Er det når dere blir sammen? Når dere flytter sammen? Når dere får hund? Når dere gifter dere? Når dere får barn? Når dere feirer platinum bryllup?

Det er egentlig sjelden jeg blir provosert eller frustrert. Men når jeg kom over denne teksten på internett fikk jeg lyst til å jakte ned den som har skrevet det og bitchslappe vedkommende med en brukt tampong. Og det ville vært i beste mening. Jeg har nemlig vært akkurat der vedkommende er selv:

Bu-friggety-hu. Kjære forfatter av bildeteksten over: Jeg vet du aldri kommer til å lese denne bloggen, men jeg skriver til deg likevel. Jeg vet du er deppa og synes verden er urettferdig, men jeg vet også en del andre ting om deg som jeg håper du har selvinnsikten til å være villig til å se litt på.

For det første er ikke dette første gang du er ulykkelig forelska, eller hur? Sent i tenåra var nemlig jeg også på et sted mentalt hvor jeg kunne finne på å skrive sånne ting. Vet du hva? Jeg skal søren meg gi denne sykdommen et navn og komme opp med en symptomliste:

Symptomer på Kronisk Postamorøs Selvmedlidelse (KPS):

• Pasienten forelsker seg tungt i stort sett alle jenter som gir noe som ligner på positiv respons.
• Planlegger hvordan forholdet til jenta kommer til å bli flere år frem i tid, lenge før man faktisk er i forhold.
• "Ser tegn" som pasienten tolker som bevis for at jenta er "The One". Eksempler på vanlige "tegn" pasienten ser: Jenta liker samme obskure musikk. Jenta forteller at hun liker en sjelden kvalitet som pasienten føler han har. Hvis pasienten møter jenta tilfeldig på bussen eller i andre settinger tolkes dette som "skjebnen" (se neste punkt) og som tegn på at de er "ment" for hverandre.
• Tror at det er forutbestemt (skjebnen) hvem som forelsker seg i hverandre. Pasienten tror derfor at jenta er nødt til også å være forelsket siden han jo er det.
• Dersom jenta er forelsket i en annen, tolkes alle negative elementer eller egenskaper hos den andre som ytterligere "tegn" på at jenta egentlig er The One.
• Pasienten lever i vrangforestillingen at jo mer desperat pasienten er, og jo mer forelsket pasienten er, jo mer "fortjener" han jenta, og jo større er sjansen for at jenta føler det samme tilbake.
• Forsøker gjentatte ganger å manipulere jenta til å "bli forelsket" ved å gi henne skyldfølelse. Vanlige taktikker er å fortelle jenta hvor mye han har ofret, og hvor vondt han har det. Pasienten har en sterk tro på at dette fungerer fordi han ofte opplever en midlertidig effekt. På lengre sikt dytter han selvsagt jenta vekk fra seg.
• Er overbevist om at å fortelle jenta hvor negativt selvbilde han har (jeg vet jeg er stygg, jeg vet jeg ikke har like store muskler som eksen din, jeg vet jeg ikke er så morsom) er kjemperomantisk, fordi han lever i forestillingen om at "det eneste som betyr noe er hvor sterkt man elsker noen" og at jenta derfor på magisk vis blir kjempeforelska tilbake.
• Pasienten føler underbevisst at jo mer ulykkelig og lidende en person er, jo mer "ekte" er personen. Lykkelige mennesker er "falske" og "overfladiske". Pasienten føler seg derfor paradoksalt nok bedre enn andre, og at han har mer "rett" på kjærlighet fra jenta.

Hvis du lurer på hvor jeg har alt dette fra så er svaret: Alle punktene er symptomer jeg selv har hatt. Jeg var OVERBEVIST om at jenta jeg var forelska i EGENTLIG burde være forelska i meg. Og innerst inne trodde og håpet jeg at hun en dag skulle knekke sammen i gråt, og si "Wow, ENDELIG ser jeg hvilken fantastisk person du egentlig er. Nå som jeg har forstått hvor VANVITTIG forelska du har vært hele tiden så kjenner jeg at jeg ELSKER DEG tilbake!".

Problemet er bare at sånn funker det bare på FILM. I virkeligheten dytter KPS-diagnosen jenta lenger og lenger vekk. Forelskelse er nemlig ikke noe jenta kan VELGE å skru på. Hvis jenta ikke er tiltrukket av deg så fungerer det ikke (og ihvertfall ikke i lengden) å GUILT-TRIPPE jenta til å like deg. Du er nødt til å lære deg hvordan tiltrekning faktisk fungerer, og du er nødt til å få erfaring. Du er nødt til å lære hvordan du kan tiltrekke alle jenter, før du kan tiltrekke en spesiell.

-Andreas (har overvunnet KPS)

Flere som har eller har hatt denne sykdommen? Sammen er vi sterkere! Stå frem og del erfaringer i kommentarfeltet. Første skritt er erkjennelse;)

Politiker og feminist Berit Ås identifiserte i 1979 fem hersketeknikker enkelte kjipe menn bruker for å undertrykke jenter. Sånn rent bortsett fra at samme gruppe med kjipe menn stort sett bruker akkurat de samme teknikkene på andre menn, så var det kjempeviktig og bra at det ble satt fokus på.

MEN jeg skal i dette innlegget argumentere for at det finnes et par hersketeknikker enkelte kjipe damer bruker mot menn også. I likhet med de tradisjonelle hersketeknikkene tror jeg ikke utøveren benytter teknikkene så veldig bevisst, det er mer en strategi man intuitivt bruker fordi man har erfaring med at det fungerer så bra. Og når noe fungerer så bra er det lett å ty til det dersom man for eksempel ønsker å vinne en debatt og man ikke har tilstrekkelige argumenter.

Vi skal først se på et utsagn regissør Annette Sjursen har kommet med til Dagbladet:

- Jeg lurer på hvorfor Frobenius gjør dette. Jeg vil si til alle jenter og kvinner at jeg er blitt overveldet av støtte fra menn med god selvtillit og dermed makt og innflytelse. Menn som ikke har behov for å bruke kvinner på en måte som er til skade for andre, sier Sjursen i dag.

Jeg skal ikke gå inn og tolke saken, jeg har i likhet med de fleste andre ikke sett filmen "Pax", og aner ikke om Frobenius har rett eller ikke i at filmen fikk støtte fordi regissøren er kvinne. Jeg vil bare påpeke at Annette Sjursen benytter seg av to hersketeknikker i utsagnet over.

Hersketeknikkene er:

1. Selvtillits-kortet

2. Overgriper-kortet

Hvorfor er dette hersketeknikker, og hvorfor mener jeg at det er en "kvinnelig" og dermed kjønnet hersketeknikk? Jo, fordi det er to ting kvinner har sosial definisjonsmakt til å "stemple" menn med.

En del jenter vet av erfaring at de har makt til å senke menns status i andre jenters øyne ved å enten stemple han som usikker/ ikke trygg på seg selv, eller som "overgriper" eller "utnytter". Og Annette Sjursen drar begge kortene i sitatet over. Istedet for å imøtegå argumentasjonen (om at filmen hennes ikke holdt mål), forsøker hun å stemple kritikeren som usikker på seg selv og som en som "utnytter kvinner".

For å være helt ærlig synes jeg det er modig av Frobenius å fortelle at han ga filmen støtte fordi de prøver å få frem flere kvinnelige regissører. Modig fordi han VISSTE at det ville komme reaksjoner mot han.

På samme måte som "hore/lett på tråden-stempelet" er en seksualisert hersketeknikk som brukes mot jenter, brukes "ekkel/desperat/patetisk-stempelet" på menn.

Jeg kan komme med en slags analyse av det hun sier, og hva hun forsøker å subkommunisere:

- Jeg lurer på hvorfor Frobenius gjør dette (Her sår hun tvil om det egentlige motivet. At han sier at filmen er dårlig, er altså ikke fordi filmen faktisk er dårlig, men fordi han har en skjult agenda). Jeg vil si til alle jenter og kvinner (Her drar hun feminist-kortet. Er du jente eller kvinne har du liksom automatisk plikt til å være enig, fordi "vi kvinner" må stå sammen) at jeg er blitt overveldet av støtte fra menn med god selvtillit (Implisitt: Frobenius har dårlig selvtillit. Og "menn som er enig med meg" er selvsikre(kjekke))og dermed makt og innflytelse (denne må jeg nesten tolke som at hun mener at kun menn med god selvtillit har makt og innflytelse). Menn som ikke har behov for å bruke kvinner på en måte som er til skade for andre (Implisitt: Frobenius har et behov for å "bruke" kvinner, og er til skade for andre).

Gutter: Har du erfaringer med dette? Kjenner du deg igjen? Har du vært inne på samme tanker selv?

Jenter: Kjenner DERE dere igjen? Eller synes dere jeg er helt på jordet?

-Andreas