Det er egentlig sjelden jeg blir provosert eller frustrert. Men når jeg kom over denne teksten på internett fikk jeg lyst til å jakte ned den som har skrevet det og bitchslappe vedkommende med en brukt tampong. Og det ville vært i beste mening. Jeg har nemlig vært akkurat der vedkommende er selv:

Bu-friggety-hu. Kjære forfatter av bildeteksten over: Jeg vet du aldri kommer til å lese denne bloggen, men jeg skriver til deg likevel. Jeg vet du er deppa og synes verden er urettferdig, men jeg vet også en del andre ting om deg som jeg håper du har selvinnsikten til å være villig til å se litt på.

For det første er ikke dette første gang du er ulykkelig forelska, eller hur? Sent i tenåra var nemlig jeg også på et sted mentalt hvor jeg kunne finne på å skrive sånne ting. Vet du hva? Jeg skal søren meg gi denne sykdommen et navn og komme opp med en symptomliste:

Symptomer på Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS):

• Pasienten forelsker seg tungt i stort sett alle jenter som gir noe som ligner på positiv respons.
• Planlegger hvordan forholdet til jenta kommer til å bli flere år frem i tid, lenge før man faktisk er i forhold.
• "Ser tegn" som pasienten tolker som bevis for at jenta er "The One". Eksempler på vanlige "tegn" pasienten ser: Jenta liker samme obskure musikk. Jenta forteller at hun liker en sjelden kvalitet som pasienten føler han har. Hvis pasienten møter jenta tilfeldig på bussen eller i andre settinger tolkes dette som "skjebnen" (se neste punkt) og som tegn på at de er "ment" for hverandre.
• Tror at det er forutbestemt (skjebnen) hvem som forelsker seg i hverandre. Pasienten tror derfor at jenta er nødt til også å være forelsket siden han jo er det.
• Dersom jenta er forelsket i en annen, tolkes alle negative elementer eller egenskaper hos den andre som ytterligere "tegn" på at jenta egentlig er The One.
• Pasienten lever i vrangforestillingen at jo mer desperat pasienten er, og jo mer forelsket pasienten er, jo mer "fortjener" han jenta, og jo større er sjansen for at jenta føler det samme tilbake.
• Forsøker gjentatte ganger å manipulere jenta til å "bli forelsket" ved å gi henne skyldfølelse. Vanlige taktikker er å fortelle jenta hvor mye han har ofret, og hvor vondt han har det. Pasienten har en sterk tro på at dette fungerer fordi han ofte opplever en midlertidig effekt. På lengre sikt dytter han selvsagt jenta vekk fra seg.
• Er overbevist om at å fortelle jenta hvor negativt selvbilde han har (jeg vet jeg er stygg, jeg vet jeg ikke har like store muskler som eksen din, jeg vet jeg ikke er så morsom) er kjemperomantisk, fordi han lever i forestillingen om at "det eneste som betyr noe er hvor sterkt man elsker noen" og at jenta derfor på magisk vis blir kjempeforelska tilbake.
• Pasienten føler underbevisst at jo mer ulykkelig og lidende en person er, jo mer "ekte" er personen. Lykkelige mennesker er "falske" og "overfladiske". Pasienten føler seg derfor paradoksalt nok bedre enn andre, og at han har mer "rett" på kjærlighet fra jenta.

Hvis du lurer på hvor jeg har alt dette fra så er svaret: Alle punktene er symptomer jeg selv har hatt. Jeg var OVERBEVIST om at jenta jeg var forelska i EGENTLIG burde være forelska i meg. Og innerst inne trodde og håpet jeg at hun en dag skulle knekke sammen i gråt, og si "Wow, ENDELIG ser jeg hvilken fantastisk person du egentlig er. Nå som jeg har forstått hvor VANVITTIG forelska du har vært hele tiden så kjenner jeg at jeg ELSKER DEG tilbake!".

Problemet er bare at sånn funker det bare på FILM. I virkeligheten dytter KPS-diagnosen jenta lenger og lenger vekk. Forelskelse er nemlig ikke noe jenta kan VELGE å skru på. Hvis jenta ikke er tiltrukket av deg så fungerer det ikke (og ihvertfall ikke i lengden) å GUILT-TRIPPE jenta til å like deg. Du er nødt til å lære deg hvordan tiltrekning faktisk fungerer, og du er nødt til å få erfaring. Du er nødt til å lære hvordan du kan tiltrekke alle jenter, før du kan tiltrekke en spesiell.

-Andreas (har overvunnet KPS)

Flere som har eller har hatt denne sykdommen? Sammen er vi sterkere! Stå frem og del erfaringer i kommentarfeltet. Første skritt er erkjennelse;)

Jeg lovet dere reiseblogg, og det løftet skal jeg jammenmeg holde.
Først av alt må jeg bare si at det er helt utrolig sinnsykt digg å være ute på reise igjen. Energien jeg får av å være et nytt sted er helt ubeskrivelig, og verden er et litt bedre sted akkurat nå.
Men, nok om det. Tenkte jeg skulle gi en liten anmeldelse av byene jeg besøker her nede, og i dag er det Taipei som står for tur.

Taipei ligger helt nord i Taiwan og rommer ca 2,6 millioner mennesker. Det er en god blanding av små gamle kinesiske damer som rusler rundt på gatemarkeder og moderne by. Utelivet er bra bortsett fra på mandag og tirsdag, og folk snakker nok engelsk til at det går an å komme seg rundt selv om man ikke forstår noe av det som står skrevet noe sted. Her bruker de tradisjonelle kinesiske skrifttegn som er enda mer kompliserte enn de forenklede tegnene de bruker på fastlandet i Kina. 

Folk er generelt vennlige og hjelpsomme. Som høy og blond nordmann er jeg nokså eksotisk her nede, og det er mange som er nysgjerrige på meg. 

Maten er i grunn ganske god, spisepinneskillza sitter bra, men jeg begynner å bli lei av soyamelk. 

Også er det jentene.. Ahh... Jentene! 

Skal ikke røpe for mye her, men på de få dagene jeg har vært her har jeg rukket å ha en del eventyr jeg kommer til å huske lenge. Jeg anbefaler Taiwan til alle som liker asiatisk kultur og ønsker en litt mild versjon av Kina. "China with class" er et uttrykk jeg har hørt mye. 

Må si jeg er litt usikker på akkurat hva jeg skal ha med på disse reiseskildringene, så jeg vil gjerne høre om dere har noe dere ønsker at jeg skal skrive om! Om du har vært i området tar jeg gjerne i mot tips til ting å gjøre. Er du i området nå så gi gjerne en lyd på alex@godevibber.no, så kanskje vi kan møtes! 

- Alex 

I dag fikk jeg en mail fra en journalist i et magasin rettet mot kvinner.

Hei, Andreas v. Gode Vibber.

Jeg skriver en artikkel [...] der jeg søker din hjelp. Tema er egentlig tips til hvordan man kan dra på byen uten å bruke så mye penger. Med dette kommer vi inn på dating/flørting og hvordan få noen til å spandere på deg.

Her er mine spørsmål:

1.       Som jente: hvordan bør hun gå frem for å få en drink spandert? Og hva skal hun gjøre om det lykkes, må hun spandere neste runde, eller skal hun tilby seg å betale i utgangspunktet?

2.       Er det noe jenter ikke bør gjøre for å få en drink spandert?

Ha en riktig god helg!

Her er mitt svar:

Hei!

1. Hvis jeg var jente og ikke hadde råd til å kjøpe drikke på byen ville jeg heller forsøkt å øke inntekten min enn å forsterke gamle og utdaterte kjønnsroller som både menn og kvinner taper på. Hvis målet derimot er å komme i kontakt med kjekke menn så er det en god idé å gi smil og blikk til den man liker, posisjonere seg på en måte som gjør det lett for han å ta kontakt og kanskje til og med si hei hvis han ikke tar hintet. Hvis han i mangel av god fantasi spør om å få spandere en drink kan jenta godt takke ja, men legge til at hun kan ta neste runde.  

2. Hun bør ihvertfall ikke spørre direkte om han kan spandere dersom hun faktisk liker fyren. Hos oppegående, selvsikre menn gir det et veldig dårlig førsteinntrykk om noe av det første hun gjør er å vise større interesse for lommeboka enn hodet hans.

Mvh Andreas, Gode Vibber 

Perfekt Profil begynte som et prosjekt jeg gjorde for min egen del, en serie undersøkelser hvor jeg forsøkte å sette meg inn i hvordan jenter på datingsider tenker. Det var midt på 2000-tallet, og nettdating hadde virkelig begynt å ta av; jeg skjønte raskt at potensialet i kunnskapen jeg holdt på å skaffe meg var enormt, og jeg var fast bestemt på at den skulle forbli en hemmelighet som ingen andre enn jeg skulle få nyte godt av.

Hemmeligheter har imidlertid aldri vært min sterke side, og det gikk ikke lenge før jeg hadde begynt å hjelpe en kompis med profilen hans. Så fort jeg gjorde det, skjønte jeg raskt hvor mye jeg kom til å lære ved å jobbe med ekte mennesker, ved å forsøke å finne ut hvordan forskjellige personlighetstyper og forskjellige ansikter burde fremstilles for å trykke på tiltrekningsknappene jeg hadde oppdaget i undersøkelsene mine... denne erfaringen var rett og slett den andre siden av puslespillet. Hvis jeg VIRKELIG ville forstå tiltrekning på nett kunne jeg ikke begrense meg til å bruke meg selv som forsøkskanin.

Det var sånn Perfekt Profil ble til en gang rundt 2009. Inntil 2012 var PP imidlertid fremdeles en hemmelighet for de innvidde, skjult dypt inne i hjemmesidene til Gode Vibber. I 2012 fikk PP sine egne hjemmesider... og i 2013 kom PP-boka. I dag er jeg nødt til å konstatere at min siste lille rest av troverdighet som hemmelighetsholder er borte... i dag lanserer vi nemlig www.impressiveprofile.com.

Det er mange årsaker til at vi har lyst til å lansere PP internasjonalt. Helt siden begynnelsen har vi vært klare på at Norge er for lite til å gjøre profilpakken til noe som "alle" tar. Det ville rett og slett ødelegge for verdien til produktet vårt; dersom antall deltagere blir for høyt vil vi faktisk heller øke prisen for å få tallet ned igjen. Med slike premisser blir det å utvide utover landegrensene et naturlig trekk.

En annen årsak er at vi allerede, uten å planlegge det, får utenlandske deltagere. Forrigemann var fra Portugal, tidligere har vi hatt en fra London og en fra Danmark... alle hadde hørt om PP fra tidligere deltagere gjennom internasjonale nettfora, og alle tok turen til Norge i ens æren på grunn av meg og jentene som jobber med PP. Det er jeg rett og slett ganske stolt av, og det sier noe om at nivået på det vi driver med er ganske unikt.

En tredje årsak er at nettdating er i ferd med å gå inn i en helt ny fase. Tinder er her... Facebook er en del av oppveksten... nettdating er ikke lenger "nettdating", det er en av flere sosiale arenaer og den vanligste måten jenter møter nye gutter på. Kunnskapen om hvordan man skaper tiltrekning på nett blir mer og mer verdifull, for prinsippene som funker på datingsider er nemlig akkurat de samme som funker på Tinder og Facebook.

Jeg nærmer meg slutten; dette skulle egentlig bli en kort, informativ artikkel, men jeg registrerer at det toget gikk for flere avsnitt siden og håper ihvertfall at jeg har holdt meg på den riktige siden av skillelinjen mellom stolthet og selvskryt. Jeg skal avslutte med et par linjer om den engelske utgaven av boka; den inneholder et par nye eksempler og er tilpasset internasjonale forhold, men jeg vil nok fremdeles anbefale den norske utgaven dersom du er norsk og vil treffe jenter på norske datingsider.

Med mindre du er nysgjerrig da; det er jo ikke hver dag en norsk bok om sjekking lanseres internasjonalt;)

- Sondre

PS: det finnes en del "skjulte" artikler på siden, artikler som ikke er lagt ut på hovedsiden. Jeg skrev rett og slett flere enn vi trengte der. Hvis 0330 sine lesere har lyst til å ta en smugtitt på dem allikevel poster jeg linkene under:)

www.impressiveprofile.com/how-long-to-meet.html

www.impressiveprofile.com/how-to-meet-girls-on-tinder.html

www.impressiveprofile.com/profile-names.html

www.impressiveprofile.com/pickup-lines.html

www.impressiveprofile.com/ask-her-out.html

www.impressiveprofile.com/headlines.html

www.impressiveprofile.com/how-long-to-respond.html

www.impressiveprofile.com/interested.html

www.impressiveprofile.com/phone-number.html

www.impressiveprofile.com/pros-and-cons.html

www.impressiveprofile.com/tinder-how-long-to-meet.html

www.impressiveprofile.com/tinder-how-long-to-wait.html