bra tone, så det eneste du trenger å passe litt på ut ifra det inntrykket jeg får gjennom det du skriver er "rammen" du setter rundt relasjonen deres. Hvis du unnskylder deg for mye, signaliserer at du er usikker på om han faktisk liker deg osv, så kan det slå negativt ut i form av at han blir påvirket og begynner å tenke "Hmm, hvorfor er hun så usikker på om jeg liker henne? Har jeg grunn til å ikke like henne? Kanskje hun har rett, kanskje jeg synes hun maser?". Altså, slapp av, forsøk å ikke bli alt for opphengt i han, og tenk at "Selvfølgelig liker han meg. Hvis ikke så må han jo ha hjerneskade". Heng med han og pass på at du slapper av og at dere har det gøy når dere er sammen. Og at dere gjør andre aktiviteter enn bare sex dersom du ønsker at han også skal utvikle emosjonell tiltrekning ut over den rent fysiske tiltrekningen han allerede har.
Hei, og tusen takk for svar! :) Puster litt lettere, og pulsen nærmer seg hvilepuls nå. :) Men bør jeg være litt tilbakeholden med å bli med han hjem igjen? Hvordan vil han tolke det hvis jeg er gira på å finne på ting (klatre, downhill-sykling, squash, etc), men takker nei til å bli med han hjem fra byen?
SvarSlettDu kan fint bli med han hjem, så lenge det ikke er det eneste dere gjør sammen.
SlettHei super dupre Andreas! :D Denne bloggen han hjulpet meg mye i hvordan å skjønne menn. Jeg har tidligere kjøpt mange bøker om hvordan forstå menn (Jeg er der altså!)
SvarSlettNå har det seg slik at jeg ble litt små betatt av kompisen til kompisen min… Jeg og kompisen min er da samboere. (Vi har ingen emosjonelle eller romantiske følelser oss i mellom for det har vi diskutert opp og i mente)
Uansett. Kompisen til roomien min er da begge nerder dvs. sånne man ser på the big bang theory. Dem samler seg en hel gjeng hver helg og spiller DND (dungeons & dragons) Noe dem har holdt på med siden dem var 15 år (De er nå 24)
Kompisen jeg da er interessert i har ikke vært i noe forhold før og de gangene han har nærmet seg ei jente har det vært i fylla. Og han har ellers bare hatt seg i fylla har jeg fått inntrykk av.
Selv er jeg en jente på 22 år og har ikke mye erfaringer i å sjekke opp gutter. Spesielt ikke en som er nerd.
Men så en helg nå i mai så bestemte nerde-gjengen seg for og ha en fest hos han jeg er interessert i. De skulle ha en helg uten dnd og jeg kunne ikke tro mine egne ører.
Endelig fikk jeg snakket med han, men saken var det at han ble litt fort brisen på festen. Fikk da høre etter hvert at han ikke ville prate så mye med meg fordi han trodde jeg og roomien min var sammen på en måte… Det er vi ikke så måtte avklare det hele med han. Fikk han inn på doen og i det jeg snakket med han, var det noen fra utsiden som slo av lyset… Jeg fikk på den positive siden avklart at det ikke var noe mellom meg og roomien min.
Fortsatt ser vi ikke en dritt (siden lyset fortsatt var av) og plutselig bøyer han seg ned og klemmer meg, deretter begynner han og kline med meg (noe jeg ikke sa nei takk til) etter bare 7 sek så tar han hånda si ned på skrittet mitt. Jeg sa til han at det der syntes jeg var litt for tidlig. Så jeg går ut av doen..
Utover kvelden blir han kjempe dritings
Så gikk det ca 5 dager og hørte ikke noe fra han, så sender jeg han en melding på face der jeg forklarer at jeg skjønner at han kanskje ble flau for det som skjedde blablabla… Men at jeg syntes han er en kjekk gutt men at jeg ikke går så langt med en gutt jeg ikke kjenner… Men at jeg gjerne kunne tenke meg å bli bedre kjent med han..
Han respons var: HÆ? Husker ikke en dritt. Hva forventer du?
Skjønte at han jugde fordi han ikke var så full da jeg hadde samtalen med han på doen.
Ellers har han vært ivrig med å like bilder og statusene mine på facebook. Ble litt stille etter den hendelsen. Men så har han igjen begynt å like det jeg legger ut på facebook.
Så traff jeg han tilfeldigvis her om dagen (akkurat på en sånn dag da alt bare er feil med utseende.) Så jeg var ikke i så godt humør som jeg skulle ønske jeg var. Han sa navnet mitt mange ganger på den korte samtalen vi hadde. Han var smilende og ertet meg og sånn… Så gikk vi hver til vårt.
Nei jeg vet ikke nå hva jeg skal tro. Hva er han egentlig? Sjenert? Feig? Ikke interessert, men ser på meg som en venn?
Hvis han da er interessert. Hvordan gå frem i en sånn situasjon som jeg er i?
Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke signalene han gir meg og jeg blir gal!
HJELP MEG KJÆRE ANDREAS!
Hilsen forvirret 22-åring som han null peiling!
Hei gutta!
SvarSlettTusen takk for ett nydelig stykke blogg. Den har hjulpet meg masse og ikke minst fått meg til å bli enda mer glad i det motsatte kjønn!
Jeg sitter med noen spørsmål som dere kan få gni dere i hendene over (noe jeg hadde blitt mucho glad for).
Jeg møtte ham på en fest hos felles venner. Venninnen min hadde i langt tid snakket om at jeg burde møtte ham siden vi bor i samme by og har en del felles interesser.
Jeg er egentlig ikke en ”go-getter” og er derfor heller den som blir sjekket opp fremfor å sjekke selv. Men da jeg så ham skjønte jeg at her måtte jeg bare kjøre på, for maken til kjekkas skal man lete lenge etter. I alle fall i byen jeg bor i…
Hva skal man si? Jeg hadde suksess og vi endte opp sammen den kvelden. Det var han som kysset meg, og var veldig opptatt av at han hadde ”våget å kysse den fineste jenta på festen”, som han sa selv.
Intensjonen min var jo egentlig ikke å ligge med ham, men med litt alkohol innabords ble det til det. Dagen etterpå var begge stille og stemningen var i grunnen litt småklein. Jeg klarte allikevel ikke å glemme denne fyren, så noen dager etterpå la jeg ham til på Facebook og sendte han en melding hvor jeg spurte om vi skulle finne på noe. Han ba meg med på en aktivitet med flere venner av ham, men jeg måtte melde avslag pågrunn av jobb.
Etter dette ble det stille (bortsett fra litt ”liking” av bilder og kommentering på FB). Ingenting av dette føltes spesielt personlig og jeg slo meg til ro med at han mest sannsynlig ikke var interessert i noe mer.
Etter noen måneder var vi på samme fest igjen. Her skjedde det ingenting annet enn utveksling av klem og noen helt overfladiske samtaler. Jeg var ikke helt i festhumør grunnet familiære ting og følte ikke helt for å prøve meg på noe den kvelden. I tilegg oppfattet jeg det som om at han flørtet veldig med en annen jente (noe han i ettertid forklarte at ikke var tilfelle).
Vi møtte altså igjen nå i helga. Dette også i festsammenheng. Og nå var stemningen ganske annerledes. Han var opptatt av å få meg på tomannshånd, jobbet hardt for å imponere meg og det var akkurat som om det var ”selvskrevet” at vi skulle reise hjem sammen. Vi hadde sex, men selv om vi begge hadde drukket litt, fikk vi faktisk snakket en god del sammen. Han fortalte at han ikke helt vet hvordan han skal gå frem for å sjekke opp jenter. Han fortalte også at han hadde dårlig samvittighet for at han ikke hadde fulgt opp mitt forslag om å finne på noe. I tilegg presiserte han at han ikke så for seg et forhold nå.
Dagen etterpå ble han til frokost og stemningen var avslappet, fleipete og hyggelig. Vi ble enige om å samle en gjeng og finne på noe en dag.
Greia er at jeg fortsatt kunne tenkte meg å bli bedre kjent med denne fyren utenom festsammenheng. Dette fordi vi har mange felles interesser og kjenner få på plassen vi bor. Han virker i tilegg som en genuint fin fyr med gode intensjoner og verdier.
Så til spørsmålene mine:
1.Bør jeg i så fall ta ”advarselen” hans seriøst, og legge alt håp om noe mer enn kameratskap med denne fyren på hylla? Jeg føler jo ikke at verken han eller jeg har blitt godt nok kjent med hverandre til å vite om vi faktisk er/ikke er interessert i noe mer. I tilegg føler jeg at jeg fikk vist mye mer av meg selv i edru tilstand denne siste gangen og at vi slappet av mer sammen. Tiltrekningen er jo der, men jeg er selvfølgelig litt redd for å investere mer i han og ende opp såret.
2.Vil det at vi har felles venner gjøre at han kvier seg for eventuelt å avvise meg?
3.Skal jeg ta det han sa om at han ikke er vant til å sjekke opp jenter seriøst? Eller er dette noe han sier fordi han kjenner skyldfølelse over å ikke være interessert?
4.Bør jeg bare gi blaffen i all ”fyllepraten” og bare kjøre på? Jeg tror vi kunne hatt det veldig morsomt sammen, både som venner og eventuelt noe mer.
Hadde vært supert om dere kunne hjulpet en forvirret, småbetatt og tilsynelatende veldig festglad jente ;)
Hei dere, tusen takk for at det finnes slik et sted :) Jeg håper virkelig dere har mulighet å hjelpe meg, jeg er virkelig ute å kjøre... Jeg se vært i et forhold i 9 år, og nå ser det ut som han ikke vil mer... Vi har diskutert en del i det siste, og han sier han er kommet fram til at han vil at vi skal være bare venner. Men han vil i utgangspunktet vil at vi skal være sammen, men han ser stort sett bare på meg som en venn nå.
SvarSlettMen at han har masse følelser for meg enda , men bare trenger en pause i hodet fra alt, for det har blitt så mye i det siste . Men i går spurte jeg om jeg skulle "være snill med han" , og det ville han. Trur du der er mulighet for at han snur, og vil være sammen igjen, eller er det for sent når han har gått inn i vennemodus ?
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg og ei vennine hadde mye sex fra vi var 14-17 år. Da vi var 17 år fikk vi kjærester og sluttet å ha sex. Vi Har kysset 3 ganger på munnen i fylla etter det (bare et lite smask). vi er sammen med kjærestene våre i dag altså 8 år etter og har etablert oss. Jeg er altså gift og har to barn.
Mannen min er veldi sjalu på veninneforholde mellom meg og besteveninna mi. Han leser gjennom meldingene mine som er fra henne, i frykt for at jeg skjuler noe for han. Hun vokset beina mine en dag slik venninner gjør og det tok han ille opp. Jeg er ikke bifil, men eksprimenterte mye som ungdom.
Han missliker at jeg besøker henne og jeg har dårlig samvittighet når jeg går til henne. Hun har vert min beste veninne siden vi gikk i bleier å vil ha henne i live mitt som ei veninne.
Jeg har prøvd å overbevise han flere ganger om at vi ikke driver på "sånn" lenger å at det er han jeg elsker. Er så fortvilet nå at jeg trenger råd om hva jeg skal gjøre å si.....Vil ikke miste noen av dem...
Hjertelig hilsen Marie
Hei, har i flere tilfeller opplevd at jeg har snakket mye med menn over nett og sosiale medier. Hvor vi i senere tid har kommet inn på temaet og møtes i virkeligheten. De virker interessert, inntil det nærmer seg. Da finner de på unnskyldninger, føler meg nesten litt såret hver gang dette skjer. Har skjedd 3 ganger med 3 forskjellige. Jeg har pratet med disse i flere måneder, så det kan hvertfall ikke være at jeg er for påtrengende, skriver at det hadde vært koselig om de har lyst og tid. Og de har de inntill det nærmer seg. Værsåsnill og svar, er skikkelig forvirret !
SvarSlettHei
SvarSlettJeg fikk et tips om deres blogg. Takk for at dere gir av dere selv, slik at vi kanskje kan forstå mer..
Kort(est) mulig oppdatert: I flere år har det et av og på-forhold, dvs. begynte med fantastisk kjærlighet og romantikk, nesten som en ukebladnovelle. Etter hvert gjorde han d slutt flere ganger, sier han fremdeles elsket meg men at jeg dominerte for mye. Så nye inni bildet, men etter ei stund tar vi opp kontakt igjen. Krav fra han om hemmelighet. Dette klarer ikke j etter ei stund, ok at forhold hemmelig, men d skal ikke vises at vi har kontakt heller. Etter hvert oppdager j chatting med andre (thai)damer (j er norsk). Føler meg verdiløs, selv om det fortsatt er vi som drar på turer, blir de preget av krangel. Han sier at de betyr ingenting...og j tror gjerne at de er flere og med mer eller mindre seriøsitet. Han bestiller thai-turer, men avbestiller også. Så kranglete nyttårsfeiring med mye krangel etterpå. Ja, j har vanskelig å gi slipp, både på han og alt rundt dette.. spør og grever og trekker nok mine konklusjoner...får ikke ting til å stemme...fører igjen til flere krangler.. Hvorfor må j være hemmelig, kan ikke engang vises på fb..? Har tenkt om dette er patetisk, er dette en overgangsalderfenomen? Så etter stillhet i 3 mnd, tar han litt kontakt. D avtales date, ei ferieuke. Men j klarer ikke å ønske å treffe han før, og spør om dette flere ganger, dette opplever han som mangel på respekt for han... Vel,d blir tur, som beg med at han får sms-er fra damer..Ny runde med mye krangel...men også noen gode, deilige dager... men føler også at j er lurt.. men midt oppi alt er han god og omtenksom mot meg... j er så forvirret...vet ikke hvordan forsettelsen blir...