Min første bootcamp

Jeg tok min første bootcamp når jeg var 38 år. Det var ikke slik at jeg var sjanseløs med jenter før dette, men jeg møtte omtrent jenter kun på fylla, og det var alltid helt tilfeldig når det gikk bra med jenter eller ikke. Og de jentene jeg fikk med meg hjem fra byen ble det sjelden noe mer med enn ingen til noen få dates etterpå.

Jeg var tidligere også veldig sjenert, og har brukt mange år på å bygge meg opp til å bli mindre sjenert. Nå som jeg er er voksen, angrer jeg nesten litt på at jeg ikke søkte profesjonell hjelp med det. Sjenertheten hindret meg uansett til å snakke med jenter i edru tilstand, og å ta kontakt med ukjente jenter var jo da helt uaktuelt.

Jeg trodde også at et bra utseende var det som skulle til for å få sjansen på jenter. Jeg har alltid fått høre at jeg er pen, og kom på andreplass i kåring av skolens kjekkeste gutt på ungdomsskolen.
Jeg hadde x-antall sommerkroppen-prosjekter, og kjøpte ganske ofte klær jeg trodde var kule for å stille bra når jeg var ute på byen. Og skjønte lite når det fortsatt var helt Bingo om det gikk bra på byen eller ikke. Opplevde til og med at jenter jeg ble introdusert til av kompiser "måtte gå" etter få sekunder selv om de smilende først virket veldig interessert i å prate med meg. Skjønner jo nå at jeg overkompanserte fordi jeg ikke følte meg kul, og at det ikke holdt å være pen.

Jeg har hatt to store forelskelser i voksen alder. Begge gikk i vasken. Husker jeg begynte å innse at jeg ikke skjønte noen ting av jenter, og at jeg ikke hadde noen gode måter å finne ut av det heller. Løsningen var at jeg begynte å søke etter informasjon på internett, og ganske snart fikk jeg høre om "The Game".

Jeg trodde ikke det kunne være sant. Man kan lære å sjekke opp jenter? Bare å kjøpe en bok og lese seg til det? Etter å ha lest the game, slukte jeg alt av informasjon jeg kunne finne. Jeg leste og leste, prøvde kanskje ut litt i fylla, men mest av alt leste og leste jeg. Jeg så også på TV serien "The Pick up artist" for å tilegne meg kunnskaper.

Men jeg kom meg ikke særlig videre. Sløste bort et par år på det. Teknikkene i bøkene virket også ofte litt rare, og jeg torte ikke prøve på de heller. Feks "negging" som går ut på å si noe litt frekt innblandet i et kompliment. "Nesen din er virkelig liten, så søtt". Osv.

Ved ett eller annet tidspunkt kom jeg over Gode Vibber Forumet og 0330 bloggen til Gode Vibber. Jeg kjøpte også boka til Andreas. Teorien her virket mer normal og mer overkommelig å prøve ut uten å virke rar.

Jeg så på nettsidene at Gode Vibber også tilbød bootcamp, og at de fikk gode reviews. Jeg må faktisk innrømme at jeg ikke var sikker på om det faktisk var mulig å lære å sjekke av et kurs i teori og en helg på byen. Og jeg syntes det var risky å betale for noe jeg ikke visste ville virke.

Jeg hadde også sett utenlandske tilbydere av bootcamps som tok mye mer, og helt ærlig, så tenkte jeg at det mest sannsynlig flere av disse var en scam.

Tiden gikk, og lite skjedde på damefronten. Tilslutt tenkte jeg at det fikk briste eller bære. Hvis dette funker så bra som reklamert, så kan jeg ikke risikere å ikke ta det heller.

Jeg meldte meg på kurs, og tok inn på hotell i Oslo.

Selve instruktørene og kurset virket proft lagt opp, og instruktørene var overraskende normale gutter. Den delen av kurset virket grei.

Men hva med utedelen?

Flere tanker slo meg:

De anbefaler at vi ikke drikker for å få best læring, hvordan skulle jeg da tørre å prate med noen?

Og hva om de har plassert ut damer på utestedet som skal snakke med meg og late som om de liker meg?

Vi varmet opp på gata for å komme i sosialt humør og ut av komfortsonen. Så bar det inn på utestedene.

Allerede i køen begynte instruktøren vår å flørte med jentene i køen. "Lett for ham det, som er utadvent og ikke sjenert" tenkte jeg. Men allikevel imponerende.

Inne på utestedet forstår jeg ganske snart at det ikke er mulig å fake opplegget. Det er for mange forskjellige folk vi snakker med, og de er åpenbart ute og fester og har det gøy.

Har tross alt investert tid og penger i dette. Kan ikke feige ut nå.

Instruktøren sender meg bort til en jente ... Det er nå det skjer, jeg går mot henne, smiler så lurt jeg klarer og åpner munnen og sier:

"Hei ... Hva heter du?"

Etter kurset kribler det i kroppen. Jeg har snakket med mange ukjente jenter helt edru. Det gikk overraskende bra. Jeg tok til og med et telefonnummer.

En ny verden av muligheter har åpnet seg. Jeg gleder meg til hva som skal skje fremover.

- Kjetil