En verden av muligheter

Jeg lever i en verden som de fleste gutter ikke vet eksisterer. En verden der alle jenter er potensielle kjærester, elskere eller flørter. En verden der jeg kan stikke ned på butikken for å kjøpe sjokolade, og ligge pesende og svett i senga med en tidligere ukjent jente en time senere. Jeg tror ikke engang mange av vennene mine tror meg når jeg forteller historiene. "Jaså, Alex, du skal på date. Hvor møtte du henne da? Kiwi? haha liksom.."

Hver gang jeg går ut døra ser jeg tonnevis av pene jenter som tusler rundt med sine daglige gjøremål. De skal på skolen, de skal på jobb, og noen ganger loker de bare rundt i byen uten noe spesielt å gjøre. 

Jeg ser ofte pene jenter gå bortover gata, og jeg ser gutta som snur seg etter dem. Jeg ser i øynene deres at det er noe dyrisk som vekkes, de vet at de vil ha henne, men det faller ikke noen av dem inn å faktisk gå bort og prate med henne. 

Norge er dessverre et av de kaldeste, mest asosiale landene jeg vet om. "Du snakker ikke med folk på bussen", sa en av mine beste venner for noen år siden. "Hvorfor ikke?" spurte jeg. "Sånn er det bare. Det er creepy." Javel, tenkte jeg. Forleden stod det en fyr på bussen som så ut som han hadde unsluppet et drapsforsøk. Han hadde et stort kutt i panna og blod nedover hele kroppen. Det var en full buss, og alle stirret selvfølgelig på han, men ingen turte å spørre. Det vil si, ingen turte å spørre helt frem til jeg bante meg frem til han og spurte hvordan det gikk. DA kastet folk seg med, fordi da trengte de ikke være den eneste. Rart hvordan vi er så redde for å skille oss ut. 

Jeg vet at du kjenner deg igjen: Du står og venter på en kompis. I øyekroken ser du noen kommer gående mot deg, Dama med stor D. Hun er så pen at du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Hun kommer gående mot deg og du prøver å finne en måte å stirre på som ikke gjør det opplagt at du stirrer. Plutselig stopper hun ved siden av deg. Kanskje hun venter på noen hun og? Hun blir stående noen minutter før venninna kommer og de går sin vei. Du tenker kanskje ikke så mye mer på det, for du kjente henne jo uansett ikke. Da er det jo helt umulig at det kunne skjedd noe mellom dere, eller? 

Det er faktisk mulig å se en søt jente ute midt på dagen, gå bort til henne og starte en samtale og se om det leder noe sted. Ofte skjer det ingenting mellom dere, men noen ganger liker man hverandre og den første halloen kan lede til litt av hvert. 

Jeg anbefaler deg å bli flink til å slenge ut den første halloen hver gang du ser en jente du kunne tenkte deg å bli kjent med. Hva er det verste som kan skje? At hun ikke svarer tilbake? I så fall har du tapt ca null og vunnet en hel masse erfaring som du kan bruke til å gjøre et bedre inntrykk neste gang. 

Det tok meg en liten stund å bli kvitt den første "fy faen det her er teit og kleint" hver gang jeg åpnet munnen, men nå syns jeg ikke det er så rart å slå av en prat med folk jeg møter på bussholdeplassen. 

Har hatt denne sangen på repeat mens jeg skrev innlegget: 

Har du noen gang vært på date med en jente du møtte på dagtid? Hvis du er jente, har du noen gang møtt en kjekkas på dagtid? 

- Alex (veldig sosial)