Hvordan du IKKE bør snakke med jenter

Hvis du sliter litt med sosiale koder kan dette være noe av det viktigste du har lest.

Ærlighet. Dønn ærlighet. Anders og jeg hadde begge lest boken Radical Honesty og blitt bitt av ærlighetsbasillen. Foreløpig virket ærlighet som løsningen på alt. Frustert på at naboen bråker? Vær ærlig og si det til han. Irritert på kompisen din for at han aldri betaler taxiregningen? Vær ærlig og si ifra. Dårlig samvittighet for at du stjal penger av moren din når du var tenåring? Vær ærlig og innrøm det. Jeg merket at det å være ærlig gjorde meg mer utadvent. Jeg trengte ikke å tenke igjennom hva jeg skulle si, ærligheten gjorde at alt jeg sa uansett føltes "riktig". Både Anders og jeg merket også at det gjorde vennskap sterkere. Mindre frustrasjoner, mer tillit.

Det er bursdagsfest hos ei venninne. Jeg sitter i senga på rommet hennes sammen med fire andre. Ei jente setter seg ned ved siden av meg og vi kommer i prat. Hun forteller at hun studerer fysioterapi. Spennende, sier jeg. Hun begynner å legge ut om studiet. Om timeplanen. Om fag. Antall timer. Det er ikke spennende lenger. Jeg begynner å kjede meg. Tungt. Hun fortsetter å snakke om hvordan undervisningen er lagt opp. Fem minutter går. Ti minutter. Skal jeg være ærlig og si ifra?

Tydelighet. Det er bootcamp og jeg forklarer deltagerne at de bør være tydelige på hva intensjonen er når de snakker med jenter på byen. At selv om man subkommuniserer (sier ting mellom linjene) så bør man likevel være tydelig på at man er nysgjerrig på jenta og at man er interessert i at noe skal skje mellom dere. En av deltagerne spør meg om hvordan man får med en jente hjem samme kvelden man møter henne på byen. Jeg forklarer at det bare er å spørre, så lenge man har klart å tiltrekke henne først. Jeg forklarer at du kan være helt tydelig på at det er det du vil, men at du ikke bør si rett ut "Har du lyst til å bli med meg hjem og ha sex?". Det er bedre å subkommunisere det samme ved å for eksempel si "Vi kan stikke til meg hvis du har lyst?" Deltageren lyser opp som om verdensbildet hans har blitt snudd på hodet. 

Ute på byen gjør han som han har lært på teoridelen og jenta han snakker med er tydelig interessert. Han hvisker noe i øret hennes, før hun tenker seg om, nikker og henter jakka si. Begge forsvinner ut av utestedet. Det går ti minutter før han er tilbake. "Det funka! Hun sa ja til å bli med meg hjem, men hun angra seg når vi kom på utsiden. Men jeg fikk telefonnummeret ihvertfall" Et kvarter senere står han og snakker med en ny jente, denne gangen står de med ansiktet en centimeter unna hverandre. Han lener seg inn, hvisker noe i øret hennes. Hun smiler, nikker og henter jakka. Deltageren ser bort på meg og smiler fra øre til øre. Han tar hånda hennes og leier henne ut av utestedet. Ti minutter senere er han tilbake. 

"Hva skjedde?" spør jeg. 

"Det samme ... Hun angra seg når vi kom på utsiden." 

Jeg rynket pannen. "Hva sa du til henne?" Noe måtte være galt. 

"Jeg spurte om hun ville være med meg hjem og ha sex. Jeg var tydelig på intensjonen min." 

"Sa du ordet sex?" 

"Ja." 

"Du sa "Vil du være med hjem og ha sex?"?"

"Ja. Det var kanskje det man ikke skulle si?"

"Ah, ja. Da er det derfor. Ikke si det direkte. Si det tydelig, men ikke direkte. Subkommunisér det."

Direkte. Jeg bestemte meg for å være ærlig og fortelle jenta på festen at jeg kjedet meg. Et kvarter inn i en monolog om hvordan studiet hennes er lagt opp avbryter jeg henne: "Nei, nå kjeder jeg meg. Skal vi snakke om noe annet enn studiet ditt?" Hun ser forferdet opp på meg som om jeg akkurat hadde sagt noe fryktelig. Hun er tydelig opprørt. "Er du så jævla spennende da?" Radikal ærlighet er tydeligvis ikke alltid en måte å få flere venner på. Jeg diskuterte det i etterkant med Anders. Han hadde samme erfaring. Ikke all ærlighet blir like godt mottatt. 

Ærlig. Tydelig. Direkte. Tre ord som betyr tre forskjellige ting, men ofte forveksles. Problemet med å være direkte er at det i blant går på bekostning av sosiale koder og forventninger. Vi liker at folk er ærlige med oss og vi liker at folk er tydelige med oss, men vi liker ikke alltid at folk er direkte dersom det gjør ting pinlig for oss. Spesielt i sosiale settinger.

Ærlig men ikke tydelig: "Noe med antrekket ditt er feil."

Tydelig men ikke ærlig: "Ingenting er feil med antrekket ditt."

Ærlig og tydelig: "Du har fått noe på skjorta du kanskje bør fikse."

Ærlig, tydelig og direkte: "Du har en buse på skjorta!"

Hvis du ikke er spesielt følsom eller sosialt sensitiv kan det hende du ikke ser problemet med å være direkte. Kanskje du til og med skulle ønske at folk var mer direkte med deg. Jenter er imidlertid generelt sett mye mer opptatt av å ikke synke i sosial verdi og "drite seg ut" enn det gutter er, og er ofte mye mer komfortabel med å "hinte" istedet for å være direkte. Å hinte er ikke det samme som å være uærlig, det er bare en måte å formidle ting på uten å fornærme folk eller gjøre ting kleint. 

Når deltageren på bootcamp spurte jentene rett ut om de ville bli med han hjem og ha sex var det ikke i utgangspunktet noe problem for jentene å si ja i og med at de var tiltrukket av han og hadde lyst til nettopp det. Problemet oppstår i etterkant, etter de har sagt ja. Å ha sagt ja til spørsmålet "Lyst til å stikke til meg?" føles ikke som et like stort press som å ha direkte sagt ja til sex. Jenter hater å havne i en situasjon hvor gutten forventer sex. De er også redd for ryktet sitt og hvordan ting kan tolkes utenfra. De er redd for å bli tolket som "billige".

Du bør være ærlig. Både generelt, og i en sjekkesituasjon. Det øker tillit samtidig som det gjør deg til en attraktiv person.

Du bør være tydelig. Da unngår man misforståelser. Det kan dessuten være provoserende om du hele tiden går rundt grøten. Det kan fort tolkes som at du er feig eller at du ikke egentlig er ærlig.

Men du bør ikke ikke alltid være direkte. Spesielt ikke hvis det er fare for at du fornærmer vedkommende eller gjør at ting blir kleint sosialt.

-Andreas (litt for direkte iblant)