Ofte er ansiktet hennes som limt fast i ansiktet hans og blikket hennes følger med på hver minste lille bokstav som kommer ut av munnen hans. Problemet med å vise så mye interesse så tidlig er at du mellom linjene kommuniserer at det er viktig for deg at dette skal funke, og at du er veldig klar for å treffe noen. Fyren blir rett og slett redd for å vise tegn til at han er interessert i forhold, fordi han ikke ønsker å gi "falske forhåpninger". Ta det heller rolig, fokuser på å ha det gøy og opplev ting sammen, så kicker beskyttelsesinstinktet hans inn før eller siden. Bare pass på at du ikke er overdrevent "laidback", for nesten like ofte ser jeg jenter som gjør det motsatte:
Hun prøver febrilsk å virke avslappet og rolig, i så stor grad at det blir påtatt og i verste fall oppleves som arrogant og usympatisk. Ingenting han sier imponerer henne, og det virker som hun har mer lyst til å stirre tomt ut i lufta enn å bli bedre kjent med han. Problemet her er at fyren ikke tror at jenta er interessert i han, og om hun plutselig skulle finne på å vise at hun er det tror han at det kun er fordi hun har lyst på "hvem som helst" og ikke akkurat han. Menn drømmer om å føle seg verdsatt, fordi hun har sett hvem han virkelig er og liker han for kvaliteter som er spesielt for akkurat han. Med andre ord er det en dårlig strategi å snakke om hvor klar man er for forhold (det finnes mange andre menn i verden du kunne hatt et forhold med), og unngå å gi veldig generelle komplimenter (utseende, yrke osv.) som gjelder mange andre menn. Gi heller komplimenter på ting du liker ved personligheten hans som akkurat du liker ved akkurat han. Det er kanskje verdens kraftigste sjekketriks.
-Andreas
Bra innlegg! dette har vi ventet på! Kommer det flere innlegg snart eller må vi vente like lenge :)?
SvarSlettHei! Kom tilfeldigvis over bloggen deres etter ett ubetydelig Google-søk, og ble så begeistret at jeg leste meg i gjennom hvert eneste innlegg. Super blogg! Er så godt å lese dønn ærlige innlegg skrevet av menn selv, når vi kvinner ikke helt skjønner bæret.
SvarSlettVel, til poenget; Jeg er fanget i en litt (veldig) ubeleilig situasjon, og jeg trenger gode råd! For rett over et halvt år siden ble det slutt mellom meg og min ekskjæreste - vi hadde da holdt sammen i omtrent 3,5 år, men han valgte å avslutte det hele med utroskap og dårlig oppførsel. Jeg er ikke ei jente som bærer nag og ønsker dårlig stemning, så per dags dato er vi venner, og det trives jeg veldig godt med. Han er jo en god mann, men behandlet meg dessverre dårlig når det var oss - noe han angrer på i ettertid. Jeg har i ettertid falt litt ekstra for bestekompisen hans, og følelsene hans er gjensidige. Vi har (uansett hvor feil det måtte høres ut) alltid hatt en ekstra gnist oss i mellom, også når jeg og ekskjæresten var ett par, men selvsagt aldri gjort noe med det. For et par helger siden møttes vi på en fest, og der ble det prat etterfulgt av litt kyssing. Han er (forståelig nok) redd for å møte meg på privaten, da han har fått mye ironisk pes fra kompisene (deriblant min eks) ang. min og hans "greie". Han sier at vi bare må vente litt, da han ikke tror at eksen min er helt over meg enda, men at dette vil gå seg til etterhvert. Jeg ønsker på ingen måte å komme i mellom dem, og vet også at mannen det er snakk om er alt for real og god til å ville ødelegge et vennskap for ei jente. Men, vi vil jo så gjerne ha hverandre, så jeg lurte på om det kanskje finnes et par triks her? Hva kan man gjøre? Jeg er klar over at det er en veldig ubeleilig situasjon å havne i, men jeg kan jo ikke styre hva jeg føler, og har et veldig stort ønske om å bli ordentlig kjent med ham, da jeg er sikker på at det kunne blitt noe fint og seriøst. Finnes det noe JEG kan gjøre i denne situasjonen, eller skal jeg bare vente? La det ligge? Det er på en måte begrenset hvor lenge man kan flørte via meldinger og på fest før man faktisk møtes via en ordentlig date. Han er ganske beskjeden og som alle andre menn; vanskelig å forstå seg på til tider, så jeg sliter litt med å vite hvilken rolle jeg skal ta i denne situasjonen. For min del synes jeg ikke jeg skylder eksen noe som helst, men det ultimate hadde jo selvsagt vært dersom stemningen var god mellom oss alle.
Håper på svar, selv om dette ble en liten roman!
- Jente, 20
Hei, Flott blogg som svarer på mye av den overtenkingen som tapper oss kvinner for energi!
SvarSlettJeg sliter med akkurat dette problemet selv. Møtte en veldig flott mann for en stund tilbake på Tinder (kanskje ikke det beste, men i en travel hverdag må en ty til alternativer) Vi fant fort tonen, og bestemte oss for å begynne med en kaffi. Dette var desverre alt vi rakk, før jeg måtte løpe til flyet. Bor og studerer til vanlig i London. Vil holdt fortsatt kontakten, toss avstanden. Det var noe unikt med denne mannen og bestemte meg defor for å invitere han over dammen. Dette takket han ja til, og ønsket ta turen så fort det var muligheter for dette. I flere uker snakket vi, begge gledet seg til denne helgen. Menn med gode holdninger og verdier vokser ikke på trær, jeg har funnet min drømmemann. Tross en flott helg, som en ikke kan kalle annet enn eventyrlig, sitter jeg her. Usikkerheten begynner ta overhånd, vil jeg noen gang se igjen denne mannen? Vi har holdt kontakten etter turen, melder ikke så mye som før turen.. Men det er vel normalt etter en helg sammen? Poenget mitt er, hva gjør jeg fra her? Jeg vil virkelig ikke ødelegge dette, på tross av avstanden føler jeg at jeg har noe å bidra med.