Komplekser, psykologi og hvorvidt du bør bytte navn

"Vær så snill å ta dere tid til å lese dette.

Jeg har fått høre at jeg ser veldig bra ut utseendemessig, er også selv veldig fornøyd! Klesstilen min har jeg også fått skryt for, både fra jenter og kamerater. Kjenner meg igjen i klesguiden her på 0330, da det med klær og stil faller naturlig for meg.

Problemet mitt? Jeg har et ganske så uvanlig norskt navn,noe som medfører at jeg ble ertet for det da jeg var yngre. Dessverre finnes det folk selv i 20 årene som er så overfladiske at jeg har fått høre ting som: Hæ? Heter du det? etterfulgt av litt latter når jeg introduserer meg. Dette fra både gutter og jenter. Jeg må også gjenta navnet mitt et par ganger for at de skal få med seg hvordan det skrives eller uttales.

Dette hemmer meg veldig i forhold til damer, gjør meg flau og ubekvem. Når jeg er på ferie utlandet og sjekker utelivet, der ingen vet om et norskt navn er "normalt" eller ikke, er det som natt og dag for meg. Jeg er veldig frempå og har havnet på hotellet med flere strøkne damer eller i intim omfavnelse på utestedet.

Det virker som en bagatellmessig sak, men for meg er det et problem. Dette er faktisk det eneste området der selvtilliten min ikke er god, ellers er jeg storfornøyd med tilværelsen.

Har selvsagt vært sammen med endel norske damer og innerst inn vet jeg at navn er bare et navn. Det kunne likegodt ha vært et nr.

Men dette hemmer meg som sagt endel fra å introdusere meg ovenfor jenter, spesielt med tanke på noen reaksjoner jeg har fått. Det virker som om noen synes det er kult å rakke ned på andre mennesker...

Det har gått så langt som at jeg har vurdert å endre på navnet/skifte det helt.

Noen som har gode råd å komme med?:)"

***

Dette spørsmålet måtte jeg bare svare på. Innsenderen skriver naturlig nok ikke hva han heter; la oss kalle ham Tjodleif bare for å ha et passende navn å referere til. Hei Tjodleif, og takk for spørsmålet!

La oss få katta ut av sekken; Tjodleif har det man pleier å kalle et kompleks. Og enda mer presist: han har et kompleks for navnet sitt. Det er et sårt punkt for ham, en akilleshel. Hver gang noen treffer dette punktet på riktig måte stikker det til inni ham. Mange av dere andre som leser denne artikkelen har antageligvis også kompelekser, men da for helt andre ting; liten penis, tynne legger, dårlig skjeggvekst eller en føflekk på et merkelig sted, du vet selv hva som passer. De aller fleste mennesker har nemlig et par komplekser på lur dersom man leter litt.

Komplekser fungerer omtrent slik: Dersom du har et kompleks for A kommer hodet ditt til å overdrive betydningen av A med sånn ca. åtte tusen prosent. Tjodleif sier det selv; for andre kan navneproblemet virke bagatellmessig, og det har han helt rett i. La oss prøve et lite eksperiment: dere som har komplekser for andre ting enn navnet deres, ville dere ha byttet med Tjodleif dersom dere fikk sjansen? Jeg tipper det sitter en gjeng med mennesker rundt om i Norges land og roper "Jaaaa!" akkurat nå. Han som synes han er så lav hadde med glede byttet navn til Tjodleif Amadeus Mörgensterne Jr. dersom det hadde gitt ham fem ekstra cm... han som synes han er så tynn ville gjort det samme i bytte mot en muskel eller to. Akkurat som Tjodleif med glede hadde vært litt lavere eller litt tynnere dersom han slapp å hete Tjodleif.

For all del; jeg er helt sikker på at en del mennesker stusser i et sekund når Tjodleif introduserer seg. Men det er det. De stusser i ett sekund og synes navnet hans er litt rart. Det er det eneste som skjer, en betydningsløs betraktning om en liten detalj som snart er glemt etter at man blir kjent med personen bak navnet. I Tjodleif sitt hode, derimot, har de dømt ham nord og ned for evig og alltid. Han reagerer deretter, går i forsvarsposisjon... og så går ting dritt. Etterpå er han overbevist om at det var navnet hans som var årsaken; i realiteten var det hans egen usikkerhet, hans egne komplekser, måten han reagerte på, som ødela.

Hvorfor får man egentlig komplekser? Tjodleif gir oss svaret selv. Han har blitt ertet for navnet sitt i gjennom oppveksten, han har lært at det er teit og at han burde skamme seg over det. For andre har det ikke vært erting som var den utløsende årsaken, men medieoppslag, ting de har overhørt eller ting som har blitt sagt hjemme rundt middagsbordet. Alt dette er programmering for et påvirkelig barnesinn, og programmeringen kan være vanskelig å bryte. Når man først har begynt å tro at "det er teit å hete Tjodleif" kommer hjernen til å finne beviser for at det er sånn samtidig som den overser alle beviser for at det ikke spiller så stor rolle.

Tjodleif; det er noen ting jeg vil du skal forstå.

Den første er at du må begynne å sloss mot det hodet ditt forteller deg. Gå aktivt inn for å lete etter beviser for at navn ikke spiller så stor rolle som du tror, for slik situasjonen er nå tipper jeg hjernen din har tatt på seg skylapper. Kjendiser med rart navn men som ikke har noen problemer med det er et bra sted å begynne. Du vet at Fridtjof Wilborn er kjent som en player, ikke sant? At Engelbert Humperdink er en kar som i sin tid fikk damene til å skli av stolen? Nå vet jeg jo ikke hva du egentlig heter, men jeg NEKTER å tro at navnet ditt er rarere enn ENGELBERT FØKKINGS HUMPERDINK!!! Hvis han kan dra damer uten å bli hemmet av navnet sitt kan jaggumeg du også!

Den andre er at det finnes mennesker - ganske mange mennesker - som kommer til å forsøke å "teste" deg så fort de finner noe de kan teste deg på. De kommer til å fnise og si "haha, hva er greia med det skjerfet a?" hvis du dukker opp med skjerf, de kommer til å kommentere hvor blek du er hvis du er blek og hvor brun du er hvis du er brun, hvor ung du ser ut hvis du ser ung ut for alderen og hvor gammel du ser ut hvos du ser gammel ut for alderen. Det er en måte å "pinge" verdien du tillegger deg selv i sosiale sammenhenger på; hvis du reagerer sterkt har du lav verdi, hvis du smiler og rufser vedkommende litt i håret har du høy verdi.

Poenget? Det er ikke navnet ditt som er greia her. Disse menneskene ville ha "testet" deg på sammen måte dersom du hadde hett Per eller Pål, de hadde bare valgt noe annet å gjøre det med. De gjør det ikke for å være kjipe, slik "pinging" er en del av måten menneskeflokker fungerer på. I slike situasjoner, hvor andre mennesker "tester" deg, er det egentlig ganske enkelt å "bestå testen"; det gjøres ved å ikke reagere i det hele tatt.

"Haha, seriøst, heter du TJODLEIF?!"

"Jepp, det stemmer!:)"

Dersom du ikke reagerer er det du som "vinner", det er du som fremstår som den kule og selvsikre. Tenk litt på det; hvordan hadde behovet ditt for å reagere vært dersom et barnehagebarn hadde kalt deg "bæsjemannen"? Jeg tipper du hadde tatt det med et smil. Årsaken er at et lite barnehagebarn ikke er noen trussel for deg. Ved å reagere på samme måte ovenfor alle som forsøker å teste deg kommuniserer du effektivt at du hører til på toppen av den sosiale rangstigen, der ingen er noen egentlig trussel. Med andre ord; hver gang noen tester deg på denne måten skal du smile og tenke "Yes! En gratis sjanse til å virke kul å selvsikker! Det eneste jeg trenger å gjøre er å smile og ikke reagere i det hele tatt!"

Men for all del; hvis du vil kan du selvsagt være litt jævlig tilbake også:

"Haha, seriøst, heter du TJODLEIF?!"

"Ja, det stemmer. Oppkalt etter bestefaren min. Han døde i tungtvannsaksjonen på Rjukan."

Jeg vil ikke anbefale å ta det så langt, men jeg skal innrømme at jeg hadde likt å se ansiktet til vedkommende som prøvde seg på å tulle med navnet ditt hvis du hadde sagt noe sånt;)

For mer dyptgående bakgrunnsinformasjon kan jeg anbefale denne artikkelen om fenomenet flauhet, og denne artikkelen om selvsikkerhet.

- Sondre