I går, lørdag, hadde jeg avtalt å treffe en jente jeg hadde møtt på sukker. Vi skulle møtes klokken fem i sentrum, og jeg gledet meg ganske; fra bildene var hun utrolig søt, og da jeg sendte meldinger og chattet med henne virket hun skikkelig kul også.

Ti over fem tikker det inn en melding som vekker en sovende Lars på sofaen; hun lurte på om hun hadde tatt feil av tiden:

"Var det fem vi skulle møtes, eller har jeg notert feil tid?" skrev hun.

Flau som F ringte jeg henne, sa at jeg hadde forsovet meg, beklaget og lovet at jeg kunne være der om ca 20min.

Hun bare lo av det og sa at hun skulle finne et sted å sitte i mens.

Ca. 20 min senere var jeg fremme, vi hilste og hun var like søt som jeg hadde forventet(man vet aldri med bilder desverre, det er en risiko med nett, men hadde sett nok bilder på både sukker og facebook til at hun her var safe).

Vi gikk for å finne en café og småpratet på veien.

Jeg har truffet mange søte jenter de siste årene, men dette var en av få som jeg ble litt betatt av. Fet personlighet, kjempesøt og feminin samtidig som hun ikke var for tilbakeholden eller forsiktig. Det var den søte lille pikelatteren som var prikken over Ien. Jeg foretrekker jenter som er JENTER, men fortsatt modne og intellektuelt oppegående.

På caféen ble vi bedre kjent med hverandre, og jeg merket spenningen og flørten som lå i luften bare gjennom blikkene våres, smilene og bevegelsene; hun fiklet litt med diverse ting, type unødvendige berørelser på veska si, rotet litt med håret sitt, tukla med den tomme tekoppen. Sånne nervøse "ticks" samtidig som hun helt tydelig har det hyggelig = bra! Dette kan kalles den logiske og tekniske guttemåten å forklare "sommerfugler i magen" på egentlig(NB: ikke let etter slike "tegn" da mange jenter er flinke til å skjule interessen sin! Mangelen er tegn er IKKE en garanti for mangel på interesse, NB NB!).

Jeg merker at jeg gjør slike ting selv i blant når jeg er med jenter jeg liker skikkelig godt, og det er heller ikke noe minus å gjøre det eller at hun merker at du gjør det; det er bare søtt. Heller det enn å prøve å være for "kul og selvsikker".

PS: Skal skrive et innlegg senere denne uken med selve "hemmeligheten(e)" bak dates for dere gutta.

Da det var på tide å gå(hun hadde en avtale med noen venninner, så det ble bare ca 1,5 time på café) dro vi ut og skulle gå til hver vårt. Det ble en hadeklem, noen sekunder med stillhet og øyekontakt, også et lite kyss før vi gikk hver vår vei.

Såklart avtalte vi å treffes igjen snart også.

Enda en koselig date med en nydelig jente var overstått, og det er (i skrivende stund) fire dates som venter til uka, mandag-torsdag; en av dem har jeg alt har truffet en gang før og gått til sengs med. Alle er forresten jenter fra nettdating; det er skremmende hvor bortskjemt man kan bli på det området når man først vet hvordan man burde gå frem. Byen som var min primære sjekkearena før er nå blitt et lite tillegg. Deilig med litt variasjon av hovedsjekkearena også.

Som sagt, jeg likte henne her et snev mer enn de fleste andre jeg treffer, men i motsetning til før så drar jeg ikke hjem for å romantisere om én potensiell fremtid av utallige muligheter(hvor jeg drømmer om den ene perfekte såklart). Jeg drar heller hjem fornøyd, gleder meg til å treffe henne igjen men ser også frem til de andre jentene jeg skal treffe senere i uka, uten å måtte glemme jenta fra i dag.

Det er deilig å møte jenter man blir betatt av innimellom, men uten å føle seg fortapt uten henne eller redd for at det ikke skal utvikle seg videre; det er nok av andre jenter å velge i mellom og som er tilgjengelige i verden, like fantastiske som henne; de dukker faktisk opp innimellom.

Noen timer senere får jeg en melding av henne:

"Takk for en koselig kveld!"

Gleder meg til å treffe henne igjen!

- Lars

Jeg vet hvordan det er. Du står halvveis vendt mot bordet med alle vennene dine og halvveis mot jenta du syntes var interessant. Det rykker i beina. Du har lyst å bevege deg. Du føler det er noe som holder deg igjen. Ser rundt deg for å forsikre deg om at du faktisk ikke er lenket til bordet. Den store stygge ulven i dette tilfellet, er hodet. Selv om kroppen din mer enn gjerne beveger seg bort for å hilse på denne frøkenen, stopper hodet ditt deg.

Vær ærlig med deg selv nå. Hva er det verste som kan skje? Okei... Selvfølgelig kan jenta du nå sikler på bære en svær bombe under klærne og drepe deg og alle rundt deg om du på en eller annen måte skulle få henne sinna. Sjansen er heldigvis veldig liten.

Personlig liker jeg å se på det logisk, med litt enkel sannsynlighet involvert. Det verste som kan skje er at du blir avvist. Strengt tatt er dette feil, men ettersom sannsynligheten for at noe annet skjer er minimal, bruker vi det som et utgangspunkt.

Mens vi er inne på emnet kan jeg jo fortelle om det verste som har skjedd meg. Før Gode Vibber, altså før jeg fant ut at man kan oppføre seg normalt og samtidig sjekke jenter, tullet jeg og noen kompiser litt rundt i gatene med en ganske så fæl åpner som jeg faktisk bare har prøvd to ganger. Kjapp innføring: Man skulle gå opp til ei tilfeldig jente på gata og spørre om hun var singel, for så å kysse henne. Første gangen jeg prøvde det husker jeg ærlig talt ikke hva som skjedde. Jeg fikk ikke kysset i alle fall. Tingen er at neste helg fikk kompisene mine overbevist meg en gang til om å prøve det igjen. Dette var jo tross alt den magiske pilla... (eller ikke) Lettlurt som jeg er gikk jeg nedover gata til jeg så ei jente som så søt og yndig ut. Mannet meg fort opp, gikk mot henne og spurte om hun var singel. I det spørsmålet gle ut av munnen min svarte hun: "Og nå skal du kysse meg?" Hun holdt allerede på å flire seg i hjel. "Det gjorde du sist helg også!"  Begge to slet virkelig med å holde seg på bena i latter. Kompisene mine, som tidligere stod noen meter bak meg, lå nå på bakken.

Det er det verste som har skjedd meg. Og det var ærlig talt mer morsomt enn fælt. Har du noen gang blitt avvist selv? Var det virkelig så ille? Kanskje det var litt ille, men var det så ille at du har tenkt å eliminere muligheten til å bli kjent med nye jenter, utenfor vennekretsen din, i evig tid? I mine ører høres det i alle fall ganske håpløst ut.

I tillegg kan det være en idé å tenke på det du har å vinne på å gå bort til ukjente. Så lenge du er normal, høflig og ikke kommer på et totalt fucked opp tidspunkt er sjansen minimal for at du blir avvist. Tingen er at jenter, som regel, er ute på byen for å treffe gutter de også. De kunne ha blitt hjemme, drukket billigere øll, sluppet å gå med høyhælte sko, sluppet all sminken, hørt på akkurat den musikken de ville og prata om akkurat det de ville. Men fortsatt, går de på byen. De vil treffe gutter. Rettere sagt: de vil treffe kjekke gutter.

Så, for å komme til poenget. Hva har du å vinne? (Liker egentlig ikke "Hva du har å vinne", men det får gå). Du kan få ei ny venninne, du kan få en ny kjæreste. Alt av muligheter er egentlig åpne. Det er vel bare en måte å finne ut hvor akkurat dere to ender opp?

Strengt tatt er det vel en "vinn-vinn"-situasjon. Den første som greier å gå bort til noen de ikke kjenner, uten å lære noe som helst, erklærer jeg herved HELT. Eller bare steindum...

 - Andy