Sove 5 stk i en liten citroën på siden av en landevei i Frankrike fordi mamma ikke ville bestille hotell fordi "da finner man jo ikke noe lokalt og koselig?" Check. Kjøre rundt til man finner den minste mest bortgjemte restauranten på toppen av en fjelltopp fordi mine foreldre nektet å spise "vanlig turistmat?" Check. Denne restauranten var så langt utenfor allfarvei at de måtte ringe hjem til kokken som satt hjemme og så på F1 og drakk pils for at han skulle komme og lage mat til oss. Til tross for dette var de utrolig gjestmilde og maten var helt fantastisk! Feire julaften på en bazar i istanbul? Check.
Da jeg var liten syntes jeg det var utrolig teit at vi ikke bare kunne dra på vanlig sydenferie sånn som alle andre, men nå er jeg utrolig glad for at de tok meg med litt utenfor allfarvei.
Ikke bare på grunn av alle opplevelsene og historiene jeg har tatt med meg, men fordi det har gitt meg inspirasjon til å ville dra til steder ikke alle andre drar, selv om jeg må dra dit alene.
En av de beste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv var å kjøpe en enveisbillett til Asia og fly halve kloden rundt alene. Jeg var vettskremt og hadde kun bestilt hotell for 1 uke, og ante ikke hvor jeg skulle bo etter det. Den første kvelden min satt jeg i flere timer inne på hotellet og turte ikke gå ut fordi kultursjokket var så stort. Ikke før jeg hadde sett litt på Twilight (det eneste på TV som minte meg om vesten) turte jeg å ta en runde rundt kvartalet hotellet mitt lå i, og deretter måtte jeg tilbake til rommet mitt for å roe nervene et par timer. Dersom du har opplevd kultursjokk før vet du kanskje at det kan være intenst, det var i alle fall det for meg!
Jeg hadde kontakt med noen nordmenn der nede som skulle møte meg på byen den kvelden, og plutselig var det ikke så ille å være på tur likevel. Det viser seg heldigvis at bylivet er ganske likt hvor enn man drar, og jeg føler meg heldigvis ganske hjemme med en øl i hånda og et dansegulv foran meg.
Tre måneder senere satt jeg alene på flyplassen og spiste en kinesisk kjøttrett med sursøt saus. En av jentene jeg hadde holdt på med hadde akkurat dyttet en pent innpakket gave ned i lommen min samtidig som hun gav meg et tårevått kyss farvel. "Bye Alex!" Jeg åpnet pakken som viste seg å inneholde spisepinner i metall, et bilde av henne og et lite brev skrevet i sånn håndskrift som kun jenter klarer å skrive, sånn som man blir litt rørt av å lese.
Med ett slo det meg at jeg hadde klart å skape meg et liv her nede. Et liv med gode venner, et sted å bo, jenter å date og jeg hadde lært meg å navigere i en tidligere helt ukjent kultur. Jeg hadde hatt så mange opplevelser på tre korte måneder at jeg følte meg som et annet menneske. Den personen som ankom nøyaktig tre måneder tidligere, spent og nysgjerrig på det som var i vente, eksisterte ikke lenger.
Jeg gråt litt for meg selv da jeg innså at jeg muligens aldri kom til å se disse menneskene igjen. Jeg var trist i et par minutter før jeg husket på alle de som ventet på meg hjemme, og gleden begynte å spre seg i kroppen min; dette var bare starten på et nytt eventyr.
Nå ble jeg litt revet med i min egen historie, men det jeg egentlig ønsker å si er at livet byr på så mange flere muligheter enn du tror. Man ser stort sett ikke noe annet enn det som er rett foran nesen din (og ofte ser du ikke noe særlig av det som er rett foran deg heller), og den beste måten å se nye muligheter på er å sette seg i nye og ukjente situasjoner.
Jeg hadde dagdrømt masse og sett for meg alle mulige situasjoner om hva som kunne skje på reisen min. Hva slags mennesker kom jeg til å møte? Hva slags steder ville jeg besøke? Jeg planlagte reisen min fire måneder i forveien, og til tross for uendelig med dagdrømming ble jeg aldri skikkelig forberedt på det jeg kom til å oppleve. Jentene var annerledes, stedene var forskjellig, luktene, smakene, ja til og med lydene lignet ikke på noe jeg hadde sett for meg på forhånd.
Uansett hvor mye jeg prøvde klarte jeg ikke å forestille meg ting som er annerledes enn ting jeg har sett før, enten på film eller i virkeligheten. Hvis man har tilbragt hele livet sitt i Oslo, vil strengt tatt hele virkeligheten din være Oslo! Det vil være umulig å se for seg ting som finnes utenfor, ikke engang filmer klarer å kommunisere den følelsen du får av å være et helt nytt og ukjent sted for første gang.
Så hvis du ikke vet hva du vil bli eller hva du vil gjøre, spar opp litt penger og reis! Kjøp en billett til et sted du aldri har vært før, og sørg for at du får opplevd ting du aldri har gjort tidligere. Alt er bedre enn å jobbe en jobb man ikke liker bare for å ha masse penger å bruke opp på byen i helgene. Kom deg ut og opplev livet!
PS: Det er i skrivende stund søndag kveld og daten min måtte utsette, så jeg har sittet hjemme og sett Cloud Atlas for meg selv. Har ikke lest boken, men filmen rørte meg til tårer. Anbefales!
“My life amounts to no more than one drop in a limitless ocean. Yet what is any ocean, but a multitude of drops?”
PPS: Har du noen egne reisehistorier du ønsker å dele? Bruk kommentarfeltet! Tar også imot filmanbefalinger :)
- Alex (skal snart på langreise igjen)
Akkurat kommet hjem fra langtidsferie i Asia. Fordeler med å reise, man blir bedre å snakke engelsk, lærer nye ord på andre språk, nye leker når man drikker, eks si skål på 10 ulike språk, Og man må være en sosial person for å komme i kontakt med andre der ute, Herlig artikkel som jeg kjenner gjenkjenner med selv i
SvarSlettwow. dette var en inspirerende artikkel! har en stund lekt med denne tanken, men såklart redd for å dra også. litt med komfort sonen å gjøre, samt dra fra det man har her.
SvarSlettvar du ett og samme sted i 3 måneder eller reiste du til forskjellige steder?
filmanbefaling: Into the wild
Så fint at dere liker den!
SvarSlett@Anonym nr. 1: Enkelte steder er det så glade i å drikke at de har nesten uendelig drikkeleker. Rareste drikkeleken jeg har opplevd var likevel "stein saks papir" etter at vi var ferdig med alle de andre lekene vi kunne. Var en lang kveld..
@Anonym nr 2: Jeg prøver alltid å tenke "hva er det verste som kan skje?" I dette tilfellet er det verste som kan skje at jeg må finne meg en ny jobb dersom jeg sier opp den gamle for å reise. For meg er ikke det noe problem, men skjønner at det kan være stress om man har familie, huslån eller lignende.
Var kun i ett land de tre månedene, men skal forflytte meg litt mer når jeg reiser ut nå om noen måneder :)
Tenkte å ha en spalte type "Alex' reisedagbok eller noe lignende, hadde det vært kult?
Det hadde vært kult med en reisedagbok. Da får man ett innblikk i hverdagen til en backpacker.
SlettJeg har ikke familie eller huslån, så backpacking er noe jeg uten tvil skal gjøre. Det er som om verden roper på meg. Jeg tenker å backpacke i kanskje ett år. Si opp jobben, pakke sakene og bare dra uten å vite når jeg skal hjem, eller om jeg i det hele tatt kommer tilbake. Være helt fri.
Denne artikkelen var knallbra:)
SvarSlettMin historie er 100% sannferdig og som følger: Jeg er på helgetur i en europeisk storby sammen med gutta, det er damer, øl og mere øl. En kveld møter jeg en latinamerikansk jente som jeg blir veldig betatt av.
Vi fortsetter praten når jeg kommer hjem og jeg finner ut at hun skal være hos familien i en annen by fram til hun reiser tilbake til Sør Amerika. Det går en liten faen i meg og før jeg vet ord av det har jeg bestilt flybillett og pakket kofferten som jeg knapt har pakket ut da jeg kom hjem,
Etter å ha forvillet meg gjennom en gigantisk undergrunnsbane, møter jeg henne på avtalt sted. Vi har noen herlige dager, drar på tivoli, ser noen attraksjoner, drar på byen og spiser middag hos hennes familie. Plutselig kan jeg noen fraser spansk til tross for at hun snakker utmerket engelsk.
Avskjeden er forferdelig, hun gråter og jeg er skikkelig nedenfor.
Etter en lengre periode med Facebook og Skype får jeg invitasjon til å besøke henne i Sør Amerika. Jeg har aldri vært lengre hjemmefra enn Spania så det kiler godt i magen i det jeg går ombord i flyet som skal bli mitt tilholdssted de neste 10 timene. En blanding av flaks og god kommunikasjon fører til at jeg blir blir sittende på business-class hele turen:)
Jeg får oppleve hovedstaden, danse salsa til klokken 6 om morgenen, være med til hennes familes feriehus som sjokkerer meg: Et hus på nærmere 800 kvadrat med svømmebasseng, marmorsøyler og tennisbane. Familien hennes tilhører blant de rikeste i landet og har studert i både inn og utland. Helt uvirkelig for en sosialdemokrat som meg, det blir nesten litt for mye.
Vi drar til den karibiske kyst hvor vi dykker i turkisblått vann, møter en gjeng amerikanere som vi drar på byen sammen med og beundrer koloniarkitekturen i den lille byen.
Moren hennes sier til meg: Neste uke skal vi på tur. Overraskelsen er en tur til Amazonas-regnskogen med besøk i både Peru og Brasil. Jeg får nærkontakt med Anaconda, leker med dovendyr, treffer indianere og fisker pirajia i Amazonas-elven. Alt er betalt for, jeg bruker ikke en krone. Jeg er stum, rett og slett stum og ikke så rent lite rørt.
Jeg har ikke anelse om på hvilken måte jeg skal takke dem på, det blir klemmer og godord i stort omfang. Etter 1 måned er det igjen dessverre avskjed, jeg føler meg fysisk dårlig og har ikke lyst til å forlate henne.
Vel hjemme er julen få dager unna, men jeg føler verken glede eller noe særlig gjennsynsglede da jeg treffer mine foreldre og søsken igjen. Jeg er helt matt over alle inntrykkene, alle de hjertevarme menneskene jeg har møtt, naturen, maten, luktene, alt! Og ikke minst, evig takknemlig. Jeg vil tilbake!
Kolleger og bekjente vitser høylytt om at jeg har "vært og kjøpt meg dame, du klarer vel ikke å ha en norsk jente" (til tross for at jeg har hatt samboer og flere lengre forhold bak meg)
Jeg blir mektig irritert, forbanner de uvitende idiotene og flasher opp 300 bilder på facebook av alt jeg har opplevd. Etter det blir det stille.
Det som er leit er at foreldrene mine knapt viser noen interresse for turen, menneskene jeg har møtt og gaver jeg har med til dem. En tidligere kollega og lærer viser større interesse enn mine egne foreldre, slik skal det ikke være! Hvorfor det er slik, lurer jeg på ennå.
Turen forandret livet mitt, tankemåten og forståelsen av en kultur som man vanskelig kan lese seg til. Jeg har lært utrolig mye og akkurat nå er jeg igang med spansk-kurs på universitetet!
Kom deg ut av komfortsonen og reis, du kommer ikke til å angre. Setter pris på respons og spørsmål:)
Ja det hadde vært kult , kan jeg være med?;)
SvarSlettSelvfølgelig kan du det:)
SlettGogo Alex reisedagbok!
SvarSlettJa! Jeg liker reiseblogger/dagbøker. Har vært på noen kortere interrailturer selv, og det fristet veldig til gjentakelse...
SvarSlettJeg har tenkt en del på å reise, spesielt til USA eller Canada. Men, ting har stoppet meg, som ved tanken på at jeg er jente. Føler at unge jenter - uten reisefølge - har en større sannsynlighet for å bli voldtatt eller noe annet. Spesielt hvis man ikke har hotell/motell og må reise fra sofa til sofa for eksempel. Har ingen venninner som er like interessert i oppdagelsesreiser og backpacking som meg. Kjæresten er opptatt med en fast jobb, og kan dermed heller ikke ta seg 3 måneder fri.
SvarSlettSå jeg vet liksom ikke helt hva jeg kan gjøre